Mine små skritt mot et bedre liv

[Wit]

Bra jobba, og -0,5 kilo på en uke er bra. Viktig å kanskje ikke alltid henge seg så mye opp i tallet, men heller fokusere på at det går nedover  Høres ut til at du begynner å få riktig fokus, og da vil du se resultatene du ønsker også 👍

[Amatariel]

Startvekt 2023: 104.2 kg

2024
1. jan: 94,9 kg
5. jan: 93,1 kg
12. jan: 92,7 kg
19. jan: 91,3 kg
23. feb: 92,0 kg
8. mars: 91,5 kg
22. mars: 92,4 kg
29. mars: 93,3 kg
5. april: 92,5 kg
12. april: 93,2 kg
19. april: 92,7 kg
26. april: 92,9 kg
Sum: - 11,3 kg

+0,2 kg. Blir helt matt av det. Det er bare helt umulig å gå videre ned nå. Blir deprimert og oppgitt. Hvis jeg går ned 0 kg mellom januar og mai, hvordan skal det bli mellom mai og september?? Hadde liksom håpet på litt slack av og til da  Men nei, kroppen min er bare ikke lagd for å gå ned i vekt. Massiv motstand, kontinuerlig.

Siste uken her har jeg gode måltider, ikke for store porsjoner. Har droppet alt av muligheter til å spise ting jeg godt kunne tenkt meg, men skjønt at jeg må klare meg uten en stund. Etter lang tur på søndag, satt hele familien på verandaen med en is - bortsett fra meg som drakk vann. Kanelbolle på jobb? Nei takk. Mannen ville se film med snacks? Ja til film, ingen snacks på meg. Og jeg er aktiv til en viss grad hver dag  Til neste fredag forventer jeg å ha mensen, så ikke noe tanker om at neste vekt sikkert blir bedre heller...

Det eneste positive om jeg skal dra frem noe, så er det at dersom jeg ikke hadde gjort det jeg har gjort hittil i år, så hadde vekten min garantert sagt 102 nå, og ikke 92. Blir en mager trøst det da...

[Triviella]

Skjønner at du blir oppgitt, det har jeg også vært mange ganger. Det føles urettferdig når man ser hvordan andre lever, tilsynelatende uten konsekvenser for dem. Mannen har gått ned i vekt på feriene vi har vært, jeg går opp, og bruker evigheter på å gå ned igjen. Takker konsekvent nei til alt av kos på jobb, og er helt ærlig den sunneste jeg vet om. Føler ikke det blir belønnet akkurat. 

Ingen kjempetrøst herfra, men vit at det er flere som kjenner på det samme!

Vil du forresten blir med på godtestopp frem til 17.mai?  (inkludert chips, kaker, is)? Kanskje vi er flere her inne som kunne motivert hverandre til det?

Endret 26. april av Triviella
la til litt

[Amatariel]

Triviella skrev (1 time siden):

Vil du forresten blir med på godtestopp frem til 17.mai?  (inkludert chips, kaker, is)? Kanskje vi er flere her inne som kunne motivert hverandre til det?

Takker for initiativet  Godterstopp har bare vist seg å ikke fungere for meg. Min hjerne får enda mer lyst på ting som er forbudt... og så ender det til slutt opp med å overspise store mengder etterpå  De siste to ukene har jeg spist 5 smågodtbiter på lørdagene. Intet mer, intet mindre. Det gjør at jeg holder suget akkurat i sjakk. Tenker ikke på godteri sånn til hverdags. Og blir glad på lørdagene. Nyter de bitene. Hadde lett kuttet dem ut om jeg trodde det gjorde at jeg fikk vektnedgang. Men all erfaring tilsier at jeg går opp mer på sikt da. Så jobber hardt her med å finne varige løsninger... Jeg må nok bare stå i det.

[Luka_S]

Kjenner følelsen! Føles så urettferdig når jeg ikke kan unne meg det minste uten at det raser i vei. Men vit at du ikke er alene om å ha det slik, hvis det er noe trøst...

[Tjukkis]

Stor klem til deg. Det er dritt når vekta ikke rikker seg. 
Men med alle disse gode valgene du tar, så vil jeg tro kroppen forandrer seg selv om vekta står stille. Måler du? 
Og jeg tenker også som deg i stillestående perioder - uten bevisstheten, så hadde vekta vært en helt annen… Så klapp deg på skuldra. Du gjør en kjempejobb!!

[Amatariel]

Tjukkis skrev (På 26.4.2024 den 15.28):

Måler du?

Nei jeg har aldri fått det til. Klarer liksom ikke måle nøyaktig på samme sted hver gang, og da blir poenget borte. Men jeg kjenner godt på klærne mine om det går riktig eller feil vei 🫠

[Amatariel]

Uke 17: skrittmål 3 av 7 dager 
Trening: 1 økt (styrke) 

Mandag: 8143
Tirsdag: 6334
Onsdag: 7031
Torsdag: 9822
Fredag: 5400
Lørdag: 16 266
Søndag: 7083

Nå må jeg virkelig holde meg selv i ørene for å ikke komme inn hit og klage alt for mye 😶 Men altså, det går skikkelig dårlig... Selv om det sikkert kan diskuteres, og ikke i nærheten er sånn "det går dårlig" som i årene tidligere når motivasjon og alt får seg en knekk. Tidligere år snakker vi fråtsning av alt over lang tid, og uker/måneder før jeg "kom tilbake igjen". Det er absolutt ikke slike tilstander her nå.

Men jeg er så slapp og trøtt. Umotivert. Er dårlig nattesøvn for tida pga. minste barnet som har en urolig periode, ja. så håper bare dèt går over snart. Men stress på jobb. Vektmessig føler jeg det stamper og stamper og når jeg ikke får de resultatene jeg ønsker (etter uker jeg syns jeg fortjener det) så går det helt på motivasjonen min løs. Det blir mange flere raske løsninger enn jeg egentlig har lyst til i kostholdet. Gir liksom litt bæng her og der. Liker ikke meg selv sånn. Har lyst til å ha energi til å lage den maten jeg vet kroppen liker og har så godt av. Men for å få den type energi må jeg spise riktig 😵‍💫 *vond sirkel* Og selv om jeg har sagt utroooolig mye nei takk til alt mulig spiselig i det siste, så jo, har det blitt både godteri og snacks i helga her. En flukt fra virkeligheten der og da, men aldri verdt det etterpå.

Skrittene ble jo også litt stusselige denne uka. Hadde en veldig lang tur på lørdag da, men det var liksom bare èn dag. Er mer "bekymra" for et par andre dager der. Er ikke så lenge siden 7k skritt motiverte meg skikkelig til å gå en liten kveldstur e.l. for å klare å bikke over på grønt tall. Men både onsdag og søndag så jeg på klokka og bare næææh, orker ikke, selv om jeg var så nær

En annen ting jeg også blir nedtrykt av er at jeg har to helt uavhengige personer i mitt liv som begge har gått på hver sine "ekstremdietter" i vinter/vår og nå har masse resultat å vise til! Han ene har jeg vært rundt ofte til hverdags, mens hun andre kom nå på besøk (bor langt unna). De er så dedikerte og viker ikke fra kostholdsplanen sin. De har begge gått ned rundt 11-15 kg siden januar her. Det er mer enn jeg har klart på over ett år (...) Snakker om at garderoben blir helt ny, alt er så fantastisk osv. Og det er jo selvsagt ikke direkte deres liv og valg jeg blir misunnelig på (resultatene skulle jeg jo selvsagt gjerne hatt selv da), men jeg blir så nedtrykt over meg selv - at jeg ikke har kommet lenger enn som så i tankene mine. Det var jo i fjor vår at jeg dykket ned i så mye av det mentale her. Lærte masse om livsstilsendring, og ta valg som gir varige endringer. Ekstremdietter har jeg prøvd ørtogførti ganger selv! Det er et mareritt å stå i, og gir meg ikke varig endring heller. Så jeg vil jo ikke gjøre det som mine venner gjør. Men når motivasjonen allerede har seg en knekk over så mange andre ting, så er det bare så vanskelig å stå i sine egne valg og livsstilsfilosofi...

Men, jeg gir meg fanden ikke. Det er liksom ikke aktuelt å gjøre noe annet. Hva skulle det være? Bli 100 kg igjen? Nei takk. Så nå skal jeg være flink å ta d-vitaminer igjen, og som Torunn Ytrehus pleier å si "Man er bare ett måltid unna balanse, og èn treningsøkt fra å stråle". Så jeg får gjøre så godt jeg kan for å komme tilbake i et spor der jeg trives.

[Luka_S]

Kjempetungt når man sliter med motivasjonen, altså. Føler jeg står og stamper selv. Og når man sover dårlig, ødelegger det for alt! Jeg har en dårlig søvnperiode nå pga smerter i skuldre og armer, og jeg synes ikke jeg orker noenting. Og tenk på at det de vennene dine har gjort, det er ikke bærekraftig! Mest sannsynlig kommer kiloene til å rase på igjen når de er "ferdige" med diettene. Det du har gjort er mye mer imponerende og beinhardt, så bare vær stolt over det!

[Ms. Steele]

Nå vet jeg ikke hva slags ekstremdietter dine to bekjente er på, men du har jo funnet din egen vei som så langt har fungert for deg selv om du føler at du står i stampe noen ganger. Jeg har tro på å gå på "diett" i en svært kort periode for å få det første kicket på nedgangen, men jeg har også mer tro på det langsiktige tross alt. Det hjelper jo lite å gå ned masse på ekstremdiett for så å gå opp igjen nesten like raskt. Da har jeg altså mye mer tro på en varig livsstilsendring. 

Stå på med den gode livsstilen du har! Du har jo virket så fornøyd og positiv med valgene dine. Skjønner at det kan være litt tungt når det butter imot, men kanskje er det bare noen små justeringer som skal til? Eller rett og slett la det bare være slik som det er en liten stund? Har tro på at du fikser dette svært bra når du bare får litt mer overskudd igjen! Klem til deg 

[Noldi]

Det er nok mange av oss som føler at det butter litt om dagen. Jeg føler også det. Det kjennes ut som at noe må endres for min del, men jeg vet ikke helt hva eller hvordan enda. Samtidig står vi ovenfor en sesong med mye grilling, is og fet mat, og jeg kjenner faktisk på at jeg gruer meg litt til utfordringen🫣 Nå har jeg så vidt kommet meg over siste sykdomsperiode med dårlig søvn og dårlig kosthold, og null nada niks trening, så jeg håper motivasjonen kommer tilbake samtidig som de gode vanene. Men blæh. Det er en jungel av informasjon om hva som «er best» og hva som hjelper, så mye man kan lese om å se på av folk som sier de er kvalifiserte, jeg blir helt forvirret😵‍💫 er rett og slett litt usikker på hva som blir mitt neste steg. Håper du finner ditt nye steg og frisk motivasjon snart🤞🏼

[Amatariel]

Takk dere alle sammen  For at dere kommer inn hit og tar dere tid til å skrive, spesielt når jeg ikke akkurat var så sprudlende i mitt forrige innlegg 🙈 Men er jo spesielt i slike perioder man kanskje trenger det som mest... Så jeg tar til meg alt dere har skrevet!

Jeg fikk faktisk mensen rett etter jeg skrev forrige innlegg, så jeg begynner å lure på om mye av det jeg følte i helgen var på grunn av det?? Kan det påvirke humøret og følelsene såå mye liksom 🤯 Jeg var ikke forberedt på mensen da heller, for den kom 4-5 dager før tiden denne gangen. Merkelig.

Men ting gikk raskt mye bedre når denne uken kom i gang. Fikk gått litt skritt, sinnsstemningen bedre osv. Jeg skal ikke si at jeg ser frem til vekt i morgen, men jeg kjenner at resultatet på den ikke betyr så alt for mye. Er så mye annet som jeg må konsentrere hodet mitt med for tiden (altså mental livsstilsendring). Og det med mine venner i nær krets på dietter ja... må bare riste det av meg. Er fristende med disse store resultatene ja, men samtidig NYTER jeg at jeg lever så fritt. Jeg er så fri rundt mat og valg av mat både hjemme og i sosiale sammenkomster som jeg aldri før har vært. Ingen stress med ditt og datt. Men jeg må jo tåle at vektnedgangen ikke går så fort da... Det viktigste er at det (på sikt) går ned

[Amatariel]

Startvekt 2023: 104.2 kg

2024
1. jan: 94,9 kg
5. jan: 93,1 kg
12. jan: 92,7 kg
19. jan: 91,3 kg
23. feb: 92,0 kg
8. mars: 91,5 kg
22. mars: 92,4 kg
29. mars: 93,3 kg
5. april: 92,5 kg
12. april: 93,2 kg
26. april: 92,9 kg
3. mai : 92,0 kg
Sum: - 12,2 kg

Og med ett så så livet mye lysere ut 🤗 Har ikke vært på 92 blank siden i februar, så kanskje kroppen er på vei NED nå?? Det hadde vært fantastisk. Det er i alle fall håp 😶

[Noldi]

Oi! Det var jo virkelig noe godt å våkne opp til!🤩🎉🎉 bra jobba💪🏼

[Janeidet]

Hurra for et byks i riktig retning! Knallstart på helga, vel! 

[Luka_S]

Kjempebra, riktig vel fortjent! Håper du får en flott helg! 😎