Sliter med å tilgi mamma for at hun røykte under svangerskapet

[AnonymBruker]

On 3/24/2024 at 9:02 PM, AnonymBruker said:

 

Har også hørt det - den gang - vet ikke om det stemte, men beskjeden var vel å røyke minst mulig dersom de ikke klarte å slutte. De ble anbefalt å slutte, men om de ikke klarte det, å røyke minst mulig.

Anonymkode: 250fb...752

Nei, min mor fikk beskjed om at hun ikke skulle prøve å slutte, for legen mente det at hun prøvde å slutte var (noe av) grunnen til at det hadde gått galt alle de andre gangene

Anonymkode: 5c0a1...71f

[AnonymBruker]

Noe av det mest ødeleggende for din egen psykiske helse er å være bitter. Selv om jeg, som "røykebarn" forstår hva du mener. 

Jeg er født på 70-tallet, der begge mine foreldre røykte under hele min oppvekst. De fleste av mine venner vokste opp i "røykehjem", og vi var ikke klar over selv at vi luktet røyk fordi vi var så vant til lukten. Jeg tenkte heller ikke over at det luktet annerledes da vi var i røykfrie hjem. Et "røykfritt" hjem var også ganske sjeldent på den tiden, og som regel på grunn av at et av barna i huset hadde astma eller allergi. Og her var det skille mellom de hjemmene det var totalt røykfritt, dvs det ble aldri røykt innendørs, og de hjemmene der det ikke ble røykt (inne) til daglig, men kunne hende det skjedde hvis den som var på besøk ønsket å ta seg en røyk eller det var fest osv. Det var nærmest uhørt å ikke få lov til å røyke inne hos folk med mindre det var gode grunner for det. Det var lov å røyke på fly, og det fantes egne røykevogner på tog helt til slutten av nittitallet, noe som høres helt sprøtt ut i dag. Men det var slik det var, og det må man ta med i beregningen når man tenker tilbake til og for å forstå hvordan holdningene til folk var. 

Jeg begynte selv å røyke i ungdomstiden (på slutten av åttitallet) og sluttet på begynnelsen av 2000-tallet. Da hadde jeg bestemt meg for å slutte, av "fri vilje" fordi jeg innså at det ikke var bra for meg, og jeg brukte noen år for å kutte ut totalt. Det var først da, som røykfri selv og at det på den tiden begynte å bli mer vanlig med at de fleste offentlige steder var "røykfrie", at jeg fikk tilbake en normal luktesans og forsto hvor ille røyk luktet for ikke-røykere. Og ikke minst innså hvor mye dårlig lukt jeg har utsatt mitt ikke-røykende venner for. Vi hadde ikke memes på åtti- og nittitallet, men vi hadde en del uttrykk, der vi blant annet hadde at "å kysse en røyker er som å slikke et askebeger". Det var først da jeg sluttet selv og kysset en røyker at jeg forsto hva det innebar.  

Grunnen til at jeg har skrevet masse om meg og mitt forhold til røyking er for å prøve å beskrive hvordan det kunne være på den tida. Hvilke holdninger som fantes. Hva som var tillatt. Det er riktig at det mange steder var en gjengs oppfatning at det var bedre for den gravide (mindre stress) å redusere eller fortsette røyking enn å slutte helt, dersom det var vanskelig for den gravide. Om det ikke ble sagt direkte av lege/jordmor så sent som på nittitallet, så var det i hvert fall en generell oppfatning blant folk. 

Det var også helt vanlig å røyke med barn tilstede, selv om det ble mer og mer vanlig å ikke utsette barn for dette. Det er ganske ekkelt å se tilbake på bilder fra åttitallet der barn leker på gulvet, på vegg-til-vegg-tepper som den gang var vanlig, og man ser røykskyen som ligger over hele stua. Jeg utsatte mine tantebarn for min røyking da jeg satt barnevakt, og dette er noe jeg har skikkelig dårlig samvittighet for i dag! Hvordan kunne jeg gjøre det, liksom? Men på den tiden var det vanlig, pluss at jeg var umoden. Men TS, du skal vite at jeg har skikkelig dårlig samvittighet for det nå som jeg er voksen. Mine barn er de eneste barna i "røykeslekta" som ikke har blitt utsatt for "aktiv passiv røyking", dvs at når vi har vært på besøk i "røykehjemmene" så har de som røyker der til vanlig gått ut eller lignende for å ikke utsette ungene for passiv røyking. Dette har ført til bitterhet og sjalusi hos enkelte slektninger, som mener at dette visste våre foreldre da vi vokste opp også, så hvorfor skal vi liksom ta spesielle hensyn nå?  Så tankene TS har, er nok ikke helt unike. 

Dette ble langt, men det er noe TS bør tenke gjennom - hvordan var det på den tiden og hva skal du gjøre med det nå? 

 

 

 

Anonymkode: adcde...7c5

[AnonymBruker]

Alle mine venners mødre røyket da de gikk gravid med oss på 70- og 80-tallet, og jeg kjenner kun en med astma.

Anonymkode: bc934...6a9

[camu]

Stratos85 skrev (På 26.3.2024 den 8.14):

Min mor har aldri røykt eller drukket, jeg fikk 1 bror med alvorlig astma 87 og 1 bror med alvorlig allergi. 95 Jeg ingenting 85. 

Tror ikke brødrene mine skylder på henne at de plages? 

Jeg har aldri røkt eller drukket. Fikk sønn med store plager som liten, men som har vokst fra seg det meste nå. 06

Venter en sønn i mai, er godt forberedt på at det kan skje igjen. 

 

Hvem skal man gi skylden? 🤔

Her er det en veldig stor forskjell da. Din mor og du har tatt alle forhåndsregler, altså prøvd så godt dere kan. Blir feil å skulle gi dere noe skyld da. Her snakker ts om en mor som røkte gjennom svangerskapet, vel vitende om at det kan påføre barnet skade. For det visste man på 90-tallet. Jeg er født '82 og min mamma visste det veldig godt, og sluttet. 

Litt sånn..  du havner i bilulykke.. om du har drukket er det din skyld, har du ikke drukket og vært forsiktig, vel da er det ikke din skyld. 

[ForvirretJobbsøker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men helserådene var annerledes før i tiden. Når jeg ble født i 87 ble feks mamma anbefalt å bare delamme, og heller gi mme i tillegg for det var mye sunnere. Vi skulle også sove på magen, og gråtekurer ble anbefalt av helsestasjonen. Som gravid var det heller ingen ting de ikke kunne spise, og alkohol var greit i små mengder. Mamma røyket aldri selv, men den gangen røyket alle inne og vi barna gikk i en nesten konstant tåke av røyk, uansett hvem vi var hos. Jeg fikk bronkitt når jeg var 4, og foreldrene mine sluttet da å tillate røyking innendørs hjemme hos oss. Bronkitthosten har imidlertid vedvart hele livet. Kunne ikke falle meg inn å føle noe nag til familien min selv om det er veldig plagsomt for meg den dag i dag, for de visste ikke bedre den gangen og gjorde så godt de kunne med den informasjonen de hadde. 

[Stratos85]

camu skrev (4 timer siden):

Her er det en veldig stor forskjell da. Din mor og du har tatt alle forhåndsregler, altså prøvd så godt dere kan. Blir feil å skulle gi dere noe skyld da. Her snakker ts om en mor som røkte gjennom svangerskapet, vel vitende om at det kan påføre barnet skade. For det visste man på 90-tallet. Jeg er født '82 og min mamma visste det veldig godt, og sluttet. 

Litt sånn..  du havner i bilulykke.. om du har drukket er det din skyld, har du ikke drukket og vært forsiktig, vel da er det ikke din skyld. 

Men hvorfor skal man legge skyld på noen hvordan en ble? 

 

Det er mer usunt å gå å være bitter på noe man ikke kan gjøre noe med

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at foreldrene dine var/er perfekte mennesker som aldri gjør noe dumt. Hvis du fortsatt er opphengt i hva som skjedde før du ble født kan du sikkert få hjelp av en terapeut til å komme deg videre.

Anonymkode: 6c5f4...eb1

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig slitsomt å være bitter for dette, også så lenge da! 

Anonymkode: 8327f...c05

[camu]

Stratos85 skrev (6 timer siden):

Men hvorfor skal man legge skyld på noen hvordan en ble? 

 

Det er mer usunt å gå å være bitter på noe man ikke kan gjøre noe med

Jeg sier ikke at man skal, det spørsmålet for være opp til ts å kjenne på. Jeg sier bare at den argumentasjonen i innlegget jeg svarte på, ikke egentlig var relevant for ts sin problemstilling. 

Når det er sagt hadde jeg selv slitt enormt med skyld om barnet mitt hadde varige men som følge av mine valg under graviditeten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 19.59):

Mamma var storrøyker da hun gikk gravid med meg på 90-tallet. 

«Jeg trappet litt ned da jeg gikk gravid med deg».
 

Greit nok at vi vet mer i dag enn da, men hun visste tydeligvis noe siden hun trappet ned.

Jeg sliter med å tilgi dette egoistiske valget. Jeg ble født med barneastma og hadde en del luftveisproblemer det første leveåret. Har ellers stort sett vært frisk og rask. I voksen alder føler jeg meg ofte litt tett og trang i brystet. Luftveisinfeksjoner kan sitte lenge. Jeg kremter mye året rundt. Det kan jo være tilfeldig, eller andre årsaker, men jeg gjør meg jo noen tanker. Nylig kom jeg over en artikkel som viste at en risiko for barnet er å utvikle diabetes 2, blant annet…

Må bare lufte min fortvilelse. 

Andre med samme erfaring?

Anonymkode: ebe86...d35

90tallet var bedre enn 80 tallet på det punktet,men mange røykte under svangerskapet allikevel.

Så lenge din mor ellers har gitt deg en emosjonell bra oppvekst ser jeg faktisk ikke problemet. Det er synd med luftveissykdom,men helheten i din barndom er viktigere.

Anonymkode: fd999...f06

[AnonymBruker]

Vel, jeg kjenner ei som passet på å røyke mye i bilen på vei til å føde på sykehuset, For det var ikke mulig mens hun fødte selvsagt, men deretter var det røykerom på barsel .. 

Anonymkode: 51c93...0ce

[Tradegy]

På den tiden var det ikke uvanlig at gravide fikk råd om å unngå stresset som røykeslutt medførte. Det var ikke som i dag hvor man har så tydelig dokumentasjon på skader. 

Husk at å tilgi ikke innebærer at ting blir greit av den grunn. Men ikke tvihold så mye på fortiden at knokene blir blå. Da er du like langt... ❤️

[AnonymBruker]

Jeg hører om alle som var på ferie i bil hvor både mor og far røyket foran i bilen. Det var utrolig nok helt vanlig. Og de samme foreldrene røyket også i stuen hjemme. De visste antagelig ikke bedre. Ungene begynte også gjerne å røyke tidlig for det var så vanlig rundt den.

Mine foreldre har aldri røyka heldigvis, de var aldri interessert ❤️

Anonymkode: 51c93...0ce

[AnonymBruker]

Hjelpe meg .. for en sutre-tråd😂 Du er som du sier HELT FRISK. Moren din kunne vært narkoman. 

Anonymkode: 2a18e...dd1

[AnonymBruker]

Jeg ble aldri utsatt for røyk, da ingen i familien min røyker eller har røykt. Likevel sliter jeg med akkurat de problemene. Det samme gjør datteren min. Jeg røyke litt i tenårene (så teit) og snuste i mange år, men aldri mens jeg var gravid eller etterpå. Jeg sliter med enorm skyldfølelse selv om jeg ikke har gjort noe feil sånn sett. 

Anonymkode: 19ab9...945

[tussi84]

Vet ikke helt hvor mange som røyket under graviditet på 90 tallet men mange flere prosent enn idag i alle fall. Min mor røyket ikke under svangerskapet med hverken meg eller min søster, men jeg kan huske at vi begge to ble utsatt for en del passiv røyking som barn.

Selv om foreldrene våre ikke røyket så røyket noen av besteforeldrene våres, og noen tanter og onkler. Jeg kan huske at i selskaper og på besøk hos besteforeldre våre så ble det røyket inne, og at onkel satt og røyket i bilen med oss som passasjererer. Det var ikke så mye snakk om å røyke utendørs den gangen, eller risikoen for passiv røyking. 

Vi tenkte ikke noe over dette den gangen som barn. Det var på en måte normen at folk røyket inne med barn tilstede. Tidene har forandret deg, og de fleste som røyker velger nå å gå ut + står ikke rett i nærheten av barn og røyker. Idag syns folk det er rart om Man røyker inne.

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (9 minutter siden):

Vet ikke helt hvor mange som røyket under graviditet på 90 tallet men mange flere prosent enn idag i alle fall. Min mor røyket ikke under svangerskapet med hverken meg eller min søster, men jeg kan huske at vi begge to ble utsatt for en del passiv røyking som barn.

Selv om foreldrene våre ikke røyket så røyket noen av besteforeldrene våres, og noen tanter og onkler. Jeg kan huske at i selskaper og på besøk hos besteforeldre våre så ble det røyket inne, og at onkel satt og røyket i bilen med oss som passasjererer. Det var ikke så mye snakk om å røyke utendørs den gangen, eller risikoen for passiv røyking. 

Vi tenkte ikke noe over dette den gangen som barn. Det var på en måte normen at folk røyket inne med barn tilstede. Tidene har forandret deg, og de fleste som røyker velger nå å gå ut + står ikke rett i nærheten av barn og røyker. Idag syns folk det er rart om Man røyker inne.

Det er veldig rart om man røyker inne nå ja. Vet om en som gjør det men det er en eldre mann uten familie. Jeg røyker selv, men selvsagt ALDRI inne hos noen, verken hos meg selv eller andre.

Anonymkode: 51c93...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2024 den 18.07):

Å være utsatt for passiv røyking er vitterlig ikke det samme som å bli utsatt for røyking under svangerskapet. Ingen av delene er selvfølgelig bra, men det er ganske frustrerende å lese for oss som i 9 mnd har konstant har levd i ein boble av røyk inne i magen.

Anonymkode: f2263...7e4

Nei, røyken går ikke ned i magen, den går i lungene til moren, noe av nikotinet fra morens blod går over til barnet via morkaken.

Anonymkode: 7fddf...bb3

[AnonymBruker]

Leste en fødselslege som kommenterte på lommelegen for noen få år siden. Hun svarte en mor som hadde dårlig samvittighet for at hun hadde røkt noen sigaretter om dagen i svangerskapet sitt. Legen skrev at undersøkelsene som er gjort er gjort på mødre som røyker mye, over 30 sigaretter om dagen. Hun sa selvsagt ikke at det var bra å røyke litt heller, men at siden barnet var normalvektig og frisk og moren bare hadde røkt veldig lite, ville hun ikke tro det hadde tatt nevneverdig skade, og at det var mye viktigere for barnets helse hvilke helsemessige valg som ble tatt i hans liv senere, -ikke minst av ham selv. Med tanke på kosthold, mosjon, rusmidler osv. Det spiller altså en rolle hvor mye som ble røkt, selv om det beste er å slutte helt. Det er lett å skylde på en mor for alt hun har gjort feil, men det fritar ikke for eget ansvar. Alt som kan gå galt med helsa kan ikke tilskrives mors røyking, og særlig ikke om hun røkte veldig lite.. Egen livsstil spiller større rolle her.

Anonymkode: 7fddf...bb3