Kresne barn - bør de få tilrettelagt middag?

[exictence]

Helene skrev (På 31.3.2024 den 13.19):

Nå har ikke jeg lest hele tråden. Da jeg vokste opp ble vi tvunget til å spise alt. Da jeg fikk barn selv lagde vi en regel. Du skal smake på alt. Om du ikke liker det skal du slippe å spise det. Jeg gjennomførte dette alltid. Datter smakte, om hun ikke likte det, fikk hun noe annet. Jeg maste aldri på at hun skulle spise noe hun ikke likte. Men hun prøvde, smakte på alt. 

I dag er datter voksen. Hun spiser alt i dag. Til og med ting jeg ikke liker 🤣. 

Sånn har jeg og erfart, og er blitt glad i å snake litt på nye ting. For noen ganger er det så godt. Overraskende godt.

[AnonymBruker]

sicario skrev (På 2.4.2024 den 12.28):

Jeg mente ikke om hvorvidt ARFID er en reel diagnose eller ikke. Jeg mente om det er reelt at det er snakk om ARFID i denne casen her.

Om man mistenker ARFID, så er Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker v/Rikshospitalet stedet å få hjelp.

Men da burde man avklare med dem hvem som henviser.

Ved behandling av ARFID, så krever de at ansvaret for behandling forankres, enten hos BUP eller i kommunen. Derfor er det ikke nok å bare kontakte fastlege. 
 

Som sagt. Jeg vet (dessverre) at ARFID er en reel diagnose.

Som sagt så vet ikke vi på internett om det er tilfellet her eller ikke. Men hvis en ungdom på vgs kun spiser pasta så bør muligheten vurderes. Problemet er at mange ikke aner denne diagnosen finnes, her var foreldrene "oppgitt" over ungdommen sin, og har tydeligvis aldri tenkt tanken at hun burde hatt hjelp. Det aller viktigste er først å opplyse folk om at det finnes en slik sykdom, for det er mange som bare tror det er vrang vilje fra barnet. 

Anonymkode: 5e30c...db9

[AnonymBruker]

exictence skrev (På 2.4.2024 den 12.31):

Sånn har jeg og erfart, og er blitt glad i å snake litt på nye ting. For noen ganger er det så godt. Overraskende godt.

Det er fint for de barna som smaker uten problemer, og spiser fornøyd videre på annen mat. Men alle barn er ikke sånn. Problemet er at for noen barn er selv det å smake en ekstremt ubehagelig opplevelse. De kan brekke seg, kaste opp eller miste matlysten helt og ikke få i seg noe annen mat heller. De gruer seg til hvert måltid fordi de skal kjeftes på og tvinges gjennom noe de intenst misliker, hver dag.  Synes du det er sånn et barn bør ha det? 

Anonymkode: 5e30c...db9

[Kontorotta]

Med mine to eldste, var det egentlig ikke noe problem. De spiste det meste av det de fikk servert. Kunne så klart nekte på gulrøtter eller erter en liten periode, men så gikk det seg til igjen.

Så fikk jeg et prematurt barn, som rett og slett var født med en form for spisevegring. Barnet var 3 år første gang jeg hørte det si at det var sulten. Spiste så og si aldri middag. Prøvde alt mulig fra vi kunne starte med fast føde. Spiste grøt noen få mnd, men stoppet opp med det også og måtte ty til både velling og næringsdrikker..

Jeg har alltid prøvd å ha noe som barnet kanskje har kunne likt til middag. Det har fått beskjed om å smake, men ikke blitt presset på noen måte. Etter noen år i barnehage, forstod barnet at taco var tingen å ha på fredager. Barnet sa det elsket taco, men spiste bare lefse med ost og mais. Det har gradevis gått seg til og nå spises taco med alt, foruten rømme og ikke noe særlig saus.

Dette har lært meg at det finnes medfødt spisevegring. Da barnet vårt var lite, måtte vi passe på at barnet både spiste og drakk. Hadde ingen fortalt barnet at det var på tide, tror jeg rett og slett barnet kunne gått hele dagen uten å føle sult og tørst da det var lite.

Vi har prøvd å variere kostholdet her hjemme, men har alltid lagt til et eller annet som jeg vet barnet har likt. Det har fått beskjed om å smake på det meste, men har ikke mast på barnet. Jeg prøvd å gjøre middager til ei koselig stund hvor vi sitter sammen og snakker, samtidig som vi spiser. Tenker at mat er en ting barn verken skal straffes eller belønnes for å ikke spise eller spise. Man skal bare ha en vanlig hyggelig stund rundt måltidet.

 

[AnonymBruker]

Ett av våre barn var ekstremt kresen. Han likte kun brødskive med ett spesifikt pålegg. Med han fungerte det å skryte veldig hver gang han forsøkte noe nytt & gi han frie tøyler til å lage selv. En gang laget han brødskive med pølse, nugatti, syltetøy og salami. Han fikk masse skryt av hvor modig han var som prøvde og at vi ikke hadde klart å spise det. Nå er han 11 og mer altspisende. I alle fall nok til at han får ernæringsmessig fullverdig kosthold. 

Anonymkode: 011c7...1cb

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er fint for de barna som smaker uten problemer, og spiser fornøyd videre på annen mat. Men alle barn er ikke sånn. Problemet er at for noen barn er selv det å smake en ekstremt ubehagelig opplevelse. De kan brekke seg, kaste opp eller miste matlysten helt og ikke få i seg noe annen mat heller. De gruer seg til hvert måltid fordi de skal kjeftes på og tvinges gjennom noe de intenst misliker, hver dag.  Synes du det er sånn et barn bør ha det? 

Anonymkode: 5e30c...db9

Nei, absolutt ikke

[AnonymBruker]

exictence skrev (6 timer siden):

Nei, absolutt ikke

Da er vi enige om det 🙃

Anonymkode: 5e30c...db9

[Plutselig_gravid]

I mitt hode er det forskjell på å være sta og å være så kresen at det tenderer til spisevegring. Sta barn kan man pushe til å smake, det skal man ikke gjøre med barn som er så kresne som ditt barn. 

 

[AnonymBruker]

Ny Hellstrøm?

Anonymkode: e5406...fba

[Vera Vinge]

Et av barna mine er kresen, og jeg lager ikke egen middag til ham, det ville aldri falle meg inn. Men jeg sørger for at det er noe jeg vet han syns er ok å spise, altså at hvertfall en del av middagen er ting han liker. Spesielt gjelder dette grønnsaker, som jeg er mest opptatt av. Siden han spiser kokte eller ovnsbakte rotgrønnsaker og brokkoli, pleier jeg å ha det. Serverer ikke kun salat eller andre grønnsaker, selv om de andre barna er glad i det, og koker feks noen gulrøtter i tillegg hvis planen er feks salat som tilbehør. Og hvis vi skal ha suppe eller gryterett, tar jeg gjerne av grønnsaker til ham før jeg moser suppa. Han er lite glad i blandet mat, og selv om det hender han spiser det, ser jeg at han får i seg mye mer grønnsaker når de ligger hver for seg på tallerkenen. Så det er en tilpasning, men samtidig ikke en helt annen middag enn resten av familien. Oppmuntrer ham til å smake på nye ting, uten tvang, og han har blitt tøffere på det. Og også oppdaget noen nye smaker han liker. 

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (På 27.3.2024 den 19.24):

Jeg har en svært kresen 6-åring, spesielt  på middag. Han er også ekstremt redd for å smake på nye ting. Det låser seg fullstendig. Vi prøvde en periode å gi et klistremerke for hver gang han smakte på middagen. Endte med at han kastet opp da han prøvde å spise en skive agurk.
Mannen og jeg er generelt uenig om hvordan man skal håndtere det. Den ene syns han bør få mat han liker til middag, så han får i seg noe annet enn brødskiver og frukt. Den andre syns han kan vente med å spise til kveldsmat. På den måten skjønner han at han må spise det vi har. 

Hva gjør dere andre med kresne barn? Og noen som har kommet litt lengre i løypa og funnet noe lurt som fungerer? 
 

 

Nei mener jeg.

Min var helt ekstrem kresen fra hn var 18mnd til ca 8 år, men var flink til og smake ,likte hn ikke så tvang jeg ikke i hn maten, da spiste hn stort sett tilbehøret, tror det lønnet seg her, for etterhvert ble hn flinkere og likte mer,nå er hn 11 og spiser det meste

Anonymkode: 3d75d...295

[AnonymBruker]

Får sikkert påvist ADHD I 40-50 årsalderen...

Anonymkode: e5406...fba