Hvordan kan dere tillate barna deres å bli skolevegrere?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

[AnonymBruker]

Det kan du si. Det fantes ikke i min barndom. 

Anonymkode: bb0de...767

[exictence]

Jeg var og på et tidspunkt (mange tidspunkt) veldig skolelei og gråt og ville egentlig bare dø  istedenfor å gå på skolen. Men jeg måtte gå allikevel.

 

[Bålkaffe]

"Tillater". For ett ord du velger, TS.

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/barnepsykiatri/skolevegring/

Du får lese deg opp hva skolevegring kan skyldes, før du uttaler deg, tror jeg.

[Hannah80]

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

[Tanuki]

2 minutter siden, Hannah80 said:

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

samme her, aldri hørt om. Det var jo elever som skulket en del, men det var ikke mange.

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

Det forekom ikke da jeg gikk på skolen heller, og bare tanken på å skulke skolen var uaktuell i min familie. Men når jeg hører en venn beskrive hvordan hennes barn har det i hverdagen og reagerer når det er snakk om skole, skjønner jeg faktisk veldig godt at hun føler seg maktesløs.

Det er vel utviklingen som har gjort at vi har endt opp der vi er i dag, og jeg tror å sammenligne elevsituasjonen i dag med da jeg og du gikk på skolen blir å sammenligne epler og pærer.

Anonymkode: 687ee...0fb

[AprilLudgate]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

Nei, men vi hører jo rett som det er om selvmord og uførhet grunnet langvarig mobbing - og det at man dukket opp på skolen som følge av tvang gav jo ikke resultater.

Frafall på VGS og unge uføre har alltid eksistert. Men de har vært i ulike statistikker/hatt ulike kallenavn. 

[AnonymBruker]

Jeg var nok en skolevegrer da jeg gikk på barneskolen på 80-tallet. Det skyldtes mobbing og utestenging. Jeg gikk stort sett på skolen, men noen ganger gikk jeg ut døra om morgenen og dro på langtur i stedenfor å gå på skolen, og spiste matpakken min på veien for så å gå hjem igjen noen timer senere. 

Jeg tror det kan være veldig vanskelig å håndtere skolevegring. Et vennepar av meg og min mann har en sønn på 12 som er skolevegrer. Han har i tillegg ADHD og får voldsomme raseriutbrudd mot foreldrene hvis han presses om morgenen. Han har et spesialtilpasset skoletilbud pga sin ADHD men nekter ofte å dra. Før fikk de han avgårde uansett. Men han er nå såpass stor av vekst og sterk at han fysisk kan utøve vold mot foreldrene som er ganske små av vekst.

Det sier seg selv at dette er en svært vanskelig situasjon. Ikke så enkelt som trådstarter vil ha det til.

Anonymkode: 7b67d...b2c

[Bålkaffe]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Nei, men vi hører jo rett som det er om selvmord og uførhet grunnet langvarig mobbing - og det at man dukket opp på skolen som følge av tvang gav jo ikke resultater.

Frafall på VGS og unge uføre har alltid eksistert. Men de har vært i ulike statistikker/hatt ulike kallenavn. 

Der jeg gikk på skoler, både barneskole og ungdomskole, kom enkelte av foreldrene med ungene hylende på skolen med tvang, for "ta'rei sammen, du SKAL på skolen, du ekke sjuk!!"

Samme skjedde med meg.... Når jeg ble mobba, fryst ut, dunka i snøen, kasta snøball med stein etter, jagd over skolegården, dunka i vann, fikk skolesakene mine ramponert, prosjektene mine ramponert etc, og jeg begynte å bli fysisk sjuk av tanken på å møte opp og møte det greiene der, ble jeg dytta inn i bilen og tvunget avgårde. Endte med at jeg tok ut den indre smerten på meg selv, og begynte å selvskade til det punktet at ambulansen måtte ringes og jeg måtte på legevakt/helsestasjoner/legesenter for å fikses opp igjen, plastres, sys, stripses og limes.

Det siste året på ungdomskolen hadde foreldrene mine skjønt hva som hadde skjedd og jeg hadde dermed kommet langt inn i skolevegringa. Men det het jo ikke det, den gang, da het det skulking. Null toleranse mot mobbing-tiltaket kom inn i skolene mens jeg gikk gjennom et reint helvete og jeg så ingenting til den nulltoleransen. Jeg så kontaktlærere som ikke hjalp meg, en rektor som skjøv problemet under teppet, en helsesøster på skolen som var nesten sjuk av bekymring for meg, men uten nok makt til å gjøre noenting, når resten av de ansatte og ledelsen på skolen ikke ville ta tak i problemet.

Og jeg var ikke alene om det her, det var flere av oss. Vi var en gjeng som ble jakta på av de mobberne, og de fleste av oss sitter med arr på sjela etter tre år på ungdomskolen hvor vi ble stempla som skoletapere, late, skulkesjuke, problembarn etc...

Så dette tullet med at dette ikke eksisterte tilbake i hine hårde dager er bare bullshit.

Det eksisterte, det hadde et helt annet navn og en helt annen tilnærming og mange av oss sitter som voksne personer med traumer av det.

[AnonymBruker]

Jeg gikk på barneskolen på 80 tallet og jeg var egentlig en skolevegrer. Men jeg var flinkt pike og svært pliktoppfyllende og gikk på skolen. Men jeg hadde det ikke bra, grudde meg for skole hver eneste dag. Ikke hadde jeg en bra lærer heller. Jeg var sjenert og stille men fikk mye kjeft og ble holdt narr av fremfor å bli støttet og oppmuntret. Klarte meg greit ut ungdomsskolen. Videregående var vanskelig i starten og det ble en del skulking, men det kom seg etterhvert. Men høyere utdanning begynte jeg aldri på, det sa bare stopp for mer skole.

Anonymkode: f60e7...1ed

[Andro]

Jeg tenkte også slik før jeg fikk mer innsikt i årsaker til at enkelte barn ikke har det bra på skolen, slik skolen (ikke) fungerer for dem.
Det er mange ulike årsaker til at barn ikke takler å være på skolen, i et klasserom, i den settingen som fellesskolen gir.
Noen barn har sykdommer eller tilstander som ikke er forenlig med å gå (full tid) på skolen, og det tar ofte lang tid og høy kompetanse å finne ut hva de feiler, hva de trenger og hvordan de skal få den undervisningen de har krav på - også om de ikke kan delta i vanlig klasseromsundervisning.
Noen skolemiljø har vansker som skoleledelsen ikke løser på en måte som barnet kan leve med mens de strever, som mobbing, overgrep etc.

Vi har et samfunn som har innsett at ikke alle over 18 år kan fungere i en ordinær jobb, eller trenger deltid eller spesielle tilpasninger. Slik er det faktisk for barn også, selv om mange heller vil være moralister enn å forholde seg til realitetene.

Det er ikke noe nytt at barn ikke fungerer i skolen. Før het det skulking. To av mine jevnaldrende sluttet skolen to år før, og fullførte ikke grunnskolen før de ble voksne. Når de kunne ta opplæringen på sin måte, som voksne, så gikk det riktig fint. De jeg kjenner som ikke fullførte grunnskolen har blitt velfungerende voksne, med utdanning, jobb og familie. 
Muligheten for å lykkes er større når man er myndig, blir hørt, respektert og kan planlegge selv, ut fra egne behov og forutsetninger.

 

Endret 31. mai 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Barna i dag er ikke vant til å møte motstand eller jobbe hardt for noe. Så fort de møter motgang, føler ting er tungt. så gir de opp. Og foreldre lar dem gi opp, og har i utgangspunktet gjort dem til sarte barn som ikke tåler noe.

Før, da man stilte krav og barn var vant til å møte litt motgang, var det få som falt ut av skolen.

Nå skal de sys puter under armene og få alt de ønsker seg. Og i hvert fall ikke slite seg ut og måtte jobbe litt.
 

The truth.
 

Anonymkode: c90fd...301

[AnonymBruker]

Det fantes da skolevegrere før også. De løste det ved å skulke. Men da stemplet både lærere og foreldre dem som problembarn, late og det som verre er. Mange fikk sikkert både en og to lusinger fordi de stakk fra skolen.

Heldigvis har de fleste voksne mennesker i Norge blitt mer reflekterende enn det de var før, og innsett at det ikke var barna som var problemet, men rammene rundt. Dvs. mobbing, dumme lærere og håpløse foreldre.

Slike tråder som dette minner oss dessverre på at de forferdelige menneskene der fortsatt finnes blant oss, men nå heldigvis i et mindretall.

Anonymkode: 43805...2e8

[Reign]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det kan du si. Det fantes ikke i min barndom. 

Anonymkode: bb0de...767

Pft, for noe tøv. Klart de fantes, men de ble enten satt på spesialskoler, institusjoner eller så havnet de i arbeid tidlig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

Er du dum? De begynner allerede med mobbing i barnehagen, mye verre enn når du vokste opp. Når jeg vokste opp sa vi "faen" på tull etter å ha gått på skolen i noen år for å tøffe oss men samtidig pissredde for at andre skulle kjefte på oss for det. I dag kaller 5 åringer hverandre for fittetryne. Får de tilsnakk så går det ut det andre øret med en gang. 

Anonymkode: de78a...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det kan du si. Det fantes ikke i min barndom. 

Anonymkode: bb0de...767

Vedder på at jeg er eldre enn deg og det fantes da også. Vi kalte det skulking.

Anonymkode: 1e8ae...086

[AnonymBruker]

Kombinasjon av flere ting. Skoledagen er mer krevende sosialt og faglig og flere synes mye er vanskelig, ispedd litt maktesløse dullende foreldre og en skole som ikke er bygd for å møte barn med utfordringer.  Noen barn burde aldri gått på vanlig skole, noen burde hatt bedre foreldre, PPT, BUP og skolen burde hatt større kapasitet for å hjelpe.  Men veldig mange barn blir sykeliggjort av små utfordringer.

 

Anonymkode: 2de18...93e

[AnonymBruker]

Heldig du som tydeligvis har levd bak en stein? Mitt barn som dessverre  ble skolevegrer prøvde så godt han kunne. Men pappaen hans ble siktet for fysisk og psykisk vold. Alle 3 årene på u.skolen ble håpløs og håndtere fordi hodet ble fult av hvor skuffet faren var over han. Alt er ikke så svart/hvitt som det kan se ut i ditt hode❤️

Anonymkode: e3908...dfe

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen på 80-90-tallet, var det også barn med skolevegring. 

Bare at da kalte man dem ikke det; man kalte dem skulkere. 

Dette er ikke et nytt fenomen. Det som er nytt, er at man har begynt å ta det på alvor, se på de psykiske problemene som er årsak til vegringen, og sluttet å se på det som at det er en lat drittunge som må skjerpe seg og ta seg sammen. 

Heldigvis. 

På samme måte som at barn i dag for ADHD-diagnose og hjelp og medisiner, i stedet for Drittunge stemplet i pannen. 

Anonymkode: 3ae20...cf5