Gå til innhold

Meldt til bvt av venninne


Fremhevede innlegg

Skrevet
Daria skrev (2 minutter siden):

Du har jo tydeligvis fortalt henne nok til at hun som fagperson syntes det var grunn til ta det videre. At din reaksjon er at hun er en dårlig venninne du vil kutte på grunn av dette heller enn å reflektere over hva hun har hørt og sett og reagert på, sier egentlig sitt om at hun kan ha grunnlag for å være litt bekymret.

Jeg har prøvd å skjerme henne fra de gode tingene med baby og generelle babygreier fordi hun er ufrivillig barnløs og jeg ikke vil trigge ting hos henne unødvendig. Utover det forteller jeg henne selvsagt ting. Min utblåsning gikk på mannen og husarbeid og at jeg er drittlei av å gjøre alt alene, og selv om jeg forstår at hun ønsker et bedre parforhold for meg som venninne, så betyr ikke det at jeg trenger hjelp til å bli «kvitt» mannen. 

Anonymkode: 660e6...040

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Venninnen din gjorde det beste for barnet. Barn har ikke godt av å vokse opp i et ustabilt psykiatrisk hjem. Dere har mer en nok med dere selv. Ta tak i det, så får dere barnet tilbake, hvis det blir fjernet.

Anonymkode: e0f50...843

  • Liker 2
Skrevet

Hun bryr seg. Det bør du takke henne for. 

  • Liker 9
Skrevet

Hadde det vært min venninne ville vennskapet vært slutt på timen så enkelt er det hvorfor prøvde hun ikke privat først ? 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har slitt med fødselsdepresjon og en frakobla mann som sliter med sitt. Har fått ekstra oppfølging fra helsestasjonen med støttesamtaler og behandling hos psykolog. Gått på familievern med mannen og forsøkt å få han mer involvert i meg og barn der. Han har også startet behandling hos psykolog. Etter nok en diskusjon med samboeren så blåser jeg ut masse drittsinne til ei barndomsvenninne, som (fordi hun jobber i bvt) melder oss til bvt her vi bor fordi «jeg kan ikke høre på dette med den jobben jeg har». Hun mener mannen trenger veiledning og at jeg bør gå fra ham og blablabla. Bvt har aldri vært et tema på helsestasjonen eller familievern, så jeg ble veldig overrasket. Ja, mannen sliter også, men det er ikke snakk om hverken vold eller rus akkurat, og babyen trives og koser seg med både oss og familie. Selv om det stresser meg, er jeg ikke overbekymra for selve saken, men hva i alle dager gjør jeg med venninna mi? Jeg føler det er et ekstremt overtramp å gjøre det hun har gjort. Kan jeg kutte all kontakt her uten å være urimelig? 

Anonymkode: 660e6...040

Ja kutt kontakten det var unødvendig av henne hvorfor prøvde hun ikke selv først ? det er neppe venninnen din du kommer til å møte i denne saken 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har prøvd å skjerme henne fra de gode tingene med baby og generelle babygreier fordi hun er ufrivillig barnløs og jeg ikke vil trigge ting hos henne unødvendig. Utover det forteller jeg henne selvsagt ting. Min utblåsning gikk på mannen og husarbeid og at jeg er drittlei av å gjøre alt alene, og selv om jeg forstår at hun ønsker et bedre parforhold for meg som venninne, så betyr ikke det at jeg trenger hjelp til å bli «kvitt» mannen. 

Anonymkode: 660e6...040

Åja, ja selvfølgelig. Hun er ufrivillig barnløs. 😬

 

Hvis alle hjem skulle vært perfekte hadde nok minst 80-90% av alle hjem blitt meldt til barnevernet. Livet skjer jo. 😬 og i barnevernet er det mye motsatt bevisføring. Sin egen påvirkning regner de ikke med. Som feks en venninne som hadde med seg gutten til en sosionom, med svarte gothklær og svart leppestift. Gutten ble livredd og helt stille på grunn av henne og sosionomen ble veldig bekymret for barnet. De tenker sjeldent på at de selv er ubehagelige eller at de selv har en innvirkning. Det er vel for krevende. 

Anonymkode: b50a6...add

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Det var feil person du åpnet deg for, dessverre. Jeg hadde kuttet kontakten - noen ganger trenger man bare et øre, noen som lytter når man har behov for å snakke. Det må gå an å fortelle en venninne ting i fortrolighet, og når hun ikke kan respektere det er det bedre å gå videre og la henne være for seg selv. 

Anonymkode: 53371...76b

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Hun har faktisk meldeplikt etter loven når hun er bekymret for et barn.

  • Liker 8
  • Nyttig 5
Skrevet
Linnea27 skrev (1 minutt siden):

Hun har faktisk meldeplikt etter loven når hun er bekymret for et barn.

Noen er jo bekymret for alle de barn, eneste omsorgen som er god nok for barn er kun deres egen. 

Anonymkode: b50a6...add

  • Liker 3
  • Nyttig 6
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja men ærlig talt- det er en BARNDOMSVENNINNE- hun burde sagt fra til ho på forhånd- hjulpet henne privat

Anonymkode: 01d2f...a7e

Hun kan jo ikke hjelpe privat når hun selv jobber i BVT og vet at hun bør melde bekymring. Det er en rolleblanding som ikke flyter.

Venninnen er bekymret for barnet og dette trumfer bennskapet til moren. Heldigvis finnes det mennesker som først og fremst ser den svakeste parten.

TS tar feil, venninnen gjør rett.

Endret av Snok1
  • Liker 12
  • Nyttig 5
Skrevet
Maskinfører skrev (Akkurat nå):

Aner ikke hvilken erfaring du har men jeg er vokst opp med disse tingene og de jeg vokste opp sammen med som disse psykologene skulle hjelpe bor fremdeles på psykiatrisk etter 15 år så vet ikke hva du sier ? han ene ble så syk at begikk selvmord i en alder av 27 år Desember 2017 

Huff, det hørtes ikke bra ut.. Jeg har erfaring ja. Ble selv tatt ut av hjemmet da jeg var liten. Og kom i fosterhjem. Jeg har enormt mye å takke barnevernet for. Men noen ganger kommer de dessverre for sent, og skaden er allerede gjort😔

  • Liker 6
  • Hjerte 2
Skrevet
Snok1 skrev (5 minutter siden):

Hun kan jo ikke hjelpe privat når hun selv jobber i BVT og vet at hun bør melde bekymring. Det er en rolleblanding som ikke flyter.

Venninnen er bekymret for barnet og dette trumfer bennskapet til moren. Heldigvis finnes det mennesker som først og fremst ser den svaleste parten.

TS tar feil, venninnen gjør rett.

Nei, hun er ikke bekymret for barnet, hun er bekymret for meg. Jeg vet hva som står i bekymringsmeldingen og at hun ikke er bekymret for meg som omsorgsperson her og nå. Det er hvordan far behandler meg og påkjenningen på meg hun er bekymret for, og at dersom jeg blir i forholdet med far så kan det på sikt gå utover min kapasitet som mor. Og ja, han har sviktet på en del områder, men det er ting vi tar tak i på familievernkontoret. Hva skal bvt gjøre med fars utroskap? Eller at han ikke gjør sin del av husarbeid eller nattevåk? 

Jeg spør om råd, ikke hvem som har rett eller galt.

Anonymkode: 660e6...040

  • Liker 2
  • Hjerte 6
Skrevet

Jeg synes det står respekt av venninnen din. Hun ga deg beskjed på forhånd, det hadde vært mye enklere for henne å ikke sagt noe til deg først. Selvfølgelig må hun melde. Barnevernet trenger ikke være skumle, de kan også hjelpe dere. Det at du tror alt blir bra hvis hun tar deg med på kafé for å spise noe godt eller passer babyen så du kan pakke inn julegaver sier noe om at du ikke forstår alvoret i egen situasjon. 

Anonymkode: c472e...0f5

  • Liker 10
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Nei, hun er ikke bekymret for barnet, hun er bekymret for meg. Jeg vet hva som står i bekymringsmeldingen og at hun ikke er bekymret for meg som omsorgsperson her og nå. Det er hvordan far behandler meg og påkjenningen på meg hun er bekymret for, og at dersom jeg blir i forholdet med far så kan det på sikt gå utover min kapasitet som mor. Og ja, han har sviktet på en del områder, men det er ting vi tar tak i på familievernkontoret. Hva skal bvt gjøre med fars utroskap? Eller at han ikke gjør sin del av husarbeid eller nattevåk? 

Jeg spør om råd, ikke hvem som har rett eller galt.

Anonymkode: 660e6...040

Og det som skjer med deg skjer med barnet.

Anonymkode: 5d5ac...a8f

  • Liker 10
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det står respekt av venninnen din. Hun ga deg beskjed på forhånd, det hadde vært mye enklere for henne å ikke sagt noe til deg først. Selvfølgelig må hun melde. Barnevernet trenger ikke være skumle, de kan også hjelpe dere. Det at du tror alt blir bra hvis hun tar deg med på kafé for å spise noe godt eller passer babyen så du kan pakke inn julegaver sier noe om at du ikke forstår alvoret i egen situasjon. 

Anonymkode: c472e...0f5

Jeg tror ikke jeg blir bra av det, men det er det jeg ønsker meg av venner. Det er da helt normalt å ønske å finne på hyggelige ting med venner når andre ting i livet er tungt? Og det er som venn jeg har forholdt meg til henne, ikke som fagperson. Det er mye lettere å komme seg ut om man har noen å møte. 

Jeg tror også at barnevernstjenesten kan hjelpe mange, men når hverken fastlege, helsesøster, helsestasjonspsykolog, min eller mannens psykolog på dps eller de to som jobbet med samspillsvurdering på helsestasjonen mener bvt er nødvendig, så kan jeg ikke forstå at det skulle være vanskelig for henne å snakke med meg om dette på forhånd og ikke etter det var meldt.

Anonymkode: 660e6...040

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja hun burde ikke gjort dette- hun burde prøvd å hjelpe dere privat først. Du må prate med henne!!

Anonymkode: 01d2f...a7e

Samtidig så har man ikke LOV i følge LOVEN å gjøre dette, hvis man tenker barnet lider nød. 

Men kan jo virke som venninne overreagerte. Noe som er veldig merkelig siden hun av alle burde vite hva god nok omsorg er. 

Anonymkode: a8071...0d2

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Må si hun det virker som hun misforstår både sin rolle som venn og jobben sin om hun tenker bekymringsmelding er på sin plass pga utroskap... 

Anonymkode: a8071...0d2

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Skrevet

Får bare håpe du fortsatt får den hjelpen dere får nå selv om bv også kommer med hjelp. 

Anonymkode: 5311c...90b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, hun er ikke bekymret for barnet, hun er bekymret for meg. Jeg vet hva som står i bekymringsmeldingen og at hun ikke er bekymret for meg som omsorgsperson her og nå. Det er hvordan far behandler meg og påkjenningen på meg hun er bekymret for, og at dersom jeg blir i forholdet med far så kan det på sikt gå utover min kapasitet som mor. Og ja, han har sviktet på en del områder, men det er ting vi tar tak i på familievernkontoret. Hva skal bvt gjøre med fars utroskap? Eller at han ikke gjør sin del av husarbeid eller nattevåk? 

Jeg spør om råd, ikke hvem som har rett eller galt.

Anonymkode: 660e6...040

La meg gjette venninna de er singel i tillegg? 

  • Liker 1
Skrevet

Ryddet for avsporing og brukerdebatt. 

Christina82, mod

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...