Gå til innhold

Brennpunkt: omsorg bak lukkede dører


Gjest Anonobilis

Anbefalte innlegg

Hareena skrev (3 timer siden):

Ingen som har opplevd hjemmesykepleie på nært hold er sjokkert av dette programmet. Jeg kan fortelle mye som er verre enn dette, f.eks en pleier heiv medisinposen i søpla i stedet for å gi den til bruker/pasient.

Og hvis du tror gamlemor er «reddet» når hun får sykehjemsplass (etter at pårørende har kontaktet media), ja da kommer det jammen an på hvor god ledelse hjemmet har, noen sitter mest på personalrommet og utfører, med ulyst, bare de mest nødvendige arbeidsoppgavene. 

Det siste er jeg uenig i - nei gamlemor er ikke reddet om hun kommer på sykehjem, men ikke fordi sykepleierene der er late og bare vil sitte på personalrommet, men fordi de er helt ufattelig underbemannet og det er ikke fysisk mulig å utføre akseptabel og verdig pleie med den bemanningen de har. Dette er politisk bestemt og ikke noe noen ansatt eller daglig leder på et sykehjem kan fikse. 

Anbefaler alle å lese boken «Jeg skal hjelpe deg» av Vigdis Reisæter. Utrolig skremmende lesing.

Bacteria skrev (19 minutter siden):

Man har regnet på dette. 1/4 av arbeidsstyrken må jobbe innen pleie og omsorg i nær fremtid om vi skal opprettholde samme standard(!) som i dag. 
Så nei, det kommer ikke til å skje. 

Utrolig skremmende mtp hvor lav kvaliteten er de fleste steder nå.

Bacteria skrev (1 minutt siden):

Uenig med biten om avliving, men enig i at man bør tenke seg godt om før man yter kurativ behandling til gamle pleiepasienter og alvorlig demens. 
Videre bør medisinbruk kuttes til et minimum. Det gir mindre mulighet for feilmedisinering (i fall ufaglærte må dele ut medisin) og også mindre bivirkninger. Gamle kan få en bedre avslutning på livet om de bare står på de medisinene de faktisk trenger. 
En del gamle står på så mange medikamenter at de må få medisiner mot bivirkninger…

Må bare presisere at det med avliving var for min egen del, og ikke at jeg mente at andre skal avlives. 

Og ja enig med deg i at de burde kutte medisiner til et minimum. Kun lindrende, ikke livsforlengende.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

-stina skrev (1 time siden):

Spørs om de gamle beholder retten til hjemmesykepleie hvis de flytter inn med barna…?

Ja, de gjør det. Altså beholder hjelpen fra hjemmesykepleien. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MissWoodville
Søgni skrev (4 timer siden):

Nei, ingen er naive. Men vet du hvem andre enn folk i helse- og omsorgsyrker som er overbelasta og på bristepunktet? Pårørende. 

Pårørende gjør allerede mye, og dekker mange behov. Ikke minst, så er de pasienters og brukeres advokat, og leter fram i et system og flere systemer, hvor de som jobber med samme grupper knapt vet hva den andre holder på med. Pårørende bærer byrden allerede. 

Dette med et romantisk tilbakeblikk på "gamle dager" med en mer enn nedlatende antydning om at pårørende driter i alt og lesser alt over på helsevesenet, er en grov nedvurdering av alle som står på. Det er ikke alt pårørende kan gjøre engang. 

Ærlig talt det har jeg da aldri påstått! Så utrolig frekt av deg å komme med en sånn beskyldning! Jeg jobber i feltet selv og ser godt hvordan alle sliter! Både pårørende, ansatte og pasienter! Har ødelagt helsen min i dette yrket selv over mange år, vært langtidssykemeldt og til ørten utredninger og holder på med en omskolering.  Jeg har på ingen måte noen romantiske tanker om at fortiden var bedre! Jeg forstår ikke hvordan dere klarer å mistolke det jeg skriver så til de grader, jeg skriver for å realitets orientere og påpeke de kalde fakta, ikke fordi jeg mener at det burde være sånn!!! Herregud jeg blir helt matt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apekatten skrev (På 20.1.2023 den 19.00):

Det er forskjell på alle demente. Jeg jobber med demente, og de fleste klarer å svare på om de vil ha mat eller ikke.
 

Når det skal sies, så hadde pleierne elendig system mtp mat. Pleierne må jo snakke sammen og ha en oversikt over når hun får servert mat og ikke, hvis en pasient bestandig takker nei, er man nødt til å smøre på noen brødskiver og sette fram til slutt uansett. Men som hjemmesykepleier, er det et overtramp hvis en bruker takker nei til mat, da er det vanskelig for pleierne å å lage mat og overkjøre brukeren. Brukeren bestemmer i sitt eget hjem. Det er en vanskelig situasjon. 
 

 

Heter ikke "demente" men personer med demens. "Han er dement" vs "han har demens". Ser du forskjellen? Man er ikke sykdommen sin. 🙂

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en kommentar til: Jeg er enig i prinsippet, men nå begynner det å bli veldig trettende at vi ikke kan diskutere eldreomsorg uten at det utarter til en lingvistisk diskusjon rundt bruken av «dement» og demens». I enhver diskusjon…
Jeg tviler på at noen bruker «dement» av disrespekt..

Endret av Bacteria
  • Liker 22
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LeonoraI skrev (På 20.1.2023 den 21.54):

Igjen foreslår jeg ikke å kutte ut sykehjem eller hjemmesykepleie. Jeg snakker om tiden mens man venter på sykehjemsplass. Det er vel og bra å snakke om hva man burde få, og hva man har krav på, men man må også forholde seg til realiteten. I dokumentaren ser du ensomme og redde mennesker med høy fallfare og fare for underernæring. Skal man bare etterlate seg sin egen mor eller far alene i en rotete og skitten leiligheten fordi at kommunen BURDE ta seg av de?

Problemet er at så lenge man som pårørende tar seg av de eldre, så får de aldri sykehjemsplass. En løsning kunne være å gi omsorgslønn tilsvarende den lønnen de har i egen jobb. Å sjonglere fulltidsstilling med å ha omsorg for en mor eller far som er pleietrengende og dement er en umenneskelig oppgave.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bing1 skrev (På 20.1.2023 den 20.46):

Nettopp. Lave lønninger, lav status og dårlige arbeidsvilkår gjør at hjemmesykepleien består av en stor andel ufaglærte. Mange kommer fra NAV for å «lære seg språket» eller er på omskoleringstiltak. Opplæring og kompetanseheving er det hverken tid eller ressurser til, og faglærte flykter fra tjenesten. Trist. 

Det er helt tragisk. Er selv spesialsykepleier og ville ikke tatt en jobb i eldreomsorgen om ikke både lønn og arbeidsforhold ble drastisk forbedret. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kvinneguide skrev (23 timer siden):

Skal vi tilbake til femtitallet da? Mor går hjemme og steller med barn, hus og foreldre/svigers? 

Nei, vi skal ikke tilbake til 50-tallet der kvinnen gikk hjemme uten lønn. Men det går an å tenke 2023. Mine foreldre er på vei inn i alderdommen. Jeg har ikke mulighet økonomisk til å gå ned i stilling eller ta lang permisjon fra jobb for å passe på de. Men om jeg beholdt inntekten og var sikret at jeg fikk jobben min tilbake når de enten dør eller må ha permanent sykehjemsplass, så ville jeg nok vært villig til å gjøre den jobben. Det vil bli økende press på helsetjenesten etterhvert som eldrebølgen skyller inn for fullt om noen år. Om det da tilrettelegges for at man kan få lønn, omsorgslønn og permittert fra den nåværende jobb, få tilsvarende den lønnen man har for å ha omsorg for syk og gammel forelder, så tror jeg det er et valg endel sønner og døtre ville vurdert. Det ville kostet penger, men det ville redusert arbeidsbelastningen i eldreomsorgen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

fotosyntesen skrev (På 21.1.2023 den 14.05):

Jeg synes regjeringen taler med to tunger her. De vil ha bort private initiativ, på grunn av profittargumentet. Samtidig ønsker de seg så fort som mulig inn i EU hvor det florerer av forskjellige typer eldreomsorg av hel og halv-privatiserte løsninger.

Tar ikke staten bortimot 85-90% av pensjonen inn når man er på sykehjem?

Ettersom tiden går blir "hjemmeværende uten inntekt" generasjonen borte fra sykehjemmene og pensjonsinntekten bør bli større fra tidligere helttidsarbeidende kvinner (og menn). Dette burde da også hjelpe på finansieringen noe.

80-90% av pensjonen blir bare småpenger i forhold til det en sykehjemsplass virkelig koster. Mye billigere å lønne villige pårørende som kan bo med de eldre med hjelp av hjemmesykepleie.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tøydokka skrev (16 minutter siden):

Nei, vi skal ikke tilbake til 50-tallet der kvinnen gikk hjemme uten lønn. Men det går an å tenke 2023. Mine foreldre er på vei inn i alderdommen. Jeg har ikke mulighet økonomisk til å gå ned i stilling eller ta lang permisjon fra jobb for å passe på de. Men om jeg beholdt inntekten og var sikret at jeg fikk jobben min tilbake når de enten dør eller må ha permanent sykehjemsplass, så ville jeg nok vært villig til å gjøre den jobben. Det vil bli økende press på helsetjenesten etterhvert som eldrebølgen skyller inn for fullt om noen år. Om det da tilrettelegges for at man kan få lønn, omsorgslønn og permittert fra den nåværende jobb, få tilsvarende den lønnen man har for å ha omsorg for syk og gammel forelder, så tror jeg det er et valg endel sønner og døtre ville vurdert. Det ville kostet penger, men det ville redusert arbeidsbelastningen i eldreomsorgen.

God tanke men det ville kostet mye mer å betale voksne barn for å ta vare på sine foreldre for samme lønn de har på jobb. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kvinneguide skrev (16 minutter siden):

God tanke men det ville kostet mye mer å betale voksne barn for å ta vare på sine foreldre for samme lønn de har på jobb. 

En vanlig sykehjemsplass koster langt over en million, så i de fleste tilfeller vil det være billigere om pårørende fikk lønn. Det er ikke alltid mulig eller i det hele tatt en god løsning å ivareta den gamle hjemme, men det må jo vurderes i hvert enkelt tilfelle. Og det ville gitt mindre press på helsetjenesten, kortere ventetider og gjerne mer genuin omsorg, trygghet og bedre livskvalitet i de siste leveår.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tøydokka skrev (1 time siden):

Nei, vi skal ikke tilbake til 50-tallet der kvinnen gikk hjemme uten lønn. Men det går an å tenke 2023. Mine foreldre er på vei inn i alderdommen. Jeg har ikke mulighet økonomisk til å gå ned i stilling eller ta lang permisjon fra jobb for å passe på de. Men om jeg beholdt inntekten og var sikret at jeg fikk jobben min tilbake når de enten dør eller må ha permanent sykehjemsplass, så ville jeg nok vært villig til å gjøre den jobben. Det vil bli økende press på helsetjenesten etterhvert som eldrebølgen skyller inn for fullt om noen år. Om det da tilrettelegges for at man kan få lønn, omsorgslønn og permittert fra den nåværende jobb, få tilsvarende den lønnen man har for å ha omsorg for syk og gammel forelder, så tror jeg det er et valg endel sønner og døtre ville vurdert. Det ville kostet penger, men det ville redusert arbeidsbelastningen i eldreomsorgen.

Det største problemet med denne løsningen er vel det faktum at det vil bli så mange eldre nå de neste årene. Det vil knapt være arbeidstakere igjen til å gå ordinært lønnet arbeid om de aller fleste må passe på egne foreldre 

 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kvinneguide skrev (1 time siden):

God tanke men det ville kostet mye mer å betale voksne barn for å ta vare på sine foreldre for samme lønn de har på jobb. 

Det tror nok jeg også at det hadde. Det er ikke én til én på sykehjem, og man hadde hatt samme behov for helsetjenester som ellers. I tillegg er det jo ganske lav lønn på sykehjem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

tøydokka skrev (2 timer siden):

Problemet er at så lenge man som pårørende tar seg av de eldre, så får de aldri sykehjemsplass. En løsning kunne være å gi omsorgslønn tilsvarende den lønnen de har i egen jobb. Å sjonglere fulltidsstilling med å ha omsorg for en mor eller far som er pleietrengende og dement er en umenneskelig oppgave.

Mener absolutt ikke at de eldre skal bo hjemme ISTEDENFOR å komme på sykehjem. Har jobbet på sykehjem selv og vet hvor dårlige de som får plass er, og hvor ressurskrevende de kan være. Jeg mener selvfølgelig mens man venter på plass, som et alternativ til at de er hjemme alene og livredde for fall, ensomhet etc. Nå kommenterer jeg strengt tatt dokumentaren vi så, og jeg ser ærlig talt ikke helt hvorfor datteren til Lily ikke ryddet i leiligheten eller hvorfor det ikke hadde vært bedre om hun bodde sammen med datteren sånn at hun kunne ha spist sammen på kvelden iallfall. Samme med han eldre som kjedet seg, og hun som var livredd for å falle. Ingen av de to sistenevnte er en heltidsjobb å ta seg av frem til de får sykehjemsplass. At kommunen skal kunne bruke det som unnskyldning er nå så, og jeg vet ikke om det er reelt, men tør man virkelig å ta sjansen på det når ens gamle har det så ille? Jeg tror ikke jeg hadde klart det

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, ideen om at pårørende skal ut av lønnet arbeid for å gå hjemme og stelle og passe på eldre og pleietrengende slektninger, er bare å legge bort en gang for alle. Det er verken riktig ovenfor pasient og pårørende, og såvisst ikke bærekraftig. For ja, her MÅ vi tenke bærekraft og samfunnsøkonomi. Skal det være noe igjen til den oppvoksende generasjon så må vi tåle den, at alle kan ikke få alt, hele tiden. 

Pårørende er så mangt. Det er alt fra utslitte og dypt fortvila ektefeller gjerne i 80-åra til alvorlig demente pasienter. De ønsker så inderlig og passe på sin ektefelle helt selv, fordi de for 62 år siden lovte "i gode og onde dager". De blir vekt åtte ganger på natta av redd og aggressiv ektefelle, som roper og truer og beskylder på usammenhengende demensspråk, helt i tåka. Den demente tisser ned hele senga kl 04 på morgenen og ektefelle (oftest kona) står tålmodig opp, dusjer mannen sin og bytter på senga. Så går den demente hvileløst rundt i noen timer før han sovner sittende på en kjøkkenstol. I går var barnebarnet med det nyfødte oldebarnet innom,  men de måtte gå for han ropte HORE etter henne. 

That's alvorlig demens for ya, people. Og det er også et pårørendeansvar alldeles over stokk og stein. 

Og så har du pårørende som såvisst ikke kan være behjelpelige med en tøddel. Har du foreldrene dine i nabohuset og du vet at hjemmetjenesten er innom og drypper øynene til din far hver morgen, ja så er det altså helt i orden om du slår på tråden og sier at Vet dere hva, i dag er det helg/julaften/1.påskedag, jeg er hjemme, jeg kan gjøre det jeg! Med kjøretid sparer hjemmetjenesten kanskje en halvtime på dette, helt uvurderlig i det lange løp. Det handler ikke om å skifte bleier og å dusje, men å ta biiiiittelittemer ansvar enn en del pårørende gjør i dag. Ofte de som tilhører den yngre garde. Smør brødskiver. Kjør en tur. Ring hjemmetjenesten og si at de ikke trenger å komme i kveld, fordi du er der du. 

Rydd leiligheten, i tilfellet Lilly. At hun hadde, unnskyld uttrykket, en bomba leilighet er faktisk et pårørendeansvar. Datter hadde jo betalt en del timer for nettopp dette. Det ser jo naturlig nok helt hårreisende ut på en slik dokumentar med en overmøblert og rotete leilighet, det er lett å tenke at Jaggu! Kommunen gjør ikke jobben sin! Men kommunen har verken ansvar for eller myndighet til, å rydde i folks private rot. 

I tilfelle Sverre: De var vel fire søsken som "delte" ukene mellom seg? Så flinke, de har jo skjønt det! Sånn MÅ det jo bli og! 

Man må redusere forventningene til kommunen. I fremtiden er det "ingen" som vil jobbe med dette, fortsetter det slik. 

(Hilsen "begynner snart i ny jobb")

  • Liker 21
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mrs Robinson skrev (11 timer siden):

Det største problemet med denne løsningen er vel det faktum at det vil bli så mange eldre nå de neste årene. Det vil knapt være arbeidstakere igjen til å gå ordinært lønnet arbeid om de aller fleste må passe på egne foreldre 

 

Godt poeng.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien, og det et så underbemannet at det nesten ikke skulle vært lov.

Ofte har man fire pasienter kl 8, to kl 08:30, to igjen kl 9 - der ene av de er dusj som tar 1,5 time. Med fire igjen kl 10. Tidspunktene står oppå hverandre.

Det er som sagt helt umulig. Og jeg tror de fleste prøver så godt de kan å ringe til brukere, men det sluker tid å måtte finne nummer til alle og styre med ringing. Også får man kjeft av alle man er for sen til.

 

Det går ikke EN dag uten kjeft fra pasienter eller pårørende, og vi ber de gang på gang ringe inn til leder... Vi skriver avvik og klager, men det hjelper ikke.

Plutselig er det kø, en bilulykke i veien, bilen vil ikke starte, en pasient som er dårlig, og da er man sen til kanskje 15 stk..

Det er vanskelig for pårørende og pasienter, og mennesker som er uteforstående å forstå hvordan det er, men det er helt kaotisk, og veldig lite rom for at noe kan skje.

Det er selvsagt fullstendig uakseptabelt å snakke i privattlf hos pasienter, rope til en dement dame fra gangen, gå inn med jakke, gi medisin uten å se at pasienten tar de... osv. Det var skikkelig ubehagelig å se på. 

Endret av Cuddlegirl
  • Liker 7
  • Hjerte 7
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/20/2023 at 7:00 PM, Apekatten said:

Det er forskjell på alle demente. Jeg jobber med demente, og de fleste klarer å svare på om de vil ha mat eller ikke.
 

Når det skal sies, så hadde pleierne elendig system mtp mat. Pleierne må jo snakke sammen og ha en oversikt over når hun får servert mat og ikke, hvis en pasient bestandig takker nei, er man nødt til å smøre på noen brødskiver og sette fram til slutt uansett. Men som hjemmesykepleier, er det et overtramp hvis en bruker takker nei til mat, da er det vanskelig for pleierne å å lage mat og overkjøre brukeren. Brukeren bestemmer i sitt eget hjem. Det er en vanskelig situasjon. 
 

 

Det er ikke vanskelig i det heletatt. Når de har vedtak på å få påsmurt/oppvarmet mat og få drikke, og i tillegg lider vedkommende av kognitiv svikt, så er det bare å smøre eller varme opp mat, sette frem på bordet, sette seg ned den ene minuttet man har til rådighet etterpå og se at vedkommende begynner å spise. Vil hun ikke ha? Neivel, la det stå fremme hvis hun ombestemmer seg. Så kan nestemann fjerne og gå igang med det neste måltidet. 

Å la vær å spørre, er ikke implisitt tvang eller overtramp. Det blir et overtramp om man legger til rette for at det skal bli et overtramp. Man fratar heller ikke tjenestemottaker autonomien ved å bare gå igang med å lage mat. Man ivaretar den ved at hun kan få bestemme om hun vil spise maten eller ikke når den står der. I tillegg ivaretar man en rekke andre medisinske og helsefaglige etiske prinsipper som å ikke skade (medvirke til underernæring, unnvikelsessynden) samt ivaretar prinsippet om å gjøre godt. 

Jeg er enig i at det bør være et system som fanger opp når tjenestemottaker takker nei til vedtak de har rett og krav på, som måltider. Og at det i større grad kartlegges og evalueres hyppigere med tanke på underernæring og risiko for dette. Eller andre risikområder.. 

Men det er nok sannelig ikke lett, når så mange mangler kompetanse og det kun blir sørget for å dekke sin egen rygg med dokumentasjon på funksjonsområdet ernæring: "tilbydd mat." og det er det..ingenting om at hun takket nei. Fokuset har blitt vendt innover mot en selv og sin dårlige samvittighet over at man ikke strekker til, ingen skal ta en på at man ikke har prøvd. Om alle dokumenterer slik så har man ryggen fri.. Helt til noen setter opp skjult kamera. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sett på den andre episode og det er ikke overraskende. Ting blir ikke nødvendigvis bedre på sykehjem.
Uten å nevne pleie utfordringen, så tenker jeg det er også tjenestekontoret så burde bedre vurdere hva slags plass er riktig for den enkelte. Kanskje passet hun gamle mor på furuheim på et skjermet avdeling om hun var så "vanskelig" å håndtere som det fremstår? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...