Gå til innhold

❤️ Prøverør 2024 ❤️


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Helene90 skrev (23 timer siden):

Ved mislykkede forsøk så har mine sykluser fortsatt som normalt, men hvis det er rett etter stimulering og uttak etc så kan hormonene ha rotet litt med systemet. 

Hvis du nå egentlig skulle hatt mensen, men den ikke er dukket opp, så er EL forskjøvet ja - med hvor mye vet du først når mensen kommer. 

Ja mener å ha lest at det var flere med erfaring om at mens kom seint etter stimulering, men husker ikke helt da jeg ikke finner det igjen og det ikke var så aktuelt for meg på det tidspunktet å få det så veldig med meg 😅 så ville bare høre om det er vanlig..blir litt sprø av denne kroppen 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her var det dårlig sædprøve som gjorde det. Litt usikker på om vi har råd til å gå privat, vi må se litt mer på det rett og slett. Frustrerende for oss alle at det skal være så mye venting at man "tvinges " til å gå privat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefisk skrev (På 1.12.2023 den 20.32):

Hadde vært interessant å høre hvorfor dere skal i gang med ivf? Hva var årsakene? :)

 

Jeg har PCOS. Får EL av letrozol, men ikke blitt gravid enda. Har fått brev om at jeg får time innen uke 22, men hvis oppstartssamtale ikke blir før i månedsskiftet mai/juni så får vi vel ikke startet før etter sommeren.... Det er litt kjipt om jeg må vente i hele 26 uker på oppstartssamtale fra henvisning ble sendt... 

Anonymkode: 9efda...04e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har PCOS. Får EL av letrozol, men ikke blitt gravid enda. Har fått brev om at jeg får time innen uke 22, men hvis oppstartssamtale ikke blir før i månedsskiftet mai/juni så får vi vel ikke startet før etter sommeren.... Det er litt kjipt om jeg må vente i hele 26 uker på oppstartssamtale fra henvisning ble sendt... 

Anonymkode: 9efda...04e

Ja, enig med deg. Skikkelig kjipt å måtte vente så lenge! Veldig leit når det er sånn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg får vel melde meg inn her. Har sniklest på den forrige tråden en liten stund. Etter 10 år sammen i fjor var vi endelig på en plass i livet der vi ville prøve å lage en familie sammen, jeg var ferdig utdanna og mannen har fått seg en god jobb. Ingen graviditet enda og utdanningsvalget angrer jeg på, kan ikke si det har vært det beste året 😅 Vi har prøvd siden september 2022, jeg er 32 og mannen 33. Var på privat fertilitetssjekk i mai og fikk beskjed om at det ikke var noen tydelige grunner til at vi ikke skulle få det til. Men at vi fikk prøve til september og få henvisning da om vi ikke fikk det til. Jeg hadde en abort som 19 åring, og er konisert i 2016. Har fått time til samtale offentlig neste uke. Er veldig ambivalent og umotivert til hele opplegget, synes det er sårt at vi ikke har fått det til og at vi trenger hjelp. På en måte så har jeg gitt opp, men alikevel så kommer det hver mnd et lite håp før mensen og sist jeg fikk mensen så fikk jeg en skikkelig nedtur. Ventetiden er helt forferdelig, hadde vi hatt råd ville jeg gått privat. Føler meg også veldig alene, da samboer tar mye lettere på det og vil ikke gå inn i de vanskelige temaene som jeg har behov for å snakke om. Jeg er nol akkuratt nå veldig negativ, det beklager jeg men det et godt å få ut alle tankene her. Håper det blir lettere etter timen neste uke, da har vi kanskje en plan og noe å forholde oss til. Tenk hvis vi aldri får det til? 

Vil ønske dere andre her i tråden masse lykke til ❤️

Anonymkode: 70e7a...1b0

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei, jeg får vel melde meg inn her. Har sniklest på den forrige tråden en liten stund. Etter 10 år sammen i fjor var vi endelig på en plass i livet der vi ville prøve å lage en familie sammen, jeg var ferdig utdanna og mannen har fått seg en god jobb. Ingen graviditet enda og utdanningsvalget angrer jeg på, kan ikke si det har vært det beste året 😅 Vi har prøvd siden september 2022, jeg er 32 og mannen 33. Var på privat fertilitetssjekk i mai og fikk beskjed om at det ikke var noen tydelige grunner til at vi ikke skulle få det til. Men at vi fikk prøve til september og få henvisning da om vi ikke fikk det til. Jeg hadde en abort som 19 åring, og er konisert i 2016. Har fått time til samtale offentlig neste uke. Er veldig ambivalent og umotivert til hele opplegget, synes det er sårt at vi ikke har fått det til og at vi trenger hjelp. På en måte så har jeg gitt opp, men alikevel så kommer det hver mnd et lite håp før mensen og sist jeg fikk mensen så fikk jeg en skikkelig nedtur. Ventetiden er helt forferdelig, hadde vi hatt råd ville jeg gått privat. Føler meg også veldig alene, da samboer tar mye lettere på det og vil ikke gå inn i de vanskelige temaene som jeg har behov for å snakke om. Jeg er nol akkuratt nå veldig negativ, det beklager jeg men det et godt å få ut alle tankene her. Håper det blir lettere etter timen neste uke, da har vi kanskje en plan og noe å forholde oss til. Tenk hvis vi aldri får det til? 

Vil ønske dere andre her i tråden masse lykke til ❤️

Anonymkode: 70e7a...1b0

Det er lov å kjenne på motløshet og negativitet til alt rundt dette. Vil tro de fleste gjør det fra tid til annen 🌹 

Hvor raskt dere kommer i gang og får en mer håndfast plan etter første samtale varierer veldig utifra hvilket sykehus du tilhører og kapasiteten de har akkurat nå.  Men dere vet nok mer ja 🤞 

 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hei, jeg får vel melde meg inn her. Har sniklest på den forrige tråden en liten stund. Etter 10 år sammen i fjor var vi endelig på en plass i livet der vi ville prøve å lage en familie sammen, jeg var ferdig utdanna og mannen har fått seg en god jobb. Ingen graviditet enda og utdanningsvalget angrer jeg på, kan ikke si det har vært det beste året 😅 Vi har prøvd siden september 2022, jeg er 32 og mannen 33. Var på privat fertilitetssjekk i mai og fikk beskjed om at det ikke var noen tydelige grunner til at vi ikke skulle få det til. Men at vi fikk prøve til september og få henvisning da om vi ikke fikk det til. Jeg hadde en abort som 19 åring, og er konisert i 2016. Har fått time til samtale offentlig neste uke. Er veldig ambivalent og umotivert til hele opplegget, synes det er sårt at vi ikke har fått det til og at vi trenger hjelp. På en måte så har jeg gitt opp, men alikevel så kommer det hver mnd et lite håp før mensen og sist jeg fikk mensen så fikk jeg en skikkelig nedtur. Ventetiden er helt forferdelig, hadde vi hatt råd ville jeg gått privat. Føler meg også veldig alene, da samboer tar mye lettere på det og vil ikke gå inn i de vanskelige temaene som jeg har behov for å snakke om. Jeg er nol akkuratt nå veldig negativ, det beklager jeg men det et godt å få ut alle tankene her. Håper det blir lettere etter timen neste uke, da har vi kanskje en plan og noe å forholde oss til. Tenk hvis vi aldri får det til? 

Vil ønske dere andre her i tråden masse lykke til ❤️

Anonymkode: 70e7a...1b0

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Spesielt med håp og nedtur når mensen kommer. I perioder grudde jeg meg sånn til mensen at jeg drømte om mensensmerter. Følte meg helt tullerusk, men man går og kjenner så mye etter i DPO-perioden.

Forstår godt at du føler deg alene også. Min samboer har etter hvert begynt å kjenne mer på vonde følelser, men det er til syvende og sist min kropp som må igjennom hormonene og alt styret, og jeg har heller ikke noen rundt meg som har måttet gå igjennom IVF. Noen ganger skulle jeg ønske meg en støttegruppe hvor vi bare kunne tømt ut alt. 😅

Anonymkode: 653b9...42a

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefisk skrev (På 1.12.2023 den 20.32):

Hadde vært interessant å høre hvorfor dere skal i gang med ivf? Hva var årsakene? :)

Jeg var på medicus for utredning/sjekk i går, legen sendte henvisning samme dag og i dag(!!) fikk jeg melding fra St.Olavs om at vi er tilbudt ivf behandling. Skal ha første samtale den 3 januar. Jeg er helt i sjokk over hvor fort det gikk. En del av meg er letta over at det går raskt, en annen del av meg tenker "shit, står det SÅ dårlig til"...

Årsak er lave eggreserver hos meg. Jeg har nettopp fylt 36. Testene viste AMH på 3.3 og FSH på 19 så jeg har vistnok SKIKKELIG dårlig tid. Har bare prøvd naturlig 3 ganger. Hadde aldri trodd det var noe galt med meg hadde det ikke vært for at jeg hadde en rar "magefølelse" som pushet meg til å ta en fertilitetsjekk for "sikkerhets skyld". Jeg er jo så sunn og frisk ellers og syklusene og EL er helt normale.

Forlot timen hos medicus litt forvirra, men optimistisk. Aldri satt meg inn i IVF før. Det var først da jeg kom hjem og googlet testresultatene at jeg forstod hvor ille det stod til.... da kom tårene og redselen. Nå er jeg mer "nummen" og vet ikke hva jeg skal tenke om alt sammen. Det blir en spennende tid framover ihvertfall!

Vi er igang med ivf fordi jeg for 10 år siden valgte å sterilisere meg pga en del forskjellige private årsaker. Har 2 store barn og hadde ikke trodd jeg skulle treffe en god mann uten barn 🙈 han følte ikke det store behovet for barn, men etter en stund sammen så begynte han å kjenne på behov likevell. Jeg gikk noen runder med meg selv og vi snakket mye sammen. Så i oktober hadde vi første uttak og innsett, men det ble ikke klaff, så nå skal vi ha fryseforsøk i januar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/2/2023 at 12:06 PM, Skogsjente said:

Hei!

Her vil jeg være med! Vi håper på å få gjennomført IVF i 2024. Har prøvd i 12 mnd uten noen graviditet. Vi har nylig startet utredning der jeg som kvinne fikk gode resultater, mens vi venter på svar på sædprøven til mannen. Håper på en henvisning til ivf ved riksen iløpet av desember. Blir litt bekymret når jeg leser om ventetiden ved riksen, avhengig av de siste resultatene våre, kan det hende vi vil vurdere privat. Vi er 29 år gamle, hvor gamle er dere andre?

 

Jeg er 38 og tror vi ble prioritert hos Riksen pga min høye alder. Likevel tok det altså 5 mnd fra henvisning til samtale, og hvem vet hvor lang tid det ville tatt fra samtale til oppstart. Når det står 4 mnd ventetid så regnet vi med at det var fra henvisning til oppstart, og ikke at det kunne bli så mye som 10 mnd totalt.

Tiden er mer verdifull enn pengene for oss, så valget om å gå privat var lett. Jeg skulle bare ønske jeg hadde blitt opplyst om ventetiden fra begynnelsen av, slik at vi kunne tatt valget om å starte opp privat med én gang og unngått å kaste bort flere måneder på å vente på det offentlige. Det gjør meg forbanna at ventetidene de opplyser om er så misvisende!

Så vidt jeg har skjønt er det vanlig med lang protokoll i det offentlige, med nesespray og kunstig overgangsalder. Opplevde å få et godt tilpasset opplegg i det private, med kort protokoll. Sprøytene var lette å sette og tidene var lette å forholde seg til. Fikk god respons og mange blasto på frys. Er derfor glad for at vi havnet i det private.

 

Anonymkode: ea2ce...f99

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vi er på tredje året med prøving, og har endelig fått brev om at vi kan starte IVF.

Har mange spørsmål jeg håper noen kan hjelpe oss med 😇

1) Vi skal behandles i det offentlige, og må reise til Tromsø. Noen med erfaringer derfra?

2) Hvordan er forløpet på behandlingen? Etter at jeg har ringt inn og meldt fra om mensen, hva skjer da? Hvor lang tid vil ting ta?

3) Hva betaler andre her for sine IVF-behandlinger? Får man en slags «rabatt» hvis man lykkes på første forsøk, eller koster det det samme uansett?

Vi er uforklarlig infertil, men jobber med å redusere stress, balansere hormoner og spise mer næringsrikt/mindre ultraprosessert for å forbedre fertiliteten.
Tar ellers imot alle tips for å øke våre sjanser ❤️

Anonymkode: c1164...657

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har kontaktet de ulike offentlige stedene og fått svar direkte på ventetid? Har sett hva som står på helenorge altså. Vi driver å diskuterer om vi skal gå privat men det er jo dyrt så ikke akkurat enkelt bare si ja eller nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/21/2023 at 8:47 PM, AnonymBruker said:

Fint med ny tråd. Jeg har mitt første IVF-forsøk akkurat nå, men sjansen er jo der for at jeg må fortsette i 2024. Vi har begynt privat for det ble så tøft å stå i den offentlige køen og forvente oppstart tidligere, men vi får nok offentlig forsøk i jan/feb.

Vi har prøvd i snart 2 år, aldri vært gravid, men mistenker noen kjemiske. Kjenner igjen det med skuffelser, men jeg krysser også fingrene for at 2024 blir et bra år for alle! 🥰

Anonymkode: 653b9...42a

Jeg har faktisk blitt gravid på mitt første IVF-forsøk! :hjerte: Aldri hatt positiv test før, prøvd i 2 år. Krysser fingrene veldig for at det går veien og jeg ikke må tilbake hit i 2024. 

Ang privat vs offentlig: Vi gikk privat fordi ventetiden på Riksen var lenger enn vi ble forespeilet. Som en lenger opp her skriver skulle jeg ønske vi visste det fra start. Min psykiske helse ble veldig dårlig før vi begynte privat, av all usikkerhet og ikke ane om jeg en gang fikk svar på dialogmeldingene så vi kunne starte, eller om svaret kom en uke senere.

Vi kjøpte 3-pakk i det private for å ikke føle altfor mye press før et første forsøk, og jeg hadde ikke regnet med å bli gravid på første forsøk. Men det er så innmari verdt pengene for oss, og det tror jeg det hadde vært også om jeg ikke ble gravid. Det er eneste gang i denne prosessen at jeg har følt noen form for kontroll og en viss form for forutsigbarhet.

Jeg har full forståelse for at man går offentlig og kvier seg for å betale for privat behandling , og at alle ikke har mulighet for å gå privat. Men jeg vil si at man bør regne med opptil 1 års ventetid for å begynne hos Riksen fra henvisning blir sendt, og man bør følge litt med på psykisk helse underveis. Jeg har også hørt det er lang ventetid mellom innsett i det offentlige, så det er også noe å vurdere om man orker.

Ønsker alle hell og lykke i 2024, sender babystøv herfra.  :hjerte:

Anonymkode: 653b9...42a

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Jeg er 38 og tror vi ble prioritert hos Riksen pga min høye alder. Likevel tok det altså 5 mnd fra henvisning til samtale, og hvem vet hvor lang tid det ville tatt fra samtale til oppstart. Når det står 4 mnd ventetid så regnet vi med at det var fra henvisning til oppstart, og ikke at det kunne bli så mye som 10 mnd totalt.

Tiden er mer verdifull enn pengene for oss, så valget om å gå privat var lett. Jeg skulle bare ønske jeg hadde blitt opplyst om ventetiden fra begynnelsen av, slik at vi kunne tatt valget om å starte opp privat med én gang og unngått å kaste bort flere måneder på å vente på det offentlige. Det gjør meg forbanna at ventetidene de opplyser om er så misvisende!

Så vidt jeg har skjønt er det vanlig med lang protokoll i det offentlige, med nesespray og kunstig overgangsalder. Opplevde å få et godt tilpasset opplegg i det private, med kort protokoll. Sprøytene var lette å sette og tidene var lette å forholde seg til. Fikk god respons og mange blasto på frys. Er derfor glad for at vi havnet i det private.

 

Anonymkode: ea2ce...f99

Lang protokoll er ikke det vanligste eller standard i det offentlige. Det gjøres kun hvis de har tanker og holdepunkter om at det vil gi best resultat. Kun hatt kort protokoll offentlig. 

Men skjønner godt dere gikk privat. Riksen er litt utenom det "normale" og "vanlige" med hele ivf løpet sitt. Aldri hørt om like ille forhold, behandling og ventetid etc enn hos dem. Samt misfornøyde pasienter. 

Anonymkode: 89a93...be6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei og beklager på forhånd for langt innlegg. 

Jeg er 36, samboer er 35 og vi har vært sammen i 16år. Jeg har crohns som har ført til mange operasjoner og arrvev i buken. For en del år siden gikk det, pga feilbehandling, hull på tarmen hvor magesyre og tarminnhold etset på bla høyre eggleder som igjen har gjort at den har mye sammenvoksninger og arrvev (ligger også nå på baksiden av livmor). Dette er grunnen til at vi ikke blir gravide, tror legene. Ble henvist til IVF allerede i 2011, men da var det ikke tiden for barn. 

AMH 18 og FSH 9,2. Han har normale sædprøver. 

Vi ble henvist i juni, første time på Ullevål i august. Tok celleprøve ifbm utredningen og svaret på den gjorde at alt stoppet opp. Grove celleforandringer og konisering. Jeg gikk ned 16kg på knappe 3 mnd. Dette gjorde at legene ville ta ct og mr for å se etter skumle svulster. De fant noe på både lunger, lever og venstre bryst som måtte sjekkes nøyere. De siste månedene har bestått av scanninger, mammografi, biopsier og utrolig mye venting på svar man er livredd for skal inneholde K-ordet. Det var heldigvis ikke noe skummelt på noen av organene (andre ufarlige årsaker) og jeg har nå fått tommel opp fra alle avdelinger. Vi kan endelig senke skuldrene.

Det at vi endelig skulle få starte opp med IVF, har verken jeg eller samboer klart å ta inn over oss eller greid å glede oss over. Hele tiden har det ligget som en mørk sky over oss at det KAN være kreft og da blir det ikke noe IVF eller barn. Vi forsøker å omstille oss og det begynner sakte men sikkert å gå opp for oss at dette kan endelig skje for oss også ❤️

Vi skulle egentlig ha hatt første forsøk i sept/okt, men etter alt så måtte det utsettes til alt var klarert. Så på time i november avtalte vi at jeg skulle melde mens nå i desember. Og så skulle jeg starte medisiner i januar. (Kort protokoll med gonal-f) Det eneste som holder oss igjen nå er at de må ha svaret på kontroll-celleprøven etter koniseringen før jeg kan starte. Den prøven tok jeg 12.12. Så om ikke det svaret kommer rett over nyttår så må vi vente enda lengre. For å ikke snakke om hva som skjer om det viser seg at jeg må konisere på nytt.. 

Beklager langt og rotete innlegg. "Historien" min/vår er så lang og dust så det blir ofte sånn.. 

"Sammendrag":

For oss har ikke ventetiden på Ullevål/riksen vært lang, men alt som har dukket opp rundt min helse har vært det vanskelige.. Det å ikke greie å glede seg over prosessen.. ikke vite hva de neste månedene bringer, for å ikke snakke om årene. 

Jeg har heldigvis verdens mest omsorgsfulle mann og vi har alltid hatt et stabilt og unormalt problemfritt forhold. Så jeg føler meg heldigvis ikke alene i alt dette. Men jeg tenker spesielt mye på dette før jeg legger meg og får mye ut av å lese her i forumet. Det føles også godt nå som jeg skriver selv også. Selvom det ble mye for dere å lese. Dere som orker. 

Jeg er allerede så sliten av all uvisshet og venting, og vi har ikke en gang begynt...

 

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

luv skrev (På 17.12.2023 den 23.20):

Hei og beklager på forhånd for langt innlegg. 

Jeg er 36, samboer er 35 og vi har vært sammen i 16år. Jeg har crohns som har ført til mange operasjoner og arrvev i buken. For en del år siden gikk det, pga feilbehandling, hull på tarmen hvor magesyre og tarminnhold etset på bla høyre eggleder som igjen har gjort at den har mye sammenvoksninger og arrvev (ligger også nå på baksiden av livmor). Dette er grunnen til at vi ikke blir gravide, tror legene. Ble henvist til IVF allerede i 2011, men da var det ikke tiden for barn. 

AMH 18 og FSH 9,2. Han har normale sædprøver. 

Vi ble henvist i juni, første time på Ullevål i august. Tok celleprøve ifbm utredningen og svaret på den gjorde at alt stoppet opp. Grove celleforandringer og konisering. Jeg gikk ned 16kg på knappe 3 mnd. Dette gjorde at legene ville ta ct og mr for å se etter skumle svulster. De fant noe på både lunger, lever og venstre bryst som måtte sjekkes nøyere. De siste månedene har bestått av scanninger, mammografi, biopsier og utrolig mye venting på svar man er livredd for skal inneholde K-ordet. Det var heldigvis ikke noe skummelt på noen av organene (andre ufarlige årsaker) og jeg har nå fått tommel opp fra alle avdelinger. Vi kan endelig senke skuldrene.

Det at vi endelig skulle få starte opp med IVF, har verken jeg eller samboer klart å ta inn over oss eller greid å glede oss over. Hele tiden har det ligget som en mørk sky over oss at det KAN være kreft og da blir det ikke noe IVF eller barn. Vi forsøker å omstille oss og det begynner sakte men sikkert å gå opp for oss at dette kan endelig skje for oss også ❤️

Vi skulle egentlig ha hatt første forsøk i sept/okt, men etter alt så måtte det utsettes til alt var klarert. Så på time i november avtalte vi at jeg skulle melde mens nå i desember. Og så skulle jeg starte medisiner i januar. (Kort protokoll med gonal-f) Det eneste som holder oss igjen nå er at de må ha svaret på kontroll-celleprøven etter koniseringen før jeg kan starte. Den prøven tok jeg 12.12. Så om ikke det svaret kommer rett over nyttår så må vi vente enda lengre. For å ikke snakke om hva som skjer om det viser seg at jeg må konisere på nytt.. 

Beklager langt og rotete innlegg. "Historien" min/vår er så lang og dust så det blir ofte sånn.. 

"Sammendrag":

For oss har ikke ventetiden på Ullevål/riksen vært lang, men alt som har dukket opp rundt min helse har vært det vanskelige.. Det å ikke greie å glede seg over prosessen.. ikke vite hva de neste månedene bringer, for å ikke snakke om årene. 

Jeg har heldigvis verdens mest omsorgsfulle mann og vi har alltid hatt et stabilt og unormalt problemfritt forhold. Så jeg føler meg heldigvis ikke alene i alt dette. Men jeg tenker spesielt mye på dette før jeg legger meg og får mye ut av å lese her i forumet. Det føles også godt nå som jeg skriver selv også. Selvom det ble mye for dere å lese. Dere som orker. 

Jeg er allerede så sliten av all uvisshet og venting, og vi har ikke en gang begynt...

 

Masse lykke til ❤️ Dette skjønner jeg må ha vært veldig vanskelig og slitsomt. 

Anonymkode: 9efda...04e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 19.12.2023 den 13.26):

Masse lykke til ❤️ Dette skjønner jeg må ha vært veldig vanskelig og slitsomt. 

Anonymkode: 9efda...04e

Tusen takk ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

luv skrev (På 17.12.2023 den 23.20):

Hei og beklager på forhånd for langt innlegg. 

Jeg er 36, samboer er 35 og vi har vært sammen i 16år. Jeg har crohns som har ført til mange operasjoner og arrvev i buken. For en del år siden gikk det, pga feilbehandling, hull på tarmen hvor magesyre og tarminnhold etset på bla høyre eggleder som igjen har gjort at den har mye sammenvoksninger og arrvev (ligger også nå på baksiden av livmor). Dette er grunnen til at vi ikke blir gravide, tror legene. Ble henvist til IVF allerede i 2011, men da var det ikke tiden for barn. 

AMH 18 og FSH 9,2. Han har normale sædprøver. 

Vi ble henvist i juni, første time på Ullevål i august. Tok celleprøve ifbm utredningen og svaret på den gjorde at alt stoppet opp. Grove celleforandringer og konisering. Jeg gikk ned 16kg på knappe 3 mnd. Dette gjorde at legene ville ta ct og mr for å se etter skumle svulster. De fant noe på både lunger, lever og venstre bryst som måtte sjekkes nøyere. De siste månedene har bestått av scanninger, mammografi, biopsier og utrolig mye venting på svar man er livredd for skal inneholde K-ordet. Det var heldigvis ikke noe skummelt på noen av organene (andre ufarlige årsaker) og jeg har nå fått tommel opp fra alle avdelinger. Vi kan endelig senke skuldrene.

Det at vi endelig skulle få starte opp med IVF, har verken jeg eller samboer klart å ta inn over oss eller greid å glede oss over. Hele tiden har det ligget som en mørk sky over oss at det KAN være kreft og da blir det ikke noe IVF eller barn. Vi forsøker å omstille oss og det begynner sakte men sikkert å gå opp for oss at dette kan endelig skje for oss også ❤️

Vi skulle egentlig ha hatt første forsøk i sept/okt, men etter alt så måtte det utsettes til alt var klarert. Så på time i november avtalte vi at jeg skulle melde mens nå i desember. Og så skulle jeg starte medisiner i januar. (Kort protokoll med gonal-f) Det eneste som holder oss igjen nå er at de må ha svaret på kontroll-celleprøven etter koniseringen før jeg kan starte. Den prøven tok jeg 12.12. Så om ikke det svaret kommer rett over nyttår så må vi vente enda lengre. For å ikke snakke om hva som skjer om det viser seg at jeg må konisere på nytt.. 

Beklager langt og rotete innlegg. "Historien" min/vår er så lang og dust så det blir ofte sånn.. 

"Sammendrag":

For oss har ikke ventetiden på Ullevål/riksen vært lang, men alt som har dukket opp rundt min helse har vært det vanskelige.. Det å ikke greie å glede seg over prosessen.. ikke vite hva de neste månedene bringer, for å ikke snakke om årene. 

Jeg har heldigvis verdens mest omsorgsfulle mann og vi har alltid hatt et stabilt og unormalt problemfritt forhold. Så jeg føler meg heldigvis ikke alene i alt dette. Men jeg tenker spesielt mye på dette før jeg legger meg og får mye ut av å lese her i forumet. Det føles også godt nå som jeg skriver selv også. Selvom det ble mye for dere å lese. Dere som orker. 

Jeg er allerede så sliten av all uvisshet og venting, og vi har ikke en gang begynt...

 

Det hørtes veldig vanskelig ut, det du og dere allerede har vært gjennom. Håper virkelig det ordner seg for dere. Sender masse lykkeønskninger din vei ❤️

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i begynnelsen av 30-årene, og har prøvd i snart to år. Fikk en positiv test én gang, men mista veldig tidlig (like etter forventa menstruasjon).

Testresultater har vist at vi begge har normal fruktbarhet, og vi står i kø på riksen. Likevel ble det såpass tøft å vente på noe som man ikke aner når kommer/om vil komme, at vi har begynt privat. Det er jo sabla dyrt, men føles så godt å være i gang med noe etter såpass lang tid.

Fikk tatt ut egg like før jul, og fire av dem er frosset ned, klare til bruk. Første innsett er i neste syklus, om en liten måned. Så spent!

Håper 2024 blir bra!

Anonymkode: fad5e...b00

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! 
Helt ny her, men fulgte noe med på tråden for 2023 da vi selv var inne til fertilitetssjekk i slutten av oktober. Selv har jeg endometriose og PCOS og mannen har retrograd ejakulasjon, så var tidlig forberedt på at vi kom til å trenge hjelp.
Vi har allerede vært gjennom noe som føles som en lang prosess med henvisninger hit og dit, og for min del startet det på Ahus i 2021 hvor det føltes ut som jeg aldri kom meg videre. Mannen har ventet en evighet på time hos urolog, men har nå fått time neste uke. Vi valgte å gå privat og vi har fått mye mer svar på det vi lurer på og det virker som det går mer på skinner enn noen gang, planen er foreløpig å starte IVF til våren🙈 Gleder meg til å lese deres opp- og nedturer!

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har fulgt endel tråder her inne og vært litt med på ikm trådene helt frem til oktober. Vi er et par i slutten av tyveårene. Vi har forsøkt i snart to år og jeg har aldri fått en positiv test. Det viste seg at her var det partner som hadde lav sædkvalitet. Vi sendte henvisning til Riksen i november, og skal starte med ett forsøk privat i januar. Veldig spent på hele prosessen, hentet ut første pulje med medisiner i dag. Håper vi er mer heldige i 2024, og gleder meg til å følge alle dere andre som er i samme prosess 😊

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...