Kresne barn - bør de få tilrettelagt middag?

[Wilma89]

Jeg har en svært kresen 6-åring, spesielt  på middag. Han er også ekstremt redd for å smake på nye ting. Det låser seg fullstendig. Vi prøvde en periode å gi et klistremerke for hver gang han smakte på middagen. Endte med at han kastet opp da han prøvde å spise en skive agurk.
Mannen og jeg er generelt uenig om hvordan man skal håndtere det. Den ene syns han bør få mat han liker til middag, så han får i seg noe annet enn brødskiver og frukt. Den andre syns han kan vente med å spise til kveldsmat. På den måten skjønner han at han må spise det vi har. 

Hva gjør dere andre med kresne barn? Og noen som har kommet litt lengre i løypa og funnet noe lurt som fungerer? 
 

 

[AnonymBruker]

Vi har alltod noe på bordet som vi vet barnet spiser. Grønnnsaker/ris//pasta eller hovedrett.

ingen press om å smake 

Anonymkode: 18306...b2c

[ThereGoesBob]

Er dette psykisk mon tro? Kan ikke tenke meg at noen kaster opp av en bit agurk..  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har alltod noe på bordet som vi vet barnet spiser. Grønnnsaker/ris//pasta eller hovedrett.

ingen press om å smake 

Anonymkode: 18306...b2c

Dette er fasit. Man skal IKKE tvinge barn til å smake eller spise. Dere kan allerede ga gjort stor skade på barnets matlyst. Vend om i tide. 

Anonymkode: 5e30c...db9

[AnonymBruker]

Jeg har tre "kresne" ungdommer i hus. Og tvang har aldri funket. 
En spiser det meste, og smaker det meste, men har fullstendig nekt på ting som er gryterett og former og sånn. (Som lasagne). 

En er nå 16 år, med autismespekter-diagnose, det har løsnet der de siste årene, men er fortsatt en del ting hen ikke greier å spise. Men hen smaker som oftest på ting nå. 
Men i perioder har det gått i 1-2 matretter. Vi har tilrettelagt. Middagsmåltidet er viktig, og det er en viktig sosialiserings-arena, og det er viktigere for meg at vi har en hyggelig stund rundt bordet, enn at barnet absolutt smaker på ting som hen virkelig ikke vil smake på. 
Vi har sakte men sikkert øvd inn ting, men er alltid noe som hen spiser på bordet. Kan det ikke tilpasses, så ble det lagd noe annet. 

Sistemann er ung voksen, og mitt bonusbarn. Hen lever fortsatt på EN ting, og får det til hver middag. Innimellom prøver vi på ting vi vet hen har spist tidligere. Hen har alltid tilbud om å smake, men tvinger ikke. Hen har også sannsynligvis en autismespekter-diagnose, som gjør at spesielt konsistens og lukt kan gjøre mat vanskelig. 

Så - vi tilpasser. Men her er det barn med diagnoser det er snakk om, men jeg tror jeg ville gjort det samme uansett. Oppmuntret til å smake, men prøve å ha ett eller annet barnet liker på bordet, om det så er pasta, gulrøtter eller whatever. 

For meg har familiestunden rundt middagsbordet vært viktig, og det er viktig at det er en setting hvor alle trives. Igjen - i lys av at det er barn i huset som virkelig trenger den sosiale treningen, og trenger det å kunne takle en slik setting. Men middagene er skikkelig trivelige stunder, som alle i huset setter pris på. 

Min erfaring er at det løsner. Etterhvert. 

Anonymkode: cf937...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er fasit. Man skal IKKE tvinge barn til å smake eller spise. Dere kan allerede ga gjort stor skade på barnets matlyst. Vend om i tide. 

Anonymkode: 5e30c...db9

Vi har aldri tvunget han til å smake. Vi lagde et skjema sammen og var enig med han om at han kunne velge en ting fra middagen han skulle smake på. Han var selv veldig giret. Smakte han fikk han klistremerke, men vi oppdaget fort at det virket mot sin hensikt. Som sagt brakk han seg og ble bare reddere for å smake på det igjen.
Vi bare lurer på om det er noe vi aktiv kan gjøre for å hjelpe han å like noe annet enn pasta, pølse, fiskepinner og kjøttboller🥴

Anonymkode: 108d4...782

[AnonymBruker]

IKKE press barnet til å spise. Det et oppskriften på spiseforstyrrelser. La måltidet være hygge og sosialisering. Slutt å la spising være en prestasjon. Vi spiser for å bli mette. 

Anonymkode: b4b26...bc9

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (28 minutter siden):

Er dette psykisk mon tro? Kan ikke tenke meg at noen kaster opp av en bit agurk..  

da får du lese deg opp litt

Anonymkode: 18306...b2c

[AnonymBruker]

Jeg ville tilpasset middagen til barnet så det var noe barnet likte tilgjengelig til middag, om det var egen rett til barnet, deler av det vi spiste eller hele familiens middag. Det er en 6-åring og slik du forklarer det med oppkast av agurk er det jo helt tydelig ikke bare "trass" her. Barnet kommer nok ikke magisk til å like mer mat av at det blir tvangsmessig å måtte spise middag eller gå sulten til kveldsmat.

Gi det tid, det kommer til å gå bedre etterhvert.

 

Anonymkode: d35bb...775

[jane78]

Min farmor lærte oss at man alltid skal smake på maten. Hvis man smaker, og ikke vil ha er det greit å få servert et alternativ. 

Jeg syntes det er en grei mellomløsning

[Silvia515]

Wilma89 skrev (35 minutter siden):

Jeg har en svært kresen 6-åring, spesielt  på middag. Han er også ekstremt redd for å smake på nye ting. Det låser seg fullstendig. Vi prøvde en periode å gi et klistremerke for hver gang han smakte på middagen. Endte med at han kastet opp da han prøvde å spise en skive agurk.
Mannen og jeg er generelt uenig om hvordan man skal håndtere det. Den ene syns han bør få mat han liker til middag, så han får i seg noe annet enn brødskiver og frukt. Den andre syns han kan vente med å spise til kveldsmat. På den måten skjønner han at han må spise det vi har. 

Hva gjør dere andre med kresne barn? Og noen som har kommet litt lengre i løypa og funnet noe lurt som fungerer? 
 

 

Jeg var "kresen" som barn. Fram til jeg var 14 år ville jeg kun spise utvalgte matvarer. Jeg fikk ofte høre fra min mor at jeg kunne bli syk eller ikke utvikle meg dersom jeg ikke spiste det hun mente var riktig mat for meg. Jeg ble sjelden syk og fikk den maten jeg kunne stole på.

Da jeg var 14 år fant legene ut at jeg hadde en kronisk mage og tarmsykdom. Min kresenhet hadde vært min/kroppen sin forsvarsmekaniske! 

Jeg håper din 6-åring er frisk og rask, men jeg tenker automatisk på hvordan min mor lekte ekspert da jeg var ung. 

[AnonymBruker]

Mine tre på 7, 10 og 12 er kresne på middagsmat. Jeg lager stort sett det som faller meg inn, også spiser de om de vil ha. De må uansett sitte ved bordet, og de kan alltids bare forsyne seg med 1-2 ting. Spiser de ikke middag, så må de vente til kveldsmat. Men de er alle tre mye mer glad i brødmat enn middag.

Anonymkode: f2f21...fe2

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (35 minutter siden):

Er dette psykisk mon tro? Kan ikke tenke meg at noen kaster opp av en bit agurk..  

det gjør jeg. Agurk er seriøst det verste jeg vet, både smak og lukt🤢 

men til spørsmålet: vi har alltid et alternativ som barnet liker (pasta, brød, tomater, kokt gulrot) uansett hva retten er. Prøver å overtale av og til, men ikke presse. Vi er foreldre som gir belønninger, og hvis barnet smaker på noe nytt eller smaker når det er veldig vanskelig så får han belønning som feks å se en epiode av noe på telefonen mens han spiser middag. Han har smakt på mye rart etter vi begynte med det, uansett om det er rett eller galt. 
 

hvis han ikke spiser mye til middag så drøyer vi ikke kveldsen lengst mulig, og da spiser han ofte godt med skiver eller havregrøt.

Anonymkode: 3dd0c...a22

[AnonymBruker]

Just now, Silvia515 said:

Jeg var "kresen" som barn. Fram til jeg var 14 år ville jeg kun spise utvalgte matvarer. Jeg fikk ofte høre fra min mor at jeg kunne bli syk eller ikke utvikle meg dersom jeg ikke spiste det hun mente var riktig mat for meg. Jeg ble sjelden syk og fikk den maten jeg kunne stole på.

Da jeg var 14 år fant legene ut at jeg hadde en kronisk mage og tarmsykdom. Min kresenhet hadde vært min/kroppen sin forsvarsmekaniske! 

Jeg håper din 6-åring er frisk og rask, men jeg tenker automatisk på hvordan min mor lekte ekspert da jeg var ung. 

Ja men det kan også bikke andre veien. Jeg har en bror som fikk viljen sin i matveien hele barndommen. (Han har ingen psykiske lidelser). Det resulterte i at han bare spiser pizza med ost, pomfri og slike ting. 

Han er 29 nå og selv den dag idag er han vegetarianer men ikke av moralske hensyn. Han spiser bare pomfri, vafler, pizza med ost og slikt ræl. 

Anonymkode: 86703...84f

[AnonymBruker]

Vi har ikke gjort middag til en kamp. Har noen ganger insistert på å smake, noen ganger ikke tatt kampen. Har prøvd å alltid ha noe de liker. En periode hadde vi brokkoli til absolutt alt.. 

Middag var lenge ikke det måltidet de ble mette av, mer som en smaksprøve. Og det var greit. De spiste godt med brød til kvelds. 

Sakte men sikkert har de blitt mer altetende. Uten så veldig mye styr 

 

Anonymkode: 73faf...cbd

[Maestro]

jane78 skrev (6 minutter siden):

Min farmor lærte oss at man alltid skal smake på maten. Hvis man smaker, og ikke vil ha er det greit å få servert et alternativ. 

Jeg syntes det er en grei mellomløsning

Signerer dette. 

[Silvia515]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men det kan også bikke andre veien. Jeg har en bror som fikk viljen sin i matveien hele barndommen. (Han har ingen psykiske lidelser). Det resulterte i at han bare spiser pizza med ost, pomfri og slike ting. 

Han er 29 nå og selv den dag idag er han vegetarianer men ikke av moralske hensyn. Han spiser bare pomfri, vafler, pizza med ost og slikt ræl. 

Anonymkode: 86703...84f

Huff! Disse matvarene hadde jeg tålt i enkelte tilfeller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

da får du lese deg opp litt

Anonymkode: 18306...b2c

Ikke meg du siterer, men brekning av smak/konsistens har vel en psykisk årsak? Med mindre barnet prøvde  tvinge ned en bit uten å tygge den, bare for å få det «overstått».

Ikke at det betyr at man skal ta det mindre seriøst, tvert om.

Anonymkode: fe8f6...6c4

[Millaca]

Ha fokus på gode måltidssituasjoner, kos dere sammen, ha gode samtaler, gjør måltidet til en positiv og lystbetont stund. Ha noe på bordet som alle liker, tilby variert mat, oppmuntre gjerne, men mat og tvang hører ikke sammen

[AnonymBruker]

Jeg har også en veldig kresen en. Jeg prøver å lage vanlig middag, så oppmuntres hun til å smake. Hun er tidvis ganske interessert i å smake på maten, men så brekker hun seg innimellom. Da tenker jeg at hun får ta det litt i eget tempo, for det er jo ikke viljen det står på sånn sett. Jeg er også imponert over at hun prøver på nye ting innimellom selv om det hender hun brekker seg. 

Når det har vært en periode hun knapt har spist, så serverer jeg pølse og makaroni uten saus til middag, da vet jeg at hun spiser. 

Det er vanskelig da, jeg aner ikke hva som er riktig. Og folk har jo mye meninger om det, spesielt besteforeldre. Vi drev med blw da hun var baby og hun ble introdusert for alt mulig av mat, sånn at hun ikke skulle bli kresen. Likevel er hun straks 5 og vil egentlig bare ha pølse, yoghurt, makaroni, skiver med leverpostei og banan 

Anonymkode: 014ff...3f4