Når hun ikke bryr seg om hans behov

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er akkurat det du gjør i sitatet under her. Hvis du mener at man skal bli i et forhold uten nærhet så må du nødvendigvis mene at det ikke er noe man trenger.

For øvrig er det ikke lov å utgi seg for å være helsepersonell. Jeg tror på at du er det, men jeg tror ikke du representerer et vanlig syn blant sexologer.

Anonymkode: d39d9...f81

Jeg synes denne sexologen er et friskt pust. Jeg lever i et lykkelig, men dessverre sexløst forhold der jeg har stort behov for sex, men hvor kona har ingen sexlyst overhode. Det hjelper ingen å ha sexologer som mener det er noe galt med de som ikke vil ha sex. Sexologer har dessverre en tendens til å bare få folk til å føle seg dårlige og unormale om de ikke har sex som kaniner etter ti eller tyve års forhold. Det finnes til og med sexologer som mener man bør avslutte forhold hvor den ene ikke vil ha sex. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Å ha jevnlig sex er essensielt i et kjæresteforhold, så det er forståelig at du ønsker mer av det. Har du prøvd å snakke med henne om hva som er årsaken til at hun ikke ønsker sex lenger?

For mange kvinner er sex et overskudds-prosjekt, noe de først har lyst på når alt annet er på plass. Så hvis hun tar mesteparten av arbeidet med barn og husarbeid, kan det hende at hun er for sliten til å ha lyst på sex. En annen årsak kan være at forholdet deres ikke er så godt lenger - hvordan er nærheten mellom dere ellers? Dersom dere bare lever sammen som to kolleger som passer barn og hus, kan det lett gjøre at hun (eller han for den saks skyld) mister lysten på sex. Å ha lyst på sex forutsetter ofte at man er nær hverandre emosjonelt. Hvis dere ikke er det lenger, ville jeg ha begynt der.

Dette er for enkelt, synes jeg. Jeg lever i et nært, tett og godt forhold, med lik arbeidsmengde hjemme, vi er forbi småbarnsfasen, vi er kjærester fortsatt, flørter og har det skikkelig bra. Jeg har stor sexlyst, men hun mistet den for mange år siden, og den har aldri kommet tilbake. Uten noen spesiell grunn. Mange kvinner og noen menn mister sexlysten selv om alt annet er bra. Biologi overstyrer psykologi. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes denne sexologen er et friskt pust. Jeg lever i et lykkelig, men dessverre sexløst forhold der jeg har stort behov for sex, men hvor kona har ingen sexlyst overhode. Det hjelper ingen å ha sexologer som mener det er noe galt med de som ikke vil ha sex. Sexologer har dessverre en tendens til å bare få folk til å føle seg dårlige og unormale om de ikke har sex som kaniner etter ti eller tyve års forhold. Det finnes til og med sexologer som mener man bør avslutte forhold hvor den ene ikke vil ha sex. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

Det er lett å være enig i at mange kan leve godt uten sex. Noen har mindre behov enn andre.

Det er noe helt annet å kalle det patologisk å gå når forholdet er helt dødt.

Sexologen vår anerkjenner ikke at folk er ulike. Det som er uviktig for ham kan være viktig for andre. 

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (11 minutter siden):

Dersom dere bare lever sammen som to kolleger som passer barn og hus, kan det lett gjøre at hun (eller han for den saks skyld) mister lysten på sex. Å ha lyst på sex forutsetter ofte at man er nær hverandre emosjonelt. Hvis dere ikke er det lenger, ville jeg ha begynt der.

Riktig, men også motsatt vei: etter å ha blitt avvist i årevis så forsvinner den emosjonelle nærheten for min del. Varig tap av tenning leder til tap av kjærlighet som leder til tap av respekt. Som er oppskriften på et kjipt samliv eller er stygt brudd.

Jeg skulle ha gått for 10 år siden. For framtiden og selvrespekten.

Anonymkode: 71715...700

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er for enkelt, synes jeg. Jeg lever i et nært, tett og godt forhold, med lik arbeidsmengde hjemme, vi er forbi småbarnsfasen, vi er kjærester fortsatt, flørter og har det skikkelig bra. Jeg har stor sexlyst, men hun mistet den for mange år siden, og den har aldri kommet tilbake. Uten noen spesiell grunn. Mange kvinner og noen menn mister sexlysten selv om alt annet er bra. Biologi overstyrer psykologi. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

Det må være en grunn til at hun har mista sexlysten. Kan være noe fysisk/hormonelt også, ikke nødvendigvis emosjonelt.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Riktig, men også motsatt vei: etter å ha blitt avvist i årevis så forsvinner den emosjonelle nærheten for min del. Varig tap av tenning leder til tap av kjærlighet som leder til tap av respekt. Som er oppskriften på et kjipt samliv eller er stygt brudd.

Jeg skulle ha gått for 10 år siden. For framtiden og selvrespekten.

Anonymkode: 71715...700

Ja, det gjelder jo begge veier, så klart. Manglende nærhet kan gi mindre sexlyst, og avvisning kan gi manglende nærhet. Så det blir lett en ond sirkel også.

Endret 29. mars av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er for enkelt, synes jeg. Jeg lever i et nært, tett og godt forhold, med lik arbeidsmengde hjemme, vi er forbi småbarnsfasen, vi er kjærester fortsatt, flørter og har det skikkelig bra. Jeg har stor sexlyst, men hun mistet den for mange år siden, og den har aldri kommet tilbake. Uten noen spesiell grunn. Mange kvinner og noen menn mister sexlysten selv om alt annet er bra. Biologi overstyrer psykologi. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

Halvparten av kvinner tenner ikke på partneren sin etter 10 år. Kvinner har 2-3 ggr større sjanse for å få aldersbetinget tap av sexlyst som menn. Ca halvparten av kvinner oppgir «ett eller annet problem» med sexlivet (manglende lyst, smerte, manglende orgasme…)

Med det som bakteppe gir det kanskje mening å slutte å stå på kjønnsbarrikader («menn støvsuger for lite», «ubrukelig dame»). Kanskje vi må erkjenne at menn og kvinner er forskjellige seksuelt, og at mannlig tenningsmønster av en eller annen grunn har blitt etablert som «normalen» for menn _og_ kvinner. Når en kvinne ikke lengre tenner på partneren sin så er det kanskje ikke sykdom men (dessverre) sånn mange kvinner er.

Rent biologisk trenger vi bare å ha sex når vi skal lage barn. Alt annet enn det synes som en slags evolusjonær quirk som rett nok gjør at vi holde ut med hverandre også før og etter barna er lagd - men det er mulig å klare seg uten. For min egen del så reduseres da «parforhold» til noe man gjør i en 20-års periode rundt barnas oppvekst hvor man evt kan være monogame for å holde på tilliten sånn at barna får en trygg og god oppvekst. Og så er tida før og etter en periode hvor man enten er singel eller i korte forhold hvor man kan ha det bra sammen. Eller bra alene.

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er lett å være enig i at mange kan leve godt uten sex. Noen har mindre behov enn andre.

Det er noe helt annet å kalle det patologisk å gå når forholdet er helt dødt.

Sexologen vår anerkjenner ikke at folk er ulike. Det som er uviktig for ham kan være viktig for andre. 

Anonymkode: d39d9...f81

Man kan leve godt i et forhold uten sex, selv om man har stor sexlyst og selv om sex er utrolig viktig for deg. Jeg er et eksempel. Spørsmålet er om man elsker partneren eller ikke. Går du fordi du ikke får sex elsker du ikke partneren. 

Sexologen sa at det er patologisk å gå om man ikke får nok sex. Han sa vel ikke noe om døde forhold.

Anonymkode: 5ab16...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Halvparten av kvinner tenner ikke på partneren sin etter 10 år. Kvinner har 2-3 ggr større sjanse for å få aldersbetinget tap av sexlyst som menn. Ca halvparten av kvinner oppgir «ett eller annet problem» med sexlivet (manglende lyst, smerte, manglende orgasme…)

Med det som bakteppe gir det kanskje mening å slutte å stå på kjønnsbarrikader («menn støvsuger for lite», «ubrukelig dame»). Kanskje vi må erkjenne at menn og kvinner er forskjellige seksuelt, og at mannlig tenningsmønster av en eller annen grunn har blitt etablert som «normalen» for menn _og_ kvinner. Når en kvinne ikke lengre tenner på partneren sin så er det kanskje ikke sykdom men (dessverre) sånn mange kvinner er.

Rent biologisk trenger vi bare å ha sex når vi skal lage barn. Alt annet enn det synes som en slags evolusjonær quirk som rett nok gjør at vi holde ut med hverandre også før og etter barna er lagd - men det er mulig å klare seg uten. For min egen del så reduseres da «parforhold» til noe man gjør i en 20-års periode rundt barnas oppvekst hvor man evt kan være monogame for å holde på tilliten sånn at barna får en trygg og god oppvekst. Og så er tida før og etter en periode hvor man enten er singel eller i korte forhold hvor man kan ha det bra sammen. Eller bra alene.

Anonymkode: 71715...700

Enig i det meste. Uenig i konklusjonen. Det er gode grunner til å bli i sexløse forhold. Du har mer penger, kan bo bedre, det er stabilt, blir du alvorlig syk vil partner hjelpe, barn og barnebarn har foreldre/besteforeldre på ett sted, det er bedre for samfunnet med færre single for eksempel i relasjon til boligpriser (behov for færre enheter) mv.

Anonymkode: 5ab16...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Man kan leve godt i et forhold uten sex, selv om man har stor sexlyst og selv om sex er utrolig viktig for deg. Jeg er et eksempel. Spørsmålet er om man elsker partneren eller ikke. Går du fordi du ikke får sex elsker du ikke partneren. 

Sexologen sa at det er patologisk å gå om man ikke får nok sex. Han sa vel ikke noe om døde forhold.

Anonymkode: 5ab16...9b2

For det første ønsker jeg ikke å rakke ned på ditt forhold. Du har ditt liv og tar dine valg.

Angående TS så er det nesten ingen sex og ingen fysisk nærhet fra kona. Det som jeg synes er verst er måten hun svarer. Derfor tenker jeg at TS ikke opplever å bli elsket. Du kan oppleve det helt annerledes hvis dere snakker godt sammen.

Angående meg selv:

Alle har sine egne prioriteringer. Jeg har mitt syn på hva slags liv jeg ønsker. For meg er det å ha et kjæresteforhold.  Jeg kan ikke overtales til å bli lykkelig i et forhold hvor man er som gamle søsken. For Magnus Carlsen er lykken kanskje å spille sjakk. Det hjelper ikke å forklare Carlsen at sjakk ikke er viktig.

Jeg kunne kanskje levd uten sex, men ikke å bli avfeid på den måten som TS blir når jeg tok opp vanskelige ting som var viktig for meg.

Mine foreldre var kjærester og det var mye nærhet. De skapte et forbilde for hva jeg ønsker i et forhold. Mitt case er altså helt motsatt av analysen til sexologen. Jeg synes det er ganske provoserende at han fjern-analyserer og sykeliggjør TS. 

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Da må du/de også tåle å få høre at noen kvinner gjør en dårlig jobb i forholdet. At noen samlivsbrudd primært skyldes kvinnen. At det finnes ting også kvinner kan jobbe med for å få bedre og mer varige forhold.

Uten at det spretter opp et troll som legger all skyld på mannen eller menn.

Anonymkode: 71715...700

Jeg tåler å høre at noen kvinner «gjør en dårlig jobb i forholdet» og at «noen samlivsbrudd primært skyldes kvinnen».

Jeg er mann og ser mange menn som har et destruktivt forhold til seksualitet.

Å pålegge partner en forutbestemt frekvens for seksuelt samkvem, under trussel om at han ikke kan være i forholdet uten denne forutbestemte frekvensen er destruktivt. Mannen må selv legge på sine skuldre at han går i fra kone og barn med dette som årsak.

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Det må være en grunn til at hun har mista sexlysten. Kan være noe fysisk/hormonelt også, ikke nødvendigvis emosjonelt.

 

Hvorfor må det være en konkret «grunn»?

Seksualitet er for de aller fleste mennesker dynamisk. Mennesker flest har ikke en statisk seksualitet. Hverken når det kommer til hva man liker eller ikke liker, heller ikke når det kommer til hvor ofte eller sjeldent man vil ha sex.

Det er mer unormalt å ha lik seksualitet når man er 45 år som da man var 19.

Ser dette er et typisk KG-fenomen. Fordi en person fremviser en endring i seksualitet, så kaster man ut masse forslag til konkrete årsaker (hormoner, utroskap, manglende følelser, støvsuging, osv osv).

Mange ser ut til å fullstendig overse at seksualitet normalt forandrer seg. Så vil man tvinge igjennom en reversering til tidligere seksualfunksjon, eller avslutte forholdet… Ikke bare er det fryktelig trist at noen har denne fikseringen på seksuell frekvens, det er også særdeles Uforsvarlig overfor sin partner, som strengt tatt kanskje bare går igjennom en naturlig forandring av sin seksuelle fungering.

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er for enkelt, synes jeg. Jeg lever i et nært, tett og godt forhold, med lik arbeidsmengde hjemme, vi er forbi småbarnsfasen, vi er kjærester fortsatt, flørter og har det skikkelig bra. Jeg har stor sexlyst, men hun mistet den for mange år siden, og den har aldri kommet tilbake. Uten noen spesiell grunn. Mange kvinner og noen menn mister sexlysten selv om alt annet er bra. 

Anonymkode: 5ab16...9b2

Dette er en svært vanlig beskrivelse av mange flerårige forhold👍🏻

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Sexologen sa at det er patologisk å gå om man ikke får nok sex. Han sa vel ikke noe om døde forhold.

Anonymkode: 5ab16...9b2

Riktig. Det er noen her som er direkte uredelige i sin debattform.

Å gå i fra familien sin fordi man ikke får sex etter en forutbestemt frekvens, nærmest som en regel for forholdet, er ikke det samme som «dødt forhold».

Anonymkode: 93ff3...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Riktig. Det er noen her som er direkte uredelige i sin debattform.

Å gå i fra familien sin fordi man ikke får sex etter en forutbestemt frekvens, nærmest som en regel for forholdet, er ikke det samme som «dødt forhold».

Anonymkode: 93ff3...f7a

Store ord fra en som vrangleser så mye som du gjør her.

TS har aldri stilt noe ultimatum om en forutbestemt frekvens. Han foreslår er kompromiss og understreker at det ikke er et krav. Han er uansett ikke i posisjon til å pålegge kona å ha sex. 

Vi diskuterer TS her og jeg regner med at sexologen også snakket om TS.

Jeg velger å kalle det et dødt forhold når den ene parten er uinteressert i all nærhet. Det finnes ikke noe uredelig i det. Dere kan kalle det hva dere vil.

Anonymkode: d39d9...f81

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vel. Heldigvis jobber jeg ikke som hverken par eller familieterapeut.

Jeg jobber i spesialisthelsetjenesten med mennesker med alvorlig avvikende seksuell atferd.

Å gå i fra familien sin fordi man ikke får pult etter en forutbestemt frekvens er destruktivt og unormalt. Du kan vri og vende på dette så mye du bare ønsker. Jeg forholder meg til premisset i åpningsinnlegget. Du burde prøve det du også, i stedet for å finne på masse ting.

 

Anonymkode: 93ff3...f7a

Du later til å mene at det å knytte følelser til sex er avvikende og problematisk, at det kun bør være "godt og gøy" og at det ikke bør spille noen rolle om man har sex flere ganger i uken eller en gang i året. Som vi skjønner er hvordan det fungerer i ditt eget parforhold.

 Men å sykeliggjøre og problematisere andres seksualitet når den avviker fra din egen og anbefale andre å endre sin seksualitet til å likne mest mulig på din egen, fordi de da får et mer ukomplisert sexliv og et parforhold hvor sex spiller en uvesentlig rolle, det er veldig innsiktsløst, respektløst og virkelighetsfjernt. 

 Man kan jo bare henge på kg noen dager for å observere hvor vidt forskjellige mennesker og parforhold er mht. sex, i alt fra frekvensen man trives med, hva slags sex folk har, hva ulike personer tenner på, hvilke vidt forskjellige opplevelser de har av de samme seksuelle handlingene osv. Har man en viss seksuell forståelse, er man heller forsiktig med å dømme andre for å være ulike en selv, og innser at en seksuell match mellom to personer slett ikke er noen selvfølge. Åpenbart er det heller ingen selvfølge å møte forståelse for sin egen seksualitet hos andre mennesker.

 Og det største hinderet for dette er at folk har en tendens til å prøve å forstå andres seksualitet utfra sin egen. Det er menneskelig og ofte vanskelig å unngå, men det er ikke dermed riktig eller uproblematisk.

 Men du er i godt selskap med et hav av andre lavseksuelle personer her på kg, som har stor trang til å utbasunere sin oppfatning om at sex ikke er av større betydning i et parforhold. Fordi de ikke opplever selv at det er viktig for dem, tror de at dette er slik andre også oppfatter det eller "bør innse" at det skal være. Det er å bruke seg selv som forbilde og fasit for andre mennesker. Jeg syns ikke det vitner om god menneskeforståelse.

 Det blir helt sånn Tante Sofie, "hvis alle bare var som jeg, så ville alt bli bra".

 Vel, men i en hel del parforhold er sex viktig for den ene eller begge partene, og da burde det jo være nok å slå fast at mennesker er ulike seksuelt og at det ikke finnes allmengyldige fasitsvar på hvilken rolle seksualiteten spiller i menneskers liv. 

 Jeg har selv oppsøkt en sexolog og noe av det hun var hjertens enig med meg i var nettopp dette, at menneskers seksualitet er ekstremt ulik fra person til person. Antageligvis spriker det i alle retninger i løpet av en arbeidsuke med et titalls klienter eller mer. Og også innad i parforhold kan partnere ha ulikheter seksuelt som det må legges innsats i å takle klokt som hverandres partnere.

 Hun hadde hengt opp regnbueflagget utenfor huset. 

 En sexolog skal ikke dømme sin klient for å ha en seksualitet annerledes enn sin egen eller en eller annen "mal", men heller forsøke å forstå andre personers seksualitet og andres seksuelle forhold på vedkommendes egne premisser. Ellers kaster man jo bort sin tid hos sexologen fordi man ikke føler seg sett, møtt og forstått som individ i den situasjonen man selv er i. 

Anonymkode: 14243...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er mann og ser mange menn som har et destruktivt forhold til seksualitet.

Å pålegge partner en forutbestemt frekvens for seksuelt samkvem, under trussel om at han ikke kan være i forholdet uten denne forutbestemte frekvensen er destruktivt. Mannen må selv legge på sine skuldre at han går i fra kone og barn med dette som årsak.

Anonymkode: 93ff3...f7a

Men dette et jo bare pisspreik? «Destruktivt forhold til egen seksualitet»? Tror du på tøvet selv?

Menn og kvinner er i forhold av en grunn. Man kan si at det er «destruktivt» av en kvinne å forlate en mann fordi hun synes han støvsuger for lite, men det er i hennes fulle rett. Ikke er det noe sykt over det heller, hun har et behov for et rent hjem og at de skal samarbeide om den oppgaven. Greit nok, hvis han ikke vil eller orker det så er det opp til henne om hun vil pakke sammen. Om det skal «ligge på hennes skuldre» er jo bare ord-fjas fra din side. Hun er ansvarlig for egen lykke som meg og deg og må prioritiere ut fra det.

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det pussige er at du som kvinne kan si at partneren din bare ikke hadde lyst på sex lengre.

Jeg som mann kan ikke si noe slikt uten at 5 brukere popper opp og anklager meg for ikke å «se» henne, ikke støvsuge godt nok etc.

Som samfunn så betrakter vi sex som mannens ansvar, og hvis det går i stå så må det være mannen som har gjort noe galt (eller som det er noe galt med). Jeg tenker at flere relasjoner kunne ha vært reddet om vi åpnet for andre forklaringer.

Anonymkode: 71715...700

Ja, det er jo akkurat det jeg skriver. Det antas alltid den parten som savner og ønsker sex nødvendigvis gjør noe feil i forholdet, og at dette kan fikses ved å bli en bedre lytter eller bidra mer. For min del førte alle slike forslag til at situasjonen min opplevde mer ensom med denne utfordringen. I motsetning til deg tar ikke jeg dette opp som en kjønnet problemstilling. Det tror jeg du også ser om du leser innlegget mitt en gang til.

Anonymkode: c2fa2...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ja, det er jo akkurat det jeg skriver. Det antas alltid den parten som savner og ønsker sex nødvendigvis gjør noe feil i forholdet, og at dette kan fikses ved å bli en bedre lytter eller bidra mer. For min del førte alle slike forslag til at situasjonen min opplevde mer ensom med denne utfordringen. I motsetning til deg tar ikke jeg dette opp som en kjønnet problemstilling. Det tror jeg du også ser om du leser innlegget mitt en gang til.

Anonymkode: c2fa2...79d

Jeg mente ikke å hevde at du tok det opp som en kjønnet problemstilling. Jeg mente at måten andre møter din problembeskrivelse på er kjønnet.

Prøv å starte en tråd som beskriver dine problemer i heimen, men bytt om på kjønnene deres, og se hvilke reaksjoner du får her inne.

Det hjelper hverken deg eller meg at samfunnet er slik, men det kan være nyttig til å tolke responsen man får.

 

Jeg tror at jeg tenner på en kvinne så lenge jeg er glad i henne og finner henne attraktiv. Eventuelle problemer oss i mellom eller praktiske utfordringer i heimen endrer ikke mye på det. Hvis jeg vedvarende ikke tenner på deg så er jeg antagelig på vei ut. Jeg har hørt fra endel kvinner her inne som har det på samme måte: deres seksualitet lever på en måte uavhengig av slike ytre omstendigheter.

Andre jeg har snakket med har et helt annet tenningsmønster. De kan være sammen med en partner de elsker og vil dele livet med, men med mindre kjøkkenbenken er tatt så klarer de ikke å føle tenning. Jeg tror at det koker ned til lavere seksuell drive generelt, og kanskje at de har valgt seg en partner av praktiske årsaker vel så mye som basert på følelser. Og kanskje de har blitt imprintet av samfunnet at «alt må være rett før de kan hengi seg til synd»?

Anonymkode: 71715...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg mente ikke å hevde at du tok det opp som en kjønnet problemstilling. Jeg mente at måten andre møter din problembeskrivelse på er kjønnet.

Prøv å starte en tråd som beskriver dine problemer i heimen, men bytt om på kjønnene deres, og se hvilke reaksjoner du får her inne.

Det hjelper hverken deg eller meg at samfunnet er slik, men det kan være nyttig til å tolke responsen man får.

 

Jeg tror at jeg tenner på en kvinne så lenge jeg er glad i henne og finner henne attraktiv. Eventuelle problemer oss i mellom eller praktiske utfordringer i heimen endrer ikke mye på det. Hvis jeg vedvarende ikke tenner på deg så er jeg antagelig på vei ut. Jeg har hørt fra endel kvinner her inne som har det på samme måte: deres seksualitet lever på en måte uavhengig av slike ytre omstendigheter.

Andre jeg har snakket med har et helt annet tenningsmønster. De kan være sammen med en partner de elsker og vil dele livet med, men med mindre kjøkkenbenken er tatt så klarer de ikke å føle tenning. Jeg tror at det koker ned til lavere seksuell drive generelt, og kanskje at de har valgt seg en partner av praktiske årsaker vel så mye som basert på følelser. Og kanskje de har blitt imprintet av samfunnet at «alt må være rett før de kan hengi seg til synd»?

Anonymkode: 71715...700

Jeg synes også det er logisk/opplagt at hvis man har lav drift så må alt være mer på plass for å få tenning.

Jeg synes det er interessant at noen kan leve med at den ene ikke har sexdrift.  De melder at de er kjærester allikevel. Det krever at den med lav drift forstår at hn ikke kan kutte all nærhet.

Anonymkode: d39d9...f81

[Loff77]

petterm skrev (På 28.3.2024 den 5.46):

Hvis sex en gang i uka er et kompromiss for deg så skjønner jeg godt at hun opplever det som mas.

"Det vanligste er å ha sex et par ganger i måneden. "

https://www.life.no/tips-rad/energi/nordmenns-sexvaner

 

15% har kun 1 gang i mnd, så at det er det vanlige spørs jo hvordan man ser på tallene

20% har 1 gang i uka og 15% har 2-3 ganger i uka

Blander man så inn alle som lever i sexløse forhold ala TS  så blir jo tallene som du henviser til