Hvordan kan dere tillate barna deres å bli skolevegrere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

Bak en skolevegen finnes det en grunn. Så hvis du tenker at å sende ungen på skolen og utvikle sterke psykiske problemer er det beste for de barna,  så er det ikke det. De blir skolevegere av mange grunner. Noen eksempler kan være utrygt miljø, lærere som er nedlatende og barn som ikke får hjelp til å mestre, og ikke klarer mer. Feks. De er gjerne tvunget over tid , til å gå på skolen , til man ser at psyken er på vri til å ryke.

Anonymkode: d5681...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har lurt på det samme. Det går en skoleverger i klassen til datteren min. Hun har alltid hatt ubegrenset leggetid, datteren vår og venninnene hennes har alltid vært misunnelig for hun ikke hadde innetid og leggetid. Foreldrene er arbeidsfolk, høyt utdannet og bestandig på jobb.

Plutselig en dag "sluttet" denne jenta på skolen. Hun går nå hjemme hver dag, med eget opplegg en dag i uken. Hun er fortsatt sammen med klassen på fritiden. Sosial jente med godt humør.

Dette har nå ført til mer skulking blant jentene i klassen, da de også vil ha så mye fri. Hun har fått diagnosen "skoleverging''. 

Anonymkode: 6f7ef...e42

Det er akkurat slike tilfeller flere av oss stusser mest ved og som ser ut til å øke mest.  Mange ting er smittsomt og sånne ting er gjerne det. 

Barn med masse diagnoser- en helt annen kategori. 

Anonymkode: 2de18...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bak en skolevegen finnes det en grunn. Så hvis du tenker at å sende ungen på skolen og utvikle sterke psykiske problemer er det beste for de barna,  så er det ikke det. De blir skolevegere av mange grunner. Noen eksempler kan være utrygt miljø, lærere som er nedlatende og barn som ikke får hjelp til å mestre, og ikke klarer mer. Feks. De er gjerne tvunget over tid , til å gå på skolen , til man ser at psyken er på vri til å ryke.

Anonymkode: d5681...778

Det er da mange av oss spør hvor har jobbingen med regulering av følelser, mestringsstrategier, innstilling til ubehagelige ting osv vært frem til vegringen kommer ? Skolen er en ting, men hvordan er det jobbet med barnets motstandsdyktighet hjemme og i fritidsaktiviteter for å håndtere skolen.   Det er en grunn til at mange frykter ekstra mange «snøfnugg» fremover for stakkars barnet skal få slippe ubehageligheter starter fra de er babyer (jfr tråden om mor som synes det er ubehagelig at fremmede ikke vil interagere med babyen sin)  

Anonymkode: 2de18...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Flåsete spørsmål av ts, men…

Det viser seg ofte at de med skolevegring har hatt høyt fravær fra starten av barneskolen, noen allerede i barnehagen. 
 

Tror derfor det er viktig at ikke barna lærer seg å kjenne etter om de er syke, og går på skolen så lenge de ikke spyr eller har feber.

Anonymkode: 18434...78b

Nei. Mitt barn hadde ikke stort fravær på bh eller barneskole. Eller et par år, der det var svært mye oppkast. 21 fravær dager på ett år. I tillegg til å spy høst, jul,  vinter og påske ferie.fikk ikke vite hva som var galt. Godt mulig spyinga var nerver. For det vi vet. Men har maskert seg godt.

På vgs ble det full stopp. Syk av corona vaksine, utsatt for mobbing og adhd diagnose på en gang, så klarer ikke den unge damen å fullføre vgs.da går all fremgang rett bakover igjen. Så her var det full skole og skoleflink til full bråstopp 

Anonymkode: d5681...778

[AnonymBruker]

Perle skrev (2 timer siden):

Men disse skulkerene slang gjerne rundt i sentrum, de hadde helgejobber og var med på fotball og fest.

Da det det jo noe i samfunnsstrukturen som tilater dette, noe som gjør det til en faktisk mulighet. -Å mure seg inne på sitt eget rom  og ikke bli tvunget.

Foreldre i i dag forhandler om og tilater ting som i min oppvekst ville være adsurd. «Ikke gå på skolen nei, ok javel» Her her du WIFI og det mat i kjøleskapet..
 

Hvordan skal disse ungdommene ta igjen disse kritiske årene? De blir jo helt hjelpeløse! Og hva skjer når de blir er atten og tjue? Kunnskspdhullrne blir jo astronomiske. 
 

 

Vi har fortsatt skulkere. Men vi hadde skulkere som bare var hjemme og egentlig ønsket å være på skolen (og være som alle andre barn) da også. Jeg hadde ei i klassen min på ungdomsskolen som omtrent aldri var der. Etterhvert var hun litt på skolen, da i grupperom med kun assistent. 
 

Kunnskapshull kan man alltids ta igjen, det er det minste problemet oppi dette. Den psykiske helsen er aller viktigst. Og hjelpesløs? Om noe lærer disse ungdommene masse empati, forståelse for at andre mennesker er annerledes, forståelse for psykisk helse, det å være utenfor, hva som kan gjøre ting bedre for mennesker som sliter osv. Altså masse viktig lærdom fra tidlig av, som andre ungdommer og voksne ikke tenker over engang. 

Så om man faktisk lytter til disse ungdommene, så finner man fort ut at de absolutt ikke er hjelpesløs. De jeg har pratet med er mer reflektert og forståelsesfull enn mange mennesker som har studert x antall år i høyere utdanning. Disse ungdommene har også krav på tilpasset skolegang, men det er ikke deres feil at systemet er slik at de ikke får det. 
 

Og om du tror skolevegring handler om at barn og ungdom bare vil være hjemme for å game og spise mat, så har du misforstått hva skolevegring er. 

Anonymkode: f1372...ec3

[AnonymBruker]

Jeg tror også flere faktisk lytter mer til barna nå. Før har jeg inntrykk av at mange var strengere og det fikk kanskje konsekvenser i stedet for åpne og ærlige samtaler. 

Klassemiljø har mye å si. Det er f.eks betydelig mer vold nå. I tillegg mer press generelt. Og mye kan foregå på some. Det er også dårlig oppfølging på skolen pg mulighet for tidlig forebygging, rett og slett fordi det er for få i skolevesenet. Jeg tenker ikke nødvendigvis at dette bør være lærere, men vernepleiere, sosialarbeidere, helsesykepleiere, og rett og slett folk som er flink på å snakke med barn. Trenger ikke nødvendigvis være høyt utdannet.

Anonymkode: d3179...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har lurt på det samme. Det går en skoleverger i klassen til datteren min. Hun har alltid hatt ubegrenset leggetid, datteren vår og venninnene hennes har alltid vært misunnelig for hun ikke hadde innetid og leggetid. Foreldrene er arbeidsfolk, høyt utdannet og bestandig på jobb.

Plutselig en dag "sluttet" denne jenta på skolen. Hun går nå hjemme hver dag, med eget opplegg en dag i uken. Hun er fortsatt sammen med klassen på fritiden. Sosial jente med godt humør.

Dette har nå ført til mer skulking blant jentene i klassen, da de også vil ha så mye fri. Hun har fått diagnosen "skoleverging''. 

Anonymkode: 6f7ef...e42

Det ligger nok noe mer bak dette enn det du og andre kjenner til. Garantert.

Anonymkode: 7b67d...b2c

[AnonymBruker]

Hvordan tillater dere med barn som mobber og utestenger andre slik at andre barn heller vil dø enn å gå på skolen dem å få gjøre det? Hvorfor greier dere ikke få skikk på barna deres så de slutter å plage andre til selvskading og selvmord? Dere er mye verre enn foreldrene til skolevegrerne! 
 

I «min tid» fantes heller ikke skolevegrere, for det ordet var ikke oppfunnet. Men det fantes mange skulkere. Samt shit, new wrapping.

Anonymkode: 2996a...4db

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har lurt på det samme. Det går en skoleverger i klassen til datteren min. Hun har alltid hatt ubegrenset leggetid, datteren vår og venninnene hennes har alltid vært misunnelig for hun ikke hadde innetid og leggetid. Foreldrene er arbeidsfolk, høyt utdannet og bestandig på jobb.

Plutselig en dag "sluttet" denne jenta på skolen. Hun går nå hjemme hver dag, med eget opplegg en dag i uken. Hun er fortsatt sammen med klassen på fritiden. Sosial jente med godt humør.

Dette har nå ført til mer skulking blant jentene i klassen, da de også vil ha så mye fri. Hun har fått diagnosen "skoleverging''. 

Anonymkode: 6f7ef...e42

Foreldrene er alltid på jobb, og bryr seg ikke nok om jenta til å gi henne innetid og leggetid engang. Det er ikke alt man kan se utenpå et menneske, og mange med dype emosjonelle sår virker sosiale og blide utad.

Anonymkode: 8167a...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Likevel insisterer dere på at skolen skal kunne  tilpasse seg alle diagnoser og ikke finne en skole som er er bedre tilpasset ?  

Anonymkode: 2de18...93e

Det handler ikke så mye om at skolen skal tilpasse alt til dette barnet, men gjøre et minimum som er krevd av dem. Og det er ikke å bare bytte skole heller

Anonymkode: d46c0...9b5

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (7 timer siden):

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

Jeg gikk på en bitteliten skole med 100 elever. Var en i klassen over og en i samme klasse som droppa ut av ungdomsskolen. Det het ikke skolevegring, men samme greia.

Anonymkode: 17cb9...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror også flere faktisk lytter mer til barna nå. Før har jeg inntrykk av at mange var strengere og det fikk kanskje konsekvenser i stedet for åpne og ærlige samtaler. 

Klassemiljø har mye å si. Det er f.eks betydelig mer vold nå. I tillegg mer press generelt. Og mye kan foregå på some. Det er også dårlig oppfølging på skolen pg mulighet for tidlig forebygging, rett og slett fordi det er for få i skolevesenet. Jeg tenker ikke nødvendigvis at dette bør være lærere, men vernepleiere, sosialarbeidere, helsesykepleiere, og rett og slett folk som er flink på å snakke med barn. Trenger ikke nødvendigvis være høyt utdannet.

Anonymkode: d3179...9c0

Mange vil nok mene at de lytter til enkelte sider for mye og slutter å ha forventninger og visse krav. Det er mulig å kombinere anerkjennende kommunikasjon med å opprettholde visse forventninger.

Anonymkode: 2de18...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det handler ikke så mye om at skolen skal tilpasse alt til dette barnet, men gjøre et minimum som er krevd av dem. Og det er ikke å bare bytte skole heller

Anonymkode: d46c0...9b5

Mange diagnoser - sier ikke at det gjelder ditt barn - krever så mye at selv med full støtte fra mange instanser er det ikke nok, og det er så mange med diagnoser kombinert med alle unger uten oppdragelse, men uten diagnoser som skolen på ta hensyn til. Det finnes ikke lenger vikarer. Ser på barnas skole at rektor og avdelingsledere er mer lærere enn rektor/avdelingsledere. Ja, det hjelper å ha miljøarbeidere inne, men de blir også gjerne trukket inn som vikarer.  PPT, barnevern og BUP kjører også på litt rovdrift på personale, men altfor mange som har barn med store utfordringer har altfor store forventninger for hva en skole med 25 elever i hver klasse hvor mange har utfordringer- hvordan skal lærere, ledelse ++ finne tid og ikke minst ha kompetanse.     Ja, fortvilende å være vitne til at barna sliter, men likevel litt lei av at alt skyldes skolen.

Anonymkode: 2de18...93e

[AnonymBruker]

 

Jeg har en skolevegrer. Han har tourettes og impressive språkvansker. Før fantes det spesialskoler for de som trengte ekstra veiledning. Nå er alt byttet ut med at ALLE skal passe inn i samme skole. MEN, lærerne har verken kompetanse eller ressurser til å hjelpe dem med ekstra utfordringer. 

Kravene i dag kontra når jeg vokste opp er skyhøye, enda mer siden 30-40-50-60-70-tallet. Spesielt teoretisk. Det er pakket inn 3000 flere timer med teoretiske fag fra 1-7 klasse i dag enn tidligere. Det tilsvarer omkring to fulle skoleår.

Det holder ikke lenger å være en dugende arbeidstaker, for praksis i skolen er byttet fullstendig ut med stillesitting på en stol ved en pult, lærere som eksperter og formidlere og elevene som mottaker, gjerne med 30 andre i samme klasserom, gjerne med kun 1 lærer og en assistent som skal rekke over alle, bøkene er byttet ut med ipad, du må sitte å flikke frem og tilbake på vinduene, vente i evigheter på hjelp hvis du får hjelp.

Du skal veies, måles, testes og dokumenteres, evalueres i alt du gjør. Som fem-seksåring skal du i tillegg skrive under på en kontrakt om at du skal jobbe med å bli flinkere til å sitte på stolen din, være stille og rekke opp hånden. Krav, forventninger og plikter er viktig, men veiledning og opplæring i dem er mangelvare, det samme er tålmodigheten til den som skal evaluere måloppnåelsen.

Om dere virkelig tror på at skolen ikke har forandret seg siden reform 97 og kunnskapsløftet noen år senere er dere virkelig uvitende om hva som faktisk skjer i den norske skole. SETT DERE INN I HVA DERE SKRIVER OM! Gå en mil i en annen persons sko før dere dømmer.

JA, jeg også hatet skolen og mamma presset meg avgårde. Jeg har prøvd det samme med sønnen min. Jeg presset og presset frem til han prøvde å ta livet sitt. 

 

Anonymkode: aa414...749

[Anonymus Notarius]

Det handler nok om mange ulike ting, blant annet at skolen i dag skal ha absolutt alle gjennom samme kverna. Elever med diverse utfordringer (det trengte ikke være snakk om noen "diagnoser", kunne like gjerne være skoletrøtthet) kunne da jeg gikk på skolen gå på såkalte "lille"-avdelinger (altså hvis skolen het Solbakken, het denne avdelingen Lille Solbakken) fysisk adskilt sted fra den vanlige ungdomsskolen. Dette tilbudet er de fleste steder kraftig redusert, eller fjernet. 

Og det var jo i høyeste grad elever som skulka før også.

Men at noe skolevegring kan handle om elever som ikke makter å bli stilt krav til og foreldre som ikke makter å stille krav, helt sikkert. Det er ikke sort-hvitt.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lurt på det samme. Det går en skoleverger i klassen til datteren min. Hun har alltid hatt ubegrenset leggetid, datteren vår og venninnene hennes har alltid vært misunnelig for hun ikke hadde innetid og leggetid. Foreldrene er arbeidsfolk, høyt utdannet og bestandig på jobb.

Plutselig en dag "sluttet" denne jenta på skolen. Hun går nå hjemme hver dag, med eget opplegg en dag i uken. Hun er fortsatt sammen med klassen på fritiden. Sosial jente med godt humør.

Dette har nå ført til mer skulking blant jentene i klassen, da de også vil ha så mye fri. Hun har fått diagnosen "skoleverging''. 

Anonymkode: 6f7ef...e42

Hvordan vet du dette - hva som foregår hjemme hos henne? 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Mange vil nok mene at de lytter til enkelte sider for mye og slutter å ha forventninger og visse krav. Det er mulig å kombinere anerkjennende kommunikasjon med å opprettholde visse forventninger.

Anonymkode: 2de18...93e

Ja.

Så når barnet ditt kaster opp på badet og strigråter hver dag - hva da?

Drar du barnet inn i klasserommet og belter barnet fast? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Hvordan vet du dette - hva som foregår hjemme hos henne? 

Hva mener du? Jeg har ikke uttalt meg om hva som foregår hjemme hos henne? Men noe vet jeg selvsagt, som jeg skrev går døtrene våre i samme klasse, og de er en stor jentegjeng som ofte er på besøk her.

Anonymkode: 6f7ef...e42

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du? Jeg har ikke uttalt meg om hva som foregår hjemme hos henne? Men noe vet jeg selvsagt, som jeg skrev går døtrene våre i samme klasse, og de er en stor jentegjeng som ofte er på besøk her.

Anonymkode: 6f7ef...e42

Du vet jo når hun legger seg alle dager?

[Grüner]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

Tror ikke du har skjønt hva skolevegring er. Det er ikke det samme som skulking.