Meldt til bvt av venninne

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, hun er ikke bekymret for barnet, hun er bekymret for meg. Jeg vet hva som står i bekymringsmeldingen og at hun ikke er bekymret for meg som omsorgsperson her og nå. Det er hvordan far behandler meg og påkjenningen på meg hun er bekymret for, og at dersom jeg blir i forholdet med far så kan det på sikt gå utover min kapasitet som mor. Og ja, han har sviktet på en del områder, men det er ting vi tar tak i på familievernkontoret. Hva skal bvt gjøre med fars utroskap? Eller at han ikke gjør sin del av husarbeid eller nattevåk? 

Jeg spør om råd, ikke hvem som har rett eller galt.

Anonymkode: 660e6...040

Det at far ikke gjør deg sterk , glad og trygg , KAN og vil redusere din kapasitet som mor . Men hvis far ikke er «så ille « , vil barnevernet finne ut av det. . Forstår du er skuffet over din veninne , la oss håpe hun gjorde det av omsorg for deg, å hvordan du har det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så hennes støtte var å melde deg til barnevernet? Jeg hadde glatt faset ut den venninnen..

Det hadde vært noe annet om dette var noe du ikke hadde tatt tak i, men det er det jo tydelig at både du og mannen gjør. Så gir hun deg det ekstrastresset. Sender en klem ts❤️

Anonymkode: 63784...00c

Dessverre veldig typisk «venninner» nå til dags. Man kan i utgangspunktet ikke stole på noen med sine barn så lenge barna er under 18 år.

Anonymkode: f4719...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har slitt med fødselsdepresjon og en frakobla mann som sliter med sitt. Har fått ekstra oppfølging fra helsestasjonen med støttesamtaler og behandling hos psykolog. Gått på familievern med mannen og forsøkt å få han mer involvert i meg og barn der. Han har også startet behandling hos psykolog. Etter nok en diskusjon med samboeren så blåser jeg ut masse drittsinne til ei barndomsvenninne, som (fordi hun jobber i bvt) melder oss til bvt her vi bor fordi «jeg kan ikke høre på dette med den jobben jeg har». Hun mener mannen trenger veiledning og at jeg bør gå fra ham og blablabla. Bvt har aldri vært et tema på helsestasjonen eller familievern, så jeg ble veldig overrasket. Ja, mannen sliter også, men det er ikke snakk om hverken vold eller rus akkurat, og babyen trives og koser seg med både oss og familie. Selv om det stresser meg, er jeg ikke overbekymra for selve saken, men hva i alle dager gjør jeg med venninna mi? Jeg føler det er et ekstremt overtramp å gjøre det hun har gjort. Kan jeg kutte all kontakt her uten å være urimelig? 

Anonymkode: 660e6...040

Hadde kuttet denne såkalte venninnen din! Det er sånne folk i bv som ødelegger for andre! Så lenge dere begge får hjelp hos fvk, helsesøster og psykolog var det ingen behov for å melde deg! Hadde dere ikke gjort det dere kunne for å få hjelp så ja! Lite søvn, mye og tenke på så er det godt å få blåst ut en gang uten å bli meldt! Ikke rart folk ikke tørr å søke hjelp lengre alltid heller!

Anonymkode: 840dd...c3b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet litt og fått det litt på avstand før jeg gjorde noe som helst. Hun har spilt med åpne kort og fortalt deg at hun må varsle. Hun er heller ikke bekymret for din omsorgsevne, hun er bekymret for at partneren din er skadelig for deg.

Hvis dette er en barndomsvennine som har kjent deg hele livet, så kjenner hun deg kanskje veldig godt? Kanskje tenker hun at du er en (altfor) raus person, som strekker deg (for) langt for de i livet ditt. Kanskje ser hun tydelig at du mangler livsglede og gnist. Og er bekymret for at du ikke klarer å se hvor ille dette har blitt for deg.

At du får hjelp på FVK og andre steder, betyr ikke at du får god nok hjelp. Det spørs hvor ærlig du er i møte med fagpersonene og hvilket fokus de har. 

 

Anonymkode: 40cc8...4f5

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å spole tilbake... Hva var det du sa om drittsinne om din mann og deres situasjon? 

Mulig du ikke selv forstår hvor ille det du forteller er. Eller at du forteller ting på en måte som virker verre enn det er. 

Ingen har lyst å melde venner.. Så du må sagt noe drøyt. Og jeg vil tro du IKKE skriver her det hun fikk høre. 

Anonymkode: 839fc...465

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke jeg blir bra av det, men det er det jeg ønsker meg av venner. Det er da helt normalt å ønske å finne på hyggelige ting med venner når andre ting i livet er tungt? Og det er som venn jeg har forholdt meg til henne, ikke som fagperson. Det er mye lettere å komme seg ut om man har noen å møte. 

Jeg tror også at barnevernstjenesten kan hjelpe mange, men når hverken fastlege, helsesøster, helsestasjonspsykolog, min eller mannens psykolog på dps eller de to som jobbet med samspillsvurdering på helsestasjonen mener bvt er nødvendig, så kan jeg ikke forstå at det skulle være vanskelig for henne å snakke med meg om dette på forhånd og ikke etter det var meldt.

Anonymkode: 660e6...040

Hvis hun snakket med deg om dette først  ETTER at det var meldt, så kan det faktisk være i strid med lovverket.

Anonymkode: 9d0c1...a7f

[AnonymBruker]

Det er ikke du som er meldt til barnevernet, det er bekymring for barnet som er meldt. Og det skal du være glad for, særlig når du har fødselsdepresjon og en "utkoblet" mann. Du risikerer å få hjelp. Er det så ille? 

Anonymkode: 0b309...652

[AnonymBruker]

Hadde slettet henne fra livet mitt 😊

Anonymkode: fd45a...6e2

[AnonymBruker]

Ville vært glad for at noen brydde seg om meg, og kanskje skjønte jeg trengte hjelp. Det er ikke alltid vi skjønner det selv. Var attpåtil livredd for bv, mest sannsynlig fordi jeg innerst inne visste at vi mest sannsynlig hadde hatt god nytte av de. 

Selvsagt kan bv gjøre feil, det er mennesker som jobber der, men vil tro at mange ønsker virkelig å hjelpe familier og veilede de slik at barnet skal ha det bra. 

Hadde det vanskelig med min eldste datter og eksmann, men det var liksom "ingen" som brydde seg. Klarte ikke oppsøke hjelp selv. Årene gikk og barnet hadde det ikke optimalt. Skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake, fått veiledning og hjelp. Heldigvis kom jeg meg ut av forholdet, som heller ikke var preget av vold eller rus som du skriver TS. Men de konfliktene som var ble aldri bedre. Jeg satt med alt alene + en mann som ikke var påkoblet i det hele tatt. Jeg brukte så mye tid på fasade osv. 

Nå får vi hjelp av ppt og barnet mitt har det mye bedre. Heldigvis tvinger ikke far henne til å være der, men de kan møtes så mye de ønsker og jeg tilrettelegger og oppfordrer til kontakt. Han skjønner sine begrensninger.  Datter har blomstret opp, i hennes øyne kranglet vi mye, noe ikke jeg engang trodde vi gjorde, men hun merket vel stemningen. Hun hadde en fryktelig vond lukt fra munnen. Det luktet død og fordervelse, og vi pusset tenna, tanntråd, skyllevann osv. Prøvde ulike ting hun ikke skulle spise osv, neste steg var barneavdelingen og blodprøver og undersøkelser. Da jeg flyttet ut tok det under to uker så forsvant lukten. Jeg vil tro det i aller høyeste grad var stressrelatert. ( kan selvsagt være tilfeldig, men har mine tvil, og ingen tannlege/lege hadde særlig kunnskap om dette) 

Jeg er blitt en bedre mamma og trenger ikke lengre gå rundt å være redd for bv.  

Ønsker deg lykke til. Tenker første bud er å være åpen og takke ja til hjelp, samt fvk for å se om forholdet kan reddes. 

Anonymkode: d5fff...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville vært glad for at noen brydde seg om meg, og kanskje skjønte jeg trengte hjelp. Det er ikke alltid vi skjønner det selv. Var attpåtil livredd for bv, mest sannsynlig fordi jeg innerst inne visste at vi mest sannsynlig hadde hatt god nytte av de. 

Selvsagt kan bv gjøre feil, det er mennesker som jobber der, men vil tro at mange ønsker virkelig å hjelpe familier og veilede de slik at barnet skal ha det bra. 

Hadde det vanskelig med min eldste datter og eksmann, men det var liksom "ingen" som brydde seg. Klarte ikke oppsøke hjelp selv. Årene gikk og barnet hadde det ikke optimalt. Skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake, fått veiledning og hjelp. Heldigvis kom jeg meg ut av forholdet, som heller ikke var preget av vold eller rus som du skriver TS. Men de konfliktene som var ble aldri bedre. Jeg satt med alt alene + en mann som ikke var påkoblet i det hele tatt. Jeg brukte så mye tid på fasade osv. 

Nå får vi hjelp av ppt og barnet mitt har det mye bedre. Heldigvis tvinger ikke far henne til å være der, men de kan møtes så mye de ønsker og jeg tilrettelegger og oppfordrer til kontakt. Han skjønner sine begrensninger.  Datter har blomstret opp, i hennes øyne kranglet vi mye, noe ikke jeg engang trodde vi gjorde, men hun merket vel stemningen. Hun hadde en fryktelig vond lukt fra munnen. Det luktet død og fordervelse, og vi pusset tenna, tanntråd, skyllevann osv. Prøvde ulike ting hun ikke skulle spise osv, neste steg var barneavdelingen og blodprøver og undersøkelser. Da jeg flyttet ut tok det under to uker så forsvant lukten. Jeg vil tro det i aller høyeste grad var stressrelatert. ( kan selvsagt være tilfeldig, men har mine tvil, og ingen tannlege/lege hadde særlig kunnskap om dette) 

Jeg er blitt en bedre mamma og trenger ikke lengre gå rundt å være redd for bv.  

Ønsker deg lykke til. Tenker første bud er å være åpen og takke ja til hjelp, samt fvk for å se om forholdet kan reddes. 

Anonymkode: d5fff...e1f

Den setningen ble feil. Hun har blomstret opp etter vi flyttet, mente jeg og eksmannen kranglet mye, noe jeg ikke innså vi gjorde. 

Anonymkode: d5fff...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis hun snakket med deg om dette først  ETTER at det var meldt, så kan det faktisk være i strid med lovverket.

Anonymkode: 9d0c1...a7f

Det er da virkelig ingenting lovstridig ved det.

Det er heller ikke slik at venninnen har noen lovpålagt meldeplikt for informasjon hun tilegner seg som privatperson. Hun har akkurat samme generelle mulighet til å melde bekymring som alle andre borgere.

Om det er tilstrekkelig grunn til bekymring til at meldingen burde være sendt eller ikke, er det fullkomment umulig for noen på et nettforum å vite. Det er selvfølgelig sannsynlig at en barnefaglig utdannet person som faktisk kjenner familien har bedre grunnlag for å vurdere det enn noen her, men det kan ikke garanteres at vurderingen er riktig. 

TS: Det er bare du selv som kan vurdere om du har grunnlag for sinne og eventuelt å kutte ut relasjonen til din venninne. Det kan godt hende det vil være nyttig for deg å vente en stund med å ta en avgjørelse. Det er nå en gang slik at både barseltid, fødselsdepresjon, sinne og frykt vil kunne påvirke oss til å ta irrasjonelle eller uriktige valg. 

Anonymkode: 9d585...ce1

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ventet litt og fått det litt på avstand før jeg gjorde noe som helst. Hun har spilt med åpne kort og fortalt deg at hun må varsle. Hun er heller ikke bekymret for din omsorgsevne, hun er bekymret for at partneren din er skadelig for deg.

Hvis dette er en barndomsvennine som har kjent deg hele livet, så kjenner hun deg kanskje veldig godt? Kanskje tenker hun at du er en (altfor) raus person, som strekker deg (for) langt for de i livet ditt. Kanskje ser hun tydelig at du mangler livsglede og gnist. Og er bekymret for at du ikke klarer å se hvor ille dette har blitt for deg.

At du får hjelp på FVK og andre steder, betyr ikke at du får god nok hjelp. Det spørs hvor ærlig du er i møte med fagpersonene og hvilket fokus de har. 

 

Anonymkode: 40cc8...4f5

Enig i dette. 

Din venninne mente det nok godt, og hun sa jo ifra om det. Da kunne du jo også fortalt at dere får hjelp for det.

[AnonymBruker]

Hvis hun snakket med deg først og forsøkte å få deg med på å kontakte barnevernet, så greit. Hvis hun gjorde det bak ryggen din så  kan du droppe henne med god samvittighet. 

Anonymkode: 0f2fe...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis hun snakket med deg om dette først  ETTER at det var meldt, så kan det faktisk være i strid med lovverket.

Anonymkode: 9d0c1...a7f

Ingen lovbrudd her; Alle kan fritt melde til barnevernet uten å si fra til dem som meldes på forhånd. Også de med taushetsplikt, selv om det er anbefalt at de snakker med de som meldes først, så er det ikke forbudt å la være. Her gjelder uansett ikke taushetsplikte -  venninnen meldte som privatperson, og de kan gjøre akkurat som de vil. Selv om det så klart er dårlig  gjort å gå bak ryggen på folk

Anonymkode: 0f2fe...6c0

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så lurt å snakke med ei venninne som jobber i bvt om slike ting. 
men gjort er gjort 

Anonymkode: c4551...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når dette er argumentasjonen din så skjønner jeg at du ikke har så mye å komme med.

To psykisk syke foreldre som er i behandling og ikke samarbeider høres ikke bra ut, skjønner godt at venninnen din reagerte. Hun har nok sett mye mer enn du med frakobla mann og en unge du depper over, så jeg tenker at når hun mener det trenger å varsles videre så er det greit. Er ikke sånn at det plutselig står noen på døren og tar ungen, men det kan jo være de kan stille opp med hjelpetiltak også når barnet skal i bhg f.eks. 

Anonymkode: 14525...419

Her antar du mye som du ikke har belegg for. Du tenker at venninnen til ts nok har sett mye? Kan du lese tankene til folk ? Ts sier at hun ikke ser venninnen i det daglige. Leser heller ingenting i historien som tilsier psykisk sykdom og funksjonssvikt. Høres ut som ett par som strever litt med å tilpasse seg en ny tilværelse. Det er mange som gjør det etter å ha fått barn. Skal jeg anta noe i det hele tatt så er det at denne venninnen er nyutdannet og uten mye erfaring.  Da kan man bli litt kjapp på avtrekkeren. 

Anonymkode: 34458...07f

[AnonymBruker]

Apis skrev (6 timer siden):

Din venninne er som ansatt i barnevern forpliktet til å melde, vis ikke gjør hun ikke jobben sin. Fordi Hun evt senere kan få trøbbel fordi hun unnlot å melde fra i første omgang. Tydelig forklart av din venninne,

Hun meldte jo ikke som ansatt i barnevernet her da. Som privatperson har hun ingen meldeplikt. 

Anonymkode: 0f2fe...6c0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Her antar du mye som du ikke har belegg for. Du tenker at venninnen til ts nok har sett mye? Kan du lese tankene til folk ? Ts sier at hun ikke ser venninnen i det daglige. Leser heller ingenting i historien som tilsier psykisk sykdom og funksjonssvikt. Høres ut som ett par som strever litt med å tilpasse seg en ny tilværelse. Det er mange som gjør det etter å ha fått barn. Skal jeg anta noe i det hele tatt så er det at denne venninnen er nyutdannet og uten mye erfaring.  Da kan man bli litt kjapp på avtrekkeren. 

Anonymkode: 34458...07f

Tror du ikke at hi forteller oss en annen historie enn den ubearbeida historien venninna fikk? 

Jeg vil tippe det er stor diskrepans mellom det som ble sagt til venninnen, og hva hi nå forteller til sitt forsvar...

Anonymkode: 839fc...465

[AnonymBruker]

Ulven skrev (6 timer siden):

Hun har meldeplikt etter bvl § 6.4. Så hun har handlet helt rett. 

Hvis dere har alt på stell som du sier, vil dette bli henlagt. 

Hva du skal gjøre i forhold til venninnen din? Vel hun har gjort det hun må og skal i følge lovverket, og hadde risikert jobben sin ved å la være, så avslutter du vennskapet sier det mer om deg enn henne. 

Nei, ikke som privatperson. Hvis du f.eks er lærer eller helsesykepleier og observerer noe hos naboen som du finner bekymringsverdig, så kan du gjerne melde ifra til barnevernet, men du har da verken meldeplikt eller taushetsplikt. Skjønner at dette kan virke litt forvirrende, men meldeplikten gjelder for personer med taushetsplikt, og det har man ikke som venninne, bare når man er på jobb. 

Anonymkode: 0f2fe...6c0