Hvordan kan dere tillate barna deres å bli skolevegrere?

[AnonymBruker]

ops2 skrev (4 minutter siden):

Jeg tror mange barn hadde hatt godt av hvordan skolen var lagt opp tidligere.

For det første kunne barnet få utsatt skolestart hvis det var født på sent på året, var litt småvokst, sky eller engstelig. Det fikk 1 år til å vokse og modnes. Med dagens system settes 5 - åringer i skolen. Og slik det ble sagt før barna mine begynte på skolen, at første året skulle være masse lek, var en stor løgn. Det kom ukeplan fra første uke. Og når jeg leste gjennom den, så datt haka mi ned. Ja, jeg kan trygt si at minst et av mine barn, han som begynte som 5 - åring, hadde klart seg bedre hvis han hadde begynt på skolen et år senere.

Voldsomt ambisiøst. Jeg måtte bruke SFO siden jeg jobbet. Det ble lange dager for en 5 eller 6 åring. SFO var oppbevaring. Det var noen studenter der som skulle være leksehjelp, men hvis barna satt på plassen sin og ikke hang i gardinene og hylte, så trodde studentene at alt var ok. At noen barn satt stille med en åpen bok uten å kunne gjøre noe, så de ikke. Så ble det lekser hjemme da. Noen barn gjorde alle leksene på SFO, mine barn klarte det ikke. Og mine barn trengte enormt mye hjelp. Vi satt med de flere timer hver uke, i tillegg til lange dager med skole og SFO.

Det fungerte bedre før, da barna fikk en nøkkel og kunne gå hjem og smøre en brødskive og være alene hjemme til foreldrene kom hjem. De fikk en pause. Førsteklassingene var 7 eller 8 år gamle på den tiden, så de kunne klare seg noen timer. Det kan ikke 5 - 6 åringer. I dag forventes det at alle foreldre bruker SFO uansett om barnet er 8 eller eldre, ellers er man uansvarlig.

Og den orden og struktur det var, hadde barna godt av. Vi fikk en timeplan. Der sto det hvilke fag man hadde på de forskjellige dagene, og slik var det hele resten av skoleåret.

Det var forutsigbart - alle visste akkurat hva som skulle skje, og slik skulle det være neste uke og uka etter det igjen. Dette systemet med forskjellige planer som skiftes på og byttes er vanskelig for barn som ikke har en moden hjerne. Hjernen utvikles helt til vi blir 25, og dette systemet med stadig nye A4 ark er nok for en voksen å holde rede på.

Fagene var basert på at barna skulle lære ting. Det var norsk, matematikk, naturfag, geografi, historie, religion, gym og håndarbeid. Fra 4 klasse, engelsk også. Det var ingen A4 ark og eposter med beskjed om tema uker. En gang i året var det skidag, en dag i året var det idrettsdag. Før jul og påske fikk de lage litt pynt. Det var ikke noen som kastet bort tiden med alle slags turer hit og dit, temaer eller prosjekter. Det var fag, fag, fag, og friminutt imellom. I dag har skolens læreplan altfor mange fine planer om at alt mulig skal puttes in i tillegg til fag.  Men det stjeler tid fra fagene, slik at barna må bruke mer tid på lekser.

 

Vi så hvor slitsomt det var med SFO og leksetid etterpå med eldste at vi droppet SFO etter 3. klasse for eldste og etter 1. klasse for yngste. Yngste er mer selvstendig, mer opplagt og hadde ofte gjort lekser før vi kom hjem. Begge fikk ha med venner hjem, men hadde streng instruks om hva som var ok.

Enig om at 1-4 trinn var litt overambisiøst med lekser, men jo eldre mine har blitt ko mindre lekser, på ungdomsskolen gjør mine 0 lekser, rekker alt på skolen.

Eldste går i 10. trinn og det er ukene for muntlig eksamen og jeg har lest meg opp på kompetansemålene for de ulike fagene og det er på mange måter skyhøyt over det som var før hvor det var nok å kunne huske det som sto i boken, nå handler mye om å reflektere over temaene, oppgaven sønnen valgte på skriftlig eksamen handlet om det.  

Skolen før forberedte oss ikke til å tenke så mye, mest bare gjøre. 

Jeg synes likevel det er for mange fag på skolen og for lite tid. Hadde barn på anerikansk skole hvor det var skole fra 08.30-15.00, men hadde kun samme 6 fag hver dag (hvorav ett bare varte et kvartal av gangen som var valgte fag) Var sjokk å komme hjem til så mange ulike fag (hadde det året ikke musikk, kunst og håndverk, mat og helse, utdanningsvalg++. 

Anonymkode: 2de18...93e

[ops2]

Jeg kjenner igjen mye av det @Bålkaffeog andre skriver. Grov fysisk mobbing. Hadde en voksen blitt behandlet slik, ville det vært straffbart. Men det psykiske var kanskje verst. Skjellsord og latterliggjøring hele tiden.

I tillegg hadde jeg fått dårlige kort på hjemmebane. Både min far og han som mamma bodde med senere, var alkoholkere med kort lunte. Han siste var psykopat. Ja, hva kalles en som skyter katta til en tiårig jente og legger den pent på dørstokken så det er det første hun ser når hun kommer hjem?

Han mishandlet oss, både psykisk og fysisk. Etter en uvanlig hard omgang hvor han brukte knyttnevene på meg, klarte endelig mamma å flytte ut. Hun fortalte hva han gjorde. Men jeg kan ikke huske at hun fikk mer hjelp enn at sosialen ordnet en knøttliten leilighet til oss. Hun fikk ikke noe annen helsehjelp enn at legen skrev ut tabletter som gjorde henne sløv. Og jeg? Ingen som tok opp forklaring om mishandlingen, ingen som hjalp på noe vis. Blåmerkene forsvant, håret han hadde revet av grodde ut, og det var som om ingenting hadde skjedd.

Ingen brydde seg om alkohol og mishandling i en liten bygd i Finnmark. Jeg skal aldri sette mine ben nordpå mer.

Jeg gikk på skolen, for jeg hadde ikke noe alternativ. Og jeg var skoleflink, Jeg kunne lese og skrive før jeg begynte på skolen. Jeg kunne lese hele bøker med mye tekst. Skolen var kjedelig, men jeg fikk ros av lærerene. Selv om jeg ble mobbet, var det nå noe positivt. Hadde jeg slitt faglig, hadde jeg ikke hatt et eneste lyspunkt i hverdagen.

Men å, jeg visste om de som skulket. Om de som ramlet av og havnet i rusmiljøet. De som ikke klarte seg bra på skolen. Alle hadde hørt om noen slike. Men staten og kommunene hadde ingen planer for å hjelpe noen. Enten klarte folk seg, de reiste til sjøs, de tok fagbrev, de giftet seg og ble husmødre og vasket på skolen eller jobbet på fiskebruket. Mange gikk det bra med, og de andre var jo bare ramp og pøbel som man ikke kunne bry seg med.

Jeg som var lesehest har fått barn med dysleksi, ADHD og flere andre diagnoser. Jeg har lest bøker for de fra de var bittesmå. De fikk bøker hele tiden. Dysleksien ble ikke oppdaget, fordi hun lærte hva som sto i bøkene ordrett. ADHD ble behandlet med medisin, og hvis ikke barnet er et av de som responderer bra på medisin... synd det.

Men de har ikke blitt slått, de har aldri sett foreldrene fulle. De har bodd på samme sted hele tiden, de har ikke flyttet rundt med alt de eier i svarte søppelsekker. 

 

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (4 timer siden):

Uenig i det med skolebytte. Nissen følger med på lasset ofte, og da har man utsatt hele familien for store belastninger for ingen ting. 
Jeg var et mobbeoffer selv…. Ser ikke helt for meg hvordan flytting skulle bedret situasjonen akkurat. Kunne like gjerne blitt verre… det som reddet meg litt på ungdomsskolen var at klassene ble litt gjort om på, slik at jeg kom sammen med barn av oppegående folk. Jeg var skoleflink og ble respektert for det av «bedremanns barn». 
 

Er ikke greia nå til dags at mobbere skal flyttes?

Hadde vært ok om han som bla slo meg med en gjenstand gjennom en hel skoletime ble flytta i allfall. Jeg måtte til slutt flykte ut på gangen. En lærer hastet forbi når jeg sto der og lurte på hva jeg hadde gjort. 
 

Men helt enig med deg i at mobbing ikke lenger er så sosialt akseptert.

Det som også er en ny ting er digital mobbing. Den er det vanskelig å flykte fra…

Vil det si at du ikke hadde byttet jobb dersom du ble utsatt for mobbing på arbeidsplassen, fordi "nissen flytter med på lasset"? 

Beklager, jeg tviler på at du hadde blitt på slik arbeidsplass, og ikke satset på at det ble bedre andre steder. Så hvorfor ikke iallefall gi barnet slik mulighet?

Vi flyttet, og nissen fulgte ikke med på lasset. Istedenfor fikk mitt barn en ny mulighet, og en sjanse til å ikke bli fullstendig ødelagt, men få bygge seg selv opp igjen. Ganske vesentlig for det er nok å ikke bare flytte, men være i tett samarbeid med ny skole I forkant, så de kan forberede seg godt og få inn tiltak for at slikt ikke skal få utvikle seg der også. Være føre var. Da øker sjansen veldig for at nissen ikke følger med på lasset. 

Ja det var en stor belastning for familien. Når ble det at ting er en belastning en god unnskyldning for å la være å gjøre det barna trenger? Å ha barn er en stor belastning på mange måter, men det er kun angående dette jeg ser at foreldre som ellers er temmelig oppegående tenker mer på seg selv enn på hva barnet trenger. 

Å bli mobbet er livstruende, både mentalt, for evnen til å fungere godt videre i livet, og faktisk. Å flytte er et veldig styr, stress og gir en del negative konsekvenser gjerne, men livstruende er det ikke. Det er en belastning, men en man som voksen bør takle når det er nødvendig for et barn. 

 

Anonymkode: 67ea8...340

[MiominMio]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 13.00):

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

Og det følte du for å skrive anonymt? Hva vet vel du? Tror ikke du skal sitte og dømme noe som du ikke har noe som helst peiling på. 

Ps. Har ikke barn med skolevegring om du trodde jeg følte meg truffet. 

[Vera]

Hannah80 skrev (På 31.5.2023 den 13.08):

Skjønner at innlegget er skrevet for å provosere. Men temaet i seg selv er interessant egentlig. Jeg hørte aldri om noen som var skolevegrere da jeg gikk på skolen. Ikke på mitt klassetrinn eller i noen av klassene til alle mine søsken (har mange!) Nå hører jeg rett som det er om skolevegrere. 

Enig, og ikke enig. 
 

Jeg tror generasjonen som vokser opp nå, har et helt annet press på seg, enn hva folk som vokste opp på 70-80-90 og tidlig 2000-tallet hadde. 
Det er et konstant stress som følger dem hele døgnet - gjennom soMe, gjennom forventninger som møter dem på skolen, hvordan de skal prestere på fritidsaktiviteter, hvor suksessfulle de skal være på den sosiale fronten.

Et barn som blir mobbet i dag feks, får ikke fred i det skoleklokken ringer og skoledagen er over..barnet får heller ikke fred om barnet bytter skole - det sørger soMe for. 
Så har man journaler som følger barnet fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole..barna skal måles og testes fra går i barnehagen til de er ferdig utdannet..det skaper et enormt press på å «passe inn i den firkantede boksen»..sklir man bittelitt ut - slenges det diagnoser i hytt og pine. 
For ikke å snakke om seksualiseringen - barn skal identifisere seg som det ene eller det andre, før de egentlig har registrert at det finnes 2 biologiske kjønn.. 

Man kommer heller ingen vei om man ikke scorer bra på skolen - slik man gjorde tidligere. Nå har man lav utdannelse om man har en bachelor. Det sier seg selv at lang skolegang ikke er for alle. Og da føler man at man ikke passer inn i samfunnet..og hva skjer med oss som er flokkdyr når vi ikke passer inn? 
 

Se på statistikken over barn og unges psykiske helse..det ser ikke særlig bra ut. 
 

Så ja, jeg skjønner godt at flere og flere skolevegrere blir skapt - av samfunnet.

Dog finnes det også barn som mangler oppfølgning på hjemmebane, barn det aldri stilles krav til, og barn som stort sett må klare seg alene fordi foreldrene er mer opptatt av selvrealisering enn av å se barnet sitt, i tillegg til barn som flyttes over i fosterhjem pga miserable forhold hjemme. 
Det er et sinnsykt press på dagens barn og unge, 24/7. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om vi etter hvert får se endringer i antall selvmord(sforsøk), psykisk uhelse og uføre blant voksne,  ved at flere og flere barn og ungdom som har det vanskelig og sliter psykisk blir tatt på alvor og lyttet til nå. For det er en stor endring fra da jeg vokste opp.
 

Det var skolevegrere før også, uten at de nødvendigvis ble tatt på alvor og fikk hjelp. De ble sett på som late skulkere, som ikke klarte å tilpasse seg samfunnet, og skulle tvinges på skolen til enhver pris (ellers var foreldrene dårlige foreldre). Fremdeles så er jo denne holdningen høyst levende, det er jo denne tråden et levende bevis på.

Det var barn og ungdom som slet psykisk da jeg vokste opp også, uten at det ble fanget opp, uten at barnet/ungdommen ble sett og lyttet til av de voksne. Og forhåpentligvis jobber ikke majoriteten i denne tråden med barn og unge, for da vil vi fremdeles ha en lang vei å gå i forhold til å fange opp de som sliter psykisk av ulike grunner. Da vil det heller legges skyld på at det er foreldrene som er late, ikke setter grenser osv., fremfor å virkelig se og lytte til barnet. 

Men heldigvis virker det, uavhengig av hva folk i denne tråden måtte mene, som at flere og flere barn og unge blir tatt på alvor av fagfolk (til tross for at vi fremdeles har en lang vei å gå), og at psykisk helse hos barn og ungdom har et større fokus nå enn før, noe jeg både håper og tror vil skape endringer i antall mennesker som sliter med psykisk helse som voksne. 

Anonymkode: f1372...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 13.00):

Jeg forstår ikke hvordan det går an. Lar dere barna ha et valg i å gå på skolen?

Anonymkode: de854...3dd

Det fins en million grunner til at barna blir det. En del med diagnoser kan slite mye. Skolen er ikke alltid en lett plass å være da!

Men det hadde du visst om du hadde vært borti det.

Noen kan bli mobbet, ville du gått på skolen da? Er det foreldrene sine feil og?

Regner med dette innlegget er av en barnløs person eller en som tvinger barna avgårde uansett, der barna sliter senere i voksenlivet. Aldri fikk den omsorgen,tryggheten og kjærligheten de higet etter. For du var så opptatt med å tvinge de avgårde.

Anonymkode: a3140...a43

[AnonymBruker]

Mulig du er en av de foreldrene ungdommene her snakker om. Tvinger de på skolen syke, nettopp spydd, feber, spiller ingen rolle. Og de sier til de andre hvor fæl du er!Kommer tilbake på deg en dag! Så slutt å se ned på andre. For du har tydligvis ikke peiling,eller så liker du bare å provosere!

Anonymkode: a3140...a43

[Fjollefyr]

Jeg hadde aldri hørt ordet skolevegring før ppt brukte det i en uttalelse om sønnen min. Hun som brukte det ordet, sa det i en setning noe ala dette ; Det er igrunnen rart at han ikke har utviklet skolevegring, all den tid lærerne har sviktet han slik de har gjort. Han har dysleksi. 

Tenker det er alt jeg har å si om den saken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 19.57):

Jeg har lurt på det samme. Det går en skoleverger i klassen til datteren min. Hun har alltid hatt ubegrenset leggetid, datteren vår og venninnene hennes har alltid vært misunnelig for hun ikke hadde innetid og leggetid. Foreldrene er arbeidsfolk, høyt utdannet og bestandig på jobb.

Plutselig en dag "sluttet" denne jenta på skolen. Hun går nå hjemme hver dag, med eget opplegg en dag i uken. Hun er fortsatt sammen med klassen på fritiden. Sosial jente med godt humør.

Dette har nå ført til mer skulking blant jentene i klassen, da de også vil ha så mye fri. Hun har fått diagnosen "skoleverging''. 

Anonymkode: 6f7ef...e42

Du vet åpenbart ikke alt og det skjønner jeg godt du ikke får for holdningene dine skinner gjennom 

Anonymkode: 34a04...bae

[chi]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 23.52):

Ja, det er ganske åpenbart i denne tråden her, at veldig mange voksne ikke skjønner hva skolevegring dreier seg om. De skulle bare visst, da hadde de neppe kommet med sånne uttaleser mange har kommet med i denne tråden.   Og jeg tenker det samme som deg; barnet mitt får heller bare ha noen kunnskapshull, når alternativet har vært at hun ikke ville blitt eldre. Jeg husker bare en brøkdel selv av det jeg lærte på barne- og ungdomsskolen, og igjennom hele videregående så skulket jeg mye. Så da har vel jeg også kunnskapshull da. Det var først etter noen år med jobbing og reising etter videregående at jeg fant ut at jeg ville studere igjen, så til tross for kunnskapshull har jeg helt fint klart å tatt en god utdannelse med master. Så akkurat det stresser jeg ekstremt lite med. Psykisk helse er viktigere! 

Anonymkode: f1372...ec3

Ønsker å gi deg både hjerte,  pokal og liker ❤️🏆👍

[Lilly Rose]

Skolevegring er et kompleks og sammensatt problem. Det kan være ulike årsaker til at barn utvikler skolevegring. Noen har faglige og/eller sosiale utfordringer, har opplevd mobbing, ikke blitt fullt godt nok opp hjemme eller på skolen. 

Jeg husker godt en elev jeg hadde for noen år siden. Vedkommende hadde opplevd mobbing på barneskolen og utviklet angst. Den ene forelderen tvang barnet sitt på skolen gjennom hele ungdomsskolen. Dette førte til at situasjonen forverret seg da eleven begynte på VGs. Ungdommen ble fremdeles presset av den ene forelderen mens vi prøvde å forklare at det ikke hjelper å presse på. Det endte opp med at jeg måtte finne et annet alternativ og eleven ble fritatt fra å delta i undervisningen. 
Dessverre endte ikke dette så bra heller da angsten forverret seg betraktelig. Eleven måtte skrives ut av skolen. Jeg håper at eleven får den hjelpen og tryggheten som h*n har behov for og klarer å fullføre VGs  til slutt. 
 

Endret 4. juni 2023 av Lilly Rose

[AnonymBruker]

Følger med i tråden med interesse og avmakt. Jeg er lærer i ungdomsskolen, og har i alle mine 17 år i jobben møtt elever med ufrivillig skolefravær og familiene deres. Er utrolig mange grunner til at barn til slutt ikke mestrer å gå på skolen. 

Jeg har i arbeidet fått hjulpet og snudd situasjonen for flere barn, andre ikke. Så ble beina slått fullstendig under oss forrige høst da vårt barn plutselig ikke greide å gå på skolen lengre. Jeg har enorm respekt for foreldre og barn som står i dette, og legger meg langflat. Jeg har trodd jeg har forstått mye, men innser nå at jeg egentlig ikke hadde peiling. 

Vi får hjelp av et godt system via Bup ukentlig, og jeg kan undervise barnet litt hjemme-men det mister mer og mer hver dag, særlig sosialt. Terskelen nå for å komme seg på skolen er høyere for hver dag som går. Det er liten, eller ingen oppfølging fra skolen, MINE kollegaer. Snart er dette skoleåret gått. 

Jeg er på randen til å bli religiøs, bare for å kunne be til gud om at det snart vil løse seg og at barnet vårt blir "seg selv" igjen. Dette sliter på hele familien. 

 

Anonymkode: 5f0fc...319

[Samfunnsengasjert]

Ville du som voksen dratt et sted hvor du fryktet for ditt eget liv? På barneskolen var det en lærer som var regelrett ondskapsfull. Jeg har sett på det som skulking at jeg unngikk hans timer, men skjønner jo nå at det var skolevegring at jeg stakk av hvis han skulle undervise oss. Jeg var rett og slett livredd for han. Han var tvers gjennom ond.

[AnonymBruker]

Jeg fikk dette selv som barn pga mobbing på skolen. Til og med av læreren! Det var virkelig ulevelige tilstander og jeg vet nå i voksen alder at vegring var stor angst. Mine foreldre kastet meg ut av huset for jeg måtte på skolen uansett. Nå er dette hundre år siden. Å bytte til en annen skole hadde nok hjulpet for min del. Kanskje flyttet også siden hjemstedet ble til noe negativt og angstfremmende.

Anonymkode: faba7...e9f

[AnonymBruker]

Skolevegrere tidligere skulket mere, begynte å ruse seg og havnet utpå.. 

i dag blir de fanget opp og får hjelp- heldigvis. 
 

Anonymkode: 545ba...d20

[Vera]

Lilly Rose skrev (14 timer siden):

Skolevegring er et kompleks og sammensatt problem. Det kan være ulike årsaker til at barn utvikler skolevegring. Noen har faglige og/eller sosiale utfordringer, har opplevd mobbing, ikke blitt fullt godt nok opp hjemme eller på skolen. 

Jeg husker godt en elev jeg hadde for noen år siden. Vedkommende hadde opplevd mobbing på barneskolen og utviklet angst. Den ene forelderen tvang barnet sitt på skolen gjennom hele ungdomsskolen. Dette førte til at situasjonen forverret seg da eleven begynte på VGs. Ungdommen ble fremdeles presset av den ene forelderen mens vi prøvde å forklare at det ikke hjelper å presse på. Det endte opp med at jeg måtte finne et annet alternativ og eleven ble fritatt fra å delta i undervisningen. 
Dessverre endte ikke dette så bra heller da angsten forverret seg betraktelig. Eleven måtte skrives ut av skolen. Jeg håper at eleven får den hjelpen og tryggheten som h*n har behov for og klarer å fullføre VGs  til slutt. 
 

Men hvorfor vurderte dere ikke andre alternativer enn skole for eleven? Utplassering, starte lærlingløp, oppfølgningstjenesten, droppe ut av VGs og jobbe..

Elevene har vel skolerett frem til de er 24 år? Hvorfor MÅ VGs gjennomføres fra de er 16 år..istedenfor å gi dem en skolepause ett par år, og finne en arena de mestrer - før de starter på VGs igjen med mestring i skolesekken?

[Lilly Rose]

Vera skrev (21 minutter siden):

Men hvorfor vurderte dere ikke andre alternativer enn skole for eleven? Utplassering, starte lærlingløp, oppfølgningstjenesten, droppe ut av VGs og jobbe..

Elevene har vel skolerett frem til de er 24 år? Hvorfor MÅ VGs gjennomføres fra de er 16 år..istedenfor å gi dem en skolepause ett par år, og finne en arena de mestrer - før de starter på VGs igjen med mestring i skolesekken?

Eleven sin psykiske helse var såpass dårlig. Flere instanser var inne, men som du ser spilte ikke den ene forelderen på lag og var en medvirkende årsak til at eleven ble skrevet ut. 

[AnonymBruker]

Skolen er jo tvang, hele skolesystemet er jo en katastrofe. Helt unødig synes jeg.

Ikke rart folk blir drittlei av skolen, men bestemmer jo ikke selv hva man skal tvinges igjennom de 10 årene. Derfor må det legges om helt, fjerne lekser. Når de første 6-7årene er fullført har man fått nok allmennkunnskap, så kan de få være fri til å slke egen læring; det de vil selv neste årene!  

Slik gjør du at barn vil gå på skolen....

Anonymkode: f792d...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skolen er jo tvang, hele skolesystemet er jo en katastrofe. Helt unødig synes jeg.

Ikke rart folk blir drittlei av skolen, men bestemmer jo ikke selv hva man skal tvinges igjennom de 10 årene. Derfor må det legges om helt, fjerne lekser. Når de første 6-7årene er fullført har man fått nok allmennkunnskap, så kan de få være fri til å slke egen læring; det de vil selv neste årene!  

Slik gjør du at barn vil gå på skolen....

Anonymkode: f792d...ba4

Og slik du prater om skolen så før du lett opp nye skoletapere. 

Det er de første årene det bør være intensivt så barn lærer seg grunnleggende norsk og matte siden få sørger for at barna leser hjemme. 

Anonymkode: 2de18...93e