Når hun ikke bryr seg om hans behov

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du later til å mene at det å knytte følelser til sex er avvikende og problematisk, at det kun bør være "godt og gøy" og at det ikke bør spille noen rolle om man har sex flere ganger i uken eller en gang i året. Som vi skjønner er hvordan det fungerer i ditt eget parforhold.

 Men å sykeliggjøre og problematisere andres seksualitet når den avviker fra din egen og anbefale andre å endre sin seksualitet til å likne mest mulig på din egen, fordi de da får et mer ukomplisert sexliv og et parforhold hvor sex spiller en uvesentlig rolle, det er veldig innsiktsløst, respektløst og virkelighetsfjernt. 

 Man kan jo bare henge på kg noen dager for å observere hvor vidt forskjellige mennesker og parforhold er mht. sex, i alt fra frekvensen man trives med, hva slags sex folk har, hva ulike personer tenner på, hvilke vidt forskjellige opplevelser de har av de samme seksuelle handlingene osv. Har man en viss seksuell forståelse, er man heller forsiktig med å dømme andre for å være ulike en selv, og innser at en seksuell match mellom to personer slett ikke er noen selvfølge. Åpenbart er det heller ingen selvfølge å møte forståelse for sin egen seksualitet hos andre mennesker.

 Og det største hinderet for dette er at folk har en tendens til å prøve å forstå andres seksualitet utfra sin egen. Det er menneskelig og ofte vanskelig å unngå, men det er ikke dermed riktig eller uproblematisk.

 Men du er i godt selskap med et hav av andre lavseksuelle personer her på kg, som har stor trang til å utbasunere sin oppfatning om at sex ikke er av større betydning i et parforhold. Fordi de ikke opplever selv at det er viktig for dem, tror de at dette er slik andre også oppfatter det eller "bør innse" at det skal være. Det er å bruke seg selv som forbilde og fasit for andre mennesker. Jeg syns ikke det vitner om god menneskeforståelse.

 Det blir helt sånn Tante Sofie, "hvis alle bare var som jeg, så ville alt bli bra".

 Vel, men i en hel del parforhold er sex viktig for den ene eller begge partene, og da burde det jo være nok å slå fast at mennesker er ulike seksuelt og at det ikke finnes allmengyldige fasitsvar på hvilken rolle seksualiteten spiller i menneskers liv. 

 Jeg har selv oppsøkt en sexolog og noe av det hun var hjertens enig med meg i var nettopp dette, at menneskers seksualitet er ekstremt ulik fra person til person. Antageligvis spriker det i alle retninger i løpet av en arbeidsuke med et titalls klienter eller mer. Og også innad i parforhold kan partnere ha ulikheter seksuelt som det må legges innsats i å takle klokt som hverandres partnere.

 Hun hadde hengt opp regnbueflagget utenfor huset. 

 En sexolog skal ikke dømme sin klient for å ha en seksualitet annerledes enn sin egen eller en eller annen "mal", men heller forsøke å forstå andre personers seksualitet og andres seksuelle forhold på vedkommendes egne premisser. Ellers kaster man jo bort sin tid hos sexologen fordi man ikke føler seg sett, møtt og forstått som individ i den situasjonen man selv er i. 

Anonymkode: 14243...48a

Dette er selvsagt samme bruker som i alle de andre trådene, som av uforståelige årsaker frekventerer alle tråder i Seksualitetsforumet for å fortelle hvor «godt og gøy og ukomplisert» sex er, at sex «overhodet ikke er viktig for å føle seg elsket/bekreftet/nær partneren» og at frekvens derav er helt irrelevant, gjerne formulert som «om vi har sex daglig eller to ganger i året spiller ingen rolle for vår del». Gjerne ispedd subtile, men syrlige bemerkninger om hvor «synd» det er på oss med en normalt fungerende seksualitet som ønsker fysisk kontakt med partner for å motta og gi kjærlighet og bekreftelse, lagt frem på en måte som om dét er avvikende her🤭

Skrivestilen og formuleringene er helt identisk og lett gjenkjennelig, og denne holdningen til sex og nærhet er nok en svært sjeldent forekommende variant i normalbefolkningen forøvrig, samme hvor iherdig vedkommende forsøker å overbevise oss om det motsatte. Han har bare svært lav sexlyst, punktum. 

Anonymkode: ea5ec...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Jeg tror at jeg tenner på en kvinne så lenge jeg er glad i henne og finner henne attraktiv. Eventuelle problemer oss i mellom eller praktiske utfordringer i heimen endrer ikke mye på det. Hvis jeg vedvarende ikke tenner på deg så er jeg antagelig på vei ut. Jeg har hørt fra endel kvinner her inne som har det på samme måte: deres seksualitet lever på en måte uavhengig av slike ytre omstendigheter.

Andre jeg har snakket med har et helt annet tenningsmønster. De kan være sammen med en partner de elsker og vil dele livet med, men med mindre kjøkkenbenken er tatt så klarer de ikke å føle tenning. Jeg tror at det koker ned til lavere seksuell drive generelt, og kanskje at de har valgt seg en partner av praktiske årsaker vel så mye som basert på følelser. 

Anonymkode: 71715...700

Dette er et perfekt eksempel på en feilslutning en del gjør. 
Noen tror at bare man «har følelser nok» for noen, så har man lyst på sex uavhengig av andre, eksterne faktorer. Som om lyst på sex er upåvirkelig bare man «har følelser nok».

Knap noe som har ødelagt flere seksuelle relasjoner en denne misoppfatningen. 

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Dette er et perfekt eksempel på en feilslutning en del gjør. 
Noen tror at bare man «har følelser nok» for noen, så har man lyst på sex uavhengig av andre, eksterne faktorer. Som om lyst på sex er upåvirkelig bare man «har følelser nok».

Knap noe som har ødelagt flere seksuelle relasjoner en denne misoppfatningen. 

Anonymkode: 93ff3...f7a

Dette er er perfekt eksempel på de utfordringene du har med deg selv når du erklærer at min egenrapportering er en feilslutning. Har du rett og slett et gude-kompleks? Eller er du bare vemmelig? Jeg er usikker.

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er er perfekt eksempel på de utfordringene du har med deg selv når du erklærer at min egenrapportering er en feilslutning. Har du rett og slett et gude-kompleks? Eller er du bare vemmelig? Jeg er usikker.

Anonymkode: 71715...700

Jeg snakker i generelle termer. Jeg omtaler hvordan mennesker flest fungerer. At du er et avvik er til lite hjelp for andre når du «egenrapporterer».

Dine irrelevante anekdoter er like nyttige som om en mann på 2.30 meter anbefaler alle å kjøpe like bukser som han selv. For han så passer de perfekt, for andre vil det være absurd og penger ut av vinduet. 

På samme måte som å tro at «bare partner er glad nok i meg, så vil hen ha sex like mye som meg. Sexlyst påvirkes ikke av eksterne faktorer».Mulig du er en anomalitet som fungerer slikt. For folk flest vil en slik oppfatning være til skade og på sikt ødelegge relasjonen.

 

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes også det er logisk/opplagt at hvis man har lav drift så må alt være mer på plass for å få tenning.

Jeg synes det er interessant at noen kan leve med at den ene ikke har sexdrift.  De melder at de er kjærester allikevel. Det krever at den med lav drift forstår at hn ikke kan kutte all nærhet.

Anonymkode: d39d9...f81

Det er nok vanlig å fremstå som et seksuelt vesen når man er nyforelsket. Kanskje helt fram til man får barn. Som er en unntakstilstand og de fleste ønsker å være en god forelder i den tida. Så har plutselig 20 år gått, barna begynner å bli selvgående men dama/mannen er kanskje mer interessert i instagram, venner, oppussing, trening og annet enn sånn kjæresteri.

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg snakker i generelle termer. Jeg omtaler hvordan mennesker flest fungerer. At du er et avvik er til lite hjelp for andre når du «egenrapporterer».

Dine irrelevante anekdoter

 

Anonymkode: 93ff3...f7a

Men kjære deg. Din ekspertise er jo like relevant som når Espen Esther Pirelli fortalte leserene i Vi Menn at det var helt normalt at de gikl i dame-klær? Vi har en avviker lengst ut på halen av normalfordelingen her som prøver fortelle oss at ditt dårlige sexliv er helt normalt. Får du brownie-points av kona di etterpå?

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er selvsagt samme bruker som i alle de andre trådene, som av uforståelige årsaker frekventerer alle tråder i Seksualitetsforumet for å fortelle hvor «godt og gøy og ukomplisert» sex er, at sex «overhodet ikke er viktig for å føle seg elsket/bekreftet/nær partneren» og at frekvens derav er helt irrelevant, gjerne formulert som «om vi har sex daglig eller to ganger i året spiller ingen rolle for vår del». Gjerne ispedd subtile, men syrlige bemerkninger om hvor «synd» det er på oss med en normalt fungerende seksualitet som ønsker fysisk kontakt med partner for å motta og gi kjærlighet og bekreftelse, lagt frem på en måte som om dét er avvikende her🤭

Skrivestilen og formuleringene er helt identisk og lett gjenkjennelig, og denne holdningen til sex og nærhet er nok en svært sjeldent forekommende variant i normalbefolkningen forøvrig, samme hvor iherdig vedkommende forsøker å overbevise oss om det motsatte. Han har bare svært lav sexlyst, punktum. 

Anonymkode: ea5ec...4cf

Dette må da være noe slags lidelse? Eller en måte å fortrenge egne problemer ved å prøve å normalisere det?

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er selvsagt samme bruker som i alle de andre trådene, som av uforståelige årsaker frekventerer alle tråder i Seksualitetsforumet for å fortelle hvor «godt og gøy og ukomplisert» sex er, at sex «overhodet ikke er viktig for å føle seg elsket/bekreftet/nær partneren» og at frekvens derav er helt irrelevant, gjerne formulert som «om vi har sex daglig eller to ganger i året spiller ingen rolle for vår del». Gjerne ispedd subtile, men syrlige bemerkninger om hvor «synd» det er på oss med en normalt fungerende seksualitet som ønsker fysisk kontakt med partner for å motta og gi kjærlighet og bekreftelse, lagt frem på en måte som om dét er avvikende her🤭

Skrivestilen og formuleringene er helt identisk og lett gjenkjennelig, og denne holdningen til sex og nærhet er nok en svært sjeldent forekommende variant i normalbefolkningen forøvrig, samme hvor iherdig vedkommende forsøker å overbevise oss om det motsatte. Han har bare svært lav sexlyst, punktum. 

Anonymkode: ea5ec...4cf

Er fullstendig klar over at det er den samme lett gjenkjennelige personen vi snakker om, men det slås ned på brukerdebatt, så jeg prøver å forholde meg deretter. Men når det fremstår mest som trolling og han påberoper seg spesiell kompetanse på området blir det vanskelig for meg å la det stå uimotsagt.

Anonymkode: 14243...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

men det slås ned på brukerdebatt, Anonymkode: 14243...48a

Det gjør ikke det 😊

Jeg påpeker som nr 1. å legge et premiss om at partner skal ha sex etter et forutbestemt skjema er feilslått. Man skal ha sex i en forutbestemt frekvens som et kompromiss fordi den ene parten vil knulle oftere er feilslått. Jeg påpeker at dette på sikt vil føre til forholdets sikre død. 
 

Jeg påpeker som nr 2. Seksualitet er ikke statisk. Den forandrer seg igjennom livet. Å hevde at bare man er glad nok i partneren sin, så vil man ha sex, er feil. Å hevde av seksual funksjon ikke påvirkes av eksterne faktorer er feil. 
 

At dette påpekes utløser et ras av usmakelige og usakelige »brukerangrep». Dette er ikke noe jeg påstår, det er bare å lese igjennom tråden😊. Det siste i innlegget over her, at jeg har en eller annen «lidelse», blander inn «kona mi», at jeg er «vemmelig» osv osv 😂.  

Nå kunne ikke jeg brydd meg mindre om denne type debatteknikk. Det er fryktelig forutsigbart. Mange er veldig sårbare når det kommer noen å kommenterer deres seksualitet og deres oppfatning om seksualfunksjon. Da hopper mange ofte rett i forsvarsposisjon og kommer med denne type personangrep. For meg er det som sagt bare veldig forutsigbart fordi jeg kommenterer noen sin seksualitet.
 

Det interessante er at man ser akkurat samme atferd og reaksjonsmønster i møte med feks voldtektsforbrytere og hos noen menn med uspesifik psykisk utviklingshemming eller voksne i grenseland til lett psykisk utviklingshemming som har begått alvorlige seksuelle overgrep. Dette er ikke ment å sammenligne folk i tråden her med nevnte overgripere, men reaksjonsmønsteret. Når de blir konfrontert med at deres tanker og oppfatning om seksualitet er en anomalitet, så går dem i forsvar og forsøker å «snu bordet» ved å gå til personangrep på den som påpeker atferden/oppfattelsen 😊. Dette er et kjent fenomen man ser i full blomst også her i forumet 👍🏻

Bare at de legger seg på det nivået, at de ikke kan diskutere uten denne type personangrep forteller alle det man trenger å vite. De blir såret og krenket over at noen påpeker deres oppfatning som absurd. 

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

Jeg var i et slik forhold. På ett eller annet tidspunkt endret han seg helt, og alt av fysisk nærhet forsvant, ikke bare det seksuelle. Gradvis forsvant også alt av emosjonell tilknytning, og de fortrolige stundene. - Og nær alt av fellesoppgaver falt på meg en periode, stikk imot slik vi hadde det før. Da var alt 50/50.
Jeg følte meg ensom og alene, ville snakke, spurte og han kapsla seg inn, og påstod alt var fint. Det var det ikke.
Jeg forlot forholdet, og mener at jeg ikke hadde noe valg. Det var en ulykkelig situasjon å leve i: Overbelasta og utfrosset.
Skjønner fortsatt ikke hvorfor han endret personlighet, og krøp inn i et skall, og sliter derfor med å bearbeide det enda. Ikke fordi jeg savner ham, for det gjør jeg ikke, men jeg skulle likt å skjønne mer av det som skjedde med ham. 

K52

Anonymkode: cf47e...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 5.04):

Jeg er mannen i forholdet, og vi er nå på vei ut av småbarnsperioden, livet er stabilt og bra og vi er på mange måter godt gift. Vi har vært sammen i mange år, men sexlivet og den romantiske delen av forholdet har vært dårlig siste årene. Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette, men sier hun ikke har behov, glemmer osv. Det ligger altså på meg når det kommer til hverdagslige ting som en klem, et kyss, holde rundt, elle å invitere til sex. Vi har knapt hatt sex i år, og lite i hele fjor. De siste årene har vi hatt sex kanskje 8-10 ganger i året. Jeg har på flere måter prøvd å snakke med henne om dette, men får bare krasse svar om at jeg tenker med pikken, bare maser, fokuserer på feil ting, ikke tar hensyn til at hun ikke har lyst osv. Det at jeg fortsatt elsker min kone etter så mange år, og fortsatt beundrer henne og vil ha nærhet og sex med henne er altså et problem for henne. Det virker som at hun helst bare vil være praktiske venner. 
 

Hva tenker dere. Er det jeg som er kravstor, eller hun som har issues. Kanskje hun ikke egentlig liker meg på den måten lenger? 
 

Jeg har sagt at intimitet og sex er en forutsetning for meg, men at sex en gang i uka er et kompromiss jeg er ok med. Det er IKKE sånn at jeg har fremsatt dette som et krav, men i diskusjoner så snakker man jo på et tidspunkt om hvor ofte osv.

I bunn og grunn ender dette opp i et tilfelle hvor jeg over flere år har prøvd å snakke med henne om mine ønsker og behov, men hvor hun ikke ser ut til å bry seg. Hun prøver ike å komme meg i møte, og hun blir bare ufin i svarene når jeg prøver å snakke om det.

Har dere noen forslag?

Er det jeg som tenker feil her?? Innspill eller kommentarer?

Jeg savner kona mi føler jeg, når det kommer til intimitet og sex, og hun bryr seg ikke. Så, hun vektlegger ikke mine følelser eller behov noe som helst. 
 

 

Anonymkode: e10fb...3ab

Hva kan du gjøre for å få det bedre? Vil du ha det sånn de nærmeste årene. Nå har du sagt i fra og det har ikke skjedd noe 

Anonymkode: edd7b...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 17.06):

Man kan ikke inngå kompromisser angående sex, fordi sex skal man kun ha om begge to har lyst. Om man har det uten at ene har lyst vil det bare gjøre situasjonen verre og verre. 

Kvinner må ofte ha der generelt bra for å ha trygghet og velvære som gir overskudd til å bli kåt. Istedenfor fokus på at det ikke er sex må derfor kommunikasjon være rundt hvorfor hun ikke har det bra nok til å ha overskudd til å ha lyst. Det kan ligge på begge. Partner som ikke avlaster og deltar tilstrekkelig i det som veier tungt, eller for høye krav til seg selv angående å fikse, ordne og stille opp på alt 100%. 

Uansett kan man ikke mase seg til mer sex, man må finne ut hvor skoen trykker og fikse hva som står i veien for å ha ro, trygghet, velvære og overskudd til å få lyst på sex. 

Innimellom kan seksualitet gå helt i dvale hos kvinner, spesielt når man har småbarn, og da må kvinnen ha motivasjon til å restarte dette. Ha lyst til å ha lyst, og overskudd til å ta tak i det. Det trengs oppløftende, omsorgsfulle og gode samtaler til for å få motivasjon til det, ikke mas og krav om kompromisser man ikke kan imøtekomme uten at lysta er der. Mens kvinnen gjør en innsats for å vekke sin seksualitet igjen må også mannen avstå fra håp og forventninger om sex, men gjerne støtte, oppmuntre og gi kos hun setter pris på. 

Anonymkode: c3cf9...fe5

Hva når mannen har gjort alt dette, og det fremdeles ikke er sexlyst?

Anonymkode: edd7b...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva når mannen har gjort alt dette, og det fremdeles ikke er sexlyst?

Anonymkode: edd7b...71c

Da er løpet ofte kjørt. Ihvertfall om bare én synes det er dumt at de ikke har sex mer.

Anonymkode: b9c85...8b2

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er et perfekt eksempel på en feilslutning en del gjør. 
Noen tror at bare man «har følelser nok» for noen, så har man lyst på sex uavhengig av andre, eksterne faktorer. Som om lyst på sex er upåvirkelig bare man «har følelser nok».

Knap noe som har ødelagt flere seksuelle relasjoner en denne misoppfatningen. 

Anonymkode: 93ff3...f7a

Jeg "tror" ikke på dette, jeg VET, for min egen del at min lyst på sex med partneren fremfor alt er styrt av følelser. Du kan lese deg opp om det man kaller demiseksualitet. Kjennetegnes ved at det er emosjonell tilknytnying til en person som vekker seksuell interesse, og at seksuell interesse kan utebli helt om den emosjonelle tilknytningen ikke er tilstede. For min del arter sex seg derfor som elskov, noe jeg kun ønsker å oppleve med henne jeg elsker. 

 Jeg har elsket min kone høyt og opplevd henne som min kjæreste hver eneste dag i alle år. Og har et konstant ønske om å elske med henne. For henne er det derimot andre ting i tillegg som betinger at hun vil ha sex. Selv blir jeg høyseksuell i et godt parforhold og har levd i sølibat som single, fordi jeg ikke fristes ved tanken på sex med en person jeg ikke er i et kjærlighetsforhold med. 

 Men vent, er det ikke du som mener det er "feil" å knytte følelser til sex? 

 Så er jeg vel feil skrudd sammen, jeg da. I likhet med enkelte andre menn og veldig mange flere kvinner. 

 At ikke alle hovedsakelig/bare behøver emosjonell trygghet for å ønske sex betyr ikke at dette ikke samtidig er avgjørende for noen av oss.

 Igjen denne dumme rett/feil-tankegangen. 

 Den store misoppfatningen her er at mennesker ikke er seksuelt ulike. 

 

Anonymkode: 14243...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det gjør ikke det 😊

Jeg påpeker som nr 1. å legge et premiss om at partner skal ha sex etter et forutbestemt skjema er feilslått. Man skal ha sex i en forutbestemt frekvens som et kompromiss fordi den ene parten vil knulle oftere er feilslått. Jeg påpeker at dette på sikt vil føre til forholdets sikre død. 
 

Jeg påpeker som nr 2. Seksualitet er ikke statisk. Den forandrer seg igjennom livet. Å hevde at bare man er glad nok i partneren sin, så vil man ha sex, er feil. Å hevde av seksual funksjon ikke påvirkes av eksterne faktorer er feil. 
 

At dette påpekes utløser et ras av usmakelige og usakelige »brukerangrep». Dette er ikke noe jeg påstår, det er bare å lese igjennom tråden😊. Det siste i innlegget over her, at jeg har en eller annen «lidelse», blander inn «kona mi», at jeg er «vemmelig» osv osv 😂.  

Nå kunne ikke jeg brydd meg mindre om denne type debatteknikk. Det er fryktelig forutsigbart. Mange er veldig sårbare når det kommer noen å kommenterer deres seksualitet og deres oppfatning om seksualfunksjon. Da hopper mange ofte rett i forsvarsposisjon og kommer med denne type personangrep. For meg er det som sagt bare veldig forutsigbart fordi jeg kommenterer noen sin seksualitet.
 

Det interessante er at man ser akkurat samme atferd og reaksjonsmønster i møte med feks voldtektsforbrytere og hos noen menn med uspesifik psykisk utviklingshemming eller voksne i grenseland til lett psykisk utviklingshemming som har begått alvorlige seksuelle overgrep. Dette er ikke ment å sammenligne folk i tråden her med nevnte overgripere, men reaksjonsmønsteret. Når de blir konfrontert med at deres tanker og oppfatning om seksualitet er en anomalitet, så går dem i forsvar og forsøker å «snu bordet» ved å gå til personangrep på den som påpeker atferden/oppfattelsen 😊. Dette er et kjent fenomen man ser i full blomst også her i forumet 👍🏻

Bare at de legger seg på det nivået, at de ikke kan diskutere uten denne type personangrep forteller alle det man trenger å vite. De blir såret og krenket over at noen påpeker deres oppfatning som absurd. 

Anonymkode: 93ff3...f7a

Det som får meg til å fyre meg opp er tre ting. Mest alvorlig øverst:

1. Du signerer som helsepersonell og bryter reglene. Det er en god grunn til at den regelen finnes.

2. Du bruker autoriteten til å sykeliggjøre alle som ikke ønsker å bli i et sexløst forhold. Det er din debatteknikk. Du fikk noen drøye personangrep, ja, men du topper det med å være enda drøyere tilbake. Nå trekker du inn PU og seksualforbrytere. Selvfølgelig "Ikke ment å sammenligne" med brukerne, men når du sier st likheten er "interessant" så er det akkurat det du gjør.

3. Bruker ditt eget forhold til å forklare hva alle andre skal føle om sextørke, men ditt forhold fungerer jo! Begge er fornøyd. Da er det ikke så mye å lære av det for andre.

Det merkeligste er at du ikke ser ut til å forstå at argumentasjonen din fremstår arrogant og provoserende. Hva slags reaksjoner forventer du egentlig? Det virker som du tror det må være noe galt med de som reagerer.

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

Jeg kan si litt om min historie og hvorfor jeg svarer som jeg gjør. TS får vurdere hvor relevant den erm

Jeg opplevde også at det ble slutt på all sex og nærhet. Aggressiv respons på alle tilnærmelser og kritikk for alt jeg gjorde. 

Jeg tenkte ikke "Pytt pytt. Alt er sikkert flott". Mitt instinkt fortalte meg at noe var riv ruskende galt, og det stemte.

Jeg dro henne med i terapi. Vi snakket ikke om sex, men det kom frem alt mulig annet gammelt grums. Rettferdig og urettferdig. Det var en stor jobb for begge å snu ting.

Det fungerte forsåvidt bra. Jeg merker allikevel at vi kanskje er litt vel ulike og at det er motbakke å holde det sammen. Det gir mye tilbake også.

Så hvis TS går i terapi, gjør det han kan og det ikke skjer endring bør han gå. Han bør tenke på alle KG kvinner som forteller at forakter mannen sin, har mistet lysten men holder sammen. Hvem vil være den mannen?

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (På 29.3.2024 den 14.45):

For mange kvinner er sex et overskudds-prosjekt, noe de først har lyst på når alt annet er på plass.

Dette er interessant og sikkert sant for mange. Men hvem definerer og hva innebærer det at  «alt er på plass»? Her tror jeg mange kvinner må gå i seg selv og slakke på kravene rett og slett. Kravene mange stiller til tilværelsen er skyhøye og ekstremt krevende. Og det ironiske er at mannen i mange tilfeller ikke aner hva standarden er eller hvorfor den er satt. Kvinner har ikke igjen energi til å pule og det er trist.

K54

Anonymkode: f5ec0...280

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg "tror" ikke på dette, jeg VET, for min egen del at min lyst på sex med partneren fremfor alt er styrt av følelser. Du kan lese deg opp om det man kaller demiseksualitet. Kjennetegnes ved at det er emosjonell tilknytnying til en person som vekker seksuell interesse, og at seksuell interesse kan utebli helt om den emosjonelle tilknytningen ikke er tilstede. For min del arter sex seg derfor som elskov, noe jeg kun ønsker å oppleve med henne jeg elsker. 

 Jeg har elsket min kone høyt og opplevd henne som min kjæreste hver eneste dag i alle år. Og har et konstant ønske om å elske med henne. For henne er det derimot andre ting i tillegg som betinger at hun vil ha sex. Selv blir jeg høyseksuell i et godt parforhold og har levd i sølibat som single, fordi jeg ikke fristes ved tanken på sex med en person jeg ikke er i et kjærlighetsforhold med. 

 Men vent, er det ikke du som mener det er "feil" å knytte følelser til sex? 

 Så er jeg vel feil skrudd sammen, jeg da. I likhet med enkelte andre menn og veldig mange flere kvinner. 

 At ikke alle hovedsakelig/bare behøver emosjonell trygghet for å ønske sex betyr ikke at dette ikke samtidig er avgjørende for noen av oss.

 Igjen denne dumme rett/feil-tankegangen. 

 Den store misoppfatningen her er at mennesker ikke er seksuelt ulike. 

 

Anonymkode: 14243...48a

Du har en uvanlig form av seksualitet som er et godt eksempel på at det IKKE trengs seksuell attraksjon for å ha en sterk romantastisk tiltrekning til noen. Som er hvordan demiseksualitet fungerer ifølge hva jeg kjenner fra faglitteratur. En sterk følelsesmessig tilknytning er en forutsetning for at seksuell attraksjon skal oppstå, som er uvanlig, men igjen som bekrefter at det er feil å tro at en partner som ikke lengre tenner på enn mangler følelser.

PS. Ja, også demiseksuelle kan ha en sterk følelsesmessig tilknytning til andre uten å bli kåt. Som de fleste mennesker. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

Du har en uvanlig form av seksualitet som er et godt eksempel på at det IKKE trengs seksuell attraksjon for å ha en sterk romantastisk tiltrekning til noen. Som er hvordan demiseksualitet fungerer ifølge hva jeg kjenner fra faglitteratur. En sterk følelsesmessig tilknytning er en forutsetning for at seksuell attraksjon skal oppstå, som er uvanlig, men igjen som bekrefter at det er feil å tro at en partner som ikke lengre tenner på enn mangler følelser.

PS. Ja, også demiseksuelle kan ha en sterk følelsesmessig tilknytning til andre uten å bli kåt. Som de fleste mennesker. 

Det er ikke feil å tro at en partner som ikke tenner på en har mistet følelsene.

Det kan være feil, men det kan også være helt riktig.

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 13.57):

Hva når mannen har gjort alt dette, og det fremdeles ikke er sexlyst?

Anonymkode: edd7b...71c

Hvorfor er essensielt. Det må kommunikasjon til for å finne ut hvorfor. Med tredjeperson til hjelp dersom de to ikke klarer den dialogen alene. 

Han kan selvfølgelig være blant de uheldige som er sammen med en aseksuelle som har skjult det tidligere, men i og med at kun rundt 2% befinner seg på den aseksuelle skalaen er årsaken mest sannsynlig ikke dette. 

Kvinner kan ha faker og utført pliktsex uten mannens viten og vilje også, og urovekkende få kvinner er klar over at seksualitet som har gått i dvale kan vekkes opp igjen. Dessverre er det flere som istedenfor begynner med pliktsex da, til de ikke klarer slikt mer, og gjør vondt verre istedenfor å fikse ting. 

Det bør dessuten også bli en større bevissthet rundt at lyst og sexliv ikke eksisterer uavhengig av hvordan man generelt har det i forholdet. Ofte er det utfordringer menn kategoriserer som uviktige og ikke noe problem som gnager istykker tenning og lyst. Hva "maser" kona om? Mas er nemlig ikke en diare av ord vi kvinner bare har det med å slippe ut av munnen på gøy, men forsøk på å komme i dialog om noe som virkelig plager oss, og som vi trenger dialog om, samt forståelse og endringer. Eventuelt, hva masTE kona om tidligere, før hun ble taus om dette, i resignasjon? For isåfall har det hun maste om tidligere gjerne blitt en så stor frustrasjon for henne at hun ga det opp, men har hun gjort det har hun også delvis gitt deg opp som god partner, og dette er blitt en  splittelse mellom dere som gjør henne vondt, og hun har det ikke grunnleggende godt sammen med deg. Hun har akseptert noe hun ikke trives med, og som ligger mellom dere. 

Det må dialog til for å rulle ut årsak og kunne ha mulighet til å fikse dette. En dialog der man er åpen både for at hun selv og du har feilet veldig, uten at man går i angrep på hverandre, men er villig til å lytte aktivt. 

Har hun av ulike årsaker praktisert pliktsex er det å fikse dette dessverre veldig krevende, uansett om det er mannens skyld (mas/press) eller et valg hun dessverre tok selv, men det er mulig med mye omtanke, tid og innsats. Er det en splittelse som har oppstått fordi viktig informasjon om at hun ikke opplever deg som en god partner er blitt avfeid som ufarlig (bare litt irriterende) mas, så er det ofte bare det å virkelig lytte og forstå at dette er faktisk vesentlig for henne, og å ta hensyn til det, som må til. Dog rettes slikt ikke opp ved å lytte og endre seg bare litt en stund, for slikt er et tillitsbrudd i forhold til at du er og ønsker å være en god partner for henne, og å bygge opp ny tillit når tillit er brutt tar gjerne noe tid. Uansett er dette det man bør håpe på at ligger bak, for det er det enkleste å fikse. Det krever at man lytter og forstår, og forstår så godt at det man avfeide som ufarlig er noe man tar til seg og virkelig endrer seg angående, men det pleier aldri å være noe urimelig. Det kan være måter mannen snakker til henne som er nedbrytende og faktisk ugreit. (Nedlatende tone/silent treatment/ å la dritt man føler på hagle urimelig over henne, og lignende). Detkan være at han faktisk er urimelig egoistisk og overkjørende. (My way! Hans interesser og behov er viktigere enn hennes, og lignende.) Det kan være at han ikke tar sin del av belastning med hus og barn, eller økonomi/annet. Det kan til og med være slikt som at han har en utiltalende oppførsel for henne i hygiene og handlinger at det er et faktisk problem for henne. Det kan være så utrolig mange årsaker at kun dialog mellom paret selv kan avdekke hva det er som har gått så galt, og fakta er at menn kan som regel klare å nøste opp i årsaken selv, for kvinnen har så definitivt tatt problemet opp med ham utallige ganger før problemet eskalere til å bli en vond splittelse mellom dem. Så hva har hun mast om? Igjen og igjen, fremdeles, eller til hun resignerte? Det var IKKE ufarlig mas, det var forsøk på å gi deg informasjon om noe som helt reelt ødelegger deres relasjon. Forstår menn det, spoler tilbake og skjønner at dette er et faktisk problem mellom dem, så kan mannen allerede før dialog om sex sitte med fasiten på hvor og hvordan han feilet som partner, så ille at hun ikke har det godt nok i forholdet til å ha lyst på sex. Så selv om "ubeleilig", fordi dette krever at man forstår hva og hvordan man må endre seg (og å endre seg er krevende), så er det positivt at det er dette som er problemet. Det er relativt greit å ordne, om mannen faktisk er villig til å endre seg til å være en bedre partner. Som nevnt, det som er problemet pleier ALDRI å egentlig være urimelig, bare egentlig selvfølgelig for å være en god mann og partner. 

Er pliktsex det som gikk galt har dere derimot begge en utfordrende oppgave foran dere, men det er mulig. Var det kjærlighet og godhet mellom dere i utgangspunktet er alt mulig. 

Anonymkode: c3cf9...fe5