It's the end of the world as we know it...

[Holly Hobbie]

Her gikk jeg visst glipp av et spennende "oppløp"!

Gratulerer masse med en liten datter, Imax! Håper dere koser dere med sommerbarnet!

[Murmelmy]

[Felicity]

Gratulerere med prinsessa.

[Murmelmy]

Nå gleder jeg meg veeeeldig til oppdaterin

[Imax]

Da er jeg tilbake på nett igjen. Og tusen, tusen takk for alle hyggelige hilsner i dagboka mi jenter

I dag er Therese (mellomnavnet hennes) 1 uke allerede! Herregud, det går fort (som du sier Cappo!). Hun er selvsagt verdens nyydeligste unge, men sånn er vi jo snekret sammen, vi elsker våre egne barn!

Fødselshistorien får jeg komme tilbake til, men det gikk jo fort og greit egentlig, jeg er veldig glad for at jeg slapp å holde på alt for lenge. Hadde 5 cm åpning da vi kom på sykehuset, så vi hadde holdt oss hjemme en god stund før vi kom til sykehuset. Og vi fikk faktisk jordmoren min fra helsestasjonen! Det var jo utrolig trygt og hyggelig.

Fikk som sagt en spinalbedøvelse som tok av det verste i slutten av åpningsfasen. Hadde ellers veldig god hjelp av lystgassen, og ikke minst av hånden til mannen. Han måtte ta av seg gifteringen underveis Utdrivningsfasen varte kun en halv time, og VIPS så var hun født! Jeg måtte gråte, både av lettelse og av glede. Mannen var sjokkskadd, og glemte å spørre om det var en jente eller gutt! Men jeg var nysgjerrig, så jeg spurte selvsagt. Og jammen meg, Jack-Jack var en jente! Med masse svart hår (jeg hadde null hår da jeg ble født).

Vi kom over på hotellet på ettermiddagen torsdag 20. juli (og jammen meg flagget ikke hele Norge for Therese denne dagen!). Mannen dro hjem noen timer og sov, jeg ble liggende på fødestuen, det var ikke plass på barsel. Fikk ikke sove veldig mye, måtte jo glo på nurket Utover dagen fikk jeg en gryende hodepine, og måtte be om en paracet. Jeg ble tildelt EN paracet som ikke hjalp nevneverdig. Så ble jeg flyttet til hotellet, og da begynte hodepinen å bli intens, i nakken og skikkelig bank i huet. Det viste seg at den skulle bli sterkere og vedvarende. Visstnok var dette en konsekvens av spinalbedøvelsen jeg fikk, og den har vart hele barseloppholdet. Jeg klarte ikke å gå i det hele tatt, så på hotellet holdt jeg sengen hele tiden, det å ligge var det eneste som hjalp. Lørdag kveld ble jeg flyttet tilbake til barsel for å få behandling mot hodepinen (litt migrene-aktig, hvis jeg skal prøve å beskrive den). Mannen dro hjem og jeg og Therese ble flyttet over. Det dukket opp en lege etter hvert som sjekket ryggraden osv (litt spesiell situasjon: Therese på puppen, en sykepleier som setter sånn dings i hånda og en lege som ser på ryggraden og ber meg om å krøke meg sammen. Multitaskingen er i gang ), og så fikk jeg intravenøs væske, 2 l til sammen på kvelden og morgenen. Så var det bare å "sove" (herregud, man får ikke akkurat mindre vondt i huet av å sove på barsel ) og se om det hjalp noe. Utpå søndagen kom det en ny lege, og hun ville ikke gjøre noe inngrep (det var snakk om å overføre mitt eget blod inn i ryggraden igjen, blod-patch), og det var egentlig greit for meg. Hun mente jeg var frisk nok og fikk heller ri av hodepinen. Så da var jeg klar for å dra hjem, men å dra hjem fra sykehuset er ingen picknick! Det tok ganske mange timer før mannen kunne hente meg og Therese og vi kunne dra hjem. Vi kom hjem i fire-tiden søndag.

Siden søndag har jeg holdt sofaen/senga, og blitt ekspert på amming! Har ikke helt skjønt rytmen til Therese enda, noen ganger er det mye pupping og lite soving, så er det masse soving og lite pupping. Ja, ja. Vi finner nok ut av det. Koselig er det i hvert fall. Siden tirsdag har hodepinen gitt seg, nå har jeg bare en moderat hodepine og jeg fungerer godt. Har til og med vært ute med bikkja OG ungen i dag! Og ikke minst begynner jeg å kjenne mer ømhet i skrittet, så det betyr vel at hodevondten har gitt seg.

Jepp, da er jeg tilbake, så får jeg komme med full beskrivelse av fødsel og andre detaljer senere. (prøver å legge ved bilde av Therese, vet ikke helt om jeg har fått det til!)

Endret 27. juli 2006 av Imax

[Ephemera]

:hoppe:

Igjen - gratulerer så mye!!

Også så nyyyydelig som hun er!

[Murf]

Surfer innom; vel blåst og velkommen hjem igjen!

Nyyyydelig jente dere har fått (ja, du har klart å legge ut bilde )

Kjipt med den hodepinen etter spinalbedøvelsen! Ser den har avtatt litt, håper den forsvinner helt snart.

Hvordan tar hunden det at det er flere i husstanden nå?

[Grooo]

Gratulerer igjen!

Godt at hodepinen har avtatt, det der hørtes ikke bra ut...

Og så nydelig svart hår hun har da!

[Murmelmy]

Godt å ha deg "hjemme" igjen... og for en nuddelig jente

[Seterjenta]

Gratulerer så mye, og velkommen tilbake!

Jenta deres er utrolig søt, skjønner du er stolt!

Kos dere, gleder meg til å høre om 'det nye livet' deres!

[Linn3c]

Velkomen heim med nurket!

Ha ei fin helg!

[Gjest Rognebær]

Så UTROLIG skjønn! Vel ekspedert, Imax! Så trasig med den spinalhodepinen, det hørtes veldig plagsomt ut. Typisk å få det når man trenger kreftene til å bli kjent med den lille! Og koselig mellomnavn dere har valgt!

Gleder meg til å høre mer om selve fødselen også. Tror man blir litt fødselsopplevelsesoman sånn rundt en fødsel. Håper du er bedre av hodepinen i dag!

[Pip]

For ei nyyydeleg jente!

Vart ikkje akkurat MEIR tålmodig av dei bilda der, då...

Håpar du er i flott form, og kosar deg med vesla!

[Holly Hobbie]

For en nydelig jente!

Saa bra at foedselen gikk saa raskt og fint - den hodepinen hoeres lei ut, men haaper den blir helt borte snart!

Ha en kjempefin helg!

Og post gjerne flere bilder!

[Cr@sh]

Velkommen hjem! Virkelig en nydelig jente du har fått!

Kos dere!

[Murmelmy]

Håper du blir med på istreff den 9. august . Må jo treffe det nyeste medlemmet av is-gjengen

[monja]

Gratulerer masse med nyyyyyydelige Therese

[Siam]

Det var virkelig et nydelig barn!!

Fint navn dere har valgt til henne. Blir det første fornavnet hemmelig, eller kommer dere til å bruke Therese?

Så kjedelig med hodepinen, det er bare så vondt. Og når man i tillegg har en nyfødt og seg selv å tenke på etter fødsel høres det helt forferdelig ut.

Jammen godt det har gitt seg litt nå.

Amming og soving og sånn går seg til etterhvert, det er ikke lett å vende seg til en tilværelse utenfor magen.

Fint at ammingen går så fint, det gjør ting så mye lettere.

Lykke til med det nye livet, det blir nok så fint atte.

Gleder meg til å høre mer nyheter.

Gratulerer så mye igjen!

[Gjest Myztica]

nyyyydelig jente

[Imax]

Takk for hilsner jenter! I går var vi ute på langtur, og det gikk fint, både med baby og mor Deilig å komme seg ut av leiligheten, blir jo litt sprø av bare å gå inne.

Siam - vi skal bruke fornavnet hennes og ikke Therese, men jeg har ikke lyst til å oppgi navnet her inne. Så da kan vi bruke Therese her.

Hodepinen har gitt seg, nå er den bare moderat som en vanlig hodepine. Så jeg er kjempeglad for at det var over. Har hørt om folk som har hatt det i ukesvis, og jeg er glad for at jeg slapp det. Spiser litt paracet enda, men det går seg vel til (samtidig er jo dette været så trykkende at man antakelig får hodepine bare av det).

Nå skal vi komme oss ut en tur mens Therese sover. Har fått penger fra Trygdekontoret, fødselspenger, er dette i tillegg til lønn og permisjonspenger osv? Det er jo over 20.000,- og ingen har sagt til meg at man får penger for å få barn. Noen av dere som er mer erfarne som vet hva dette er?

Foreløpig kan dere kose dere med min manns beskrivelse av fødselen:

Så litt mer historie fra de siste dager:

Alle klisjéer er sanne, bare så det er sagt først. Utrolig morsomt å bli

pappa - foreløpig. Mulig det endrer seg når barnet blir eldre og skaper

meg hodebry, men foreløpig går i hvert fall alt greit og jeg går rundt

og svever på en rosa sky.

Kona er dog dessverre ikke helt bra og har hodepine etter

spinalbedøvelsen. Mor og barn er derfor fortsatt på sykehuset. Det er

dog noe som gir seg etter hvert, men de tilfører væske intravenøst og

følger henne opp så hun raskere skal bli bedre. Jeg er derfor foreløpig

alene hjemme. Barnet har det derimot svært bra. Sugerefleksen er på topp

- alt går 100% så langt.

Fødsel gikk alt tatt i betraktning svært bra. Ingen picnic, men absolutt

bra. Vi forsto tidlig 19. juli at noe var på gang, men det var ganske

små rier, så vi var på posten, i butikken, var på sjekk hos jordmoren og

slappet av hjemme etc. Utover kvelden ble riene sterkere og kom med alt

fra 6 minutters mellomrom til 20-25 minutters mellomrom. Vi ringte

sykehuset første gang og sa at fødselen var på gang. Det var mye ledig

kapasitet, så det var ingen problemer med det og sykehuset begynte å

forbedrede at vi skulle komme. De sa det var opp til oss om vi ville

komme nå eller vente litt. Vi ventet litt. Ca kl 22 på kvelden var riene

nede i 6-10 minutters mellomrom og jeg begynte å stresse. Kona ville

absolutt vente litt lengre, men jeg begynte å pakke de siste sakene våre

og satte alt klart i gangen. Ca klokken 23 kom riene med 5-6 minutters

mellomrom og ble plutselig mye kraftigere. Vi ringte sykehuset igjen og

sa fra om at nå kom vi. Jeg gikk ned i bilen med sakene og pakket alt.

Ca 23.30 dro vi hjemmefra. Jeg talte 5 rier på veien hjemmefra til

fødestua, men turen gikk fint.

Da vi kom til sykehuset var det bare å klargjøre for fødsel. Vi traff

vår faste jordmor som vi tidligere på dagen hadde vært på sjekk hos og

hun alene tok seg av oss og gjorde alt sykehusarbeidet hele veien,

bortsett fra de siste 10 minuttene da hun hadde en assistent. Jeg

"deltok" hele veien jeg også, men: mannen er svært tilsidesatt og man

føler seg meget hjelpeløs. Det er heller ingen som snakker noe til deg,

så man føler seg usynlig. Men, jeg ville ikke gå glipp av noe og det er

absolutt verd opplevelsen. Et annet tips (til menn): Ta av

(gifte)ringen. Når kona klemmer hånden din og er full av adrenalin, så

gjør det sabla vondt.

Etter at dobesøk, vannet ble tatt manuelt, seng, lystgass osv osv var

ordnet bestilte jordmoren epiduralbedøvelse, men anestesilegen var

tilstede på en operasjon, så det kunne ta en stund før hun kom. Det tok

1 time og ett kvarter før hun kom - og da var det dessverre for sent for

epidural. Fødselen var allerede kommet over 50% på dette tidspunktet i

følge jordmor. Kona finn i stedet en spinalsprøyte, som er en slags

"epidural" (satt spinalt) engangsdose som varer 1-2 timer. Dette tror

jeg var ca klokken 03-0315. Kona hadde det vondt og det gikk med mye

krefter. Jordmoren vår var rolig og fortalte hvordan hun skulle puste

og presse. Hun lovte dessuten at fødselen skulle være ferdig innen

klokken 0500, noe kona ikke trodde noe på. Den neste timen gikk veldig

fort. De tre siste riene husker jeg godt og spesielt de 2 siste. På nest

siste kom hodet ut og på siste skled Therese ut og inn i armene på

jordmoren. Etter noen sekunder begynte hun å grine. Det gjorde vi andre

også. Dette var klokken 0430. Alle, bortsett fra meg, var overrasket

over at det var en jente. Etter et par minutter på magen til kona fikk

jeg holde henne, mens jordmoren stelte med kona. Umiddelbart begynte

hun å suge på fingeren sin og hun lå stille og rolig i armene mine. Og

det var egentlig det. Nå må alt fra bleieskift, amming, bading og stell

læres, men et går raskt og greit å komme inn i det. Dersom man må gjøre

denne jobben hver andre time gjennom hele døgnet, så blir man raskt

ekspert. Og det å få to timers sammenhengende søvn sees heretter på som

en luksus.