Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

Skrevet
Nowayback skrev (12 minutter siden):

Så klart finnes det alltids unntak. Men har chattet med en del damer som har kjent seg veldig igjen i min situasjon, men det kommer nesten alltid frem at de har partner og/eller barn. Og da skjønner jeg ikke helt hvordan de klarer å sammenligne deres med min situasjon.

Det litt bitre poenget mitt her er at kvinner kan få partnere og barn enten de sliter psykisk eller ei. En mann må vise seg sterk, ellers er han ikke aktuell for noen.

Vi er mange klinisk deprimerte kvinner som heller ikke har partner og/eller barn.

Anonymkode: 48c14...a11

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
  • Hjerte 1
Skrevet
Nowayback skrev (13 minutter siden):

Det går helt ball i hatt oppi topplokket mitt nå. Bare totalen av alt er ikke til å holde ut. Jobben, den fysiske helsen, psykiske helsen, utseendet, singeltilværelsen, barnløsheten og nå på toppen av alt; ansvaret ved å ha egen bolig og være en del av et sameie.

Et sameie som må ha et møte for å velge styreleder og hva verre er. Kjenner jeg uflaksen min rett blir jeg valgt som et eller annet (siden det bare er 3 stk i sameiet). Og det kommer til å stresse meg til døde. Som om ikke alt det andre gjorde det fra før av.

Jeg er så jævla dritt lei at livet kun består av VANSKELIGHETER!

Men du nekter å løfte en finger for å gjøre noe av livet ditt bedre. Du bare klager og er negativ. Tråd etter tråd.

Anonymkode: cba20...94a

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Skrevet
Nowayback skrev (59 minutter siden):

Men da er det et bevisst valg?

Ikke nødvendigvis, man må jo først og fremst finne en man liker såpass godt at man ønsker å stifte familie med vedkommende. Jeg har ikke vært forelsket på sikkert 20 år, og det er naturligvis ikke aktuelt å innlede noe slags forhold med en  mann jeg ikke har følelser for.

Anonymkode: 48c14...a11

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
Skrevet
Nowayback skrev (1 time siden):

Men da er det et bevisst valg?

Akkurat nå så er det et bevisst valg. Men jeg har vært sammen med menn som har voldtatt, slått og truet meg på livet. Så jeg bare måtte ha en pause fra alle til slutt mens jeg går til psykolog og prøver å fikse opp i meg selv sånn at jeg finner en snill en neste gang. Jeg jobber jævlig hardt for at jeg en dag skal kunne bli både kone og mor. Men om det ikke går så har jeg tenkt å finne glede i andre ting. Livet går ikke under. 

Livet er som en fornøyelsespark og det er DU som bestemmer hvilken tur du vil opp i. Jeg ville fnyst av denne påstanden mange år tilbake, men nå har jeg funnet ut at dette faktisk stemmer. Ikke velg den kjipe turen hver gang. Gå av og velg noe annet. Det er kun du som bestemmer hva du vil med livet ditt.

Og nå vet jeg fra det jeg har lest tidligere at du vil si og mene at alle omstendigheter i livet ditt er så kjipe at det ikke gjelder deg. At du bare er realistisk, selv om andre oppfatter deg negativ. At hjernen din er satt sammen anderledes. 

Din hjerne er ikke unik. Du er skadet fra barndommen din tenker jeg. Alt du opplever, opplever millioner av andre mennesker også. Ingenting er unikt bare for deg.

Den personen som foreslo at du lider av lært hjelpeløshet har sikkert rett. For du gjør ingenting eller lite for deg selv, du venter på at andre skal fikse opp i ting FOR deg.

At du ikke ser ut som Chris Hemsworth og ikke tiltrekker deg folk som vil være din venn synes jeg er kjempe trist og forstår at det er kjipt. Men de aller fleste ser ikke sånn ut. Og veldig mange damer liker menn uten hår på hodet. Damer liker så mye forskjellig. Muskler og sånt er det mest menn som liker. 

Jeg pleide forresten å foretrekke de stille og mer sjenerte mennene. Og jeg var ikke redd for å gå bort å si hei om jeg var interessert (nei, menn må ikke alltid jakte med kvinnene). Ser forresten for meg at om noen hadde gjort det med deg så hadde du smilt og vært hyggelig, men så hadde du fort avsluttet samtalen og gått videre. Fordi du er jo redd for alt. 🤷 Så jeg ville fikset opp i det først. 

Du er ikke den eneste i verden som sliter og det er ingen dans på røde roser å være kvinne. Hvor mange menn har voldtatt deg? Føler du deg trygg sammen med en annen mann? Kan du ta taxi alene med en mann? Vet du at det er greit at menn eldes og ikke kvinner? Menn virker ihvertfall å mene det. Kvinner har egne problemer. Som å tørre å gå alene hjem fra byen. Som å ikke bli tatt på/knepet på på byen. Sett ned på og kalt bimbo/dum fordi man er blond. Listen bare går videre.

Ta deg selv i nakken mann. Solen skinner i september og hele livet ligger foran deg. Bli en livsnyter. Bli en som er glad i livet. Gjør det til ditt mål. Hvis jeg klarer det, så klarer du det. For nei, jeg gjør det ikke med eggstokkene mine.

Anonymkode: 901bb...b73

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Og sameiet har vel kun 1 møte i året?

Øv deg på å si nei, hvis de spør om du kan være styreformann eller økonomi ansvarlig. Bare øv masse i hodet. Da blir det enklere hvis det skjer. Se for deg at de spør og øv bare masse i hodet.

Litt dumt at dere kun var tre forresten. 

Anonymkode: 901bb...b73

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Nowayback skrev (1 time siden):

Et sameie som må ha et møte for å velge styreleder og hva verre er. Kjenner jeg uflaksen min rett blir jeg valgt som et eller annet (siden det bare er 3 stk i sameiet). Og det kommer til å stresse meg til døde. Som om ikke alt det andre gjorde det fra før av.

Jeg er så jævla dritt lei at livet kun består av VANSKELIGHETER!

Det er jo ikke uflaks om noen blir valgt som noe? Man må først si ja til det. Hvis du sier nei, så blir du ikke valgt.

Du kan finne en setning på forhånd som du vil si dersom noen spør. Nei holder lenge, men hvis du vil si noe mer kan du bruke "det kan jeg ikke ta på meg / det er ikke mulig / det går ikke". Spør man hvorfor så kan man bare gjenta de samme frasene eller kun si nei.

Anonymkode: 5fcc6...560

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Nowayback skrev (27 minutter siden):

Er så lei av strukturene i samfunnet og alt man MÅ. Folk bare krever og krever av deg. Spiser av deg, bit for bit.

Finnes det en jobb der du ikke jobber med mennesker, men som du tjener like mye i?

De som jobber i Nordsjøen jobber forresten kun 2 uker på og 4 uker av hele året. Da har du 12 timer på jobb og så spiser du mat og kan sitte på lugaren din i 12 timer alene hvis du vil. Eller du kan se film i kinosal eller være med folk litt før du går på lugaren. Hvis du vasker lugarer der så vil du jo gå alene og så tjener du veldig bra. Men du trenger et sikkerhetskurs for å få reise ut. Det koster en del.

Nowayback skrev (34 minutter siden):

Det er vel bare slik at noen av oss ikke fikser voksenlivet. Og når jeg ser meg selv fra et fugleperspektiv så vet jeg med 100 % sikkerhet at jeg aldri vil bli kapabel til å verken være en god partner eller få barn. Og hva er da vitsen med noe? Jeg har ikke LYST til å finne en mening uten å oppleve kjærlighet.

Dette er grunnen til at du går til psykolog og starter jobben med å fikse deg selv. Ikke vent på at andre skal gi deg bekreftelse på at du er verdifull. Behandle deg selv godt og finn din egen verdi. 

Du er forresten veldig verdifull for meg ellers hadde jeg ikke giddet å skrive dette og prøve å få deg til å forstå. Og du har kun folk som vil hjelpe deg i trådene jeg har sett. Så det er mange som finner deg verdifull. Og folk blir irriterte når du ikke tar noen av rådene fordi de bryr seg og vil at du skal ha det bra, men de ser at du sitter fast i et negativt mønster.

Vi har forresten klart å komme oss ut av lignende situasjoner som du sitter i og vi sier at det vi foreslår fungerer. Det er ikke sånn at du har en helt anderledes fungerende hjerne enn alle oss andre heller. Det er forresten ikke noe i veien med hodet ditt heller. Du bare ser ikke din egen verdi og har hengt deg opp i negative mønstre. Men jeg forstår at det må være jævlig om du har hatt det som dette siden du var 20 eller noe. Det er 20 år forresten. På tide å brette opp ermene. Det du har gjort hittil har ikke virket. Og det er fordi du ser kun på ytre ting. Du må fikse deg selv innenfra. Det er der du starter jobben.

Anonymkode: 901bb...b73

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Nowayback skrev (5 timer siden):

Fordi sykemelding tross alt ikke gir en varig endring. En langvarig sykemelding hvor mine kolleger etter hvert skjønner at det er noe psykisk, orker jeg ikke tenke på.

Hva ville skjedd dersom noen fant ut at du hadde et psykisk problem?

Dette bør du tenke gjennom, for i svaret på dette ligger vel mye av roten til hvorfor du ikke får det bedre.

Du kunne heller ikke være ærlig med psykologen. Hvorfor ikke?

Du kan fortelle oss det på forum og vi er jo her enda. Vi snakker med deg enda. Vi er her og heier på deg (selv om vi blir litt oppgitte i blant).

Hvorfor blir det annerledes å være litt åpen med kollegaer eller fortelle om tankene til psykolog (psykologen har jo taushetsplikt)?

Anonymkode: 5fcc6...560

  • Nyttig 1
Skrevet
Nowayback skrev (2 timer siden):

Kjenner jeg uflaksen min rett blir jeg valgt som et eller annet

Føler du at du ikke er sjef over eget liv? Vet du at du kan si nei til folk?

Når du var barn ble du mye bestemt over? Eller hadde du frihet? 

For #149 er inne på noe. Du kan ikke bli valgt om du ikke sier ja. 

Hvordan var det for deg å si nei som barn? Var det lov? Eller ble du tvunget uansett?

Anonymkode: 901bb...b73

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
Skrevet
Nowayback skrev (2 timer siden):

Dette vet jeg. Beklager om det er frustrerende for dere som prøver å hjelpe.

Men det jeg har gjort for å gjøre livet mitt bedre (eller det jeg trodde skulle gjøre det bedre) er 1) å få fast jobb. Det har ikke blitt så veldig bra. 2) Kjøpt bolig. Som fører til økonomisk bekymring og at jeg blir spist opp av ansvar.

Jeg sitter bare og savner da jeg leide en enkel, billig hybel og var arbeidsledig. I tidlig 20-årene. Jeg syns ikke det var vanskelig den gangen å ligge på etterskudd i forhold til mine jevnaldrende.

Det er vel bare slik at noen av oss ikke fikser voksenlivet. Og når jeg ser meg selv fra et fugleperspektiv så vet jeg med 100 % sikkerhet at jeg aldri vil bli kapabel til å verken være en god partner eller få barn. Og hva er da vitsen med noe? Jeg har ikke LYST til å finne en mening uten å oppleve kjærlighet.

Så spørsmålet er hvorfor jeg trakter etter normalitet i form av jobb og bolig, når jeg kun har meg selv å tenke på? A4-livet spiser meg levende. Hvorfor rømmer jeg ikke bare fra alt?

Er så lei av strukturene i samfunnet og alt man MÅ. Folk bare krever og krever av deg. Spiser av deg, bit for bit.

My God, du må slutte å klage. Herregud. 

Anonymkode: cba20...94a

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
  • Hjerte 1
Skrevet

Da jeg var depresiv og ikke så noen muligheter for et lykkelig liv i fremtiden solgte jeg alt jeg eide og flyttet til et annet land helt på andre siden av planeten. Det var jævlig skummelt, og jeg trudde lenge jeg kanskje ville angre. Så for meg å tilbringe ett år der. Det ble til nesten 10 år, og løste alle mine problemer med depresjon og giddalaushet. Det var det trauste norske samfunnet jeg hatet, fant jeg ut. Det er bedre å bo et sted som har litt mer action.

Anonymkode: 9fc46...a44

  • Liker 1
Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
Skrevet
Nowayback skrev (5 minutter siden):

Det høres veldig fristende ut. Norge er et fryktelig kjipt land på mange måter. Hvor reiste du, og hva levde du av?

Jeg reiste til Filippinene. Jobb var ordnet før jeg stakk. IT-support for Equinor.

Er du interessert kan jeg sikkert sette deg i kontakt med folk der nede.

Anonymkode: 9fc46...a44

Skrevet (endret)

.

Endret av Nowayback
Skrevet

Jeg syns det høres ut som du trenger medisiner. En enkel SSRI, ikke noe heftige greier. Du trenger å komme ut av hengemyra og å få litt mer psykisk "polstring". 

Det interssante her er at du står i jobb - der du også har/får ansvar, har spart i aksjer, eier egen bolig og har en sunn og fornuftig tankegang rundt for eksempel sykemelding (at det ikke løser problemene på sikt). Og dette er jo å ha langt mer, og å være langt mer oppegående enn veldig, veldig mange andre her i landet. Og likevel mener du at alt du er, og alt du gjør er helt drit. Det stemmer jo beviselig ikke. 

Anonymkode: dda24...a89

  • Liker 2
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...