.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 time siden):

Slik samfunnet er i dag er det mange som ofres. Alle som ikke passer inn i malen eller boksen som må til for å lykkes. 

De som ofres er de som drukner seg selv i selvmedlidenhet og offermentalitet i stedet for å ta tak i eget liv. Men det er ikke samfunnet som ofrer dem, de ofrer seg selv. 

Anonymkode: cba20...94a

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (2 minutter siden):

Så alle som bukker under i samfunnet er tapere? Alle som ble narkomane, kriminelle eller som tok selvmord? Det er jo bare å ikke bli narkoman, ikke bli kriminell og fortsette å leve. Det er jo bare å ta tak i livet sitt. Det fins ingen ytre faktorer som påvirker livet og absolutt alt er helt opp til hver og en her i livet? Alle er helt like fra starten av og alle har like muligheter?

Selvmedlidenhet og offermentalitet kommer vel som oftest som en konsekvens av noe. All ære til de som orker å bli knocka ut gang på gang og reiser seg igjen. Ikke alle er sånn.

Jeg hadde definitivt ikke hatt selvmedlidenhet og offermentalitet om jeg opplevde de gode tingene som alle andre jevnaldrende fikk som unge.

Men folk vil bare se på meg som sutrete og negativ og at så lenge jeg oppsøker psykolog så blir livet mitt som å leve på en rosa sky. Damene vil løpe etter meg, utseende blir plutselig bra, håret gror ut og jeg vinner på lotto. 

For meg er det ingen motivasjon i bare å holde ut livet. En nyttig liten idiot for samfunnet vil jeg ikke være. Som aldri får godene.

Prøver å trøste meg med at jeg nå bare er 9 år yngre enn det min far var da han døde. Og tiden går rasende fort. Satser på å slå det, så er jeg i alle fall tidligst ute på noe.

Dette er bare stråmenn og overdreven svart/hvitt-tankegang du kan bruke til å forsvare at du ikke gjør noe med livet ditt. Det er lettere å ha offermentalitet og synes synd på deg selv. Det er vondt, ja, men det er kjent. Og det er nok skummelt å forsøke endre noe. Vondt og vanskelig er det også, så da er det lettere å rasjonalisere og forsøke å finne samfunnsårsaker som kan legitimere at man ikke gjør noe med eget liv.

Helt greit, det har du lov til. Ditt liv, ditt valg. Men det er da du som velger å fortsette å leve slik.

Anonymkode: cba20...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner jeg blir provosert av det du skriver, så jeg skal avfølge denne tråden nå. Men hvis du skal være så slem med deg selv, da bør i det minste det du tenker være sant.

Det finnes ikke en kvinne som anser deg som god nok - har du snakka med alle du da? NEI
Alle mine jevnaldrende sitter godt etablerte forhold, søte barn - igjen, har du snakka med alle? Vet du at de har så himla bra liv? Ingen av de har karra seg gjennom tragedier? Spontanaborter på veien til å få det søte barnet? Var nettopp i en annen tråd her hvor en lyver for alle om å være ufør, tenk om det er en av dine jevnaldrende som liksom har det så sykt bedre enn deg?

Du må være litt seriøs. Du er en smart type, men så fyller du ditt eget hode med piss! Det henger ikke sammen.

Anonymkode: 5fcc6...560

Ikke bli sint på TS. Selv om han klager mye og virker oppegående med alle muligheter i livet sliter han med mer lidelse og press enn noen aner. Det henger sammen, han er helt seriøs. Vi forstår bare ikke helt denne variasjonen, hadde vi sett dette mer ofte og tydeligere i samfunnet ville vi vært i stand til å vise mer forståelse, men de fleste som er som TS er mindre åpne eller skriver om lidelsen i romaner eller fortellinger ingen leser. Cora Sandel beskrev problemet ganske godt i Alberte bøkene, men hun var en kvinne for hundre år siden. Det er umulig for slike mennesker å nyte livet annet enn i glimt (eller som en slags helhet), ellers er det ofte komplett lidelse. Det er riktig at det å slippe å måtte tjene penger hjelper, men livet er jo likevel tomt og meninsløst. Man savner å være nær og høre til andre mennesker, men når man får denne nærheten holder man den ikke ut, (dette ble et problem tidlig i livet). Det viktigste for deg TS er at du finner en fin balanse mellom hva du kan tåle og passe på at du kommer deg unna hvis du må. Gjem deg, vær syk, unnskyld deg hvis du må! Venn deg til at du er slik, må vekk av og til. Dessverre, hvis TS oppsøker hjelp av psykolog etc, og de ikke har kunnskap om hva som feiler ham, møter han nedsettende, holdninger. Fornuftige folk blir irriterte. Selv de som har greie på det kan virke utålmodige på et vis. Mennesker som TS blir ofte omtalt som barnslige, men så lider de under den verste, men mest vanlige lidelse, mer vanlig enn Bipolar, og mer ødeleggende.  

Jeg synes du gjør en kjempejobb, TS!

Anonymkode: 98a0c...51b

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (4 timer siden):

Jeg hadde definitivt ikke hatt selvmedlidenhet og offermentalitet om jeg opplevde de gode tingene som alle andre jevnaldrende fikk som unge.

Jeg dør av latter. Tenk at bare DU ikke fikk oppleve de gode tingene som ung? Tenk at ALLE ANDRE fikk en slik fantastisk start på livet. Helt utrolig egentlig.

....

Anonymkode: 2c4ac...772

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mennesker som TS blir ofte omtalt som barnslige, men så lider de under den verste, men mest vanlige lidelse, mer vanlig enn Bipolar, og mer ødeleggende.  

Hvilken lidelse er dette mener du?

Anonymkode: 901bb...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2025 den 16.07):

Hvor kommer dette i fra? Barndommen gjetter jeg. Du må øve på å si nei. I dag øvet jeg på å si nei til en som oppsøkte meg med blader han ville selge. Jeg sa no. Og han gikk videre. Og hvorfor naiv? Jeg fant ut jeg var naiv fordi jeg alltid måtte tro på det jeg blir fortalt. Ellers ville fæle ting skje. Samme med å si nei. Det var ikke lov i min barndom.

DU må gi DEG SELV annerkjennelse. Du må ikke være avhengig av andres annerkjennelse eller noe annet. Du må få disse tingene fra innsiden/fra deg selv. Det er sånn du får det bedre. Ellers er du alltid avhengig av andre og du vil aldri få det godt, bare løpe rundt og søke annerkjennelse eller annet du behøver fra andre.

Begynn å skryte av seg selv hver dag. Jobben starter inni deg. Du kan ikke kontrollere eller endre andre mennesker. Men du kan forandre på ditt eget liv. Du er herre i eget liv.

Og slutt å sitte på gjerdet i eget liv. Hvis ikke du liker noe så forandre på det. Du må handle. Når du gjør ting i livet ditt som gjør ting til det bedre så legger den negative handlevegrende deg merke til det og så skjer det litt etter litt endring.

Anonymkode: 901bb...b73

Jeg er enig i at det er viktig å kunne gi seg selv anerkjennelse (samt trøst, kjærlighet og andre ting vi trenger) -  samtidig er vi mennesker flokkdyr, og ingen klarer seg særlig bra uten å motta noe av dette fra andre i det hele tatt ❤️

Anonymkode: 0131b...766

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (7 timer siden):

Hvilken diagnose er det du beskriver her?

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nrapp/personlighetsforstyrrelser/om-personlighetsforstyrrelser/unnvikende-personlighetsforstyrrelser-en-bortglemt-pasientgruppe/

Anonymkode: 98a0c...51b

[AnonymBruker]

Hvordan går det med halsbetennelsen? Har tenkt på deg. ❤️ 

Anonymkode: 74765...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nrapp/personlighetsforstyrrelser/om-personlighetsforstyrrelser/unnvikende-personlighetsforstyrrelser-en-bortglemt-pasientgruppe/

Anonymkode: 98a0c...51b

Som du ser virker det lett nedlatende når folk skriver om plagene, selv de som mener å hjelpe. Enkelte i fagfeltet kan være skeptiske til denne diagnosen og snakker heller om traumeskade og PTSD, men det synes jeg er mindre hjelpsomt for de som virkelig lider. Ofte var problemene der så tidlig at mange traumer kom på toppen. 

Alt godt til deg;) 

Anonymkode: 98a0c...51b

[AnonymBruker]

Du skriver urovekkende ting om at du gjerne vil slippe, at faren din døde ung osv. Men du drar til legevakten fordi du har vondt i halsen? Hvorfor? Det gir så lite mening, det. Da bør du i det minste forstå at du har et overlevelsesinstinkt du bør ta hensyn til. 

Anonymkode: 8cdfa...ad3

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (8 timer siden):

Takk. Bedre nå.

Ser poenget ditt. Men hadde du kjent på at du svelget en kniv hver gang du svelget, ville du også reist til legevakt. Det betyr ikke at jeg har et overlevelsesinstinkt, bare at jeg vil bli kvitt smerte.

Nei. Jeg har hatt streptokokker flere ganger og aldri dratt til legevakta eller tatt smertestillende fordi det kjennes ut som jeg har masse barberblader i halsen.

Anonymkode: 87a7e...d79

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (9 timer siden):

Takk. Bedre nå.

Så godt å høre! 

Jeg ble innlagt på sykehus pga streptokokker en gang, ble til halsbyll og måtte bli der i 4 døgn. Så jepp, det kan bli komplikasjoner. Så utrolig merkelig å tenke det var feil å gå til legen. Jeg tenker det var helt på sin plass. 

Er du tilbake på jobb nå, eller fortsatt sykmelding? Har du gjort deg noen flere tanker om veien videre? 

 

Anonymkode: 74765...dd4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2025 den 23.30):

Så godt å høre! 

Jeg ble innlagt på sykehus pga streptokokker en gang, ble til halsbyll og måtte bli der i 4 døgn. Så jepp, det kan bli komplikasjoner. Så utrolig merkelig å tenke det var feil å gå til legen. Jeg tenker det var helt på sin plass. 

Er du tilbake på jobb nå, eller fortsatt sykmelding? Har du gjort deg noen flere tanker om veien videre? 

 

Anonymkode: 74765...dd4

Skal dessverre tilbake på mandag. Jeg vet det blir et helsike, men har ikke blitt noe klokere på veien videre. Håper å finne mot til å si fra til leder om at jeg må få andre oppgaver. Er det greit å hinte til at hvis endring ikke skjer, så kan det ende med langtidssykemelding?

Ville bare svare deg siden du bryr deg, men jeg har egentlig skrotet denne tråden nå. Ingenting magisk skjer ved å dele tankene sine her.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 minutt siden):

Skal dessverre tilbake på mandag. Jeg vet det blir et helsike, men har ikke blitt noe klokere på veien videre. Håper å finne mot til å si fra til leder om at jeg må få andre oppgaver. Er det greit å hinte til at hvis endring ikke skjer, så kan det ende med langtidssykemelding?

Ville bare svare deg siden du bryr deg, men jeg har egentlig skrotet denne tråden nå. Ingenting magisk skjer ved å dele tankene sine her.

Så random at jeg så denne akkurat nå når jeg var innom forumet, og du akkurat hadde skrevet. Fint du ville svare. 

Hm, jeg er ikke nødvendigvis den beste på kutyme på arbeidsplassen, men jeg tenker det er innafor, og kanskje enda bedre om du ikke hinter, men ber om et møte og sier det som det er. Er jo ikke sikkert de tar deg på alvor, har ofte inntrykk av at arbeidsgivere vil pushe folk til å takle mer enn de tror, men jeg kjenner jo ikke arbeidsgiveren din. Jeg har troa på at du finner ut av det! 

Godt du fikk deg en uke pause i det minste, særlig for å ta vare på kroppen litt når den fikk en ekstra belastning. Og jeg er så enig, ingenting magisk skjer med å dele tankene her, vi kan dessverre ikke fikse noe for deg, men jeg tror det at du deler tankene her er små steg ut av den lærte hjelpeløsheten, det er små steg som viser deg at du er mer kompetent enn du greier å tro på enda. 

Anonymkode: 74765...dd4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2025 den 0.33):

Så random at jeg så denne akkurat nå når jeg var innom forumet, og du akkurat hadde skrevet. Fint du ville svare. 

Hm, jeg er ikke nødvendigvis den beste på kutyme på arbeidsplassen, men jeg tenker det er innafor, og kanskje enda bedre om du ikke hinter, men ber om et møte og sier det som det er. Er jo ikke sikkert de tar deg på alvor, har ofte inntrykk av at arbeidsgivere vil pushe folk til å takle mer enn de tror, men jeg kjenner jo ikke arbeidsgiveren din. Jeg har troa på at du finner ut av det! 

Godt du fikk deg en uke pause i det minste, særlig for å ta vare på kroppen litt når den fikk en ekstra belastning. Og jeg er så enig, ingenting magisk skjer med å dele tankene her, vi kan dessverre ikke fikse noe for deg, men jeg tror det at du deler tankene her er små steg ut av den lærte hjelpeløsheten, det er små steg som viser deg at du er mer kompetent enn du greier å tro på enda. 

Anonymkode: 74765...dd4

Jeg vet at kommende uke blir et lite helvete. Kan ikke ha det slik i lengden, så hvis jeg sier i fra burde det ikke bli en overraskelse om jeg blir langtidssykemeldt. Nå har jeg hatt 1,5 uke uten migrene (bortsett fra hodepinen som var knyttet til sykdommen), vet at den kommer til uka.

Problemet er bare at jeg er for konfliktsky til å si i fra.