Helsekost Furuseth

[000VF000]

3 minutter siden, MammaMums said:

Nå prøvde jeg heller ikke å finne opp noe hjul. Men, heller å oppfordre til å prøve å spise sakte, for så å se om det oppleves anderledes. Så, inntil du har noe å komme med ift å prøve det selv- så var denne kommentaren rett og slett litt off- samt en anelse surmaga .. 

ikke mer surmaga enn å anta at folk som sliter med overvekt ikke har hørt om å spise sakte før. Samt nedlatende. 
 

 

[XaoS]

Det er helt tydelig at det må grep til på et overordnet nivå her. Og det er veldig synd at det ikke er noen som helst politisk vilje til å bidra med noe, om enn i hvert fall erkjenne at det er et fedme er et folkehelseproblem. Jeg er særlig opptatt av fedme blant barn. I dag er 15-20% av norske barn overvektige eller har fedme: 1 av 6 barn i Norge er overvektige eller har fedme 

Disse barna har selvfølgelig ikke den samme bevisstheten om hva ultraprosessert mat fører til, og hvorfor denne "maten" er såpass tilgjenglig. Dermed må tilgjengeligheten reguleres. Barn på 1970-tallet syns selvfølgelig også at godteri og brus var godt, men siden det var en nasjonal enighet om at slik mat var luksus, fest og unntak, så produserte Freia ect etter dette behovet. 

At norske politikere er såpass i lommen på produsenter av norske junkfood-produsenter er skremmende. Det er totalt det som har skjedd i USA i flere tiår med de mektige Sugar Lobby's I Washington. Der er vi ikke bare på vei, vi er det nå. Det sa Kjerkol med egne ord. 

[Lucille]

XaoS skrev (19 timer siden):

Det er helt tydelig at det må grep til på et overordnet nivå her. Og det er veldig synd at det ikke er noen som helst politisk vilje til å bidra med noe, om enn i hvert fall erkjenne at det er et fedme er et folkehelseproblem. Jeg er særlig opptatt av fedme blant barn. I dag er 15-20% av norske barn overvektige eller har fedme: 1 av 6 barn i Norge er overvektige eller har fedme 

Disse barna har selvfølgelig ikke den samme bevisstheten om hva ultraprosessert mat fører til, og hvorfor denne "maten" er såpass tilgjenglig. Dermed må tilgjengeligheten reguleres. Barn på 1970-tallet syns selvfølgelig også at godteri og brus var godt, men siden det var en nasjonal enighet om at slik mat var luksus, fest og unntak, så produserte Freia ect etter dette behovet. 

At norske politikere er såpass i lommen på produsenter av norske junkfood-produsenter er skremmende. Det er totalt det som har skjedd i USA i flere tiår med de mektige Sugar Lobby's I Washington. Der er vi ikke bare på vei, vi er det nå. Det sa Kjerkol med egne ord. 

Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelse er enig:

https://www.vektklubb.no/artikkel/vektklubb/zEbmxr/kronikk-else-har-rett-noen-maa-skjerpe-seg?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row6_pos1&utm_medium=dre-64638f79962488d2b998a610

[Gjest Refreng]

Mitt inntrykk etter å ha sett serien er at det er en stor psykologisk faktor involvert for mange. Det virker som om Else har grunnleggende tro på at hun ikke er bra nok, og det påvirker motivasjon, driv, troen på seg selv osv. Jeg tror dette er mye av det som skiller Else fra de hun ser på som mennesker med "selvkontroll". Det er ikke nødvendigvis at alle andre har mer selvkontroll, forskjellen ligger i at andre har mer en indre ro og en tro på at de er bra nok. Litt vanskelig å forklare dette her, merker jeg: Men en person som har det bra med seg selv og livet, vil i større grad ønske gå ut å jogge, eller drive med prosjekter på fritiden der man har mindre tid til å spise, eller føler mindre kjipe følelser der man føler behov for å trøstespise. Alle slike ting i sum kan påvirke hvor lett eller vanskelig det er å holde på vekten. Spising kan bli en form for selvskading eller flukt fra virkeligheten.

Det er selvsagt biologiske faktorer involevert som sult osv. Men det er personer som er tynne til tross for at de føler for å spise ofte. Jeg tror de i større grad enten har holdt seg tynne fordi de har pågangsmot som kommer fra godt selvbilde m.m. (Det er selvsagt de som har problematiske følelser knyttet til å gå opp i vekt og spise dårlig som gjør at de holder seg tynne)

Kanskje fedmeepidemien handler mye om en generasjon eller to som lærte å undertrykke følelser og ikke bearbeide dem, og det kommer ut i overvekt istedet. Kanskje når de som er unge idag vokser opp, så vil vi se mindre overvekt blant annet som følge av bedre evne til å uttrykke følelser og snakke om ting og bearbeide dem. Når det er sagt, så tror jeg vi som art har mye igjen å lære om bearbeiding av følelser. Å klare det virker som en evne som veldig mange mangler. Mange bærer på ting fordi de ikke vet hva de skal gjøre med de følelsene. I sum kan slike ting samle seg opp og gi dårlig selvbilde, depresjon, angst og annet. Foreldre som bruker mat på den måten, kan nok også potensielt føre den tendensen videre til sine barn. De lærer egne barn at når ting føles kjipt, så spiser man mat og koser seg for å føle seg bedre. Mat blir følelsesregulering. For hvordan skal de lære barna bearbeide følelsene sine når de aldri har lært det selv?

 

 

[Smascha]

Veldig fin serie, om eit tema vi er mange som slit med.

Eg har nok fått nokre aha-opplevingar! ❤️ 

Skulle ønske at butikkane hadde gjort nei-maten litt meir utilgjengeleg. Kan ikkje forstå at Kjerhol setter hensynet til produsentane høgare enn folkehelsa. Det er nesten litt utruleg at ho sto på TV og sa det ho gjorde. Media-konsulentane hennar hadde tydeligvis fri den dagen. 

Endret 21. mai 2023 av Smascha
Tilleggstanke

[Kartoffel]

Smascha skrev (14 timer siden):

Veldig fin serie, om eit tema vi er mange som slit med.

Eg har nok fått nokre aha-opplevingar! ❤️ 

Skulle ønske at butikkane hadde gjort nei-maten litt meir utilgjengeleg. Kan ikkje forstå at Kjerhol setter hensynet til produsentane høgare enn folkehelsa. Det er nesten litt utruleg at ho sto på TV og sa det ho gjorde. Media-konsulentane hennar hadde tydeligvis fri den dagen. 

Enig. Kjerkhol kom ikke godt ut av dette. 

[Lafamiglia]

Kjempefin serie! For eksempel da han psykologen forklarte at folk som sliter med vekta, ikke nødvendigvis har dårlig viljestyrke, men at kanskje mange av dem har veldig stor viljestyrke, til og med.

Som en person som alltid har vært slank, skjønner jeg hva han mener. For jeg har sjelden eller aldri søtsug, jeg enser ikke godteri, brus, osv. i butikken fordi det aldri har vært noe som har vært en del av mitt liv eller som jeg forholder meg til på noe som helst vis. Det å gå på butikken om kvelden for å kjøpe godteri eller potetgull, er heller ikke noe som har falt meg inn.

Og jeg ser at mange føler med Else når hun sitter alene med sju donuts. Det hadde heller aldri vært noe problem for meg. Jeg synes at det smaker for kunstig og ekkelt, og derfor hadde jeg enten ikke spist av dem, eller kanskje bare tatt en liten munnfull eller to.

Og ingenting av dette krever noe som helst viljestyrke av meg. Det som derimot hadde krevd en viljestyrke som jeg tror jeg aldri i verden hadde klart å samle sammen, og som mange overvektige klarer, er å leve på forferdelige dietter i ukesvis. Jeg synes at alle som gjør det, er enormt beundringsverdige.

[Cookiesandcream]

Lafamiglia skrev (På 22.5.2023 den 21.57):

Kjempefin serie! For eksempel da han psykologen forklarte at folk som sliter med vekta, ikke nødvendigvis har dårlig viljestyrke, men at kanskje mange av dem har veldig stor viljestyrke, til og med.

Som en person som alltid har vært slank, skjønner jeg hva han mener. For jeg har sjelden eller aldri søtsug, jeg enser ikke godteri, brus, osv. i butikken fordi det aldri har vært noe som har vært en del av mitt liv eller som jeg forholder meg til på noe som helst vis. Det å gå på butikken om kvelden for å kjøpe godteri eller potetgull, er heller ikke noe som har falt meg inn.

Og jeg ser at mange føler med Else når hun sitter alene med sju donuts. Det hadde heller aldri vært noe problem for meg. Jeg synes at det smaker for kunstig og ekkelt, og derfor hadde jeg enten ikke spist av dem, eller kanskje bare tatt en liten munnfull eller to.

Og ingenting av dette krever noe som helst viljestyrke av meg. Det som derimot hadde krevd en viljestyrke som jeg tror jeg aldri i verden hadde klart å samle sammen, og som mange overvektige klarer, er å leve på forferdelige dietter i ukesvis. Jeg synes at alle som gjør det, er enormt beundringsverdige.

Dette! Det er så viktig tankegang, føler jeg, og noe som blir påpekt alt for lite! Jeg har mange venner som er som deg, de liker ikke kaker og godteri og da er det klart det er mye lettere å holde seg unna også.

For å ta et annet eksempel. Jeg festrøyket litt da jeg var yngre. Jeg synes ikke det var spesielt godt, men de andre gjorde det, så da gjorde jeg det også. Det fristet ikke i hverdagen og selv om jeg i perioder røyket en del på fest, så følte jeg aldri noe abstinenser eller noe i ukedagene. Etterhvert sluttet jeg også på fest og har aldri vurdert å begynne igjen. I mitt tilfelle ville det vært veldig rart å gå rundt og påstå at folk som ikke klarer å slutte å røyke ikke eier viljestyrke. Særlig om de har prøvd veldig mange ganger, klart det i lange perioder og så har sprukket. For jeg skjønner at folk er forskjellige, at avhengighet er komplekst og komplisert, og at kropper reagerer ulikt på forskjellige ting. Kanskje jeg rett og slett er heldig og ikke blir så lett avhengig av nikotin. Mat er jo nesten enda verre også, fordi man faktisk trenger mat for å leve, og fordi man møter press og forventninger om å spise overalt man går nesten. Veldig mange tar ikke et nei for et nei om man avslår noe å spise. Da er det ekstra krevende å stå i det.

 

[skravlus]

Cookiesandcream skrev (4 timer siden):

Dette! Det er så viktig tankegang, føler jeg, og noe som blir påpekt alt for lite! Jeg har mange venner som er som deg, de liker ikke kaker og godteri og da er det klart det er mye lettere å holde seg unna også.

For å ta et annet eksempel. Jeg festrøyket litt da jeg var yngre. Jeg synes ikke det var spesielt godt, men de andre gjorde det, så da gjorde jeg det også. Det fristet ikke i hverdagen og selv om jeg i perioder røyket en del på fest, så følte jeg aldri noe abstinenser eller noe i ukedagene. Etterhvert sluttet jeg også på fest og har aldri vurdert å begynne igjen. I mitt tilfelle ville det vært veldig rart å gå rundt og påstå at folk som ikke klarer å slutte å røyke ikke eier viljestyrke. Særlig om de har prøvd veldig mange ganger, klart det i lange perioder og så har sprukket. For jeg skjønner at folk er forskjellige, at avhengighet er komplekst og komplisert, og at kropper reagerer ulikt på forskjellige ting. Kanskje jeg rett og slett er heldig og ikke blir så lett avhengig av nikotin. Mat er jo nesten enda verre også, fordi man faktisk trenger mat for å leve, og fordi man møter press og forventninger om å spise overalt man går nesten. Veldig mange tar ikke et nei for et nei om man avslår noe å spise. Da er det ekstra krevende å stå i det.

 

Veldig godt sagt! 👏 Og i tillegg til at det er store forskjeller på grader av søtsug, er det store individuelle ulikheter i følelsen av metthet, noe som også ble påpekt i serien. Jeg (akkurat som Else) føler meg sjelden mett! Jeg har prøvd det meste (f.eks. lavkarbo), og merker ingen forskjell. Det er krevende å føle sult gjennom store deler av døgnet, og dermed fort gjort å spise litt for mye (som over tid kan føre til flere kilo overvekt). 

[Susan Sto Helit]

Jeg ønsker meg "godterimonopol"! Altså egne butikker som BARE selger snop og pottis. 
Tenke seg gleden ved å gå inn i en skikkelig godtebutikk med masse spennende utvalg, og kjøpe en skikkelig porsjon godis til en fest. 

Da hadde man sluppet alle impulskjøpene og sånt i butikken og på bensinstasjonen. (Siden de ikke hadde lov å selge snop.) 

Men det er nok sikkert en utopi. Spesielt bensinstasjoner hadde nok gått konkurs på rad og rekke om vi tok fra dem muligheten til å tjene penger på varer med høy margin, slik som pølser, brus og godteri. 

Jeg vet ikke om det er flere enn meg som husker barndommens brusbutikker? Jeg husker det var skikkelig stas, selv om de bare hadde brus fra en produsent. 

[Tough cookie]

Refreng skrev (På 19.5.2023 den 6.56):

Mitt inntrykk etter å ha sett serien er at det er en stor psykologisk faktor involvert for mange. Det virker som om Else har grunnleggende tro på at hun ikke er bra nok, og det påvirker motivasjon, driv, troen på seg selv osv. Jeg tror dette er mye av det som skiller Else fra de hun ser på som mennesker med "selvkontroll". Det er ikke nødvendigvis at alle andre har mer selvkontroll, forskjellen ligger i at andre har mer en indre ro og en tro på at de er bra nok. Litt vanskelig å forklare dette her, merker jeg: Men en person som har det bra med seg selv og livet, vil i større grad ønske gå ut å jogge, eller drive med prosjekter på fritiden der man har mindre tid til å spise, eller føler mindre kjipe følelser der man føler behov for å trøstespise. Alle slike ting i sum kan påvirke hvor lett eller vanskelig det er å holde på vekten. Spising kan bli en form for selvskading eller flukt fra virkeligheten.

Det er selvsagt biologiske faktorer involevert som sult osv. Men det er personer som er tynne til tross for at de føler for å spise ofte. Jeg tror de i større grad enten har holdt seg tynne fordi de har pågangsmot som kommer fra godt selvbilde m.m. (Det er selvsagt de som har problematiske følelser knyttet til å gå opp i vekt og spise dårlig som gjør at de holder seg tynne)

Kanskje fedmeepidemien handler mye om en generasjon eller to som lærte å undertrykke følelser og ikke bearbeide dem, og det kommer ut i overvekt istedet. Kanskje når de som er unge idag vokser opp, så vil vi se mindre overvekt blant annet som følge av bedre evne til å uttrykke følelser og snakke om ting og bearbeide dem. Når det er sagt, så tror jeg vi som art har mye igjen å lære om bearbeiding av følelser. Å klare det virker som en evne som veldig mange mangler. Mange bærer på ting fordi de ikke vet hva de skal gjøre med de følelsene. I sum kan slike ting samle seg opp og gi dårlig selvbilde, depresjon, angst og annet. Foreldre som bruker mat på den måten, kan nok også potensielt føre den tendensen videre til sine barn. De lærer egne barn at når ting føles kjipt, så spiser man mat og koser seg for å føle seg bedre. Mat blir følelsesregulering. For hvordan skal de lære barna bearbeide følelsene sine når de aldri har lært det selv?

 

 

Det er ikke sånn at de som er tynne ikke spiser noe eller trener mye.

Jeg har spist mye og akkurat hva jeg har ønsket hele livet, og er slank.

Har spist masse sunn mat men også masse godteri og kaker.

Har aldri telt kalorier eller tenkt over hva jeg spiser, har bare spist og kost meg og er slank.

Folk er skapt forskjellige.

Endret 25. mai 2023 av Tough cookie

[Pantoten]

XaoS skrev (På 15.5.2023 den 23.33):

Det er helt tydelig at det må grep til på et overordnet nivå her. Og det er veldig synd at det ikke er noen som helst politisk vilje til å bidra med noe, om enn i hvert fall erkjenne at det er et fedme er et folkehelseproblem. Jeg er særlig opptatt av fedme blant barn. I dag er 15-20% av norske barn overvektige eller har fedme: 1 av 6 barn i Norge er overvektige eller har fedme 

Disse barna har selvfølgelig ikke den samme bevisstheten om hva ultraprosessert mat fører til, og hvorfor denne "maten" er såpass tilgjenglig. Dermed må tilgjengeligheten reguleres. Barn på 1970-tallet syns selvfølgelig også at godteri og brus var godt, men siden det var en nasjonal enighet om at slik mat var luksus, fest og unntak, så produserte Freia ect etter dette behovet. 

At norske politikere er såpass i lommen på produsenter av norske junkfood-produsenter er skremmende. Det er totalt det som har skjedd i USA i flere tiår med de mektige Sugar Lobby's I Washington. Der er vi ikke bare på vei, vi er det nå. Det sa Kjerkol med egne ord. 

Og likevel blir stemmer som setter sunn og usunn barnemat på dagsorden ofte latterliggjort eller direkte hetset. F.eks Ernæringsmamma og den gjengen, som snakker om ultraprosessert (barne)mat. Folk blir innmari provoserte over det.

[XaoS]

Pantoten skrev (1 time siden):

Og likevel blir stemmer som setter sunn og usunn barnemat på dagsorden ofte latterliggjort eller direkte hetset. F.eks Ernæringsmamma og den gjengen, som snakker om ultraprosessert (barne)mat. Folk blir innmari provoserte over det.

Jeg vet det. Men folk er nødt til å ta et skritt tilbake og forstå hvordan det som tidligere var "luksus" nå har blitt normalisert som hverdagsmat. Det er ikke tilfeldig, det er mye pga at politikk og helseråd i større grad har blitt styrt av økonomiske interesser. 

Bare begrepene "nei-mat" eller "ja-mat" er håpløse. Selvfølgelig skal alle få kose seg med sjokolade, chips og alt annet 😋. Men vi har fjernet oss fra tanken om at dette er luksus, til avgrensete spesielle anledninger. Frem til 1960-tallet ble cola solgt i 0,192 litersflasker. Det var en liten smak av søtt. Og det var nok. Så kom halvliteren, og så 1,5-literen på 1990-tallet. Sjokolade var utelukkende solgt i små porsjonsstørrelser, nå i 200-300 gramsplater https://www.aftenposten.no/norge/i/pPmdG/king-size-og-big-bite-gjoer-oss-xxl

Nå hamstrer vi stort og forventer at vi selv skal klare å porsjonere det ut. Men menneskets biologi craver søt og salt mat. Noen har den selvkontrollen, men de fleste har det ikke. Og da ryker masseinkjøpene raskt gjennom familier. Fordi det alltid vil være en mental rasjonalisering om at i dag "fortjener jeg det". Selv på tirsdag kl. 16. Så sier ekspertene at det er DIN feil at du ikke klarer å begrense deg, jobb litt hardere da! Men denne jobben ble "gjort for oss" tidligere grunnet tilgjengelighet. 

Det er ikke snakk om at ultraprodusert sukkermat er giftig for enkeltindivider. Men at massekonsumet av den er giftig på folkehelsenivå. 

Skulle bare ønske at folk hadde et metablikk på utviklingen som har ført oss inn i fedmeepidemien. Det er så mye Norge AS kunne gjort her uten å normalisere overforbruk og fedme, men det virker som om den politiske viljen er helt fraværende. 

[Gjest Albbas]

12 hours ago, XaoS said:

Jeg vet det. Men folk er nødt til å ta et skritt tilbake og forstå hvordan det som tidligere var "luksus" nå har blitt normalisert som hverdagsmat. Det er ikke tilfeldig, det er mye pga at politikk og helseråd i større grad har blitt styrt av økonomiske interesser. 

Bare begrepene "nei-mat" eller "ja-mat" er håpløse. Selvfølgelig skal alle få kose seg med sjokolade, chips og alt annet 😋. Men vi har fjernet oss fra tanken om at dette er luksus, til avgrensete spesielle anledninger. Frem til 1960-tallet ble cola solgt i 0,192 litersflasker. Det var en liten smak av søtt. Og det var nok. Så kom halvliteren, og så 1,5-literen på 1990-tallet. Sjokolade var utelukkende solgt i små porsjonsstørrelser, nå i 200-300 gramsplater https://www.aftenposten.no/norge/i/pPmdG/king-size-og-big-bite-gjoer-oss-xxl

Nå hamstrer vi stort og forventer at vi selv skal klare å porsjonere det ut. Men menneskets biologi craver søt og salt mat. Noen har den selvkontrollen, men de fleste har det ikke. Og da ryker masseinkjøpene raskt gjennom familier. Fordi det alltid vil være en mental rasjonalisering om at i dag "fortjener jeg det". Selv på tirsdag kl. 16. Så sier ekspertene at det er DIN feil at du ikke klarer å begrense deg, jobb litt hardere da! Men denne jobben ble "gjort for oss" tidligere grunnet tilgjengelighet. 

Det er ikke snakk om at ultraprodusert sukkermat er giftig for enkeltindivider. Men at massekonsumet av den er giftig på folkehelsenivå. 

Skulle bare ønske at folk hadde et metablikk på utviklingen som har ført oss inn i fedmeepidemien. Det er så mye Norge AS kunne gjort her uten å normalisere overforbruk og fedme, men det virker som om den politiske viljen er helt fraværende. 

👏👏👏

Men jeg forstå at det er en politisk uvilje også. Se hva Høybråten gikk gjennom. Folk hatet han. Når en eller annen ekspert for noen måneder siden foreslo å forby store sjokoladeplater hisset folk seg opp over det også (også her på KG), og mente at sånt må folk faktisk få bestemme selv og ha selvkontroll til å styre selv. Vi HAR IKKE selvkontroll (på gruppenivå), men det forstår ikke stemmene som ikke sliter, og de roper høyt. 

Det er politisk selvmord. 

I stedet skal vi nå ta i bruk spinndyre medisiner som dessverre veldig mange må betale av egen lomme. 

Nå mener jeg ikke at hele problemet hadde vært løst med små sjokoladeplater altså, men virkemidlene mot fedme er ekstremt få og ensidige. Det er ingen virkemidler, vil jeg påstå, mot forebygging. Du må vente til du har fått fedme før du kan begynne med medisinsk behandling, og før det har staten Norge ingenting å bidra med. Enhver seiler sin egen sjø mens produsentene beskyttes. 

Jeg likte podcasten med ernæringsfysiologen, hun gjorde et bedre inntrykk der enn i serien. Som hun sa (som hun hadde hørt noen andre si), det er dårlig butikk å drepe kundene sine.

Men ingen butikker eller produsenter vil ta det første steget mot et sunnere samfunn, for da vil konkurrentene ta over kundene. Det er umulig å gjøre noe her uten politiske avgjørelser. 

[Hyacinth]

Albbas skrev (På 27.5.2023 den 9.08):

👏👏👏

Men jeg forstå at det er en politisk uvilje også. Se hva Høybråten gikk gjennom. Folk hatet han. Når en eller annen ekspert for noen måneder siden foreslo å forby store sjokoladeplater hisset folk seg opp over det også (også her på KG), og mente at sånt må folk faktisk få bestemme selv og ha selvkontroll til å styre selv. Vi HAR IKKE selvkontroll (på gruppenivå), men det forstår ikke stemmene som ikke sliter, og de roper høyt. 

Det er politisk selvmord. 

I stedet skal vi nå ta i bruk spinndyre medisiner som dessverre veldig mange må betale av egen lomme. 

Nå mener jeg ikke at hele problemet hadde vært løst med små sjokoladeplater altså, men virkemidlene mot fedme er ekstremt få og ensidige. Det er ingen virkemidler, vil jeg påstå, mot forebygging. Du må vente til du har fått fedme før du kan begynne med medisinsk behandling, og før det har staten Norge ingenting å bidra med. Enhver seiler sin egen sjø mens produsentene beskyttes. 

Jeg likte podcasten med ernæringsfysiologen, hun gjorde et bedre inntrykk der enn i serien. Som hun sa (som hun hadde hørt noen andre si), det er dårlig butikk å drepe kundene sine.

Men ingen butikker eller produsenter vil ta det første steget mot et sunnere samfunn, for da vil konkurrentene ta over kundene. Det er umulig å gjøre noe her uten politiske avgjørelser. 

Og dessverre ingen politikere som tør å sette i verk noen slike tiltak. Synes Kjerkhol gjorde en dårlig figur i episoden hun var med i. 

[*blueberry*]

Hyacinth skrev (22 timer siden):

Og dessverre ingen politikere som tør å sette i verk noen slike tiltak. Synes Kjerkhol gjorde en dårlig figur i episoden hun var med i. 

Hun gjorde en veldig dårlig figur, men samtidig så viste hun realiteten av det alle politikere mener; de vil ikke gjøre noe som kan skade produsentene selv om det går utover folkehelsen. Hadde de spurt en mer rutinert politiker hadde ikke dette kommet frem, men blitt gjemt bak masse unnskyldninger og bortforklaringen ingen hadde skjønt noe av. Allikevel ville svaret vært det samme, bare pyntet på. 

[Amatariel]

Savner at serien gikk mer inn i det psykiske. De var vel så vidt innom det i siste episode når det gjaldt hun Benedichte, men ikke noe med Else. Og overvekt/overspising er 80% tilfelle av linken mellom mat og følelser.

Husker f.eks så godt de første årene av The biggest loser i USA. De første sesongene så gikk jo alle deltakerne ned i vekt, men omtrent alle som en gikk opp igjen (!). Skikkelig antiklimaks å få vite det senere. Men så tok programlederne virkelig tak i det psykiske etter hvert. Hver episode var som en psykologtime, i tillegg til fokus på trening og kosthold. Det gikk mye bedre med de deltakerne.

[solsolsol]

Jeg blir litt irritert på beskrivelsen om å «trykke i seg store mengder»

Else er vel feks ganske lav, sånn som meg, det er ikke mye det er snakk om før jeg har spist 1000 kalorier mer enn det jeg forbrenner på en dag. Litt ekstra middag, en skive ekstra, litt mer smør, kake når alle de andre spiser kake ++ Ikke masse junk liksom, bare bittelitt mer av alt. 

[Lucille]

solsolsol skrev (30 minutter siden):

Jeg blir litt irritert på beskrivelsen om å «trykke i seg store mengder»

Else er vel feks ganske lav, sånn som meg, det er ikke mye det er snakk om før jeg har spist 1000 kalorier mer enn det jeg forbrenner på en dag. Litt ekstra middag, en skive ekstra, litt mer smør, kake når alle de andre spiser kake ++ Ikke masse junk liksom, bare bittelitt mer av alt. 

i den første episoden i serien fikk vi følge Else gjennom en dag, og da spiste hun over 5000 kalorier, og hun fortalte at hun hadde slike dager flere ganger i uka. Så det stemmer jo.