Sex uten å ha lyst, og mannen er klar over det.

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

 

Trådstarter skriver jo selv at hun samtykker, se sitert kommentar over. 
Det betyr ikke at det er greit, fint gjort av han eller lurt av henne å gjøre det/gi etter, men å kalle han overgriper er å ta i.

At du har blitt utsatt for incest er selvfølgelig leit og beklagelig, men det gjør deg likevel ikke i noen form for posisjon til å bestemme hva som er overgrep eller noen form for definisjonsmakt for den del. Selvfølgelig ei heller snakke for alle som jobber i feltet eller norsk lov. Alvorlig talt, hvem tror du at du er?!! 

For min del har jeg blitt utsatt for mengder av grove overgrep, som er en av grunnene til at jeg reagerte på det. Jeg syns virkelig ikke begrepet bør vannes ut, brukes feil eller overdrevet, for det tar fra alle som er og blir utsatt for faktiske overgrep samt. svekker begrepet. 

Tror vel de færreste, særlig om man er i veldig langvarige forhold, ALLTID har så kjeeempelyst hver eneste gang man har sex, men det er likevel forskjell på å gå med på/gi etter (som kanskje nærmere "overgrep" er at det isåfall kan grense til å være en form for overgrep mot en selv, altså å gi etter/gå med på sex, fremfor å si tydelig NEI hvis det er det man faktisk mener, men igjen: Det er en uting å vanne ut begrepet). Å gå med på sex/gi etter er gjerne en uting, men ganske vanlig og hverdagslig. Sunt er det sikkert ikke, men å kalle en som har fått samtykke overgriper er ikke fair mot han. Med det sagt: Å ville ha sex med noen som ikke har lyst å ha sex med deg er jo absolutt ikke et sunnhetstegn, positivt på noen som helst måte eller særlig greit. At særlig menn har det med å høre det de vil høre, tolke signaler dit de vil eller f. eks. som her da: Fokusere på at han får samtykke fremfor at hun ikke har lyst er jo en kjent sak, forklares i stor grad av biologi og evolusjonspsykologi, og også dessverre altfor utbredt/vanlig. Jeg tenker at det viktigste man kan gjøre ifht. sånne menn som enkeltpersoner er å sørge for å være tydelig nok, ikke sende miksede signaler (som f. eks. å si at man ikke har lyst, men likevel gi samtykke - si NEI) og ikke gi etter. Ifht. "kulturen" som har gjort dette relativt vanlig burde absolutt alle, både kvinner og menn, selvfølgelig i utgangspunktet og aller helst konsekvent si nei, ikke gi etter og være tydelige med alle. Man burde ikke belønne noen som vil ha sex med noen som ikke har lyst nettopp med sex, det opprettholder en ond sirkel. De burde jo være helt uaktuelle som partnere også, for da driter de jo åpenbart i partneres ønsker, lyster og følelser. Om enn det er ganske utbredt tror jeg kanskje en del menn ville fått en annen forståelse, og en del ville nok faktisk ombestemt seg om man faktisk sa: "Du vet at å ha sex med meg når jeg ikke har lyst er overgrep" (men da må man altså si nei og/eller/ihvertfall ikke gi samtykke da). Å ha sex med noen som ikke er så motivert er som sagt ikke fullt så ille som å voldta eller utsette noen for overgrep, og en del menn vil iallefall steile om de får forståelsen av at det er overgrep det er snakk om (snakker også av erfaring her). Jeg er altså selv en som har gitt etter utrolig mange ganger, jeg har omtrent aldri lyst til å ha sex nemlig, så om jeg i det hele tatt skal ha det er utgangspunktet at jeg ikke har lyst, men kan få det etterhvert, syns det er digg likevel eller føle at det var verdt det liksom. Det er IKKE overgrep, det er å gi etter (all sex jeg har hatt er selvfølgelig ikke overgrep, de jeg har hatt sex med (altså jeg regner ikke overgrep som sex, så da mener jeg selvfølgelig bare sex/ikke overgrep medregnet) er ikke overgripere alle sammen og de som har vært klar over at jeg ikke har lyst, men som har gjort det likevel, er likevel flesteparten typer som ville latt være hvis jeg sa som over: At å ha sex med nå vil være overgrep. Å ha sex med meg selvom jeg ikke er så hypp i utgangspunktet derimot syns jo en del av de har vært greit nok da, tydeligvis. Egentlig like greit, ellers hadde jeg jo nærmest levd i sølibat. Sex kan avle lyst (særlig god sex), at man ikke har lyst i utgangspunktet kan jo gi en ond sirkel, mens å oppleve god sex likevel kan føre til en positiv sirkel. Det finnes jo flere konsepter innen f. eks. parterapi som bygger på/oppfordrer til å ha sex for å f. eks. få i gang lysten, få opp sexlysten, forbedre sexlivet, øke initimitet etc, og det ville jo være veldig spesielt av parterapeuter å produsere overgripere, oppfordre til overgrep eller medvirke til det. En del menn vil jo tenke som dette jeg skriver mot slutten når det gjelder å ikke ha lyst, og det er gjerne noe de tenker de kan leve med, mens en del av de igjen vil føre det helt annerledes hvis det er overgrep som menes, og da la være. Derfor mener jeg man må si NEI hvis det er sånn at man mener det vil være overgrep å gjøre det, og la være å da gi samtykke. Man trenger ikke male fanden på veggen heller, menn får pryl nok som de får. 

"å ha seksuell omgang ved bruk av tvang, trusler, makt eller vold. å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst. å true eller bruke vold for å få noen til å ha seksuell omgang med andre eller med seg selv."

"Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter. Enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke, og hvor handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse defineres som seksuelt overgrep."


Hvis hun ikke har lyst, og altså ikke vil ha sex, så må hun si nei/la være å gi samtykke. 
Det får være grenser til sying av puter armene på folk. 

Enig i dette.

Anonymkode: 1f82b...785

Selv om du har blitt utsatt for overgrep, så betyr det ikke at andre som har blitt utsatt for overgrep som du anser for «mildere» forårsaker at dine overgrep blir ansett som mindre alvorlige. Tvert i mot. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ikke skylde på slikt, det blir for dumt, så lenge det ikke er snakk om overgangsalder. For disse damene blir plutselig veldig gira så fort det er en ny mann i bilde. Kvinner trenger mer spenning for å holde tenninga og mange menn vet det, eller har erfart det selv.

Sånn kvinners natur er, enten dere liker det eller ikke. Som mann må man bare anerkjenne dette og gjøre så godt man kan for å holde tenninga oppe. Mannen til TS bruker i hvert fall helt feil strategi, selv om det sikkert er frustrerende for han at hun har mistet lysten.

 

Anonymkode: ee357...d44

Klart man er gira når alt er nytt og spennende. Men så kommer hverdag og unger og stress f.eks og det påvirker jo. For å holde sexlyst vedlike nå man jo jobbe for det så klart. Dette gjelder begge. Man kan ikke bare forvente at alt skal fortsette å være som i starten

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er litt oppegående, så skjønner du at de fleste menn ikke behandler dama si som dritt. De fleste menn er glad i dama si og behandler henne bra, men allikevel mister hun lysten. Dette er ganske vanlig. Har du, som kvinne, noe god forklaring på det? Tviler!

Anonymkode: ee357...d44

Det er mye mellom å behandle noen som dritt og å virkelig behandle noen bra. Bruddstatesstikker hadde ikke vært så tragiske om det vanligste var å behandle sin partner godt. Det hadde ikke vært så mange som lever ulykkelige og frustrerte i forhold heller. Ting går ofte galt i par om man ikke behandler partner/hverandre godt nok. Det er absolutt for vanlig å ikke behandle den man elsker og egentlig ønsker å beholde et godt sexliv og samliv med godt nok. De som behandler hverandre godt har ofte forhold deretter også. Inkludert sex. 

[AnonymBruker]

Hansehan skrev (3 timer siden):

Selv om du har blitt utsatt for overgrep, så betyr det ikke at andre som har blitt utsatt for overgrep som du anser for «mildere» forårsaker at dine overgrep blir ansett som mindre alvorlige. Tvert i mot. 

Ehhh?? Nei!? Jeg har da heller ikke sagt hverken det, eller noe som helst lignende heller..... Hva i alle dager?! Har heller ikke sagt at vedkommende har blitt utsatt for noe "mildere" eller at jeg "anser" hverken det eller noe som helst annet.

Anonymkode: 1f82b...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2023 den 10.15):

Mannen din er en overgriper 

Anonymkode: 262e9...677

Nå må dere faen meg gi dere. Mannen er da vel ingen overgriper, hadde han tvunget henne så ja. Men hun sier jo selv at hun gir samtykke. 

Er enig i at det som skjer i forholdet deres sånn hun beskriver, ikke er riktig. Men å kalle mannen for overgriper er heller ikke riktig.

Anonymkode: d9aef...1a1

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (9 timer siden):

Vi kan ikke diskutere basert på at det muligens finnes en annen side av saken når vi bare får presentert en side. Dessuten handler det om hvordan han får ts til å føle seg. Da hjelper ikke hans side

Det er alltid lurt å tenke på at det er to sider av saken, og at vi som regel får presentert bare den ene.

Det som er faren i denne tråden (som mange andre lignende) er at debattantene blir så opptatt av å forsvare sin «klan» (kjønnet sitt), eller projisere sine egne traumet at vi helt glemmer at det faktisk var en trådstarter her med et problem.

Anonymkode: 2bed4...479

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ehhh?? Nei!? Jeg har da heller ikke sagt hverken det, eller noe som helst lignende heller..... Hva i alle dager?! Har heller ikke sagt at vedkommende har blitt utsatt for noe "mildere" eller at jeg "anser" hverken det eller noe som helst annet.

Anonymkode: 1f82b...785

Hva mener du da med:

For min del har jeg blitt utsatt for mengder av grove overgrep, som er en av grunnene til at jeg reagerte på det. Jeg syns virkelig ikke begrepet bør vannes ut, brukes feil eller overdrevet, for det tar fra alle som er og blir utsatt for faktiske overgrep samt. svekker begrepet. 

Det virker slik ut fra det du skriver, men jeg kan jo ha misforstått.

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er alltid lurt å tenke på at det er to sider av saken, og at vi som regel får presentert bare den ene.

Det som er faren i denne tråden (som mange andre lignende) er at debattantene blir så opptatt av å forsvare sin «klan» (kjønnet sitt), eller projisere sine egne traumet at vi helt glemmer at det faktisk var en trådstarter her med et problem.

Anonymkode: 2bed4...479

Om min klan er folk i forhold så. Jeg forsvarer i hovedsak hvordan mennesker skal forvalte sine forhold godt, så de kan leve godt sammen, inkludert sex. Noe man ikke kan forvente dersom man ikke ivaretar forhold og hverandre på en fin måte. 

I et langt forhold har jeg og mannen forsøkt begge deler. En periode ble ting så vanskelig mellom oss at dialog mellom oss ble negativ og nedbrytende. Vi var spisse og ugreie mot hverandre i ord og handlinger. Krasse, sarkastiske, harde eller nedlatende blikk, mental avstand.

Hygge forsvant, trygghet og velvære forsvant, å ha det godt sammen forsvant, godt sexliv forsvant. Ingen av oss hadde det godt, og det var rett og slett ikke godt å være sammen lenger. Ingen vits i å være sammen lenger, for det var vondt. Det var ingen koselig prat lenger, ingen smil og latter mellom oss, og mistrives istedenfor trivsel og trygghet. Gikk selvfølgelig veldig utover sexliv også. 

Vi tok tak, og jobbet veldig med å legge bort sårhet og skuffelse, og å bli hverdagshyggelige mot hverandre igjen. Si ting på ok måter, bite oss i tunga når det var fristende med spisse ord, være like hyggelige mot hverandre som mot folk vi virkelig hadde respekt for, kommunisere ting like ok som vi ville gjort ovenfor våre kolleger og venner, ha omtanke for hverandre i absolutt alt. 

Tøft å snu slik, og krevde skikkelig bevisst innsats, men belønningen er at vi klarte å snu absolutt. Vårt forhold gikk fra at brudd var eneste fornuftige til at vi fikk det stadig bedre sammen. Vi gikk fra å være på vakt mot hverandre og være i en slags konstant mentalt kamp mot hverandre til å først slappe mer av rundt hverandre igjen først, til så å faktisk trives sammen igjen. 

Hygge kom tilbake, å prate sammen kom tilbake, smil og latter kom tilbake, kos og trives kom tilbake, og sexliv ble godt igjen. 

Ingen av oss vil tilbake til å ha det vondt sammen, så denne prosessen gjorde oss utrolig bevisst på at behandler vi ikke hverandre godt, hver dag, konsekvent, så mister vi hverandre og alt godt vi egentlig begge inderlig ønsker å bevare godt. Trenger å bevare godt for å selv ha det godt. Så vi har fortsatt med dette. Å slippe guffe på hverandre på ulike måter er nå noe vi begge er veldig bevisst på å ikke gjøre. Om vi har en dårlig dag sier vi det, men tar det ikke utover den andre. Ting sier vi fra om på ok måter, og det er dialog om slikt, ikke anklager og påstander. Vi behandler hverandre generelt best, ikke verst, og VET at partner skal man være god mot. For vårt eget beste. For å bevare det vi selv ønsker godt. 

Resultatet etter noen år med slikt: Vi har det bedre sammen enn selv da vi var nyforelsket. Vi er hverandres styrke og trygghet. Vi er en enhet som står sammen, og blir fremstilt som et radarpar andre mennesker bemerker som et ideal å etterstrebe og ønske seg. Ikke bare vi merker hvordan dette har fått oss til å vokse og stråle som par, og gir trivsel, samhold og godt samarbeid. Sexliv er dessuten fantastisk. Alt dette kun fordi vi begynte å behandle hverandre godt. Bevisst og alltid, i både ord og handlinger. 

Nøkkelen til et godt samliv er dette. Så enkelt egentlig. Burde være så opplagt og naturlig ovenfor den man ønsker i livet, og for å opprettholde alt godt i forholdet. Likevel noe de fleste synder angående. Tenker og tror at partner tåler det verste av deg. Tenker og tror at kjærligheten tåler dritt. 

Så ja, om min klan er folk i forhold forsvarer jeg dette. Både menn og kvinner blir ulykkelige og frustrerte når godheten forsvinner, og harde og vonde ord, blikk og holdninger får spille fritt .

Vil man ha et godt samliv og sexliv må man være gode mot hverandre både generelt og seksuelt. Det er faktisk eneste måten å bevare forholdet godt på. Inkludert sexlivet. Dette burde være selvfølgelig, men dessverre er det ofte ikke slik. Det gir konsekvenser, selvfølgelig. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2024 den 2.47):

 

Trådstarter skriver jo selv at hun samtykker, se sitert kommentar over. 
Det betyr ikke at det er greit, fint gjort av han eller lurt av henne å gjøre det/gi etter, men å kalle han overgriper er å ta i.

At du har blitt utsatt for incest er selvfølgelig leit og beklagelig, men det gjør deg likevel ikke i noen form for posisjon til å bestemme hva som er overgrep eller noen form for definisjonsmakt for den del. Selvfølgelig ei heller snakke for alle som jobber i feltet eller norsk lov. Alvorlig talt, hvem tror du at du er?!! 

For min del har jeg blitt utsatt for mengder av grove overgrep, som er en av grunnene til at jeg reagerte på det. Jeg syns virkelig ikke begrepet bør vannes ut, brukes feil eller overdrevet, for det tar fra alle som er og blir utsatt for faktiske overgrep samt. svekker begrepet. 

Tror vel de færreste, særlig om man er i veldig langvarige forhold, ALLTID har så kjeeempelyst hver eneste gang man har sex, men det er likevel forskjell på å gå med på/gi etter (som kanskje nærmere "overgrep" er at det isåfall kan grense til å være en form for overgrep mot en selv, altså å gi etter/gå med på sex, fremfor å si tydelig NEI hvis det er det man faktisk mener, men igjen: Det er en uting å vanne ut begrepet). Å gå med på sex/gi etter er gjerne en uting, men ganske vanlig og hverdagslig. Sunt er det sikkert ikke, men å kalle en som har fått samtykke overgriper er ikke fair mot han. Med det sagt: Å ville ha sex med noen som ikke har lyst å ha sex med deg er jo absolutt ikke et sunnhetstegn, positivt på noen som helst måte eller særlig greit. At særlig menn har det med å høre det de vil høre, tolke signaler dit de vil eller f. eks. som her da: Fokusere på at han får samtykke fremfor at hun ikke har lyst er jo en kjent sak, forklares i stor grad av biologi og evolusjonspsykologi, og også dessverre altfor utbredt/vanlig. Jeg tenker at det viktigste man kan gjøre ifht. sånne menn som enkeltpersoner er å sørge for å være tydelig nok, ikke sende miksede signaler (som f. eks. å si at man ikke har lyst, men likevel gi samtykke - si NEI) og ikke gi etter. Ifht. "kulturen" som har gjort dette relativt vanlig burde absolutt alle, både kvinner og menn, selvfølgelig i utgangspunktet og aller helst konsekvent si nei, ikke gi etter og være tydelige med alle. Man burde ikke belønne noen som vil ha sex med noen som ikke har lyst nettopp med sex, det opprettholder en ond sirkel. De burde jo være helt uaktuelle som partnere også, for da driter de jo åpenbart i partneres ønsker, lyster og følelser. Om enn det er ganske utbredt tror jeg kanskje en del menn ville fått en annen forståelse, og en del ville nok faktisk ombestemt seg om man faktisk sa: "Du vet at å ha sex med meg når jeg ikke har lyst er overgrep" (men da må man altså si nei og/eller/ihvertfall ikke gi samtykke da). Å ha sex med noen som ikke er så motivert er som sagt ikke fullt så ille som å voldta eller utsette noen for overgrep, og en del menn vil iallefall steile om de får forståelsen av at det er overgrep det er snakk om (snakker også av erfaring her). Jeg er altså selv en som har gitt etter utrolig mange ganger, jeg har omtrent aldri lyst til å ha sex nemlig, så om jeg i det hele tatt skal ha det er utgangspunktet at jeg ikke har lyst, men kan få det etterhvert, syns det er digg likevel eller føle at det var verdt det liksom. Det er IKKE overgrep, det er å gi etter (all sex jeg har hatt er selvfølgelig ikke overgrep, de jeg har hatt sex med (altså jeg regner ikke overgrep som sex, så da mener jeg selvfølgelig bare sex/ikke overgrep medregnet) er ikke overgripere alle sammen og de som har vært klar over at jeg ikke har lyst, men som har gjort det likevel, er likevel flesteparten typer som ville latt være hvis jeg sa som over: At å ha sex med nå vil være overgrep. Å ha sex med meg selvom jeg ikke er så hypp i utgangspunktet derimot syns jo en del av de har vært greit nok da, tydeligvis. Egentlig like greit, ellers hadde jeg jo nærmest levd i sølibat. Sex kan avle lyst (særlig god sex), at man ikke har lyst i utgangspunktet kan jo gi en ond sirkel, mens å oppleve god sex likevel kan føre til en positiv sirkel. Det finnes jo flere konsepter innen f. eks. parterapi som bygger på/oppfordrer til å ha sex for å f. eks. få i gang lysten, få opp sexlysten, forbedre sexlivet, øke initimitet etc, og det ville jo være veldig spesielt av parterapeuter å produsere overgripere, oppfordre til overgrep eller medvirke til det. En del menn vil jo tenke som dette jeg skriver mot slutten når det gjelder å ikke ha lyst, og det er gjerne noe de tenker de kan leve med, mens en del av de igjen vil føre det helt annerledes hvis det er overgrep som menes, og da la være. Derfor mener jeg man må si NEI hvis det er sånn at man mener det vil være overgrep å gjøre det, og la være å da gi samtykke. Man trenger ikke male fanden på veggen heller, menn får pryl nok som de får. 

"å ha seksuell omgang ved bruk av tvang, trusler, makt eller vold. å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst. å true eller bruke vold for å få noen til å ha seksuell omgang med andre eller med seg selv."

"Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter. Enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke, og hvor handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse defineres som seksuelt overgrep."


Hvis hun ikke har lyst, og altså ikke vil ha sex, så må hun si nei/la være å gi samtykke. 
Det får være grenser til sying av puter armene på folk. 

Enig i dette.

Anonymkode: 1f82b...785

Du svarte jo deg sjøl med den teksten. Krenkelser, en kropp som stivner under en, trusler, utpressing.

"Hvem jeg tror jeg er? Snakke vegne av loven og folk i feltet". Her var det meget sinne på lager. Selvfølgelig kan jeg si noe om noe som ble diskutert på min arbeidsplass senest i går. Du må jo gjerne være uenig i hva makt, etc betyr, men ersketeknikker biter ikke på meg, det må du bare vite. 

Håper du får en fin helg.

Anonymkode: bd9d2...3a6

[Gjest WhisperingWind]

Geez. Det her er jo overgrep. Kom deg bort!

[AnonymBruker]

Hansehan skrev (På 16.3.2024 den 12.39):

Hva mener du da med:

For min del har jeg blitt utsatt for mengder av grove overgrep, som er en av grunnene til at jeg reagerte på det. Jeg syns virkelig ikke begrepet bør vannes ut, brukes feil eller overdrevet, for det tar fra alle som er og blir utsatt for faktiske overgrep samt. svekker begrepet. 

Det virker slik ut fra det du skriver, men jeg kan jo ha misforstått.

Jeg skriver blant annet:
"At du har blitt utsatt for incest er selvfølgelig leit og beklagelig, men det gjør deg likevel ikke i noen form for posisjon til å bestemme hva som er overgrep eller noen form for definisjonsmakt for den del. Selvfølgelig ei heller snakke for alle som jobber i feltet eller norsk lov. Alvorlig talt, hvem tror du at du er?!! 

For min del har jeg blitt utsatt for mengder av grove overgrep, som er en av grunnene til at jeg reagerte på det. Jeg syns virkelig ikke begrepet bør vannes ut, brukes feil eller overdrevet, for det tar fra alle som er og blir utsatt for faktiske overgrep samt. svekker begrepet. "

Det øverste er et avsnitt, som så er ferdig, og jeg begynner på et nytt avsnitt, fordi det handler om noe annet, er ikke relatert til det jeg skriver over (da hadde jeg jo fortsatt på samme avsnitt). For meg er det at det er to forskjellige avsnitt tydelig nok skille til at de tingene selvsagt ikke har noe med hverandre å gjøre. 

Det første avsnittet = at hun har blitt utsatt for incest selv gir som jeg skriver ingen form for posisjon til å bestemme/avgjøre hva som for andre er overgrep, eller gjør at vedkommende sitter på noen form for definisjonsmakt. Hva som er overgrep defineres av norsk lov, og så enkelt er det. Uansett hvor mange overgrep man har blitt utsatt for, eller om man ikke har blitt utsatt for noen, kan man ikke avgjøre om noen andre er utsatt for overgrep. For å sette det på spissen: Selv om man føler at man er blitt utsatt for overgrep har man ikke nødvendigvis det. Det er en subjektiv opplevelse, og alt som føles som overgrep er ikke nødvendigvis det. Ikke dermed sagt at det gjør det man har opplevd mindre kjipt for en selv, men opplevelsen av det i seg selv er ikke definerende for hva som er overgrep. Det er loven som avgjør det. Det er mange faktorer som kan spille inn, og som viktigst av alt: En annen person ikke kan lastes for, for det har ikke nødvendigvis med de å gjøre. Eksempel: Ettersom jeg har blitt utsatt for mengder av overgrep, tidvis mange ganger daglig, gjennom over et tiår... Av det har jeg fått kompleks PTSD. For meg kan at noen stryker meg på halsen oppleves som overgrep, fordi det trigger traumer og sender meg rett inn i en grusomt flashback, som igjen oppleves helt forferdelig. Jeg kan fryse til, bli ute av stand til å si noe, stivne, miste "munn og mæle". Mest av alt skyldes det at jeg har blitt kvalt veldig mye (jeg har f. eks. blitt gjenopplivet 2 ganger etter kvelning, fått omfattende skader i halsen, blitt kvalt bevisstløs langt flere ganger enn jeg kan telle osv. Ettersom jeg også ble utsatt for dette i barndommen, i tillegg til tidvis nesten daglig gjennom et over 10 år langt forhold med omfattende og grov mishandling, sitter det ekstra godt i). Dette betyr at strengt talt kan det skje at hvis jeg er i en seksuell kontekst med noen, alt kan være ok, men hvis det andre vedkommendet kommer i skade for å stryke meg over halsen, går kroppen min inn i et annet modus og opplever alt som følger som et overgrep, og ettersom jeg er så trigget blir jeg også ute av stand til å motsette meg, si noe eller forklare hva jeg opplever der og da. Da vil jo alt som følger for meg kunne oppleves som overgrep, og det kan føles rimelig fælt. Om den andre personen hadde visst om det, og gjort det bevisst, er det selvfølgelig i grenseland. Om personen IKKE vet det, blir det utrolig urettferdig mot vedkommende å kalle vedkommende en overgriper, eller det som skjedde et overgrep (selvom noen sikkert kunne argumentert for at hen burde lagt merke til at jeg hadde frøset, at noe ikke var som det skulle, at jeg ikke virket til å like det +++++, men så kan man jo på andre siden si at det var jo ikke noen grunn for vedkommende til å tro at jeg skulle ha slike problemer, jeg har ikke advart og vedkommende var kåt og mest opptatt av det, så hen la ikke merke til det +++++). Det er selvfølgelig kjipt for meg at det er sånn, men det blir ikke mindre kjipt av å anklage eller dra en annen inn i noe som er kjipt for vedkommende også. Det er jo også f. eks. tilfeller som mitt, og selvfølgelig mengder av andre definisjoner, vi må ha klare definisjoner fra hva som er overgrep, og ikke gå etter subjektive følelser og opplevelser. Det er utallige eksempler på at noe kan føles som et overgrep uten å være det, og jeg er helt for at det skal være strengt, nettopp fordi det er så alvorlig å være en som begår overgrep også. Det er utrolig ødeleggende å bli anklaget for overgrep eller for å være overgriper, særlig falskt anklaget, så derfor MÅ det være strengt, og det er viktig at begrepet ikke misbrukes. Det kan selvfølgelig være mange tilfeller hvor ting oppleves virkelig kjipt, traumatiserende eller vondt, men den andres intensjon har mye å si. Det hjelper stort sett aldri mot noe heller at en annen person må gjennomgå masse vondt og kjipt, særlig om personen ikke kan lastes for det. Å begå overgrep med intensjon er, og må være, i en egen "klasse", selvom det finnes mange eksempler på ting som er uheldig, beklagelig, kunne/burde skjedd annerledes osv. Om alt som føles som overgrep skulle blitt dømt som overgrep hadde det ødelagt ufattelig mange liv, til ingen nytte. 

Jeg håper det kanskje forklarte litt mer hva jeg mente.
Når det gjelder det du spurte om så skjønner jeg ikke hvordan du har tolket som du gjorde, altså avsnittene er jo helt forskjellige/har ingenting med hverandre å gjøre. Overgrep er da ikke en form for konkurranse, eller skal settes opp mot hverandre. Aldri. Også derfor skrev jeg jo tingene i forskjellige avsnitt, for å være tydelig på at det ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Det er litt vanskelig for meg å si noe mer enn det, for jeg skjønner som sagt ikke hvordan du kan tolke som du gjorde utifra det jeg skrev i utgangspunktet, men det oppleves ubehagelig å bli "anklaget" for noe så annet enn hva jeg mente, og står for. Håper selvfølgelig derfor at forklaringen min gjorde det tydeligere hva jeg mente med alt. 

AnonymBruker skrev (På 16.3.2024 den 16.01):

Du svarte jo deg sjøl med den teksten. Krenkelser, en kropp som stivner under en, trusler, utpressing.

"Hvem jeg tror jeg er? Snakke vegne av loven og folk i feltet". Her var det meget sinne på lager. Selvfølgelig kan jeg si noe om noe som ble diskutert på min arbeidsplass senest i går. Du må jo gjerne være uenig i hva makt, etc betyr, men ersketeknikker biter ikke på meg, det må du bare vite. 

Håper du får en fin helg.

Anonymkode: bd9d2...3a6

Hæ? Her skjønner jeg ikke hva du mener... For meg var dette helt usammenhengende, og jeg fikk absolutt ingenting ut av det. 

Anonymkode: 1f82b...785

[AnonymBruker]

Eksempler* skulle det stå der det står definisjoner to ganger etter hverandre (første av de er feil, og skulle vært eksempler altså)

Anonymkode: 1f82b...785