Gå til innhold

Betties dager


Bettie

Anbefalte innlegg

Stakkars vennen!!! :tristbla:

Det hørtes utrolig vondt ut. Er enig i at du kanskje burde latt legen se på ryggen din. Men sannsynligvis har du bare blitt kraftig forslått, og det spørs om de kan gjøre noe med det. En sykmelding, kanskje? Hvis du verken kan ligge, sitte eller sove burde du fått kommet deg litt.

:troest: God bedring-klem fra meg til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Naturelle

Håper ryggen din blir bedre snart, ikke godt å plages med den nei! :klem:

Vofsa må pent lære seg at man går fint etter hverandre i trappa heretter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AU! Vond rygg er....ja, nettopp...vondt. Men vi får tro det ikke tar så altfor mange dager før du har fått stablet ryggvirvlene i noenlunde riktig rekkefølge. (Hva er det forresten med trappene i det huset ditt? Før jul var det jo Halvdelen som valgte alternativ fremgangsmåte ned trapp....)

Jeg er enig med Naturelle, du får be dem legge inn en ekstra "session" med Hvordan Gå Pent i Trapp når du skal på valpekurs med Vofsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest1

Auu med den ryggen din da..

trappekurs med Vofsa er nok på sin plass ja.

God bedring - og så håper jeg også at ADSLboksen din kommer snart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tirsdag 10. januar

Hei dere som har vært innom. Takk for at dere holder liv i meg, og tusen takk for omsorg.

Jeg fikk en lege til å se på baksiden min i går, men jeg er bare rett og slett forslått. Gikk en lang vofsetur i går ettermiddag, og det hadde ryggen godt av, så selv om jeg er stiv i dag også, er jeg bedre - og fint farvelagt bak.

Halvdelen hadde fri i går, men jammen hadde han vært flittig på husfronten. han hadde tatt en generalopprydding og vask av kjøkkenet, og han hadde blitt kvitt en del pappesker og julepapir. Flink mann. I tillegg laget han middag til meg.

I går kveld var det et kveldsmøte jeg måtte på. Jeg er ikke glad i slike seine møter, men møtedeltagerne var veldig positive, så det gikk greit.

I dag er jeg på nedtur - sånn nummeret før jeg sipper. Det store spørsmålet som svirrer i mitt hode er - hvem er jeg egentlig? Sånn innerst inne? Kanskje på tide å finne det ut i min alder????? Så dette er dagen hvor jeg føler at jeg egentlig ikke får til noe, men det går vel over, tenker jeg (håper jeg).

Titter i postkassa hver dag nå, og er det ikke kommet en pakke til meg torsdag, skal telenor få en sint dame på tråden. Vel tok det lang tid å få koblet meg opp da jeg flyttet, men å sende en ny boks kan vel umulig ta så lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne tanker får jeg også inni hodet mitt av og til, Bettie. Hvem er jeg, hva gjør jeg og hvor vil jeg, liksom. Skal jeg evt. foreta en kursendring? Men hvorfor? Og til hva - ikke minst! Tror de fleste av oss får sånne "eksistensielle" grublerier oppi hodet en og annen gangen. Helt normalt, tror jeg. Men i en travel hverdag - og med din travle jobb - kan jeg forstå ekstra godt at du noen ganger begynner å lure. Det høres ut som om du har det litt i overkant travelt.

Godt at det ikke var skjedd noen annen skade enn at du var forslått i ryggen. Vondt nok det, om du ikke skulle ha fått en brist eller noe i tillegg. Så får vi håpe at det kommer seg dag for dag!

Håper du får en fin tirsdag, vennen! :klem:

Og i kveld kan vi i alle fall trøste oss med de andre frustrerte fruene! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det store spørsmålet som svirrer i mitt hode er - hvem er jeg egentlig? Sånn innerst inne? Kanskje på tide å finne det ut i min alder?????

Vet du, jeg tror at akkurat det spørsmålet der ikke er noe man finner ut av en gang for alle, men derimot noe man må finne ut av gang på gang. For hver utfordring vi møter i livet, og for hver gode eller vonde ting som hender oss, så forandrer vi oss litt, blir litt en annen enn vi var før. Så uansett om man har "funnet seg selv" både som 20-åring og som 30-åring tror jeg man må gjøre det som 40-åring også, rett og slett for å holde tritt. Og jeg tror det er bra at du grubler på det, at du ikke bare skyver spørsmålet under et teppe og lar det bli der, for da kommer det opp igjen før eller siden, og det er ikke gøy når man burde ha tenkt på denslags for lenge siden. Så tenk og gruble i vei du Bettie, selv om det kanskje ikke er så veldig gøy. Du skal se at det er en god ting i lengda, om du lytter på deg selv, enda det ikke føles sånn akkurat nå! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤Escada¤

Du har ik vurdert å gå til lege da? Hørtes ik godt ut det der... men d kan jo væra noe innkilt brudd/brist som du ik har merka med en gang... det begynner ofte å gjør mer vondt etter hvert... Uansett.. håpe du blir bedre snart da... :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Queenblue

Sånne tanker har jeg også Bettie, tror de fleste av oss har det fra tid til annen. vi forandrer oss vi også etter alderen som Fakse skriver.

Håper du har det bedre nå, ønsker deg en riktig god tirsdagskveld Bettie. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke var verre enn blåslått rygg, -det er jammen galt nok. Sånne eksistensielle spørsmål av typen "Hvem er jeg" dukker vel opp hos de fleste innimellom. Er litt enig med Fakse i at man kanskje må omdefinere seg litt etterhvert som årene går. På sett og vis er jeg samme Cata nå som jeg var da jeg var 17, men på en annen måte er jeg det ikke (heldigvis). Erfaringer setter sine spor.

Så du får gå deg noen reale Vofseturer og spekulere ut hvem 2006-Bettie er. Jeg synes i hvertfall som regel jeg får mer sving på hjernevinningene når jeg er ute og går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er du ja?

Tror nok jeg henger meg på teorien til Fakse jeg - den om at man få finne ut det gang på gang, fordi livet og en selv er i stadig forandring.

Et ufravikelig faktum når det gjelder deg, er imidlertid at du er pokker så sterk!!

Uansett hvem du er, så er den personen sterk.

Selv lurer jeg ikke så mye på hvem jeg er, men heller hvem jeg burde ha vært...

jeg føler meg så barnslig og umoden noen ganger, at jeg er sikker på at jeg burde vært en helt annen i forhold til alderen jeg faktisk har nådd...

Men, men - sånn man er, sånn er man, og det har antakelig en bakgrunn i en eller flere ting.

ha en fin tirsdag, eller onsdag eller hva det er når du leser!

Og så håper jeg den mangefargede baksiden din får igjen sin opprinnelige farge ganske snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag 11. januar

Tusen takk skal dere ha damer. Jeg tror at Fakse har rett, og jeg er nok ikke alene om å gruble over dette - og godt er det. Ville følt meg temmelig utilstrekkelig om det bare var jeg som lurte.

Ryggen er blitt bedre, så det hjelper å gå. Akkurat nå er jeg pent grønn og lilla bak. Begge deler er jo egentlig mine farger.

Sånne dager som gårsdagen vil jeg helst ikke ha for mange av. Jeg var skikkelig utafor og hadde mest lyst til å grine.

Inne i meg sitter ei lita jente fast. Og hun er sår og trist og usikker. I går var det hun som "dirigerte" følelsesregisteret mitt. Jeg må få tak i denne jenta, tror jeg, og forsøke å finne en måte å bearbeide sårheten, tristheten og usikkerheten på. Kanskje det er en del av å "finne meg sjæl"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, du er ikke alene! Akkurat der er jeg om dagen, også, Bettie. Det er den såre, triste, lille jenta inni meg som aldri har blitt tatt nok hensyn til. Jeg bruker så mye av dagene mine til å tenke og gruble over hvor urettferdig barndommen min i grunnen var, hvordan den har preget meg og hvorfor jeg er nødt til å drasse og slite på den hele livet. Jeg som egentlig har det såååå godt i livet mitt! Hvorfor skal jeg bli sliten og ha skyldfølelse for alt? :forvirret:

En kollega anbefalte meg boken "sjef i eget liv" (eller noe sånt). Hun sliter med litt av det samme som meg, og mente jeg ville ha utbytte av å lese den. Kanskje noe for deg, også? Vet jo ikke helt hva den går på, da...

Som Fakse sier, så tror jeg vi vil måtte ta sånne oppsummeringer gjennom hele livet på hvem man er. Det er ikke gjort en gang for alle! For man endrer seg jo i takt med tiden, og i forhold til omgivelsene og de situasjonene man til en hver tid befinner seg i. Ingenting er konstant. Og vi må endre oss for å møte nye utfordringer hele veien. For å takle ting man ikke har vært borti eller opplevd før.

Godt at ryggen er bedre! Håper den kommer seg dag for dag og at fargekartet snart blir borte!

Her er det et pytons møkkavær i dag, synes synd på ungene mine som er på vei hjem fra skolen på sykkel i dette været. Uff...

Ha en fin onsdag, Bettie. Håper dagen er litt bedre i dag!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Inne i meg sitter ei lita jente fast. Og hun er sår og trist og usikker.

Hmmm, lurer på om ikke jeg burde hatt en sånn "jente" inni meg. Av og til lurer jeg, for jeg følte meg voksen selv som barn. Lurer på om jeg "tok livet av henne" allerede da jeg var barn, for jeg kan helt ærlig ikke huske at hun har stukket hodet fram og det burde hun ha gjort. Har glemt det meste av min gymnaspsykologi, men vi skal vel alle ha et lite barn og en veltilpasset voksen (samt en ting til som jeg har glemt) inni oss.

Så vær glad du har jenta du, Bettie. Det viser bare at du er normal, selv om hun kanskje ikke alltid er den delen av deg du setter mest pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette med hvem man er kan være et stort og vanskelig spørsmål, det. Du er ikke alene i verden om å lure på det. Lurer selv jeg. Faktisk en av de tingene jeg sliter mest med også... Til en viss grad vet jeg hvem jeg er fordi jeg f.eks vet hva slags musikk jeg liker, politisk standpunkt, hvordan jeg skal forholde meg til mennesker jeg kjenner, hva slags humor jeg liker, litteratur osv. Men det er liksom litt sånn. Er jeg morsom? Er det meg? Er jeg snill? Hvis folk skulle beskrevet meg med ett ord, hva ville de ha sagt da... Hmm... Også er det alle tanker om hvem jeg hadde vært om jeg ikke hadde opplevd de tingene jeg har...

Nok om det.

Håper du har det bedre med både rygg og psyke! Du fortjener det.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Torsdag 12.januar

Jeg er på nett igjen!. Boksen lå til henting på posten i dag så Halvdelen hentet, og jeg monterte - og nå virker det. HURRA

Tips tas i mot med takk, Væren. Noen ganger er det greit å lese hvordan andre har funnet fram til seg selv. Det er nok riktig at man tar slike avklaringsrunder med ujevne mellomrom. Livssituasjoner endres, og det man en gang trodde på, viser seg å ikke være så troverdig likevel.

Takk for klem, Baby-E

Det sitter nok mange små barn inne i voksne kropper, Cata. Og de bør nok også være der. Det er sikker de som gjør at vi kan føle en barnslig glede over småting. Problemet med barnet er at det kan ta for stor plass, slik at det overtar styringa over følelsene.

Hvem er jeg? - Det er jo et filosofisk spørsmål egentlig, og mange filosofer har tenkt over akkurat det, Hope. Vi kan jo tenke litt videre for å se om vi blir filosofer av det.

I natt tok jeg en sovepille, for jeg orker ikke enda en søvnløs natt. Jeg skal ta meg en liten "kur" noen dager, for sånn jo-jo soving gjør ikke meg noe godt. Men i går virket den ikke som den skulle, så det tok tid før jeg sovnet: Resultatet var at jeg ikke hadde lyst til å våkne i dag. Jeg lå og kjente etter om jeg ikke var syk, men det var jeg overhodet ikke.

Halvdelen måtte kjøre meg, for bilen min kom med noen ekle lyder her om dagen. Det kom fra motoren og hørtes dyrt ut. Og motoren var ikke spesielt villig til å gå heller. Så nå er den tauet til verksted og Halvdelen må kjøre og hente meg. I morgen får vi antagelig høre hvor syk den er.

På jobben har det vært en dag med mange avbrudd, med mange telefoner og masse småtteri å ta tak i. Fikk ikke tid til å ta tak i de store oppgavene i dag. Men sånn er det bare noen dager.

Vofsa og jeg bestemte oss for at skogen ikke var tingen i dag (les - jeg). Vi vandret langs gang- og sykkelstier i nye retninger for Vofsa. Der var det mye å snuse på. Og vi fikk gått en god tur uten å bli alt for sølete på to og fire labber.

Jeg fikk litt fatt i det som har forstyrret meg nå. Skrev litt i går for å forsøke å finne ut hva det er som gjør meg så trist nå, for da kan jeg kanskje finne en måte å bearbeide det på - hvis det er mulig.

Jeg tar sjansen på å legge det her:

Liten pike

Hun sitter sammenkrøpet, men hendene rundt knærne.

Det er vanskelig å se hvor gammel hun er, for hun sitter i en mørk skygge.

Hun kan være 5 eller 15 år, men alderen betyr ikke så mye.

Hun er bare en liten pike

Hun sitter helt stille, lytter, venter.

Redd, trist, sår

Jeg føler henne mer enn jeg ser henne.

Hun er redd

Hun er redd for å gjøre feil

For å gjøre noe som går utenfor den rammen hun kan leve i

For å ikke være flink nok, snill nok, omtenksom nok

Hun er redd for at hun ikke er virkelig

At hun bare er en kulisse

Hun er redd for å bli sett

Men også for å bli usynlig

Hun er redd for smerten

Både den som er kledd i hvitt

Og den som kommer om natten

Hun er redd

Hun lengter

Hun lengter etter en hånd som stryker henne over håret.

Etter en hånd som hjelper henne opp og trekker henne til seg.

Hun lengter etter et fang å sitte på

Etter et sted å gråte alle sine tårer så hun slipper å bære dem inni seg

Hun lengter etter å bli tatt vare på

Etter å være ansvarsfri

Hun lengter etter å juble

Etter å le uten å være redd for at latteren skal bli til sorg

Hun lengter etter å bli elsket uten forbehold

Etter å få høre at det ikke er hennes skyld

Hun lengter

I den mørke skyggen sitter den lille piken

Helt stille

Helt alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ny boks, og jeg hadde nær sagt kondolerer med bil. Ekle lyder fra motorer som ikke vil gå, er ikke morsomt. Det er noe som kan gjøre skikkelig vondt i lommeboka.

Får håpe bil bare er litt hypokondrisk....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...