Tråd for oss som skal finne kjærligheten i 2024

[miss summers]

Jeg har to jeg kjenner fra før jeg kan date om jeg vil. Hvorfor gjør jeg det ikke? 🫢 Mangler motivasjon, men begynner å få behov for litt romanse. 

[sofie777]

Engel skrev (36 minutter siden):

Jeg tenkte at hvis du gir en date en sjanse så kan det hende han kan bli mer aktiv i kirken på sikt. Du virket veldig oppsatt på at han allerede skulle være veldig aktiv i kirken. Jeg tenker man kan være troende uten å være veldig aktiv, hvis man feks ikke har venner/kjente som er aktiv i miljøet. Altså at du kan dra en date inn i miljøet. Det virket som du hadde satt litt høye krav, som naturlig nok begrenser hva man har å ta av. Det blir veldig begrenset med potensielle partnere. men mulig jeg mistforsto deg der. Det forutsetter jo uansett at man finner noen som er interessert først selvfølgelig. Men kanskje det også blir enklere om du justerer kravene rundt troen litt og heller ser om du kan møte noen som har et trosgrunnlag som kan utvikles?

Mulig jeg formulerer meg dårlig... Til sammenligning da, jeg vil gjerne ha en mann som drar meg med ut på skiturer, teltturer, kajekkturer m.m. men jeg har justert det ned til at han må like å være utendørs og ha en ok fysisk form. Derfra kan jeg nok klare å dra vedkommende med på det friluftslivet jeg ønsker. I alle fall mye av det. Så er det kanskje noen ting jeg må gjøre uten han, og det går nok også helt greit.

Jo, jeg skjønner deg, men det er annerledes med tro enn en fjelltur. Med troen er en enten veldig med eller veldig ikke-med. Har justert litt ned, men det å gå for en som bare går i kirken 1-3 ganger i året er altfor langt å justere ned. Han MÅ ikke være pinsevenn som meg, men jeg jobber i den relativt lille kirken jeg går i, og ikke mange har meldt seg for å eventuelt avlaste eller overta det jeg gjør, så da må jeg være der annenhver søndag. Jeg liker også jobben, så det er greit fra min sider i hvert fall. Jeg har dog et relativt stort nedslagsfelt. Noen spør "er det noen single i Sykkylven som vil treffe meg" og da blir nettet altfor snevert (uansett om man har tro med eller ikke). Jeg har Oslo inkludert i mitt nett, så da burde det være mulig å finne noen som er på bølgelengde.

[AnonymBruker]

I dag har jeg møtt min kjæres sønn for første gang. Tror nok ungen (som er snart 13) syntes det var litt rart men det fikk nå bra. Et stort steg !
Også vært på kaffe hos en av kompisene hans for andre gang, det var mindre kleint i dag enn sist. 

Veldig lykkelig nå til tross for at jeg skal sove i min egen seng i natt (trenger jo ikke overdrive ifht den stakkars tenåringen)

Anonymkode: 6ced5...3d1

[Calaska]

Nå har jeg gitt opp litt 🤔😅

Det går vel over. Lener meg litt tilbake kanskje for å beskytte meg selv. 

Jeg har en jeg flørter bittelitt med på snap, men han er ikke formelt skilt så jeg er tilbakeholden.. 

[Bumoa]

Jeg er så klar for å finne meg en flørt i sommer! Men jeg vet ikke hva jeg er på jakt etter, om jeg er så privilligert at jeg kan velge da.. Mann 40 åra nylig gått ut av forhold og har to barn. Ikke opprettet datingprofil enda. Må bare finne ut hvordan jeg vil leve livet mitt først og av hensyn til dem rundt meg. Sikkert bare tull å vente 😊Jeg har lurt litt på egne preferanser i valg av ny partner selv. Nå blir det jeg skriver under litt kynisk, men en blir kanskje litt «brent barn» når en går ut av et forhold. En alenemor med ett barn er kanskje av de bedre alternativene for meg, men usikker.

Jeg føler jeg er ferdig med småbarnslivet. Vil ikke ha flere barn (tror jeg). Har alltid tenkt max 2. Jeg kommer nok til å date noe nedover og litt pluss i alder når jeg velger å gå inn på markedet igjen. Så er spørsmålet.. Hva finner man der?

- Barnløs som vil ha barn. skummelt. Her er jeg redd for å gi falske forhåpninger. Jeg kan ende opp som alenefar igjen med barn i to leirer.

- Barnløs som ikke vil ha barn. Vil disse like mine barn? Og er de tolerante nok overfor et barn? De kan endre mening, og det blir som i scenariet over.

- Alenemor med 1 barn. Antar hun vil være gjensidig opptatt av å inkludere bonusbarn. Hun vil nødvendigvis ikke ha flere barn og kan nok akseptere mitt ønske. Hun har forhåpentligvis en ok far til barnet, og det gjør at hun kanskje har noe fritid. Som kan passe med min fritid. Skulle forholdet gå til helvete så tar hun barnet med seg og drar. Vil nok være trist da en sikkert blir glad i bonusbarnet også, men ansvaret for barnet ligger hos den ekte barnefaren.

- Alenemor med flere barn. Aksepterer nok mitt ønske om ikke flere barn. Mer styr, mindre praktisk en alternativet over, dyrere, mindre tid med kjæresten. Flere grå hår og poser under øynene på meg jo flere barn hun har. Beklager til dere som havnet i denne kategorien (og jeg er jo der selv som mannlig utgave)

Bommer sikkert grovt her, men slik ser jeg for meg mulighetene i fremtiden akkurat nå 😊

(litt of topic, men jeg tenker at det er fornuftig av meg å sterilisere meg nå, men vil da «ekskludere» meg fra de 2 øverste alternativene selv om det sies at det er reversibelt. Valg er ikke lett her i livet 😵)

flere som tenker i disse baner når de skal velge seg partner?

Endret 22. april av Bumoa

[Sparkling_Pink]

@Bumoa

Nei, har ikke levnet det med bonusbarn og flere barn eller ikke en eneste tanke i partnervalg.

Jeg vet ikke om jeg kan få flere barn, men de er velkommne i alle varianter, tror jeg først blir betenkt på trillinger og firlinger. Er du over 40 kan og barna ha rukket å flytte hjemmefra.

Kjærlighet oppstår i uperfekte situasjoner og med uperfekte mennesker. Jeg tror du kommer lengre ved å ta valget ditt om du vil ha flere barn eller ikke, ivareta dine prosesser og flørte fint ut fra det.

[sofie777]

@Bumoa

Jeg har tenkt på ting på samme måte som deg. Jeg nærmer meg 50 og er uten barn (og jeg kommer ikke til å få noen), så dette er det jeg ser for meg:

- Det mest ideelle hadde vært en mann på rundt 50 som har voksne barn som er innom av og til, men ikke lenger bor fast, en framtid som bonusbestemor kunne vært en god fremtid.

- En mann med tenåringsbarn der de enten 1) kan godta meg som den nye damen i deres fars liv, men vi har det koselig de 50%-ukene vi er sammen, og har det gøy på ferie, eller 2) de kan ikke fordra meg, de var totalt imot skilsmissen osv osv. Det tror jeg faktisk ikke jeg kan leve med i lengden.

- En som kom sent i gang med barna og har småbarn (eller kull 2). Da kommer det veldig an på prosenter og alder på barn og den type ting, siden jeg har en sykdom som kan være til hinder om jeg ikke får hvile når jeg må. Kan man ta hensyn begge veier, så håper jeg det går bra.

- En enkemann med barn 100%, kan passe i alle kategorier over i tillegg. 

- Kanskje det aller beste er en mann uten barn i det hele tatt, og selvfølgelig kan han ikke ønske noen heller.

Endret 22. april av sofie777

[-Missi-]

@Bumoa

Forstår veldig godt du tenker over det. 

Jeg er også ferdig med barn har en på 17. Ble ferdig veldig tidlig så der har vell noe av min greie vært aldri vært i sync med de på egen alder på det området. 

Har endt opp med å date eller være i forhold med menn uten barn men kun i barnefri uker og holdt den delen av livet privat på et vis. Det  ble mitt valg. Vært slutt med barnefar siden 2010 så jo mer kaos det har vært der borte med damer inn og ut både med og uten barn jo mer opptatt har jeg vært på å skjerme tiden barnet har her og gjøre den mest mulig fredfull. 

Ikke lett men blir jo helt klart mindre kaos om de ikke har barn fra før. Kun en gang har jeg opplevd problemer rundt tema og det var med min siste kjæreste han var uten barn og når vi ble sammen tydelig på at han var på vei til å sterilisere seg. Flott tenkte jeg ble enda en pluss egentlig for da kunne jeg slappe av på området han var så nær å gjennomføre at han hadde hatt time hos fastlegen for å snakke om det. Men så ble han kjent med meg da og han var den første siden 2010 jeg introduserte for barnet. 

Endte med at han ønsket barn likevel i prosessen noe jeg jo sånn sett må ta som et komplimang. Hadde endret syn på det av å se vår gode relasjon og meg som mor så da ønsket han barn med meg. 

Så jeg måtte avslutte. Vært et tydelig valg for meg i i 14 år nå og for min del ble det motsatt tydeligere for meg at det kapitlet var jeg ferdig med. Fant også ut at jeg vet ikke helt om jeg lenger er kjæreste typen ble så intenst. Ikke ønsker jeg samboerskap etc heller. 

Nå er jeg 36 også og føler at de jeg dater nå enten er veldig verpesyke eller blir det eller litt rare gamle jomfruer 🤭så akkurat nå er dating litt rart. Eller de er ung gutter som ønsker seg en mamma 2. Eller gamle playere. 

Har jo tenkt at om jeg skal finne meg en kar som skal bli en fremtidig bonus bestefar til mine barnebarn så vil jeg jo egentlig ha en som er glad i barn men vanskelig det uten at han har barn fra før eller vil ha barn. Særlig min kombinasjon ung forelder med nesten voksent barn det finnes omtrent ikke. Men så har jeg sett kaoset på farsiden da og hans sjonglering med 2 barn med 50 /50 og to mødre osv. Har rett og slett ikke hatt lyst på slikt kaos. 

Nei er ikke lett dette her. Man vil beskytte barna og for alt det her, den delen der står så sterkt hos meg. På pluss siden svært god relasjon til mitt nesten voksne barn og han er veldig takknemlig over at jeg alltid har satt han først og at det her har vært rolig og trygt. Har nok kostet meg en del sett sånn i etterkant at jeg har vært så streng. Samtidig føles som riktig valg også med at jeg har oppnådd det jeg ville med fredelig barndom her uten kaos. 

 

 

[AnonymBruker]

Det er jo så godt å være single, vil dere virkelig inn i et forhold? Når jeg ser på alle kravene deres her tror jeg uansett dere blir single...hvertfall lenge  

Mange lager en liste på krav som dessverre er ganske lang, jo lenger single...jo mer krav 😅.

Selv trives jeg best uten forhold, nok med en sexpartner for min del. Det har jeg alltid hatt i lange perioder.

Anonymkode: 1b83e...298

[TomSawyer]

Bumoa skrev (8 timer siden):

Jeg er så klar for å finne meg en flørt i sommer! Men jeg vet ikke hva jeg er på jakt etter, om jeg er så privilligert at jeg kan velge da.. Mann 40 åra nylig gått ut av forhold og har to barn. Ikke opprettet datingprofil enda. Må bare finne ut hvordan jeg vil leve livet mitt først og av hensyn til dem rundt meg. Sikkert bare tull å vente 😊Jeg har lurt litt på egne preferanser i valg av ny partner selv. Nå blir det jeg skriver under litt kynisk, men en blir kanskje litt «brent barn» når en går ut av et forhold. En alenemor med ett barn er kanskje av de bedre alternativene for meg, men usikker.

Jeg føler jeg er ferdig med småbarnslivet. Vil ikke ha flere barn (tror jeg). Har alltid tenkt max 2. Jeg kommer nok til å date noe nedover og litt pluss i alder når jeg velger å gå inn på markedet igjen. Så er spørsmålet.. Hva finner man der?

- Barnløs som vil ha barn. skummelt. Her er jeg redd for å gi falske forhåpninger. Jeg kan ende opp som alenefar igjen med barn i to leirer.

- Barnløs som ikke vil ha barn. Vil disse like mine barn? Og er de tolerante nok overfor et barn? De kan endre mening, og det blir som i scenariet over.

- Alenemor med 1 barn. Antar hun vil være gjensidig opptatt av å inkludere bonusbarn. Hun vil nødvendigvis ikke ha flere barn og kan nok akseptere mitt ønske. Hun har forhåpentligvis en ok far til barnet, og det gjør at hun kanskje har noe fritid. Som kan passe med min fritid. Skulle forholdet gå til helvete så tar hun barnet med seg og drar. Vil nok være trist da en sikkert blir glad i bonusbarnet også, men ansvaret for barnet ligger hos den ekte barnefaren.

- Alenemor med flere barn. Aksepterer nok mitt ønske om ikke flere barn. Mer styr, mindre praktisk en alternativet over, dyrere, mindre tid med kjæresten. Flere grå hår og poser under øynene på meg jo flere barn hun har. Beklager til dere som havnet i denne kategorien (og jeg er jo der selv som mannlig utgave)

Bommer sikkert grovt her, men slik ser jeg for meg mulighetene i fremtiden akkurat nå 😊

(litt of topic, men jeg tenker at det er fornuftig av meg å sterilisere meg nå, men vil da «ekskludere» meg fra de 2 øverste alternativene selv om det sies at det er reversibelt. Valg er ikke lett her i livet 😵)

flere som tenker i disse baner når de skal velge seg partner?

Alt for mye kjøttvekt for meg..

Jeg vil ha mitt livs kjærlighet..en fantastisk kjemi helt enkelt.

Så får hu jobbe med hva hu vil.. eller ikke jobbe og ha akkurat så mange barn hu bare vil.

[Trek]

@Bumoa
Jeg har også fundert på disse tingene, med hvor lite praktisk det er å date noen som har små barn og at jeg på ingen måte er klar for å begynne på noe kull nummer to.

Jeg har riktig nok flere barn, men de er så store at de snart har flyttet ut alle mann. Jeg identifiserer meg derfor ikke som utslitt alenemor selv om jeg er 40+😆 så jeg ser ikke på det som noe stort problem for min del.

Det jeg har kommet frem til er at jeg ikke vektlegger sånne detaljer så veldig mye og heller skal være åpen for kjærligheten. Alle omstendigheter rundt vil falle på plass etterhvert dersom det er den rette mannen.

Så fokuser heller på å være åpen og nysgjerrig på nye mennesker. Dersom du siler, vektlegger og dømmer alle litt for mye før du treffer de tror jeg at du kan gå glipp av å bli kjent med mange spennende mennesker. 

Du må finne hvilke verdier som er viktig for deg og hva du ønsker deg i ett forhold. Så går resten på kjemi tenker jeg. Da burde det meste falle på plass🤞

Masse lykke til 😃

[Engel]

Bumoa skrev (På 22.4.2024 den 23.09):

Jeg er så klar for å finne meg en flørt i sommer! Men jeg vet ikke hva jeg er på jakt etter, om jeg er så privilligert at jeg kan velge da.. Mann 40 åra nylig gått ut av forhold og har to barn. Ikke opprettet datingprofil enda. Må bare finne ut hvordan jeg vil leve livet mitt først og av hensyn til dem rundt meg. Sikkert bare tull å vente 😊Jeg har lurt litt på egne preferanser i valg av ny partner selv. Nå blir det jeg skriver under litt kynisk, men en blir kanskje litt «brent barn» når en går ut av et forhold. En alenemor med ett barn er kanskje av de bedre alternativene for meg, men usikker.

Jeg føler jeg er ferdig med småbarnslivet. Vil ikke ha flere barn (tror jeg). Har alltid tenkt max 2. Jeg kommer nok til å date noe nedover og litt pluss i alder når jeg velger å gå inn på markedet igjen. Så er spørsmålet.. Hva finner man der?

- Barnløs som vil ha barn. skummelt. Her er jeg redd for å gi falske forhåpninger. Jeg kan ende opp som alenefar igjen med barn i to leirer.

- Barnløs som ikke vil ha barn. Vil disse like mine barn? Og er de tolerante nok overfor et barn? De kan endre mening, og det blir som i scenariet over.

- Alenemor med 1 barn. Antar hun vil være gjensidig opptatt av å inkludere bonusbarn. Hun vil nødvendigvis ikke ha flere barn og kan nok akseptere mitt ønske. Hun har forhåpentligvis en ok far til barnet, og det gjør at hun kanskje har noe fritid. Som kan passe med min fritid. Skulle forholdet gå til helvete så tar hun barnet med seg og drar. Vil nok være trist da en sikkert blir glad i bonusbarnet også, men ansvaret for barnet ligger hos den ekte barnefaren.

- Alenemor med flere barn. Aksepterer nok mitt ønske om ikke flere barn. Mer styr, mindre praktisk en alternativet over, dyrere, mindre tid med kjæresten. Flere grå hår og poser under øynene på meg jo flere barn hun har. Beklager til dere som havnet i denne kategorien (og jeg er jo der selv som mannlig utgave)

Bommer sikkert grovt her, men slik ser jeg for meg mulighetene i fremtiden akkurat nå 😊

(litt of topic, men jeg tenker at det er fornuftig av meg å sterilisere meg nå, men vil da «ekskludere» meg fra de 2 øverste alternativene selv om det sies at det er reversibelt. Valg er ikke lett her i livet 😵)

flere som tenker i disse baner når de skal velge seg partner?

Du vil nok også møte på en del kvinner med barn som ikke ønsker noe mer enn "særboende kjæreste" fram til alle barn har flyttet ut. Er det noe du kan vurdere? Jeg (som er en av de kvinnene, det er de fleste av mine single venninner også) tenker at det er det absolutt enkleste alternativet, forutsatt at man har barna nogenlunde likt. Da kan man bo delvis sammen når man ikke har barna hvis man ønsker det, og nyte egentid med barna når man har de. Ofte mye bedre for barna også. Selvfølgelig kan man gjøre ting sammen alle sammen også, men det å bo under samme tak fast drar med seg en god del problemstillinger som kan bli veldig vanskelige med barn på begge sider. Man bør i alle fall være kjærester i flere år før man vurderer å flytte sammen når man har barn.

[Okapi]

On 4/22/2024 at 11:09 PM, Bumoa said:

- Barnløs som ikke vil ha barn. Vil disse like mine barn? Og er de tolerante nok overfor et barn?

Akkurat den der har jeg pønsket litt på. Er det sånn at mange av dere som har barn, venstresveiper de barnløse?

[Bumoa]

Engel skrev (6 timer siden):

Du vil nok også møte på en del kvinner med barn som ikke ønsker noe mer enn "særboende kjæreste" fram til alle barn har flyttet ut. Er det noe du kan vurdere? Jeg (som er en av de kvinnene, det er de fleste av mine single venninner også) tenker at det er det absolutt enkleste alternativet, forutsatt at man har barna nogenlunde likt. Da kan man bo delvis sammen når man ikke har barna hvis man ønsker det, og nyte egentid med barna når man har de. Ofte mye bedre for barna også. Selvfølgelig kan man gjøre ting sammen alle sammen også, men det å bo under samme tak fast drar med seg en god del problemstillinger som kan bli veldig vanskelige med barn på begge sider. Man bør i alle fall være kjærester i flere år før man vurderer å flytte sammen når man har barn.

Det er kanskje det jeg tenker er det beste akkurat nå, men kan bli lenge mellom hver gang man møtes om en skal prioritere litt jobbing i friukene også 🫤 Spennende tider i møte hvertfall..

[AnonymBruker]

Bumoa skrev (På 22.4.2024 den 23.09):

Jeg er så klar for å finne meg en flørt i sommer! Men jeg vet ikke hva jeg er på jakt etter, om jeg er så privilligert at jeg kan velge da.. Mann 40 åra nylig gått ut av forhold og har to barn. Ikke opprettet datingprofil enda. Må bare finne ut hvordan jeg vil leve livet mitt først og av hensyn til dem rundt meg. Sikkert bare tull å vente 😊Jeg har lurt litt på egne preferanser i valg av ny partner selv. Nå blir det jeg skriver under litt kynisk, men en blir kanskje litt «brent barn» når en går ut av et forhold. En alenemor med ett barn er kanskje av de bedre alternativene for meg, men usikker.

Jeg føler jeg er ferdig med småbarnslivet. Vil ikke ha flere barn (tror jeg). Har alltid tenkt max 2. Jeg kommer nok til å date noe nedover og litt pluss i alder når jeg velger å gå inn på markedet igjen. Så er spørsmålet.. Hva finner man der?

- Barnløs som vil ha barn. skummelt. Her er jeg redd for å gi falske forhåpninger. Jeg kan ende opp som alenefar igjen med barn i to leirer.

- Barnløs som ikke vil ha barn. Vil disse like mine barn? Og er de tolerante nok overfor et barn? De kan endre mening, og det blir som i scenariet over.

- Alenemor med 1 barn. Antar hun vil være gjensidig opptatt av å inkludere bonusbarn. Hun vil nødvendigvis ikke ha flere barn og kan nok akseptere mitt ønske. Hun har forhåpentligvis en ok far til barnet, og det gjør at hun kanskje har noe fritid. Som kan passe med min fritid. Skulle forholdet gå til helvete så tar hun barnet med seg og drar. Vil nok være trist da en sikkert blir glad i bonusbarnet også, men ansvaret for barnet ligger hos den ekte barnefaren.

- Alenemor med flere barn. Aksepterer nok mitt ønske om ikke flere barn. Mer styr, mindre praktisk en alternativet over, dyrere, mindre tid med kjæresten. Flere grå hår og poser under øynene på meg jo flere barn hun har. Beklager til dere som havnet i denne kategorien (og jeg er jo der selv som mannlig utgave)

Bommer sikkert grovt her, men slik ser jeg for meg mulighetene i fremtiden akkurat nå 😊

(litt of topic, men jeg tenker at det er fornuftig av meg å sterilisere meg nå, men vil da «ekskludere» meg fra de 2 øverste alternativene selv om det sies at det er reversibelt. Valg er ikke lett her i livet 😵)

flere som tenker i disse baner når de skal velge seg partner?

Tenker på det. Er barnløs og føler det er størst sjangse for at jeg ikke vil ha barn. Det handler jo først og fremt om mannen, om jeg blir veldig forelsket kan jeg være åpen for å få et barn, være stemor eller forbli barnløse.

Men om jeg dater uten å være betatt først, så håper jeg mest på å møte barnløse menn og være kun oss og kanskje han sier ja til katt. 

Anonymkode: b0ba6...861

[Engel]

Okapi skrev (17 timer siden):

Akkurat den der har jeg pønsket litt på. Er det sånn at mange av dere som har barn, venstresveiper de barnløse?

Ja, dessverre. Men det er etter erfaring, etter å ha prøvd å date en del menn uten barn. Og går på at jeg føler at man blir veldig ulike og får ulike interesser fordi man lever så fullstendig ulike liv. Tror det muligens kan være lettere når man har små barn da, enn store/tenåringer. Barna er så stor del av livet at mye av interesser og aktiviteter er knyttet til de. Da blir det ofte at man prater om de eller ting knyttet til livet med de. Feks skolesystemet, idrett, ungdomsmiljø... Mye som de uten barn sjeldent har interesse av eller meninger om. Og i tillegg har mange av mennene fortsatt hatt lyst på egne barn, og jeg var ferdig med barn lenge før jeg ble singel, så da utgår det jo også (nå er jeg for gammel også).

Jeg er absolutt åpen for å møte menn uten barn også, hvis vi møtes i andre settinger og får god kjemi. Men sveiper bort på datingapper når jeg er der ja. Fordi sjansen for at det skal fungere er så liten at jeg gidder ikke bruke tid på det.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på date siden september i fjor. Var på 3 dater i fjor, ikke klaff på noen av dem. 

Har fått en match på Tinder nå, og han har spurt om vi skal møtes. Jeg vurderer det, men jeg er så amatør på dating at jeg er veldig nervøs for det. Jeg er så klein.

Han har «Prøver å finne ut av det» på Tinder, så jeg vet ikke hva han er ute etter heller. Men en sommerflørt kan det jo bli i det minste. Må tenke på det😊

Anonymkode: 30ed0...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke vært på date siden september i fjor. Var på 3 dater i fjor, ikke klaff på noen av dem. 

Har fått en match på Tinder nå, og han har spurt om vi skal møtes. Jeg vurderer det, men jeg er så amatør på dating at jeg er veldig nervøs for det. Jeg er så klein.

Han har «Prøver å finne ut av det» på Tinder, så jeg vet ikke hva han er ute etter heller. Men en sommerflørt kan det jo bli i det minste. Må tenke på det😊

Anonymkode: 30ed0...061

«Prøver å finne ut av det» holder jeg meg langt unna. De skal bare pule. 

Anonymkode: 870b9...9c9

[Okapi]

8 hours ago, Engel said:

Ja, dessverre. Men det er etter erfaring, etter å ha prøvd å date en del menn uten barn. Og går på at jeg føler at man blir veldig ulike og får ulike interesser fordi man lever så fullstendig ulike liv. Tror det muligens kan være lettere når man har små barn da, enn store/tenåringer. Barna er så stor del av livet at mye av interesser og aktiviteter er knyttet til de. Da blir det ofte at man prater om de eller ting knyttet til livet med de. Feks skolesystemet, idrett, ungdomsmiljø... Mye som de uten barn sjeldent har interesse av eller meninger om. Og i tillegg har mange av mennene fortsatt hatt lyst på egne barn, og jeg var ferdig med barn lenge før jeg ble singel, så da utgår det jo også (nå er jeg for gammel også).

Jeg er absolutt åpen for å møte menn uten barn også, hvis vi møtes i andre settinger og får god kjemi. Men sveiper bort på datingapper når jeg er der ja. Fordi sjansen for at det skal fungere er så liten at jeg gidder ikke bruke tid på det.

Det kan jo potensielt forklare hvorfor det er så lite respons å få på appene. Da jeg bodde i Oslo var det aldri noe stort problem, men her på sørlandet virker det som om 90% har barn fra før. Om flertallet av de så velger bort barnløse menn, blir det jo litt håpløst.

[Engel]

Bumoa skrev (På 24.4.2024 den 20.56):

Det er kanskje det jeg tenker er det beste akkurat nå, men kan bli lenge mellom hver gang man møtes om en skal prioritere litt jobbing i friukene også 🫤 Spennende tider i møte hvertfall..

Det er helt sant, ikke lett å få tid sammen. Det er i alle fall lurt å finne noen som ikke bor for langt unna, ellers blir det nesten håpløst.

Okapi skrev (19 timer siden):

Det kan jo potensielt forklare hvorfor det er så lite respons å få på appene. Da jeg bodde i Oslo var det aldri noe stort problem, men her på sørlandet virker det som om 90% har barn fra før. Om flertallet av de så velger bort barnløse menn, blir det jo litt håpløst.

Jeg vil tro det er enklere i storbyene ja. Men der er det vel enklere pga flere å ta av generelt også kanskje?🤔 Eller  kanskje ikke? Man blir vel kanskje bare enda mer kresen når det er mye å velge mellom?🤔

Null dating her for tiden, travelt opptatt med andre ting. Men skal på Singleandmingle-treff igjen i mai, lov å håpe at det dukker opp noen aktuelle der... Nå gleder jeg meg til å slappe av hjemme alene i kveld🥰 Jeg begynner definitivt å bli litt for glad i singel-livet...😅