Er det egoistisk å ta selvmord?

[AnonymBruker]

Nei. Det å forsøke å tvinge noen til å leve, ved å påføre folk dårlig samvittighet, det er egoistisk. Ingen skal leve for andre enn seg selv. Sier ikke at selvmord er riktig veien ut. Men, det har ingenting med å være egoistisk å gjøre. Det å gjøre en persons valg om selvmord til om seg selv, det er egosentrisk. 

Anonymkode: d421e...722

[AnonymBruker]

Dette er et vanskelig spørsmål. Jeg har selv vært i situasjon hvor jeg har vært veldig nære på å ta livet mitt, men lot være. 

Gir man ingen forklaring, ingen brev ingenting, da er man egoistisk. Gjør man det på en måte det det er traumatisk for de som finner deg, så er det egoistisk. 

Men er livet så ødelagt at man er helt sikker sin beslutning, fysisk eller psykisk sykdom, eller hva det måtte være, sånn langt inn i ryggmargen, og man gir god tilbakemelding, og forklarer hvorfor, og på mest skånfull måte, så mener jeg ikke det er egoistisk, det er et valg man har rett til å ta.

Hvordan man gjør det har alt å si om det er egoisme eller ikke 

Problemet er jo at hvis man ser på statistikken på de som feiler på selvmord, så er det veldig mange som angrer 

Anonymkode: 870ef...d21

[AnonymBruker]

Ja, det er det. Man velger den letteste veien ut av problemene, og overlater å kjempe videre til familien sin. Det verste jeg hører om er familiefedre som tar livet av seg i garasjen eller i hjemmet sitt på grunn av økonomi eller jobbsituasjon. Legger opp til at en i familien skal finne dem, og måtte leve med synet resten av sitt liv. Jeg vet dessverre om flere som har gjort dette. 

Om man skal begå selvmord, er det vel ikke for mye forlangt at folk gjør det i skogen eller et sted der ikke nærmeste familie er de første som kommer og finner dem?? Stakkars etterlatte som skal forsøke å leve videre med den belastningen. 

Anonymkode: b432a...06f

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg diskuterte dette med en exkjæreste og han mente det er egoistisk og at man må tenke på de etterlatte.

Jeg mener at vedkommende som tar selvmord har det så vondt, at hen ikke klarer å leve videre uansett hvor høyt vedkommende elsker sine nærmeste.

Anonymkode: 0a15c...7ae

Alt vi gjør i livet er egoistisk.

Det er også egoistisk å forvente at noen skal leve et liv som bare er vondt. Bare for at du ikke skal miste en du er glad i.

[AnonymBruker]

Vi mennesker er egoistiske av natur. Det er en egoistisk handling å begå selvmord. Det er også egoistisk som pårørende/etterlatt å mene at andre skal holde seg i live for å skåne de selv for smerte. 

Anonymkode: f930d...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De vil ikke dø men orker ikke å leve, meget viktig å kunne si og be om hjelp, før det har går for langt.. så viktig å få enda mer åpenhet om dette. Spes blant menn 🙏

Anonymkode: e24ac...a7d

Ikke alle som ber om hjelp, får det.

 

Anonymkode: 1b1be...af1

[Sheik]

Jeg har mistet flere nære til selvmord og har selv hatt suicidale ønsker. Synes ikke det er egoistisk. For min del i mine tidligere perioder, tenkte jeg (i de øyeblikkene), at jeg hadde gjort alle en tjeneste ved å forlate. Jeg ville ikke forlate for MIN skyld, men fordi jeg følte meg som en byrde for alle rundt meg. 

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (2 minutter siden):

Alt vi gjør i livet er egoistisk

Litt tanken som gikk inn på meg når jeg tenkte litt over dette.

Hvis vi er ærlige, og filosoferer litt på det, så er det veldig få, om noen handlinger som ikke er egoistisk på noen måte

 

Anonymkode: 870ef...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Det å forsøke å tvinge noen til å leve, ved å påføre folk dårlig samvittighet, det er egoistisk. Ingen skal leve for andre enn seg selv. Sier ikke at selvmord er riktig veien ut. Men, det har ingenting med å være egoistisk å gjøre. Det å gjøre en persons valg om selvmord til om seg selv, det er egosentrisk. 

Anonymkode: d421e...722

Menneskeheten er et fellesskap, og hvis man tror at man lever på en øde øy atkilt fra resten av andre mennesker, burde man tenke om igjen.

Denne teksten skrev jeg etter at en jeg hadde gått på skolen med, tok livet sitt for snart åtte år siden - ordene "du er vennen noen savner, mennesket noen bryr seg om" sier sitt:

- - - - -

Du er den eneste, den vakreste …

… fordi man kan lete over alt uten å finne noen som deg; fordi de varmeste følelsene dine utstråler krystaller av skjønnhet og lengsel. Fordi du lever, fordi du er til. Ingen annen kan føle det du gjør, ingen annen kan drømme det du drømmer, ingen annen kan gjenspeile de uuttalte ordene i smilet ditt, ingen annen kan gråte tårene dine; du er den eneste, den vakreste.

Derfor er det trist at så mange fokuserer på tomme ting som utseende og perfeksjon, og folk bryr seg mer om mobiltelefonene sine enn om hverandre. Vet du - ei jente jeg var forelsket i, slanket og slanket seg før hun til slutt døde av anoreksi, liksom jeg også kjenner flere som har tatt livet sitt, så du skjønner kanskje at når man skuer mot uendeligheten som fyller nattens skimrende stjernehav og kan se det hele i perspektiv, forstår man hvor små og sårbare menneskene i grunnen er.

Årene går og går, og det som nå sprudler av håp og forventninger, vil uunngåelig falme hen; sommeren man ser frem til, er over før man vet ordet av det - og hun som idag beundrer speilbildet sitt, vil om noen få tiår kunne se en rynkete, melankolsk skygge av det som en gang var; de nye lekene vi fikk da vi var barn, er blitt gamle og utbrukte, lik visne roser som sakte løser seg opp i støvet på et knirkete loft, glemt og forlatt.

Det eneste som på godt og ondt vil fortsette å leve videre, er resultatet av handlingene våre; det vi gjør nå, påvirker ikke bare dagen idag, men også morgendagen - grunnen til at jeg kan skrive dette, er at for mange tusen år siden ble ei jente glad i en gutt, og sammen fikk de en baby som er en av forfedrene mine; uten denne vesle babyen som vokste opp i en fjern fortid hadde ikke jeg kunnet se dagens lys; intet menneske er en øde øy, heller ikke du.

For det er en mening med alt, og du er den eneste som kan leve livet ditt; verden trenger deg mer enn du aner og det er en grunn til at du er til - du er vennen noen savner, mennesket noen bryr seg om. Det er likegyldig hvordan du ser ut eller hvem du er; summen av et menneskets liv er ikke dets ytre, men dets handlinger - utseendet eller hudfargen betyr ingenting; handlingene betyr alt.

Så ta godt vare på deg selv, og lykke til videre på alle måter; glem aldri hvor umåtelig verdifull og uerstattelig du er - et fantastisk menneske som er i stand til å endre verden slik bare du kan gjøre det.

Nettopp fordi du er den eneste, den vakreste.

B.

Anonymkode: 3ade6...1b3

[AnonymBruker]

Det er ikke riktig å leve BARE for andre , men etter min mening er det heller ikke riktig å glemme at folk rundt seg har følelser og glemme at de skal leve videre og ha et crappy liv etterpå. Det er dårlig egoisme å ikke ta hensyn. 

Anonymkode: 90d68...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det er det. Man velger den letteste veien ut av problemene, og overlater å kjempe videre til familien sin. Det verste jeg hører om er familiefedre som tar livet av seg i garasjen eller i hjemmet sitt på grunn av økonomi eller jobbsituasjon. Legger opp til at en i familien skal finne dem, og måtte leve med synet resten av sitt liv. Jeg vet dessverre om flere som har gjort dette. 

Om man skal begå selvmord, er det vel ikke for mye forlangt at folk gjør det i skogen eller et sted der ikke nærmeste familie er de første som kommer og finner dem?? Stakkars etterlatte som skal forsøke å leve videre med den belastningen. 

Anonymkode: b432a...06f

Å ta selvmord er ingen lett utvei, det er for veldig mange absolutt siste utvei når alt annet er prøvd ut. Noen tar selvmord mer i affekt, mens andre har faktisk lidd i mange år, tiår, hele livet før de gav opp.

 

DelvisPresley skrev (10 minutter siden):

Alt vi gjør i livet er egoistisk.

Det er også egoistisk å forvente at noen skal leve et liv som bare er vondt. Bare for at du ikke skal miste en du er glad i.

Enig!

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke alle som ber om hjelp, får det.

Anonymkode: 1b1be...af1

I dag er det veldig vanskelig å få hjelp. 

Anonymkode: 25149...bb3

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De vil ikke dø men orker ikke å leve, meget viktig å kunne si og be om hjelp, før det har går for langt.. så viktig å få enda mer åpenhet om dette. Spes blant menn 🙏

Anonymkode: e24ac...a7d

Hvordan skal man få det til? Ser allerede på gutter i barneskolealder som lukker seg når det blir konflikter. Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med gutters natur. Samfunnet snakker om at gutter må åpne seg mer, men hva blir egentlig gjort. Hva gjør akkurat DU for å endre på dette?

Ville du brydd deg om en mindre pen, fremmed mann som hadde det vondt? Eller er det større sjans for at du ville gitt trøst til en ung, pen jente? Jeg bare spør. Det er ganske skremmende hvor overfladiske vi mennesker faktisk er.

Jeg vet ikke hvor mange menn som tar livet sitt som er barnløse og single kontra dem med familier og barn. Det er mer forståelig med selvmord blant de førstnevnte.

Hvordan man skal gjøre noe med statistikken når samfunnet er som det er, blir vanskelig å gjette på. Menn som ikke når opp blant det motsatte kjønn eller på arbeidsmarkedet.. Hva hjelper det å snakke om det? Man faller utenfor fundamentale ting som man er helt avhengige av for å være et lykkelig menneske.

[AnonymBruker]

Mistet min bror i selvmord og det er ulidelig å tenke på hvor vondt den fantastiske snille gutten måtte ha hatt det for å velge den utveien. Jeg har aldri tenkt på det som et egoistisk valg! 

Anonymkode: 40265...b70

[AnonymBruker]

Nei det syns jeg ikke.

Eller, jo selvsagt sårer det de etterlatte. Men det er ikke en egoistisk handling i seg selv. 

Mange av de som tar livet sitt, er overbevist, av sin egen syke hjerne, at deres etterlatte vil ha det bedre uten de. 

Får vondt i meg av tanken. 😭 For det er jo selvsagt helt feil, men når deres realitet er slik (fordi de er svært syke) så er det jo bare grusomt.

Anonymkode: 99662...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Å begå selvmord er i mine øyne egoistisk, ja.

Kjenner minst fire som har gjort dette og vært i begravelsen til to av dem, og ser man de etterlattes reaksjoner - noe som kommer til å følge dem i mange år fremover, skjønner man også omfanget.

Samtidig kjenner jeg og har kjent mange som har opplevd mer smerte enn de fleste med grov voldtekt, selvskading  etc., og vet hvordan de likevel har kjempet for likevel å leve, og finne mening i livet.

Så det å ta livet sitt "fordi man må gjøre det" blir helt feil, og kan overhodet ikke sammenlignes med å hoppe ut fra en høyblokk i brann; i en periode vurderte jeg selv å avslutte livet, og vet hvilke tanker man gjør seg.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

Kan også presisere at det finnes mange typer selvmord.

Noe gjør dette for å slippe unna straff, slik Hitler, Himmler eller Göring gjorde det, sistnevnte bare noen timer før han skulle henges, samt mange av dem som foretar masseskytinger i U.S.A. som tar livet sitt etter å ha skutt og drept andre.

Andre gjør dette for å skåne andre, slik motstandsfolk under krigen gjorde det når de visste at de ville bli arrestert av Gestapo, torturert og risikere å røpe andre.

Så har man gruppen som tar livet sitt av andre grunner, og også her er det stor forskjell på å avslutte livet på et ensomt sted, gjøre det ved å kjøre bilen i motgående felt og drepe andre, eller å begå selvmord sammen med resten av familen og ta barna med seg, slik Goebbels-ekteparet gjorde det; dette var ingenting de "måtte" gjøre selv om deres store Fører var død.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan også presisere at det finnes mange typer selvmord.

Noe gjør dette for å slippe unna straff, slik Hitler, Himmler eller Göring gjorde det, sistnevnte bare noen timer før han skulle henges, samt mange av dem som foretar masseskytinger i U.S.A. som tar livet sitt etter å ha skutt og drept andre.

Andre gjør dette for å skåne andre, slik motstandsfolk under krigen gjorde det når de visste at de ville bli arrestert av Gestapo, torturert og risikere å røpe andre.

Så har man gruppen som tar livet sitt av andre grunner, og også her er det stor forskjell på å avslutte livet på et ensomt sted, gjøre det ved å kjøre bilen i motgående felt og drepe andre, eller å begå selvmord sammen med resten av familen og ta barna med seg, slik Goebbels-ekteparet gjorde det; dette var ingenting de "måtte" gjøre selv om deres store Fører var død.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

Og uansett hvor vondt John hadde det på skolen, finner jeg ingen unnskyldning for at han skal ta maskingeværet og skyte 20 uskyldige på skolen han gikk på før han til slutt avslutter livet for egen hånd.

Jeg finner heller ingen unnskyldning for at Goebbels-ekteparet tok livet av sine seks barn for å "redde" dem fra en verden uten Hitler.

Derimot har jeg full forståelse for motstandsmannen som ikke ville røpe vennene sine til Gestapo under krigen, og skjøt seg før han ble fanget. Det samme gjelder dem som hoppet ut fra flammene 11. september, vel vitende om at de uansett ville dø.

- Brian

Anonymkode: 3ade6...1b3

[AnonymBruker]

Nei. Idiotisk diskusjon egentlig, for i så fall er det egoistisk å dø. Og det gjør alle.

Anonymkode: bbfce...df5

[Samfunnsdebatt]

Nei. Man er da alvorlig syk og trenger den beste omsorg og hjelp til helsehjelp ❤️

Håper enhver som er i slik situasjon får budskapet om at det er en psykisk tilstand som har midlertidig tatt virkelighetsoppfatningen til vedkommende. Slik at personen får ikke til å klare å se og feiltolker seg selv, sine muligheter, sitt nettverk, verden for hva den er, hendelser, kommunikasjon og de gode opplevelser som ligger der å venter

til når hjernen er blitt frisk igjen denne tilstanden er forsvunnet. 

Det er en alvorlig lammende tilstand som tar over hjernen og formørker og forvrenger synet på alt om seg selv og rundt seg. ❤️ Stakkars, stakkars folk. Søk hjelp. Få hjelp til å få bort dette mørket. Dere fortjener det. ❤️

[AnonymBruker]

På en måte ja, med mindre man er så alvorlig psykisk syk at man ikke ser annen utvei. 

(Jeg har vurdert det flere ganger. Sto der med flere selvmordsbrev og hadde puttet hodet inn i løkka. Testet delvis først, men så stoppet jeg opp fordi jeg tenkte på dem jeg hadde skrevet til. Ble ikke noe av det. 
Ble heller ikke av da jeg sto i boden med øksen mot hodet, eller da jeg vurderte å hoppe fra en høy bro. I stedet, i tunge stunder har jeg bedrevet selvskading i form av kutt, for å kvele de tunge tankene. Klarte å være «avholds» på 1 år, men i helgen ble det noen kutt igjen dessverre. Psykologer gir meg ingenting, så dette er meg og viljen min det går på.)

Anonymkode: b50b1...907

[skreppamedleppa]

Er en egoistisk når en dør av kreft?

Som oftest er en syk når en tar livet av seg selv. At vi ikke ser psykisk helse og sykdommer som like alvorlig som fysiske og at vi ansvarliggjør menneske med sykdommen i langt større grad når det er psykisk sykdom enn med fysisk sykdommer er ikke noe annet enn et gigantisk paradoks og en hemsko som ingen nytter godt av.

Nei det er ikke egoistisk 

Jeg tenker også selv om dette kan høres grotesk ut, men at folk må få lov til å bestemme over sitt eget liv og sin egen død, og tenker at noen ganger er det langt verre lidelser i livet enn døden. Og at det kan være minst like egoistisk av pårørende å be noen holde ut og holde ut og holde ut. Det er ikke alle som verken blir frisk eller blir bedre av psykisk sykdom slik mange ikke blir frisk av fysisk sykdom. Det må vi snart begynne å annerkjenne.

Endret 19. februar av skreppamedleppa