Mummiboka

[Wonderwoman]

Mandag igjen.

Blæææh.

Gleder meg til den dagen jeg kan våkne uten å tenke: å neeeei, en ny dag. Nå er jeg faktisk så utrolig lei av å være trist og lei! Joda, har stunder der mitt gamle jeg titter frem, men de virker så korte, og jeg ramler så langt ned igjen...

Egentlig er det ikke rart jeg er sliten heller. Bruker all energi på å late som alt er bra overfor alle rundt meg. Og jeg lykkes i det. Men det er virkelig ikke bra. Tror jeg har kommet til et punkt i livet der jeg må stoppe opp litt. Finne ut av ting og tang. Kan uansett ikke fortsette i dette sporet.

Tror jeg tar en time-out.

Folk spør meg hvordan jeg har det, og jeg tenker: vil du egentlig vite det, eller vil du bare høre standardsvaret? Så de fleste får standardsvaret.

Fant en treffende beskrivelse i en sangtekst:

"Now all thats left of me

is what I pretend to be.

Sewed together, but so broken up inside"

Må bare finne igjen gnisten. Tror ikke denne reaksjonen kommer pga dette siste uheldige forsøket mitt, men mer som et resultat av "summen av elendighet de siste par år". Dette ble jammen et dramatisk innlegg i Mummiboka

Men jeg må få ut møkka her. Klarer ikke å snakke om det som er vanskelig. Kan tulle og fleipe om det meste, også dette. Men det som gjør vondt vil og kan jeg ikke snakke om.

Sånn, da tenker jeg at jeg letter litt bare av det faktum at jeg har blåst ut litt gørr...

Neida, jeg har det ikke så begredelig hele tiden, har bare hatt et par dårlige dager på rad, og da blir jeg så leiiiii...

Endret 24. oktober 2005 av Mummitrollet

[Gjest MrsL]

Kan jeg få spørre om hvor gammel du er?

[Wonderwoman]

Hei du

Takk for klem!

Jeg blir 28 om ikke så lenge...

[Gjest MrsL]

Hei du

Takk for klem!

Jeg blir 28 om ikke så lenge...

←

Aha! Ja, jeg trodde nesten at du var deromkring Kjenner igjen veldig mye av det du skriver fra mine egne år som 28 og opp til 31. De var ikke så veldige gode på den fronten du skriver om, men jammen tok det seg opp etterhvert også

[Wonderwoman]

Å det var da endelig godt å høre at det tok seg opp igjen

Må jo være ei grense for hvor begredelig ting skal være?!

Vet jo at ting som regel ordner seg til slutt, men det gjør godt å høre at noen har vært der og kommet seg videre til bedre ting

Føles som å sitte fast i ei hengemyr

takk for oppmuntring MrsL, trengte det

[Gjest MrsL]

Skulle da bare mangle at jeg ikke skulle muntre opp et lite mummitroll

Jeg var singel nesten hele 20 - åra og trodde at det kom til å være sånn resten av livet. Der tok jeg feil gitt. Jeg ble mye roligere da jeg fylte tredve. Nesten over natta. Helt utrolig. Og VIPS, 31 og der stod mannen i mitt liv Nå er jeg 34 og vi har vært sammen i over tre år og gift i over ett av dem. Og du, jeg traff ham på nett *hint hint*

[Lestat]

Natta

[Wonderwoman]

nattinatt

I morgen skal jeg skrive litt igjen...

[Miranda]

God morgen, Mummitrollet

ville bare forbi med en onsdags -

Miranda

[Gjest MrsL]

[Wonderwoman]

Hei folkens

Nei nå begynner jeg å bli virkelig slapp med skrivinga her...

Ikke det at det har skjedd så mye spennende her heller da Livet går sin gang i Mummidalen, og i dag kom Mummibarnet tilbake fra Papsen

I morgen er det tidlig opp og avgårde, men på fredag skal vi ta en rolig morgen. I dag blir det tidlig til køys kjenner jeg Har vært oppe siden 0630, puh.

I hodet mitt er det like mye kaos som vanlig, om ikke mer. Men det hjelper ikke å gruble, det som skal skje skjer visst uansett. Her er det bare å henge seg på og holde seg fast, for karusellen går uansett

Nei nå sovner jeg snart her....

Kommer sterkere tilbake

[Lestat]

Tenkte bare jeg skulle stikke innom her og å ønske deg god bedring

Det burde jo egentlig vært en menneskerett å ha noen som synes synd på en når man ligger der med forkjølelse og feber...

* Lestat henter en kopp kakao til Mummitrollet *

Og nå holder du senga og blir fort frisk altså

[Wonderwoman]

Åååå, så søt du er

Kakao var akkurat det jeg trengte nå

Tusen takk!

Nå skal jeg krype til køys....

Vil bare og

[Gjest MrsL]

Endret 31. oktober 2005 av MrsL

[Wonderwoman]

Jaaaa....

I det siste har det gått rimelig i ett her. Masse jobbing, og litt syk...

I hodet mitt er det bare kaos for tiden. Skjønner ikke hvorfor alt skal være så utrolig komplisert. Hadde bare alle mennesker hatt samme tankemønster som meg, så hadde alt vært så mye lettere Jeg skjønner jo ingenting

Dessuten har min selvdestruktive side virkelig kommet frem den senere tid, jeg søker bare mot ting som ikke er bra for meg. Ja, vi snakker om mannfolk... I tillegg snakker vi faktisk om en som jeg allerede har mislykkes med en gang i nær fortid. Jeg burde få en gratis mentalundersøkelse.

Det blir som om to personer står ved foten av et fjell. Det eneste den ene (jeg) ønsker seg er å få komme opp på toppen av fjellet sammen med den andre og se den fantastiske utsikten. Javel, sier den andre (han). Så klatrer de sammen til toppen av fjellet, men akkurat i det den ene (jeg) skuer utoveralt det vakre, dytter den andre vedkommende utfor en skrent sånn at vedkommende ruller helt ned til foten av fjellet igjen. Brekker selvfølgelig både armer og bein underveis... Etter lengre tids rekonvalesens kommer den andre (han) forbi en dag, og lurer på om ikke den første vil bli med på en liten fjelltur igjen.....

All logikk tilsier jo at den fjellturen ikke er særlig aktuell, meeeen.... Den ene har fremdeles ikke klart å legge fra seg tanken på den vakre utsikten der oppe (utrolig nok )... Blir så

Synes denne personen bør holde seg for god til å så mye som å hinte frempå om fjelltur, ja han bør faktisk ikke så mye som rasle med klatreutstyret, når han vet hvor hardt det gikk utover den ene første gang!

Jeg tror faktisk at jeg har skrevet en lignelse her

Nei, jeg tar en dag av gangen, og satser på at det fremdeles er vondt nok i gamle brudd til at jeg ikke gir meg ut på noen klatretur.

Ja, jeg KAN selvfølgelig kutte all kontakt med dette mennesket. Men jeg klarer det ikke. Ikke enda. Og det skammer jeg meg litt over.

[Wonderwoman]

Det ble visst klatretur på denne jenta likevel gitt

Om det er så lurt vil tiden vise, men alt virker veldig annerledes denne gangen. Han ba på sine knær om å få en ny sjanse, og jeg bestemte meg for å gjøre akkurat det. Jeg kan ikke annet enn å ta sjansen, når følelsene er som de er...

Har bestemt meg for å ikke ta sorgene på forskudd. Det som skjer det skjer, uansett

Men det er klart jeg er redd...

[Gjest MrsL]

Oi, så koselig da .... ? Jo, det er jo det, selv om det er skummelt. Kos deg

[Wonderwoman]

Nå er jeg lite flink til å skrive altså....

Kan sikkert ha noe å gjøre med at jeg er så opptatt med å holde pusten fordi jeg bare venter på at kjærligheten skal skjære seg.

Det går altfor bra til at det kan vare bank i bordet!!!!!!

Har hatt ei koselig helg m Mummibarnet, og i dag er det husvask som står for tur. Burde kanskje sette meg ned å få laget en oversikt over hva jeg skal kjøpe til folk i julegave... Planlegger alltid å være ute i god tid, men det er jeg aldri

Nei, til arbeid

[Gjest Meg]

Tittei

Jeg har sniklest meg gjennom boken din jeg nå. Spennende lesing.

For å si det sånn, jeg er vel på det stadiet i livet som du var på for 2 år siden.

Ser en fremtid som blir ganske lik den du har nå...

Jeg hadde dagbok her før, men slettet den da jeg fikk en følelse av å bli kjent igjen...

Godt å se at du har det godt nå Mummi, det syns jeg du fortjente

[Wonderwoman]

Lenge siden sist.

I dag har jeg det sånn:

Og litt sånn:

Vil oppfordre alle til å tenke nøye over hvordan deres handlinger påvirker menneskene rundt dem. Fy flate. Enkelte mennesker eier ikke empati.