Jump to content
Guest gjesta

Din tabbe på kjøkkenet

Recommended Posts

MalloryK

Opp

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Jerry Lee

Dere som gjennom flere år "bumper og opper"....kom med noe sjøl, vel.   😛

 

Her har egg flere ganger gått i gulvet.  Både rå og de stekte som har sklidd ut av panna.   

Det verste var egentlig å miste et fullt glass sylteagurk under åpning.   JA..det knuste.   :angry:

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Etter verdens lengste lørdag, der første middag ble hakket for spennende for husstandens yngste krøp mor til korset og gravde frem grandiosa til kvelds. Mor var nok både sliten og lei, for når pizzaen skulle serveres helte mor den av "feil vei" fra stekerista. Fra den siden hvor det er en ekstra tverrpinne. Slik at alt fyllet effektivt ble skrelt av. Ikke en stor tabbe i den store sammenhengen, men et sted mellom hysterisk og deprimerende når man er litt nede på felgen :Knegg:

Anonymkode: fbcef...152

Share this post


Link to post
Share on other sites
Minya

Jeg klarer sjelden å ødelegge maten, men med fibromyalgi kan det bli mye annet rart som skjer på kjøkkenet i stedet.

Som feks å teppebombe kjøkkenet med O'boy fordi jeg ikke klarte å holde esken helt til den kom på plass på hyllen sin.
Eller smelte 2,5 dl-målet på en kokeplate fordi jeg vridde på feil bryter på komfyren.
Og så har du jo de gangene jeg klarer å fikse middag helt ferdig, sender mannen ut i stua med sin tallerken med ferdig mat, mens min egen tallerken blir slengt veggimellom og jeg må lage noe annet fordi all pastaen med saus ligger utover gulvet...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nightcrawler00

Jeg kommer på to, og begge stammer fra de første månedene jeg var sammen med min daværende kjæreste, som selvfølgelig var kokk, og senere kjøkkensjef, på fine restauranter.

Jeg hadde aldri lært å lage mat, kunne knapt koke et egg, og følte et veldig prestasjonspress da det kom til dette (som kom fra meg selv). Jeg hadde så utrolig lyst til å vise ham at jeg var kyndig på kjøkkenet, fikk for meg at det var sånn jeg ville få ham til å se meg som "konemateriale". Hvor vanskelig kunne det være, egentlig? Det var jo bare å gå på butikken og skru på ovnen?
Den første gangen jeg inviterte ham på middag (hvorfor måtte jeg det? Hvorfor kunne vi ikke bare bestilt en pizza?), holdt jeg på i timesvis på kjøkkenet før han kom. Det første jeg gjorde var selvfølgelig å koke poteter, for jeg visste at det tok lang tid - kanskje så mye som en time? Jeg hadde sett på TV at Jamie Oliver stekte kjøttet i ovnen, så jeg slang like greit to koteletter på stekeplata sammen med løken og gulrøttene jeg skulle bake. Så var det vel bare å slappe av foran tv-en frem til det var ferdig? Nei, forresten, jeg skulle jo servere en "sunn dessert" da jeg visste at han var opptatt av å spise sunt, så jeg kuttet opp litt frukt jeg hadde kjøpt, la det i en skål og helte over litt vaniljekesam. Ja, så måtte vi ha saus! Jeg googlet meg frem til hvordan man laget brun saus, og siden tiden begynte å renne fra meg tenkte jeg at det ga mening å skru opp varmen sånn at smøret og melet fikk litt fart på seg. Det sto at smøret skulle bli "nøttebrunt", men nøttebrunt er nært beslektet med svart, så da han ringte på og jeg åpnet døra, var jeg faktisk ganske trygg på at han var i ferd med å få servert en ganske ålreit middag.

Han satte seg ved bordet og ble servert: Poteter så sønderkokt at de ikke en gang burde bli brukt til potetmos, de hadde gått fullstendig i oppløsning, og jeg hadde heller ikke sil eller dørslag, så jeg bare fisket ut jeg fikk tak i med en gaffel og klasket det på tallerkenen hans, sammen med en god dose vann. Så kom hoveddelen av retten - en inntørket, altså knusktørr, kotelett, brente grønnsaker og en øse med det som skulle forestille brun saus, men som til og meg jeg, på den tiden, forsto at jeg ikke kunne servere. Så hva gjorde jeg? Jeg satte frem ketsjup. Han var høflig nok til å prøve å skjære litt i koteletten, pirke litt borti den brente løken, men så spurte han om jeg ofte laget middag, og da knakk begge sammen i latter. Jeg sa at han ikke behøvde å spise opp, men at han kunne jo i det minste spise desserten. Det skal godt gjøres å ødelegge en fruktsalat med yoghurt, ikke sant? Jeg hadde ikke så mye frukt, så jeg hadde bare laget en porsjon til ham. Mens jeg tok oppvasken spurte jeg "den var vel grei?", og han nikket høflig, sikkert livredd for å knekke selvtilliten min totalt. "Er den ikke grei?" spurte jeg.
"Jo da," sa han, "veldig godt", men jeg kunne se at han mente noe annet. Til slutt spurte han "brukte du den samme kniven til å kutte opp løken som til å kutte opp frukt?" hvilket jeg selvfølgelig hadde gjort. Til dessert: Fruktsalat i en eng av løksaft :)

Det andre minnet er fra noen måneder senere, hvor jeg følte at jeg hadde lært av mine feil. Jeg tenkte at jeg hadde gapt over for mye forrige gang, at det var for krevende å lage saus mens noe stekte, mens noe var i ovnen, og at jeg denne gangen skulle briljere med en idiotsikker rett som i følge internett lagde seg selv. Perfekt! Denne gangen kunne. Det. Ikke. Gå. Galt.
Det var høst, så jeg skulle servere fårikål. Hva trengte jeg? Får, kål, pepper, salt og poteter. Enkelt. Jeg handlet, gjorde som Matprat sa, la kjøttet med fettsiden ned først, deretter kålen, og så videre. Det ble veldig trangt nedi der, men jo mer kjøtt, jo bedre. Jeg presset alt ned med håndflaten. Pepper og vann, lokket på, gjør som du vil i tre timer. Jeg gikk meg en tur, gledet meg virkelig til å se ham måpe over tallerkenen. WOW, skulle han si, PERFEKT husmannskost, som å være på restaurant!
Jeg møtte ham i nabolaget og vi tok følge hjem til meg. Jeg hadde på forhånd sagt at han måtte komme sulten, at jeg skulle servere en av yndlingsrettene mine. Da vi låste oss inn i leiligheten, luktet det straks brent. Ikke. Igjen. Nei, nei, nei. Jeg ba ham vente i gangen, løp inn til gryta, som nå hadde fosset over, jeg løftet lokket og dro gryta til siden. Vent! ropte jeg, ikke kom inn! Jeg fisket opp en kjøttbit med en gaffel - den var sort. De andre lå sammenklistret til bunnen, størknet fast og brent. Da han kom inn, sa han forsiktig at jeg kanskje hadde brukt en litt liten gryte (1 l), at kanskje jeg ikke skulle hatt den på så høy varme over så lang tid, men at det så veldig godt ut, noe det selvsagt ikke var.

Vi var sammen i tre år, og jeg laget aldri noe annet enn frokostblanding til ham igjen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sugar&Spice
På 6.5.2019 den 15.50, Nightcrawler00 skrev:

*snip*

Vi var sammen i tre år, og jeg laget aldri noe annet enn frokostblanding til ham igjen :)

Jeg syns du skal ha for innsatsen!!!!! :klem: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Stonegiant

Fantastisk historie! Hahahahaha!

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
On 12/15/2016 at 2:47 AM, AnonymBruker said:

-Tok kanel i stedet for karri i hvitsaus

Jeg gjorde nøyaktig det samme, for mange år siden, da jeg var tennåring. Til den dag i dag, 20 år senere, så setter mamma frem kanel til meg hver gang hun serverer hvit saus.

Like. Morsomt. Hver. Gang.

Anonymkode: 5de86...311

Share this post


Link to post
Share on other sites
gobbledigook

Når en skal nyte en bolle blomålsuppe med et glass Oboy, er det lurt å kunne skille mellom melkeglasset og suppebollen.

Hilsen idiot.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bimle

Jeg var veldig veldig ung og skulle lage kjøttkaker i brun saus fra bunnen. Lite visste jeg at fargen på den brune sausen ikke kom fra pepper.

Jeg pøste på med pepper helt til sausen hadde den rette brunfargen. Og serverte det til svigers som var på besøk.... 

Kjøttkakene var gode, sausen var uspiselig 😂 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frida
På 6.5.2019 den 15.50, Nightcrawler00 skrev:



Vi var sammen i tre år, og jeg laget aldri noe annet enn frokostblanding til ham igjen :)

Å, jøje meg hvor jeg lo!

Men sier som en annen, du skal jammen ha for innsatsen! :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Skulle leke litt kokk på kjøkkenet og ville steke/frese hvitløk og ha i en rett, men panna og oljen var for varm og hvitløken begynte å bli svidd ganske fort. Lukten av svidd hvitløk er mildt sagt EKKEL, og det er den svidde hvitløken også som jeg måtte smake på 😅

Anonymkode: a0641...cf7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...