Er det egoistisk å ta selvmord?

[AnonymBruker]

Jeg diskuterte dette med en exkjæreste og han mente det er egoistisk og at man må tenke på de etterlatte.

Jeg mener at vedkommende som tar selvmord har det så vondt, at hen ikke klarer å leve videre uansett hvor høyt vedkommende elsker sine nærmeste.

Anonymkode: 0a15c...7ae

[AnonymBruker]

Jeg mener ja, for man påfører etterlatte sorg, skyldfølelse og smerte. Det er alltid håp om man vil finne det. 

Anonymkode: 90d68...e1e

[AnonymBruker]

den som tar livet sitt tenker ofte at de som blir igjen har det bedre uten han/henne i livet sitt.

Selvmord er ikke egoistisk. Den som tar selv ord er i de aller fleste tilfeller veldig syk.

Anonymkode: 2d010...866

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke egoistisk. Jeg leste en gang en beskrivelse av dette. Det ble sammenlignet med de som hoppet fra WTC 11. september fordi flammene kom så nærme at de praktisk talt ble tvunget til å hoppe. Den samme følelsen ligger visst bak selvmord. Man føler så utrolig sterkt at det ikke er noe valg. Jeg tror at mange som tar livet sitt ønsker å leve, men klarer ikke.

Anonymkode: 1187e...088

[AnonymBruker]

Som noen som har vært suicidal ved flere anledninger, så følte jeg ikke at det kom til å være noen etterlatte. Jeg følte virkelig ikke at noen kom til å gråte over at jeg var borte, selv ikke mine egne foreldre. Jeg kan forstå de som føler det er egoistisk, men de som tar sitt eget liv har nok gått med en enorm smerte, enten psykisk eller fysisk, over lang tid. 

Anonymkode: f6108...4cc

[AnonymBruker]

På en måte ja men samtidig nei. Man velger ikke selvmord, skjer det så er det fordi man er syk. Dødelig sykdom er ikke bare fysisk. 

Anonymkode: efd79...fbd

[AnonymBruker]

På en måte ja hvis man har BARN,men på en annen side absolutt nei. Du er syk. Rett og slett. Man orker ikke mørket mer.

Anonymkode: ff041...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På en måte ja men samtidig nei. Man velger ikke selvmord, skjer det så er det fordi man er syk. Dødelig sykdom er ikke bare fysisk. 

Anonymkode: efd79...fbd

Selvsagt er det et valg. 

Anonymkode: 90d68...e1e

[AnonymBruker]

De vil ikke dø men orker ikke å leve, meget viktig å kunne si og be om hjelp, før det har går for langt.. så viktig å få enda mer åpenhet om dette. Spes blant menn 🙏

Anonymkode: e24ac...a7d

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke egoistisk. De som tar selvmord er gjerne så syke at de tror alle andre vil få det mye bedre om de er døde. De har gjerne en viss forståelse for at pårørende blir lei seg, men at de etterhvert vil innse at livet deres blir mye bedre når den som tar selvmord er død. 
 

Det handler altså ikke (bare) om at man er så langt nede at man ikke ser annen løsning, men også fordi man ønsker at andre skal få et bedre liv. 

Anonymkode: 47e58...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg diskuterte dette med en exkjæreste og han mente det er egoistisk og at man må tenke på de etterlatte.

Jeg mener at vedkommende som tar selvmord har det så vondt, at hen ikke klarer å leve videre uansett hvor høyt vedkommende elsker sine nærmeste.

Anonymkode: 0a15c...7ae

Jeg mener ja - 100% egoistisk. 

Ja det skyldes sykdom, men fremdeles egoistisk. 

Men igjen syns jeg ulike avhengighetssykdommer er egoistisk også, dersom man ikke tar imot hjelp. 

Anonymkode: 8be4b...6d4

[AnonymBruker]

Nei. Man er veldig syk når de gjør det.

Anonymkode: 4675c...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt er det et valg. 

Anonymkode: 90d68...e1e

Tror ingen velger det om de ser andre utveier, altså. Så nei, respekter selvmordet og psykiske lidelser for det deg er.

Anonymkode: efd79...fbd

[AnonymBruker]

Av egen erfaring så vet man i utgangspunktet når man er frisk hvor stor smerte det påfører mennesker rundt seg, men så bikker man et mørkt punkt hvor man 100% tror på at det er best for alle om man ikke lever lenger. Det kan føles som man gjør familie og samfunnet en langsiktig tjeneste, selv om det kanskje blir en sorgprosess først. 

Det er skummelt hvordan hjernen fungerer når man er så syk, og jeg tror ikke noen som tar selvmord handler egoistisk. 

Anonymkode: 18503...ac4

[PURE/HONEY]

Ja, det er egoistisk, rent teknisk sett. Samtidig så synes jeg ikke det er umoralsk eller uetisk. Man skal ikke tvinges til å leve. Det er dessuten enda mer egoistisk å tvinge et nytt menneske til verden.

[AnonymBruker]

Mange eksperter her inne🙄 selvfølgelig er det ikke egoistisk. Folk må forstå at mennesker som ender livet sitt sånn er alvorlig syke.

Anonymkode: efd79...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ingen velger det om de ser andre utveier, altså. Så nei, respekter selvmordet og psykiske lidelser for det deg er.

Anonymkode: efd79...fbd

Jeg respekterer sykdom men om man leter alternativt så er det alltid et håp. Det er min mening. Jeg vet hvor vondt det er å miste noen og jeg ville ALDRI tatt mitt eget liv og påført andre smerte. 

Anonymkode: 90d68...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange eksperter her inne🙄 selvfølgelig er det ikke egoistisk. Folk må forstå at mennesker som ender livet sitt sånn er alvorlig syke.

Anonymkode: efd79...fbd

JEG påberoper meg ikke å være ekspert. Men jeg har en mening og den er ikke diskutabel, den forandres aldri. 

Anonymkode: 90d68...e1e

[AnonymBruker]

Å begå selvmord er i mine øyne egoistisk, ja.

Kjenner minst fire som har gjort dette og vært i begravelsen til to av dem, og ser man de etterlattes reaksjoner - noe som kommer til å følge dem i mange år fremover, skjønner man også omfanget.

Samtidig kjenner jeg og har kjent mange som har opplevd mer smerte enn de fleste med grov voldtekt, selvskading  etc., og vet hvordan de likevel har kjempet for likevel å leve, og finne mening i livet.

Så det å ta livet sitt "fordi man må gjøre det" blir helt feil, og kan overhodet ikke sammenlignes med å hoppe ut fra en høyblokk i brann; i en periode vurderte jeg selv å avslutte livet, og vet hvilke tanker man gjør seg.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

[AnonymBruker]

Man tenker rett og slett ikke sånn. Jeg har vært alvorlig suicidal, og har perioder med tilbakefall fremdeles. Når det er så mørkt og man har det så vondt, så tenker man at de rundt får det bedre om man er borte. Man tenker at det løser alle problemer, at man gjør de man er glad i en tjeneste og uansett hvor mye man elsker rundt seg, så overskygger de mørke tankene alt. Det er overhodet ikke et valg, som mange sier. Ingen velger å bli så syk. Jeg tenkte på å dø 95% av døgnet. Fikk ikke sove, lå bare med konstant tankekjør. Var livredd for å være alene, fordi jeg da hadde muligheten til å ta livet mitt. Det føltes ut som en konstant kamp mot «noe» som ikke var meg selv, og det var helt ekstremt vanskelig og slitsomt å «stå i mot». Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg i den situasjonen.

Anonymkode: df22a...1c7