Kresne barn - bør de få tilrettelagt middag?

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (49 minutter siden):

Er dette psykisk mon tro? Kan ikke tenke meg at noen kaster opp av en bit agurk..  

Jeg kaster opp av springvann men ikke kildevann, men du kan jo alltids bestride det også. 

Anonymkode: 02866...46a

[Silvia515]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har også en veldig kresen en. Jeg prøver å lage vanlig middag, så oppmuntres hun til å smake. Hun er tidvis ganske interessert i å smake på maten, men så brekker hun seg innimellom. Da tenker jeg at hun får ta det litt i eget tempo, for det er jo ikke viljen det står på sånn sett. Jeg er også imponert over at hun prøver på nye ting innimellom selv om det hender hun brekker seg. 

Når det har vært en periode hun knapt har spist, så serverer jeg pølse og makaroni uten saus til middag, da vet jeg at hun spiser. 

Det er vanskelig da, jeg aner ikke hva som er riktig. Og folk har jo mye meninger om det, spesielt besteforeldre. Vi drev med blw da hun var baby og hun ble introdusert for alt mulig av mat, sånn at hun ikke skulle bli kresen. Likevel er hun straks 5 og vil egentlig bare ha pølse, yoghurt, makaroni, skiver med leverpostei og banan 

Anonymkode: 014ff...3f4

Sjekk med fastlege for å eventuelt kunne utelukke IDB/IBS

[AnonymBruker]

Våre er ungdommer nå. Vi har laget ukesmeny hvor de har fått velge en dag eller to hver. Da kan vi si, «vi vet at dette ikke-religiøst det beste du vet, men imorgen er det du som har bestemt, vi må smake litt allikevel»

Våre har ikke fått tilpasset mat, og har måttet smake på noe til hver middag, om det så er bare potet, eller bare gulrot. Vi har så sagt « Husk at det ikke er mat igjen før til kveld, klarer du det?»

Vi har hatt en som har vært noe mer kresen enn den andre, men begge spiser nå det meste. 

Anonymkode: 5b5c1...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

kke-religiøst

Autokorrekt🙈

Anonymkode: 5b5c1...ffc

[Trolltunge]

Her har jeg og mannen også vært veldig uenige. Jeg lager middag, og så får de spise middagen som er, eller bare deler av det som serveres. Om de kun spiser poteter og saus, og ikke kjøtt og grønnsaker, så er det greit. De oppmuntres til å prøve bare litt av alt, men tvinges ikke. Dette når jeg lager middag. 

Når min mann lager middag lager han ekstra middag til dem, om de ikke er begeistret for "hovedmiddagen". Innimellom to ulike typer til dem også. 

Vi krangler forsåvidt ikke om dette, og ungene er vant til at vi praktiserer dette ulikt, etter hvem som lager middag. Ungene lager også mye mat selv, og begge lager vi selvfølgelig oftere det vi vet de liker og spiser enn det de ikke er begeistret for. Også far oppfordrer dem til å smake på ulikt. 

Jeg gidder ikke, men det er forsåvidt greit for meg at min mann skjemmer dem bort slik. Det er ekstrajobb for ham som han får velge selv, uten at jeg blander meg i det. Jeg blander meg heller ikke bort i om ungene lager seg egen varmrett. 

[Thyra]

jane78 skrev (27 minutter siden):

Min farmor lærte oss at man alltid skal smake på maten. Hvis man smaker, og ikke vil ha er det greit å få servert et alternativ. 

Jeg syntes det er en grei mellomløsning

Ikke om barna kaster opp av det.

[AnonymBruker]

Ja, innenfor rimelighetens grenser. Kan få rå gulrot hvis ikke liker kokt. Kan få pastaskruer hvis ikke liker potet. Kan få fiskepinner hvis ikke liker torsk. Men resten av familien spiser torsk, også blir den kresne oppfordret til å smake. Kan f eks få en liten «smakeskål» ved siden av middagstallerkenen, slik at den «skumle» maten ikke kommer på hovedtallerkenen. 

Anonymkode: 8bc84...e5d

[jane78]

4 minutter siden, Thyra said:

Ikke om barna kaster opp av det.

Nei, nå har de allerede smakt og funnet ut at de ikke liker det... En kan ikke aldri prøve noe nytt på grunn av en dårlig erfaring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men brekning av smak/konsistens har vel en psykisk årsak? Med mindre barnet prøvde  tvinge ned en bit uten å tygge den, bare for å få det «overstått».

Ikke at det betyr at man skal ta det mindre seriøst, tvert om.

Anonymkode: fe8f6...6c4

Nei ikke nødvendigvis 

Anonymkode: 18306...b2c

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (1 time siden):

Er dette psykisk mon tro? Kan ikke tenke meg at noen kaster opp av en bit agurk..  

Vi lurer litt på det. Virker som han har bestemt seg på forhånd at han ikke liker det. Og da kommer det automatisk ut igjen i det han putter det i munnen.

Anonymkode: 108d4...782

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (1 time siden):

Jeg har en svært kresen 6-åring, spesielt  på middag. Han er også ekstremt redd for å smake på nye ting. Det låser seg fullstendig. Vi prøvde en periode å gi et klistremerke for hver gang han smakte på middagen. Endte med at han kastet opp da han prøvde å spise en skive agurk.
Mannen og jeg er generelt uenig om hvordan man skal håndtere det. Den ene syns han bør få mat han liker til middag, så han får i seg noe annet enn brødskiver og frukt. Den andre syns han kan vente med å spise til kveldsmat. På den måten skjønner han at han må spise det vi har. 

Hva gjør dere andre med kresne barn? Og noen som har kommet litt lengre i løypa og funnet noe lurt som fungerer? 
 

 

Jeg forsøker å stå på mitt med at de får spise det som blir servert. Ofte lar de være å spise middag, men sluker 5 brødskiver til kvelds istedet. Med tanke på dagens priser så gidder ikke jeg å lage så mye mat som uansett ikke blir spist. 

Så ja, jeg tilpasser noe. Minsten hater gulrøtter, vi andre spiser det. Jeg lagde lapskaus med pølser og minsten spiste alt utenom gulrøttene. Da var det ok. 

Anonymkode: 12d68...bc8

[AnonymBruker]

Ett av våre to barn er kresent. Den andre var ganske kresen tidligere, men det har løsnet veldig det siste året. Jeg var veldig kresen som barn selv, og det var visst mannen min og. 

Vi lager ikke middag ut i fra det det kresne barnet liker, for da ville det blitt et veldig lite variert og ikke så næringsrikt kosthold. Men hun får velge middag i blant, hun også. Hva vi skal ha til middag velger vi ut i fra at det skal være variert, og at alle får middager de liker veldig godt innimellom, men å bare ha middager alle likte godt hver dag, hadde ikke gått. 

Regelen er ellers at vi foreldre bestemmer hva middagen er (men hører altså på ønsker også), og barna bestemmer hva de spiser. Vi oppfordrer til å smake, og snakker om at tunga må lære å like ulike smaker og at en kan lære å spise mer variert mat. Men nekter de så nekter de. Og hun som er kresen, nekter gjerne. Når hun har spist veldig lite til middag, spiser hun mer til kvelds. Hun liker havregrøt, som jeg putter egg oppi, og liker å ha bær på grøten, så det erstatter middagen for henne en god del dager, selv om den blir servert til kvelds en stund senere. Med den eldste puttet jeg mye forskjellig, som bønner, linser og grønnsaker i pannekaker eller lappper, som hun elsket uansett, men det eneste det er mulig å mikse inn i lappene til hun som er kresen nå, er linser, og hun har dessuten sluttet å like lapper også for tiden. 

Jeg fikk cornflakes med helmelk og sukker i stedet for middag som barn. Det tror jeg ikke var noen god løsning ernæringsmessig, men jeg spiser alt utenom svisker og snegler nå som voksen, så jeg vil si det også gikk bra. Det som ikke virket var tvang. Faren min forsøkte å tvinge meg til å spise, og gi meg middagen til kvelds om jeg ikke spiste den til middag noen ganger. Og det husker jeg fortsatt som fælt. Det hjalp ikke på noe, men bidro til mistillit og jeg kan fortsatt kjenne på sinnet og maktesløsheten jeg følte den gangen når jeg tenker på det. 

Anonymkode: ae471...82e

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

IKKE press barnet til å spise. Det et oppskriften på spiseforstyrrelser. La måltidet være hygge og sosialisering. Slutt å la spising være en prestasjon. Vi spiser for å bli mette. 

Anonymkode: b4b26...bc9

Vi presser han ikke til noe som helst altså. Spørsmålet er om vi alltid skal tilrettelegge. Eller om middag er middag. Så kan han heller velge og ikke spise. Ser her at det er mange som tilrettelegger ved at det alltid er noe barnet liker på bordet. Det syns jeg var en fin løsning. 

[Wilma89]

Silvia515 skrev (41 minutter siden):

Jeg var "kresen" som barn. Fram til jeg var 14 år ville jeg kun spise utvalgte matvarer. Jeg fikk ofte høre fra min mor at jeg kunne bli syk eller ikke utvikle meg dersom jeg ikke spiste det hun mente var riktig mat for meg. Jeg ble sjelden syk og fikk den maten jeg kunne stole på.

Da jeg var 14 år fant legene ut at jeg hadde en kronisk mage og tarmsykdom. Min kresenhet hadde vært min/kroppen sin forsvarsmekaniske! 

Jeg håper din 6-åring er frisk og rask, men jeg tenker automatisk på hvordan min mor lekte ekspert da jeg var ung. 

Han har allerede fått påviser Ulcerøs kolitt. Har ikke tenkt at det at han er kresen kan ha sammenheng med det. Det er nok også derfor vi har «stresset» litt med å spise mat som er bra for tarmen hans.

[AnonymBruker]

Kresen er heldigvis ikke en diagnose, det hører med til oppdragelsen å lære barn å spise selv om de ikke liker det som blir servert.

Anonymkode: c90a7...e57

[AnonymBruker]

Det er litt forskjellige hensyn å ta. Jeg har et barn som har vært veldig småspist, og rådet vi fikk fra helsestasjonen hele veien var at vår jobb som forelder er å tilby mat, barnets jobb er å bestemme hva og hvor mye hun vil spise. Og utover det fokuserer vi på å gjøre måltider til en hyggelig stund, uten press eller at det blir en maktkamp. Om hun spiser ingenting til middag spiser hun gjerne kveldsmat i stedet. Prøver på at det hun faktisk spiser blir så nærings- og kaloritett som mulig. 

Vi lager ikke flere ulike middager, men vi veksler gjerne mellom mat de voksne liker og mat barna liker. Kan eventuelt bytte ut en ingrediens (feks steke halloumi til de voksne og fiskepinner til ungene). Og prøver på at det skal finnes minst en ting barnet liker på bordet. 

Det vi derimot prøver å være tydelige på er generell bordskikk. Det er lov å ikke like noe, men det er ikke lov å si at mat er æsj, for eksempel. Vi praktiserer også at man må smake før man kan si at man ikke liker, men har ikke utfordringer med konsistens og sånt, da. 

Anonymkode: 93367...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Kresen er heldigvis ikke en diagnose, det hører med til oppdragelsen å lære barn å spise selv om de ikke liker det som blir servert.

Anonymkode: c90a7...e57

Kresen kan være en diagnose, jo. Arfid/selektive spisevansker. 

Anonymkode: 5e30c...db9

[AnonymBruker]

Jeg er for tilrettelegging. 

Anonymkode: 9b1fb...fc5

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (48 minutter siden):

Han har allerede fått påviser Ulcerøs kolitt. Har ikke tenkt at det at han er kresen kan ha sammenheng med det. Det er nok også derfor vi har «stresset» litt med å spise mat som er bra for tarmen hans.

Smerter i mage/tarm kan spille inn. Har dere snakket med lege om han kan ha utviklet selektive spisevansker/arfid? En del barn med arfid har en historie med smerter eller andre traumer knyttet til mat og under/etter spising. 

Anonymkode: 5e30c...db9

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (57 minutter siden):

Vi presser han ikke til noe som helst altså. Spørsmålet er om vi alltid skal tilrettelegge. Eller om middag er middag. Så kan han heller velge og ikke spise. Ser her at det er mange som tilrettelegger ved at det alltid er noe barnet liker på bordet. Det syns jeg var en fin løsning. 

Å si at middag er middag og så må han vente til kvelden hvis han ikke spiser middag ER å presse ham. Han må velge mellom skummel mat han vemmes av eller sult. Det skal alltid være noe på middagsbordet som barnet spiser. 

Anonymkode: 5e30c...db9