Selvmord.

[AnonymBruker]

Det er hardt å leve.

Forstår godt de som hopper av. Opplevd dette flere ganger i nær krets.

Vi må heller forstå hvorfor.

Samfunnspresset er hardt, du skal alltid prestere og yte. For andre.

Alt er bestemt før du fødes, hvordan du skal leve.

Du velger heller ikke livet selv.

Uten penger er du ingenting, alt måles i penger. Enten du er syk eller frisk.

Dårlig økonomi skaper dårlig helse, psykisk kan du falle helt sammen. Gi opp.

Er du fast i NAV-systemer kan du være dødsdømt allerede. Tenk på hvor mange selvmord som skjer pga NAV.

En jobb med mye ansvar, kan være nok til å tippe over i mørket som gjør at det er stopp.

---

Mitt poeng er at man gjør jo ikke noe med hvorfor, vi gjør det jo verre og verre for mennesker å leve. Når alt handler om penger og profitt, sosial dumping i arbeidslivet. Det er lite lyspunkter i livet for mange, alt handler om at du må og skal.

Anonymkode: bac3d...7b4

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2021 den 18.15):

 

Mange får det faktisk bedre, men det kan ta årevis i behandling ( det finnes ingen quick fix) og er man ikke villig til å ta den jobben og på forhånd har bestemt seg for at alt bare er jævlig og aldri kan bli bedre, vel da har man en mindset hvor man ikke ønsker å nyttiggjøre seg av behandling og da får man enten leve og ha det jævlig eller gå og dø da.

Og dette kommer fra ei som har tilbrakt snart to tiår i psykiatrien og som først nå har fått det levelig. 

Anonymkode: 80447...0a0

Man er forskjellig, har forskjellig tålegrense og vi finner mening i forskjellige ting. Folk som har opplevd krig og traumer kan klare seg bra i livet, mens de som knapt har hatt motgang kan være de som tar selvmord. I høy grad er man født med den psyken man har, tror jeg. 

Bra at du fant en mening med å gå i behandling i 20 år, men det er ikke alle som ser meningen i det. For noen blir urettferdigheten av at man selv skal slite med alt, mens andre ser ut til å ha sølvskje en viss plass, for vanskelig å bære. Ikke alle er fightere.

Ikke alle ser meningen med å først bli frisk når man er 50 pluss, når løpet er kjørt med tanke på partner og barn (for de som ønsker det). Det gjelder mest for menn, kvinner får barn uansett og har da mer motivasjon for å fikse livet sitt. Menn som sliter med psyken er uaktuelle som partnere.

 

[AnonymBruker]

Det er ganske egoistisk at man MÅ leve for å tilfredsstille andre, når man overhodet ikke skjønner hvordan en skal klare/orke det. 

Jeg lever med ekstreme smerter, og det har jeg ikke tenkt å bli veldig gammel med.

Anonymkode: 61525...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ganske egoistisk at man MÅ leve for å tilfredsstille andre, når man overhodet ikke skjønner hvordan en skal klare/orke det. 

Jeg lever med ekstreme smerter, og det har jeg ikke tenkt å bli veldig gammel med.

Anonymkode: 61525...9e9

Man MÅ ingenting. Det er ikke ulovlig å ta sitt eget liv og du står fritt til det om det er det du ønsker. 

 

Anonymkode: 80447...0a0

[Gjest loveli]

Jeg synes det er verre med folk som ikke skjønner hvorfor noen tar selvmord, enn folk som tar selvmord.

Jeg vil ikke at noen skal føle at de må leve for min skyld. Egoistisk sett ønsker jeg jo at både mannen, barna, venninner og alle jeg er glad i skal ha det så godt at de vil leve, at jeg slipper sorgen etter et slikt tap. Men hvis det er så mørkt inni dem at de ikke orker å leve så synes jeg man skal la de slippe uten å gi de dårlig samvittighet i tillegg. Faktisk kan slik dårlig samvittighet være medårsak til at selvmordet skjer så det kan være kontraproduktivt å gi det.

Endret 10. oktober 2021 av loveli

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ganske egoistisk at man MÅ leve for å tilfredsstille andre, når man overhodet ikke skjønner hvordan en skal klare/orke det. 

Jeg lever med ekstreme smerter, og det har jeg ikke tenkt å bli veldig gammel med.

Anonymkode: 61525...9e9

Har en venninne som har sagt at hun faktisk ikke kommer til å orke å leve mye lenger pga sterke smerter.

Jeg støtter henne i livet, men jeg støtter også hennes valg om å velge å slippe smertene. Har hatt mange fine samtaler med henne om døden. Jeg forstår godt at ikke det frister å vri seg i smerte hvert eneste levende sekund, når man kanskje har 40år igjen. Bare tanken er utmattende. 

Vi skal uansett sees igjen på den andre siden. Der er det ingen lidelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2021 den 10.54):

Psykiatrisk var nok mer opptatt på å fraskrive seg alt ansvar en å faktisk hjelpe og holde han trygg.

Anonymkode: 1434c...8a6

Det stemmer. De er ikke der for å hjelpe slik vi liker å tro. Men det ser til forveksling ut som om de hjelper og så lenge det ser sånn ut kan ikke staten klandres for å ikke hjelpe. Denne «logikken» sørger for at de holder ryggen fri når pasientene som ikke-hjelpes tar livet sitt både innlagt og nylig feilaktig utskrevet. Jeg hadde aldri overlatt en av dem jeg bryr meg om til offentlig psykisk helsevern. Aldri. 

Anonymkode: 1b8be...654

[AnonymBruker]

Desverre så gjelder dette ikke bare voksne mennesker, kjente en som tok livet sitt da han var 17 år gammel.

Bare her på det lille stedet jeg bor har det vært flere selvmord blant unge, det dysses ned men undommene prater om det og når det gjelder de voksne så skal det ikke nevnes eller prates om.

Psykriatien her er en vits og har blitt nedprioritert, flere unge mennesker har måttet ta på seg en rolle de ikke burde ha hatt.

Blir imponert av disse ungdommene hvordan de prøver å støtte hverandre de stoler ikke på psykriati tjenestene og klandrer dem ikke, la oss bare si at hvis de har hatt noen av de jeg har prata med så er det gamle kjerringer som for lengst burde ha pensjonert seg.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Jeg hadde aldri overlatt en av dem jeg bryr meg om til offentlig psykisk helsevern. Aldri. 

Enig er en vits spesielt her hvor jeg bor.

Anonymkode: 9b105...2ad

[Anonymburker]

En usedvanlig hard og vanskelig dag på jobben, som igjen førte til refleksjon rundt alle andre vanskeligheter i livet mitt, førte meg til denne tråden i kveld.

[tussi84]

Helene skrev (På 23.8.2021 den 1.47):

Jeg er kjempelei av folk som tar selvmord. Vi sitter igjen. Det preger oss  som sitter igjen resten av livet. Jeg mistet min første da jeg var 15. Andre da jeg var 20. og min søster tok livet sitt da hun var 55. Jeg mener egentlig alt selvmord er en skikkelig egoistisk ting. Jeg sa til min søster, du gjør ikke sette mot dine barn. Hun gjorde det lell. 

Har du tenkt tanken på at du er like egoistisk selv som ønsker at en annen person skal leve for din del?  Unnskyld at jeg er krass, eller mulig virker uempatisk men det er ikke riktig å holde folk i livet hvis de ikke ønsker det selv. Et menneske har fullt rett til å bestemme over sitt eget liv, og det inkluderer også hvorvidt enn ønsker å leve eller ikke.

Og det å ta livet sitt er ikke egoistisk. En person som tar livet sitt ser ikke noen andre muligheter der og da. De vil ikke nødvendigvis dø, men det å leve er for smertefullt for dem. De ønsker å slippe unna smertene, og døden kan virke som en befrielse. De tar derfor et valg i meget fortvilet situasjon. Ofte er de av oppfattelse av at verden og de pårørende får det mye bedre uten dem. De føler seg som en stor byrde, og har overbevist seg selv om at ingen trenger dem.

Disse personene er syke. Ofte har de vært deprimert i lang tid,.eller slitt med andre psykiske sykdommer. Mange har perioder med psykose også, eller er i psykose når dem tar livet sitt. Mange planlegger å ta livet sitt også. Mange har ikke fått den hjelpen de trengte heller, selv om de har søkt hjelp aktivt. Til slutt føler de enn slags håpløshet og maktesløshet.

Istedenfor å tenke på hvor egoistisk du mener det å ta livet sitt er, så skal du heller fokusere på at disse personene antagelig hadde det veldig vondt. Og så vil jeg be deg om å sette deg inn i temaet depresjon og selvmord. De som tar livet sitt mener ikke nødvendigvis noe vondt med det. De er syke.

Jeg har mistet noen i selvmord selv. Det er 5 år siden nå. Jeg er ikke sint lenger på han. Han kunne mulig løst det på en annen måte, men det var hans valg. Jeg får ikke gjort noe med det.

[Helene]

Dette var en rein frustrasjon fra meg. Meg sliter psykisk. Men får ikke hjelp. Alle andre får hjelp. 
 

eksempel, jeg ble henvist til en spesialist på ptsd. Avslag. Jeg ventet 1 år på dette. Spesialisten tok ikke imot nye klienter.  En god venninne søkte seg til samme psykolog. Hun fikk time. 
 

Det er forskjell på de som skal ut i jobb, og oss som er uføre. 
 

Nei, jeg skal Ikke ta livet mitt. Jeg har et barn. Hun skal aldri oppleve det. 
 

Men jeg sitter og igjen med 3 unge voksne etter søsteren min. Jeg sitter igjen med mammaen til den første. Vi har holdt kontakt i alle år.  Den andre har egentlig gått greit. Takket være hannes foreldre. De var så inkluderende i prosessen. Det hjalp meg. 

[AnonymBruker]

Trøst skrev (På 23.8.2021 den 9.47):

Ja, stakkars deg som fikk sjokk. Stakkars deg som må kjenne på ubehagelige følelser. Ikke synd i de menneskene som hadde det så vondt, at eneste utveien de så var å ta livet sitt. Ikke synd i de som sikkert hadde ubehagelige og vonde følelser hele tiden, og ikke fikk bukt med dem, og ikke så noen annen utvei enn å avslutte livet.

Det eneste egoistiske her, er tankegangen din, trådstarter. Du får selvmordet til andre til å handle om deg selv og dine følelser. Jeg kommer ikke på noe som er mer egoistisk enn akkurat det. Selvmord vekker sterke reaksjoner hos mange, blant annet sinne, og jeg observerer at det ofte er mennesker som kun tenker på seg selv, som reagerer slik du gjør. Trist som faen.

Tenk å høre at man ikke må ta livet sitt, for å skåne andre mennesker... Til helvete med dine følelser liksom, tenk på andre. Kjenner jeg blir provosert. 

Ts får ha sine følelser rundt dette akkurat som deg og meg. Har ei god venninne som mistet sin mann i selvmord for en stund siden. Hun visste ikke at han slet engang, ikke alle viser det. Hun går i en sorg gruppe og der sier de at alle følelser er lov. Lei, sint og forbanna, helt naturlig.  

Ts eier sine egne følelser det må vi bare respektere.

Sender deg en varm klem ts❤

Anonymkode: e1ab2...823

[AnonymBruker]

Ja det kan virke egoistisk, men det er temmelig svart når en person velger å ta sitt eget liv. 

Anonymkode: f6224...c88

[Anonymburker]

Vi er tvunget inn i dette livet, men ingen kan stoppe oss i å forlate det hvis man vil.

Skjønner ikke hvorfor jeg skal måtte fortsette å leve for de få rundt meg, når alt i livet er nedturer og endeløs motgang. Konsekvent.

Man er fengslet i en kropp som er full av angst og engstelse, med en personlighet som er uforenlig med å fungere 100 % i jobbsammenheng, et utseende man bare kan glemme å få partner med og generelt ingen tiltrekkende kvaliteter.

Ikke fungerer psykolog, alkoholkutt eller sunnere kosthold i å bedre tingenes tilstand. De samme problemene er der for alltid, og kan ikke forsvinne. Bare i korte glimt og perioder øyner man håp, men det er bare falskt håp.

Se for deg at det aldri skjer deg noe bra. Du er ikke attraktiv nok til å få partner eller stifte familie, du strever i en lavstatusjobb hvor du bare møter motgang og null forståelse fra ledelsen. Du kan bare drømme om å få en fast jobb. Det samme med boliglån. Det er aldri noen som er interessert i deg, og du har ikke venner. Du blir aldri sett eller hørt. Du har en introvert personlighet med en grad av sosial angst, og har derfor null sjans til å bli kjent med noen. Du vet at ikke livet ditt vil forandre seg nevneverdig i løpet av ett, to eller ti år. Stuck i fattigdom og ensomhet forever.

Ville du ha levd et slikt liv? Jeg bare spør.

[AnonymBruker]

En dag blir du voksen nok til å forstå..

Anonymkode: 2ed6a...1c9

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2021 den 17.03):

Det er ganske egoistisk at man MÅ leve for å tilfredsstille andre, når man overhodet ikke skjønner hvordan en skal klare/orke det. 

Jeg lever med ekstreme smerter, og det har jeg ikke tenkt å bli veldig gammel med.

Anonymkode: 61525...9e9

Vet. Lever med smerter. Tenker og at jeg blir ikke gammel. Prøver da underveis i det livet vi har. Det siste jeg vil gjøre , ta livet av meg. Jeg vil leve, og oppleve alt til det fulle. Vi lever bare 1 gang. Ta sjanser. Jeg har gjort det før. Nå er jeg klar for å gjøre det igjen. 

[AnonymBruker]

Det er hardt når du ikke kan stoppe lidelsen fordi noen trenger deg. Det er fint også, at noen trenger meg, men det betyr så mye lidelse for meg. Makter ikke å påføre vedkommende helvete etterlatte må leve i resten av livet. Kan ikke.

Anonymkode: 26ee6...e0e

[Mari Y]

Jeg tenker det er viktig at for mennesker som har selvmordstanker at de vet at det er hjelp der ute. 

 

Jeg tenker også det er viktig at de etterlatte også vet at det finnes hjelp og mennesker man kan snakke med 

 

Man kan også kontakte mental helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS og for barn og unge  kan man kontakte Kors på Halsen via Røde Kors eller Ung. no

[AnonymBruker]

Mari Y skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker det er viktig at for mennesker som har selvmordstanker at de vet at det er hjelp der ute. 

 

Jeg tenker også det er viktig at de etterlatte også vet at det finnes hjelp og mennesker man kan snakke med 

 

Man kan også kontakte mental helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS og for barn og unge  kan man kontakte Kors på Halsen via Røde Kors eller Ung. no

Tja, jeg har selvmordstanker og får ikke hjelp. Jeg er blitt gitt opp av psykiatrien etter mange år fordi de ikke så bedring, og da jeg ble ufør for to år siden ble det liksom spikeren i kista. Privatpsykolog har jeg ikke råd til på minstetrygd, og når jeg snakker med mental helse så er det som oftest bare " så trist, men nå er det gått 20 minutter ha det bra! :)" 

Har autisme, epilepsi og sliter med alkoholmisbruk i perioder og depresjoner. Det er et hardt liv.

Anonymkode: 80447...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tja, jeg har selvmordstanker og får ikke hjelp. Jeg er blitt gitt opp av psykiatrien etter mange år fordi de ikke så bedring, og da jeg ble ufør for to år siden ble det liksom spikeren i kista. Privatpsykolog har jeg ikke råd til på minstetrygd, og når jeg snakker med mental helse så er det som oftest bare " så trist, men nå er det gått 20 minutter ha det bra! :)" 

Har autisme, epilepsi og sliter med alkoholmisbruk i perioder og depresjoner. Det er et hardt liv.

Anonymkode: 80447...0a0

Samme her. Forstår ikke hvorfor de ber oss oppsøke hjelp som ikke finnes? Det er nesten frekt.

Anonymkode: 26ee6...e0e