Gå til innhold

Når Når tenker dere man er for gammel for å få barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her konkluderes det med at risikoen for sykdom er lav. 

Dessuten er vel risikoen for å få skilte foreldre, måtte flytte hver uke hele oppveksten og forholde seg til voksne omsorgspersoner som kommer og forsvinner, stesøsken, halvsøsken og alt det medfører av ustabilitet for barnet, høyere jo yngre foreldrene er. 

Anonymkode: 5eb25...079

Skilsmisseraten er høyest i 40-årene. 

Anonymkode: dcc39...207

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gammel kjerring når man er 38? 
Det er veldig vanlig i større byer å få barn i den alderen. På bygda er det annerledes ja. Og vi har prioritert helt riktig. Hus, hytte, bil, karriere og økonomi er på plass. Økonomi ikke minst til å følge opp barna med klær, utstyr, ferier, idrett og hjelp når de skal inn på boligmarkedet. 

Anonymkode: ca2ff...91e

Jeg syns det er i overkant å vente med å få barn til man har både hytte og penger til overs for å hjelpe de inn på boligmarkedet, når de ennå ikke er født. Men det er bare meg da 🙂 Det finnes jo en mellomting, man må ikke legge opp til å være «rik» før man får barn, selv om det er fint å ha økonomien i orden. 

Anonymkode: dcc39...207

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Skilsmisseraten er høyest i 40-årene. 

Anonymkode: dcc39...207

Det er fordi folk venter med å skille seg til barna er store. 

De som får barn i godt voksen alder gjør det jo gjerne fordi de har vært gjennom samlivsbrudd allerede... Det tar gjerne tid å finne en ny livspartner. 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, AnonymBruker said:

Tviler på det. Jeg er født på 70-tallet og har alltid fått høre at min mor trodde hun var eldre førstegangsfødene. Hun var 28. Hun fikk beskjed om at det var hun ikke. 

Anonymkode: a61cf...638

Nå husker hun dette godt fordi hun ble sjokkert av beskjeden. Men alt i orden. kg har talt, og jeg tar det til etterretning. Jeg skal ringe og opplyse henne om at vilt fremmede har konkludert med at dette aldri skjedde 😅

Anonymkode: 6d427...700

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca 42.

Men det viktigaste er å ha hjarterom, energi og ein situasjon i livet som tilseie at det er innafor å få barn.

Har ei i slekta som vart uventa gravid 49 år!! Fekk babyen når ho var 50. Ho er nå 60 år med ein 10 åring. Det har faktisk gått heilt fint.  

Anonymkode: 68b7a...adf

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, AnonymBruker said:

haha. kvinner lever mye lengre enn menn. 

Anonymkode: 44b12...bc7

Hva er det å flire av? Kvinner er fruktbare mye kortere enn menn, og eldre kvinner har en betydelig sannsynlighet for å få barn med misdannelser og komplikasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at det kommer veldig an på.

Er det slik at du får ditt første barn når du har passert 37-38 år, av ulike årsaker(møtt partner sent, har ønsket barn lenge, men slitt med å bli gravid), så synes jeg det ikke er noe problem. Veldig forståelig om man ønsker seg barn da.

Om man derimot er nærmere, eller over 40, og har flere barn fra før, så fatter jeg ikke at man velger å bli gravid på nytt. Jeg er selv 40, samme med kona, og kunne aldri tenkt meg å startet på nytt med en baby nå. Barna våre er 8 og 12 år, og oppfølgingen av de tar mer enn nok tid. Jeg har skiftet min siste bleie, for å si det sånn(i hvertfall til det kommer barnebarn).

Mormoren til kona var 42 da moren hennes ble født. Hun ble over 90 år, men kunne like gjerne dødd i 70-årene, når min svigermor var i 30-årene.

Anonymkode: afd43...a68

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at det kommer veldig an på.

Er det slik at du får ditt første barn når du har passert 37-38 år, av ulike årsaker(møtt partner sent, har ønsket barn lenge, men slitt med å bli gravid), så synes jeg det ikke er noe problem. Veldig forståelig om man ønsker seg barn da.

Om man derimot er nærmere, eller over 40, og har flere barn fra før, så fatter jeg ikke at man velger å bli gravid på nytt. Jeg er selv 40, samme med kona, og kunne aldri tenkt meg å startet på nytt med en baby nå. Barna våre er 8 og 12 år, og oppfølgingen av de tar mer enn nok tid. Jeg har skiftet min siste bleie, for å si det sånn(i hvertfall til det kommer barnebarn).

Mormoren til kona var 42 da moren hennes ble født. Hun ble over 90 år, men kunne like gjerne dødd i 70-årene, når min svigermor var i 30-årene.

Anonymkode: afd43...a68

Og hva så, om din kones mormor hadde dødd da din svigermor var i trettiårene? En trettiåring er voksen. Etablert. I stand til å takle å miste foreldrene sine.


 Hva tror du er verst - å være 30, frisk og ha en døende forelder på sykehjem, eller å selv være passert 60 og ha en døende forelder på sykehjem?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg personlig gikk grensen på rundt 42-43 år; når jeg ikke hadde fått barn da så fikk det være. Hadde jeg hatt eldre barn fra før så kunne jeg kanskje strukket grensen litt, men jeg ville ikke at et enebarn skulle stå uten nær familie i altfor ung alder. Så da ble det sånn. Nå er jeg 48 og er lykkelig fostermor til en 4-åring, og det er null problem. Merker jo at jeg er eldre enn de andre foreldrene i barnehagen, men ellers merkes det lite at jeg er "gammel" småbarnsmor. Økonomisk har jeg en kjempefordel; jeg har gjort karriere, trenger ikke å jobbe fulltid om jeg ikke vil i de travle småbarnsårene, og fordi jeg er mer moden tåler jeg mye mer før jeg blir vippet av pinnen.

 

Anonymkode: bcbca...028

  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Lorieen said:

Og hva så, om din kones mormor hadde dødd da din svigermor var i trettiårene? En trettiåring er voksen. Etablert. I stand til å takle å miste foreldrene sine.


 Hva tror du er verst - å være 30, frisk og ha en døende forelder på sykehjem, eller å selv være passert 60 og ha en døende forelder på sykehjem?

Ja. Min svigermor ble født da moren var 42, og hun mistet moren i slutten av trettiårene/begynnelsen av førtiårene. Det er tungt å miste foreldre i alle aldre, og jeg har ikke inntrykk av at dette på noen måte har vært ødeleggende for henne. Hun snakker om moren med kjærlighet i stemmen. Det er masse gode minner og ingen bitterhet. Det at moren var "eldre mor" har ikke engang vært et tema, annet enn at det ble nevnt første gangen de snakket om henne til meg.

Anonymkode: 6d427...700

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorieen skrev (1 time siden):

Og hva så, om din kones mormor hadde dødd da din svigermor var i trettiårene? En trettiåring er voksen. Etablert. I stand til å takle å miste foreldrene sine.


 Hva tror du er verst - å være 30, frisk og ha en døende forelder på sykehjem, eller å selv være passert 60 og ha en døende forelder på sykehjem?

Når man er 30 har man ofte barn i småbarnsalder som krever mye. Å skulle følge opp sin døende forelder på sykehjem i den perioden, er nok ganske mye mer krevende enn når man er 60, kanskje pensjonist selv, og barna har flyttet ut for lengst.

Anonymkode: afd43...a68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Når man er 30 har man ofte barn i småbarnsalder som krever mye. Å skulle følge opp sin døende forelder på sykehjem i den perioden, er nok ganske mye mer krevende enn når man er 60, kanskje pensjonist selv, og barna har flyttet ut for lengst.

Anonymkode: afd43...a68

Problemet er jo at man aldri vet med livet. Mine foreldre var 28 og 30 da jeg ble født, og de er riktignok ikke pleietrengende, men de flyttet til den andre kanten av landet. Siden jeg var 19 har jeg stått i å følge opp og pleie mine eldre besteforeldre uten dem. Jeg er nå 36 og har fortsatt en bestemor i live som trenger hjelp fordi hun insisterer på å bo hjemme. Det er beintøft for meg, men livet skjer, og det finnes ingen forsikringer noen av veiene.

Anonymkode: 6d427...700

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man er 30 har man ofte barn i småbarnsalder som krever mye. Å skulle følge opp sin døende forelder på sykehjem i den perioden, er nok ganske mye mer krevende enn når man er 60, kanskje pensjonist selv, og barna har flyttet ut for lengst.

Anonymkode: afd43...a68

Mener du at vi skal planlegge livene våre etter når det er mest bekvemt at folk dør? 

Jeg mistet min mormor på 88 i fjor. Hun ble alvorlig syk av kreft og var fryktelig dårlig i noen måneder. Hun hadde kun min mor, min søster og meg, og vi delte på å stille opp og ivareta henne så godt vi kunne. Det var fryktelig vondt og tungt. Jeg har 3 barn hjemme, det samme har min søster. Allikevel falt det oss ikke inn at det var for krevende. Det var en naturlig del av livet, av det å elske et menneske og ha omsorg for det mennesket gjennom både glede og sorg. 

Livet ER brutalt. Man får ikke skjermet seg fra vanskelige tider eller fra sorg. Vi skal dø. Alle sammen. Om det skjer i ungdommen eller alderdommen vet vi ingenting om. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste for en kvinne er å bli ferdig med å bære og føde innen hun er 25 år. Men slik er ikke det norske samfunnet tilrettelagt.

Ved 30 år begynner det å bli veldig seint og å få barn rundt 40 år burde kvinnen ha sluppet. Og 45+ er litt ugreit synes jeg. Mye mer ugreit om en tenåring bærer og føder. 

Generelt selvsagt. Kvinner gjør heldigvis akkurat som de selv vil med sine kropper. 

 

Edit: dette er min personlige mening og ikke ment som et angrep på godt voksne mødre. 

 

Endret av Piinki
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva mener du er på vanlig måte? Du mener vel ikke at de av oss med sykdommer som pcos og endometriose ikke skal få hjelp til å få barn om vi trenger det?

Anonymkode: 76782...80f

Kan være naturens måte å si til dere at dere ikke er ment for å bli mødre 🤷‍♀️

Anonymkode: 9e742...488

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 hour ago, Piinki said:

Det beste for en kvinne er å bli ferdig med å bære og føde innen hun er 25 år. Men slik er ikke det norske samfunnet tilrettelagt.

Ved 30 år begynner det å bli veldig seint og å få barn rundt 40 år burde kvinnen ha sluppet. Og 45+ er litt ugreit synes jeg. Mye mer ugreit om en tenåring bærer og føder. 

Generelt selvsagt. Kvinner gjør heldigvis akkurat som de selv vil med sine kropper. 

Jeg leste et sted at gjennomsnittlig alder ved fødsler i steinalderen var rundt 30 år. Halvparten av formødrene dine har fått barn altfor sent, ifølge deg. Men likevel er du her, og du er kanskje til og med glad for at du er her?

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan være naturens måte å si til dere at dere ikke er ment for å bli mødre 🤷‍♀️

Anonymkode: 9e742...488

Hvis du har diabetes og er avhengig av kunstig tilført insulin, så er det naturens måte å si at du burde være død på. Men allikevel hjelper vi folk. Kanskje fordi vi ikke er barbarer.

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan være naturens måte å si til dere at dere ikke er ment for å bli mødre 🤷‍♀️

Anonymkode: 9e742...488

Naturen bryr seg ikke så mye. 

Anonymkode: 74195...c14

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WilliamB skrev (6 timer siden):

Hva er det å flire av? Kvinner er fruktbare mye kortere enn menn, og eldre kvinner har en betydelig sannsynlighet for å få barn med misdannelser og komplikasjoner.

Tror jeg har lest at menn som er eldre også kan forårsake slike problemer. 

Anonymkode: 74195...c14

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...