Er det egoistisk å ta selvmord?

[Kermit2]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Ja jeg synes nok det, men samtidig er det nok også rett at de som tar selvmord har det så vondt at de ikke klarer å vurdere sorgen de andre sitter igjen med på grunn av det valget. 

Det vil si, noen tar nok selvmord også fordi andre skal føle akkurat den smerten, men de er jo uansett ikke i balanse til å mestre den enorme smerten de føler på selv på andre måter. 

Tror ikke de tenker at etterlatte vil sitte igjen med sorg, snarere at en byrde er tatt fra dem. 

[AnonymBruker]

Jeg syntes åpningen mptendet er feigt. Jeg mener vi også burde tillate det i visse tilfeller. Ikke for de som har en suicidal episode som de er ute av bare en time etter. Ikke for de som leker med tanken og har mye å leve for. 

Men for dem som har gode grunner til å være trett av livet, som har tenkt igjennom, planlagt og ikke endret tanker eller ønsker over lang tid- de tenker jeg man ikke burde stoppe. Dette gjelder kronisk syke, behandlingsresistente (både fysisk og psykisk). Det burde være et valg man kunne få ta. Men de som bare er sporadisk innom i en krise, de som ville ha angret dagen etter skal selvsagt stoppes. 

Anonymkode: 8c052...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sa SELVMORD var feigt.Har du vondt for å forstå hva andre mener?

Anonymkode: 6e977...008

Er du så potte tett at du tror friske mennesker tar selvmord? Er du så tett at du ikke skjønner at det er psykisk sykdom? Hva er det du ikke forstår? 

Tror du på alvor at helt friske mennesker tar sitt eget liv? At 610 registrerte personer i 2022 våknet opp og bare bestemte seg sånn på måfå å ta sitt eget liv? Fordi de ikke hadde noe annet å ta seg til den dagen, de bare kjedet seg litt?  Du virker jo helt blottet for innsikt om det er dette du i din alternative virkelighet tror.

Anonymkode: ff258...25d

[Trolltunge]

Kermit2 skrev (Akkurat nå):

Tror ikke de tenker at etterlatte vil sitte igjen med sorg, snarere at en byrde er tatt fra dem. 

Jeg har opplevd en person som tok selvmord som hevn over eksen, og selvmordsbrevet la ikke akkurat skjul på det, at nå måtte hun leve med at dette ble konsekvensen, og vite at det var hennes skyld. Så det skjer nok. 

Å ta livet av både barna og seg selv er nok ofte også for å påføre den andre foreldren og øvrige familie en nesten ulevelig sorg. Nå skal du lide verre enn du fikk meg til å lide, eller noe slikt. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (10 minutter siden):

Jeg mener det er ekstremt egoistisk. Spesielt om man har barn - da er det så langt forbi utilgivelig som man kommer! Har man blitt forelder, så har man enkelt og greit gitt avkall på det "alternativet". Det er egoistisk uansett, men på et helt nytt nivå dersom man har barn.

Ja, en frisk hjerne tenker slik som du. En så syk hjerne som selvmordskandidater har, tror oppriktig helt og fullt på at barna vil få et så mye bedre liv om man dør. Og hvem ønsker vel ikke best mulig liv for barna sine? 

Anonymkode: 47e58...348

[Kermit2]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Jeg har opplevd en person som tok selvmord som hevn over eksen, og selvmordsbrevet la ikke akkurat skjul på det, at nå måtte hun leve med at dette ble konsekvensen, og vite at det var hennes skyld. Så det skjer nok. 

Å ta livet av både barna og seg selv er nok ofte også for å påføre den andre foreldren og øvrige familie en nesten ulevelig sorg. Nå skal du lide verre enn du fikk meg til å lide, eller noe slikt. 

Det var ikke drapsmenn og sadister jeg tenkte på. 

[Trolltunge]

Kermit2 skrev (4 minutter siden):

Det var ikke drapsmenn og sadister jeg tenkte på. 

Nei sikkert ikke, men slike kan også ta selvmord, og det er hva tråden handler om. 

[Lorieen]

Nei, det er en handling utført i ytterste desperasjon og mørke. 

[K.B.]

Trolltunge skrev (12 minutter siden):

Å ta livet av både barna og seg selv er nok ofte også for å påføre den andre foreldren og øvrige familie en nesten ulevelig sorg. Nå skal du lide verre enn du fikk meg til å lide, eller noe slikt. 

"Family annhialators" er noe helt annet, hvorfor drar du dette inn i en diskusjon om selvmord?

[Trolltunge]

K.B. skrev (Akkurat nå):

"Family annhialators" er noe helt annet, hvorfor drar du dette inn i en diskusjon om selvmord?

Det er jo selvmord det også, og det kom opp via at ikke alle som tar selvmord ikke skjønner sorgen de påfører andre. For noen er det hensikten, og det kan ikke benektes det heller. Det finnes ulike varianter av psykisk ubalanse som fører til selvmord. 

[K.B.]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Det er jo selvmord det også, og det kom opp via at ikke alle som tar selvmord ikke skjønner sorgen de påfører andre. For noen er det hensikten, og det kan ikke benektes det heller. Det finnes ulike varianter av psykisk ubalanse som fører til selvmord. 

Helt andre mekanikker som ligger bak...

[AnonymBruker]

De som mener det er egoistisk er fader meg de mest egoistiske. Da har du ikke vært langt nok nede og skal være ytterst forsiktig med å uttale deg! Ingen tar livet sitt om de føler de har er valg! 

Anonymkode: fe97b...e05

[Trolltunge]

K.B. skrev (Akkurat nå):

Helt andre mekanikker som ligger bak...

Selvfølgelig. Selvmord er det likevel. Altså at en person tar livet av seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

På en måte ja, med mindre man er så alvorlig psykisk syk at man ikke ser annen utvei. 

(Jeg har vurdert det flere ganger. Sto der med flere selvmordsbrev og hadde puttet hodet inn i løkka. Testet delvis først, men så stoppet jeg opp fordi jeg tenkte på dem jeg hadde skrevet til. Ble ikke noe av det. 
Ble heller ikke av da jeg sto i boden med øksen mot hodet, eller da jeg vurderte å hoppe fra en høy bro. I stedet, i tunge stunder har jeg bedrevet selvskading i form av kutt, for å kvele de tunge tankene. Klarte å være «avholds» på 1 år, men i helgen ble det noen kutt igjen dessverre. Psykologer gir meg ingenting, så dette er meg og viljen min det går på.)

Anonymkode: b50b1...907

Synes det er flott at du ikke gir opp, og hvis du klarte et helt år uten selvskading, er jeg sikker på at du klarer det igjen. Psykologer kan ikke alltid være til hjelp, men er bare viljen sterk nok, kan man klare det utrolige, så jeg ønsker deg oppriktig lykke til videre, og håper virkelig alt ordner seg for deg; verden ville aldri ha vært den samme uten deg.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei. Jeg har vært så langt inn i det mørket selv at det var ren flaks (riktige mennesker til rett tid) som gjorde at jeg overlevde. Jeg var 100% sikker på at verden ville bli et bedre sted uten meg. At ingen kom til å savne meg. At jeg bare var en plage for andre uansett og det var lettere og bedre at jeg ikke eksisterte mer. Har selv mistet noen nær meg til selvmord og aldri noengang tenkt at noen er egoister av det nei. For den ene tenker jeg også at det faktisk var bedre at det ble slik, de hadde lidd så uendelig lenge og aldri fått noe bedring av all mulig behandling. 
Jeg har også en nær venn som mistet pappan sin i selvmord som ungdom som sier det samme, absolutt ikke egoistisk. 

Anonymkode: 1336c...ab3

Intet menneske er en øy, og selv om det i tunge øyeblikk kan virke som om man er helt alene og at ens liv ikke betyr noe, er sannheten det motsatte - et menneskeliv betyr uendelig mye.

Hadde det vært opp til meg og hadde ikke selvmord vært så tabu som det er, hadde jeg reist en statue til ære for dem som til tross for masse motgang likevel klarte å vinne kampen, og fortsatte å leve selv om de hadde tusen grunner til å dø; disse menneskene er i mine øyne glemte helter; de vant en vanskelig krig ikke alle har vilje til å vinne.

Nei, livet er ikke lett og har mange motbakker, men så lenge man ikke gir opp, bruker kreativiteten og tar vare på håpet, kan man få til mye ut av nær sagt ingenting - Pingvintråden er et eksempel på hvordan en i utgangspunktet tung situasjon kan ende opp som noe helt annet.

I stedet for å gruble og la tunge tanker få fotfeste, kan en hobby man bruker tiden på, ha en langt bedre medisinsk virkning enn all verdens fargeglade piller; det finnes tusen ting man kan gjøre og få glede av, fra å skrive et eventyr til å spille musikk; så lenge man ikke gir opp, kommer det alltid en morgendag; det finnes alltid, alltid håp.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (1 time siden):

Er en egoistisk når en dør av kreft?

Som oftest er en syk når en tar livet av seg selv. At vi ikke ser psykisk helse og sykdommer som like alvorlig som fysiske og at vi ansvarliggjør menneske med sykdommen i langt større grad når det er psykisk sykdom enn med fysisk sykdommer er ikke noe annet enn et gigantisk paradoks og en hemsko som ingen nytter godt av.

Nei det er ikke egoistisk 

Jeg tenker også selv om dette kan høres grotesk ut, men at folk må få lov til å bestemme over sitt eget liv og sin egen død, og tenker at noen ganger er det langt verre lidelser i livet enn døden. Og at det kan være minst like egoistisk av pårørende å be noen holde ut og holde ut og holde ut. Det er ikke alle som verken blir frisk eller blir bedre av psykisk sykdom slik mange ikke blir frisk av fysisk sykdom. Det må vi snart begynne å annerkjenne.

Jeg er helhjertet enig med deg. Føler det er den største tabuen av de alle, at noen av oss med psykiske lidelser faktisk ikke blir bedre. Vi kommer ikke til å bli friske. Dette snakkes det så og si aldri om. Og i tillegg sitter folk som aldri har gått i våre sko og mener en masse om hvor egoistisk det er å komme til det punktet der det eneste man klarer å tenke er 'jeg gir opp, jeg orker ikke et minutt til'. 

Realiteten er at noen av oss har ikke kjent på glede på åresvis. Jeg kan se nyhetene med bilder av døde barn i Gaza og føle ingenting. Jeg føler jeg ødelegger jul, nyttår og andre feiringer bare ved å være der. Jeg legger en demper på alle rundt meg. Jeg klarer ikke dusje i rimelige intervaller. Noen netter sover jeg med klærne på fordi jeg ikke hadde energi nok til å kle av meg. Noen netter sover jeg ikke fordi jeg kveles av tankene om hvor mye jeg skulle ønske jeg klarte å late som alt var greit for å gjøre livet for de rundt meg enklere. 

Jeg gråter hver morgen når jeg våkner, for mitt eneste ønske er å dø i søvne så jeg kan slippe å ta livet av meg. Jeg har gått flere tiår i terapi, jeg er medisinert, jeg har gått tur, plantet blomster i hagen, og jeg har prøvd både yoga og mindfullness. Ingenting biter på. Psykisk sykdom har en høy dødelighet, sånn er det bare. 

Anonymkode: aca66...1db

[AnonymBruker]

Nei, det er selvfølgelig ikke egoistisk. De er jo alvorlig syke.

Da jeg var så vidt 13 år, forsøkte jeg å ta livet mitt. Jeg hadde da levd i et mareritt, utsatt for grusomme ting av begge mine foreldre, dette hadde jeg levd med siden jeg ble født. Jeg hadde sagt fra til lærer, jeg hadde kontaktet barnevernet flere ganger, men det skjedde ikke noe. Så jeg så det som min eneste vei ut, jeg orket ikke å leve i det en eneste dag til.

Mener dere at det var egoistisk av meg?

Anonymkode: a6faa...7ae

[AnonymBruker]

Er det egoistisk å være syk? Tar du livet ditt er du psykisk ødelagt eller fysisk i store smerter eller døende og jeg synes ikke det er egoistisk å være syk. Man velger liksom ikke å dette.

I den grad det er egoistisk er det å hive bilen i motsatt fil hvor du tar med deg noen andre eller traumatiserer lastebilsjåfør for livet. Men som sagt da så er du ikke frisk da.

Anonymkode: e3f3e...b58

[K.B.]

Trolltunge skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig. Selvmord er det likevel. Altså at en person tar livet av seg selv. 

Det er mord og selvmord, men motivasjonen har ikke noe med det vi tradisjonelt tenker på når vi snakker om selvmord. Selvmord er i praksis alltid et resultat av depresjon, men det betyr ikke at det ikke finnes eksempler på selvmord der det er andre psykologiske ting som foregår, så det er viktig å påpeke at det er et skille mellom f.eks. noen som dreper sin egen familie, så tar sitt eget liv, eller en soldat i en håpløs situasjon som tar sitt eget liv fremfor å bli tatt til fange av fienden osv.

[Trolltunge]

K.B. skrev (10 minutter siden):

Det er mord og selvmord, men motivasjonen har ikke noe med det vi tradisjonelt tenker på når vi snakker om selvmord. Selvmord er i praksis alltid et resultat av depresjon, men det betyr ikke at det ikke finnes eksempler på selvmord der det er andre psykologiske ting som foregår, så det er viktig å påpeke at det er et skille mellom f.eks. noen som dreper sin egen familie, så tar sitt eget liv, eller en soldat i en håpløs situasjon som tar sitt eget liv fremfor å bli tatt til fange av fienden osv.

Så vi skal skalere psykiske lidelser slik at noen av dem gjør selvmord akseptabelt, mens andre ikke gjøre det? 

Selvfølgelig er det ulike faktorer i slikt, men ble det satt et skille i HI om hvilke typer selvmord man hadde lov til å nevne og ikke. Vet vi nødvendigvis hva som ligger bak et slikt valg alltid? Tore var det synd på, for han hadde så vondt at han ikke så annen løsning. Lene var det derimot ikke synd på, selv om hun også hadde det så vondt at hun ikke så annen løsning, for hun hadde feil motivasjon for dette. ???

[K.B.]

Trolltunge skrev (6 minutter siden):

Så vi skal skalere psykiske lidelser slik at noen av dem gjør selvmord akseptabelt, mens andre ikke gjøre det? 

Selvfølgelig er det ulike faktorer i slikt, men ble det satt et skille i HI om hvilke typer selvmord man hadde lov til å nevne og ikke. Vet vi nødvendigvis hva som ligger bak et slikt valg alltid? Tore var det synd på, for han hadde så vondt at han ikke så annen løsning. Lene var det derimot ikke synd på, selv om hun også hadde det så vondt at hun ikke så annen løsning, for hun hadde feil motivasjon for dette. ???

Jeg tror du skjønner hva jeg sikter til. Depresjon er den bakenforliggende grunnen til så og si alle selvmord, men så finnes det noen få selvmord som har andre forklaringer, som ikke har med depresjon å gjøre, soldaten som tar livet sitt er motivert av å ikke lide som krigsfange, helt forståelig gitt situasjonen. Personen som dreper sin egen familie for så å ta sitt eget liv er som oftest drevet av ekstreme kontrollbehov og det er patologi i bunn. Så dette er en "ingen regler uten unntak" situasjon.