Selvmord.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2021 den 4.18):

jeg mangler noe udefinerbart i topplokket som gjør at ikke forstår ting

 

Anonymburker skrev (På 14.11.2021 den 15.19):

Har ikke blitt utredet for noe. Jeg kan ikke forklare det med ord hva problemet er en gang.

Kan du ikke bare formidle til fastlegen og nevropsykologen det som du skrev den 12.11.2021 (sitat over)?

Det kan hanskje hende at det er konsentrasjonsproblemer eller andre kognitive problemer du har.

Anonymkode: 3516b...4d1

[AnonymBruker]

Når noen ønsker å ta selvmord, så vil dem fullføre det uansett når det er målet. Lillebroren min tok selvmord for et år siden, og jeg vet at han har det mye bedre der han er nå enn om at han skulle vært her i verden. Psykolog og piller ville ikke hjelpe så mye. Han fikk noen piller fra psykologen men hjalp ikke, han tok selvmord rett etter. Noen klarer bare ikke motta hjelp på noen måter. Han var avhengig av rus og det hadde ødelagt hjernen han så utrolig mye at han trodde alle var imot han:/ så var bipolar i bilde i tillegg. Jeg var så sint på han i starten, men jeg forstår valget hans veldig godt nå. Jeg skulle bare ønske at jeg kunne vise han mer kjærlighet bry meg mer om han mens han levde og ha mer kontakt med han. Han har spillavhengig i tillegg så var kun penger han var ute etter. Drømte om han noen uker etter hans død, om at han var skuffet over oss og vi ikke gjorde nok:/ 🥲🥲 Jeg har selv slitt med det før og prøvd flere ganger, men har latt være nå. Hvis man veit at noen sliter med selvmordstanker, så vær der for den personen, hvis kjærlighet bruk tid på personen ❤️❤️ 

Anonymkode: 84744...149

[Helene]

Blomsterpotta skrev (På 23.8.2021 den 5.51):

Du har tydeligvis ikke vært så deprimert som de du kjenner som tok livet sitt. Hadde de vært det ville du forstått hvor svart og vond hele tilværelsen er.

Hadde det ikke vært mere egoistisk om disse ble nektet å ta selvmord bare for at andre ikke skal få det vondt pga savn og sjokk?  Så skal du gå lykkelig rundt fordi du fremdeles har de i livet og de skal gå og ha enormt vondt resten av livet.

Du er egoist!!!

Så du tror jeg går rundt og er lykkelig?  Jeg har ikke lest alle sidene i tråden nå. Jeg har til tider slitt veldig. Og da mener jeg veldig. Det som har holdt meg oppe er barnet mitt. Jeg kunne aldri utsette henne for det, uansett hvor ille jeg har følt det. Det har nok vært redningen min. I dag har jeg fått hjelp, og kan endelig se noe framover. Det har tatt tid. Likevel har de 3 barna til min søster det tøft. Som «godt voksen» må deres behov gå foran alt. Sånn er det bare. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (2 minutter siden):

Så du tror jeg går rundt og er lykkelig?  Jeg har ikke lest alle sidene i tråden nå. Jeg har til tider slitt veldig. Og da mener jeg veldig. Det som har holdt meg oppe er barnet mitt. Jeg kunne aldri utsette henne for det, uansett hvor ille jeg har følt det. Det har nok vært redningen min. I dag har jeg fått hjelp, og kan endelig se noe framover. Det har tatt tid. Likevel har de 3 barna til min søster det tøft. Som «godt voksen» må deres behov gå foran alt. Sånn er det bare. 

Og tenk så syk man er når man mener at barna sine har det bedre uten en selv? Det er ikke et valg man tar, det er sykdommen som snakker. 

Anonymkode: 3e4a8...346

[Helene]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og tenk så syk man er når man mener at barna sine har det bedre uten en selv? Det er ikke et valg man tar, det er sykdommen som snakker. 

Anonymkode: 3e4a8...346

Du har helt rett. Det er bare så vondt å tenke tanken. 

[Anonymburker]

Helene skrev (På 16.6.2022 den 20.46):

Så du tror jeg går rundt og er lykkelig?  Jeg har ikke lest alle sidene i tråden nå. Jeg har til tider slitt veldig. Og da mener jeg veldig. Det som har holdt meg oppe er barnet mitt. Jeg kunne aldri utsette henne for det, uansett hvor ille jeg har følt det. Det har nok vært redningen min. I dag har jeg fått hjelp, og kan endelig se noe framover. Det har tatt tid. Likevel har de 3 barna til min søster det tøft. Som «godt voksen» må deres behov gå foran alt. Sånn er det bare. 

Så det er lettere å akseptere selvmord blant de som ikke har barn?

[AnonymBruker]

Du lever og eksisterer , og er lei av en som er dø pga sin sykdom? 

Anonymkode: 5c9d3...bed

[skreppamedleppa]

Jeg har ikke lest alle sidene og jeg har forståelse for at det er vondt å miste noen også til selvmord.

Men alle mennesker bestemmer over sitt eget liv til syvende og sist. Depresjon er en sykdom på lik linje som fysiske sykdommer og noen sykdommer tar liv. Det er ikke egoistisk, det er sykdom! Det er like meningsløst å si at det er egoistisk å dø av kreft som av selvmord. Og jeg synes at mennesker skal få lov til å ha rett til å bestemme selv om de ønsker å leve eller å dø, en kan ikke på ene siden være for aktiv dødshjelp men imot selvmord, eller være for at en avliver syke dyr men er imot den samme humane politikken når det er snakk om syke mennesker som lider og har lidd lenge. Det vil alltid være tøft når de vi er glad i dør og ekstra når de valgte det helt selv, men de valgte det av en grunn, de er syke, lider og har utholdelig vondt, så vondt at de ikke holder ut lengre. Ofte når noen dør etter en lang kamp mot f.eks kreft kan en si at vi er glad for at de er dø på den måten at de ikke lider lengre, det er igrunn det samme når noen dør ved selvmord; de slipper den utholdelige smerten. Og det er ikke egoistisk. Alle mennesker gjør 1000 vis av små og store valg hver dag for å unngå smerte, ubehag, lidelse, ingen vil si at det er egoistisk å unngå dette, det er menneskelig å ikke vil ha vondt. Og det å ha det utholdelig vondt må være den værste smerten av de alle, så nei det er ikke egoistisk å slippe den smerten!

[Helene]

Jeg mistet folk, også uten barn. Det har også påvirket mitt voksne liv. 
 

Jeg er 53 år gammel. Det jeg opplevde som ung, har påvirket meg i positiv forstand. 
 

Kanskje noen misforstår. Ja dengang fikk jeg mange tanker. Mareritt. Det styrer jeg ikke over. Men. 
 

Jeg lærte meg å ta vare på mine nærmeste. Si; jeg er glad i deg. Uttrykke følelser. Jeg gjør det. 

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerangrep

Safiye, mod

[AnonymBruker]

Hva er egoistisk? At et menneske er så langt nede i gørra, at de ikke klarer eksistere, og at tanken på 'mangel på egen eksistens' - å klare livet, også i samspill med andre, siden man selv ikke klarer, for seg selv, og heller ikke da være der for andre, er egoistisk? Det er vel heller oss som sitter igjen som er egoistiske, tenker jeg.

Anonymkode: 7d265...56a

[Fyfaen]

Har ikke lest alle svarene her.

Men det å være deppa på den måten er absolutt ikke lett, ofte ser man ingen utvei. Jeg har vært der selv, heldigvis nå går det bra og jeg får hjelp for spiseforstyrrelser etter en lang tid med mye mas.

Noe av problemer er nok også at det er veldig vanskelig å få hjelp når det er som verst. Ble hentet av ambulanse en del ganger. Fikk ofte beskjed etter å ha ventet på akutten i ca 6 timer midt på natten "du er nok ok, du kan sikkert dra på jobb om to timer". Samtalen tok kanskje maks 2 min. Heldigvis byttet jeg fast lege som tok med seriøst til slutt. Innimellom må du ha flaks med hvem du snakker med og vil finne riktig tilbud. Jeg tror veldig mange hadde ville fått det bedre om de hadde fått hjelp med en gang, uten å måtte vente i ca 10430 år på hjelp. Det er en håpløs situasjon å være i. 

 

Ikke alle som vil får hjelp eller muligheten til å snakke med noen som forstår.

[Anonymburker]

La de som virkelig vil dø, få dø. Vi er mange nok mennesker i verden. La de som lider få slippe om de vil. Vi kan ikke leve for andre.

For noen er det fysiske smerter, uutholdelig psykisk smerte, traumer, at man aldri får partner eller barn, ingen venner, dårlig økonomi, elendige fremtidsutsikter osv..

Ingen kan si til meg at livet blir bedre og at alt løser seg. Jeg vet det er tomme ord uten betydning. For jeg kjenner meg selv bedre enn andre.

[AnonymBruker]

Mulig selvmord er egoistisk, men er det noe man må få bestemme selv så er det om man ikke lenger ønsker å leve. Selv har jeg valgt å isolere meg nettopp for å slippe at noen skal bry seg om jeg velger å takke for meg. 

Anonymkode: db099...033

[Syngemann]

 

Helene skrev (På 19.6.2022 den 15.28):

Jeg mistet folk, også uten barn. Det har også påvirket mitt voksne liv. 
 

Jeg er 53 år gammel. Det jeg opplevde som ung, har påvirket meg i positiv forstand. 
 

Kanskje noen misforstår. Ja dengang fikk jeg mange tanker. Mareritt. Det styrer jeg ikke over. Men. 
 

Jeg lærte meg å ta vare på mine nærmeste. Si; jeg er glad i deg. Uttrykke følelser. Jeg gjør det. 

 

Det kjenner jeg meg igjen i. 

Jeg føler jeg har i oppgave å videreføre noe veldig fint - som hun var.

Hun døde, da jeg var tenåring. 

At mitt mål i livet er å hjelpe andre i å forstå sin verdi.

 

 

Endret 25. juni 2022 av Syngemann

[AnonymBruker]

Syngemann skrev (6 minutter siden):

 

 

Det kjenner jeg meg igjen i. 

Jeg føler jeg har i oppgave å videreføre noe veldig fint - som hun var.

Hun døde, da jeg var tenåring. 

At mitt mål i livet er å hjelpe andre i å forstå sin verdi.

 

 

❤️❤️

Anonymkode: 382db...7e4

[Anonymburker]

Hvorfor er det greit å romantisere/glorifisere livet men ikke døden? Fakta er jo at det er både positivt og negativt med dem begge. Det er ikke slik at den ene er opplest og vedtatt som det korrekte..

Mangel på nærhet er i ferd med å ta knekken på meg. Ferie er vanskelig, jobb er vanskelig og alt er ellers et slit.

[Frøkenfryden]

skreppamedleppa skrev (På 19.6.2022 den 0.02):

Jeg har ikke lest alle sidene og jeg har forståelse for at det er vondt å miste noen også til selvmord.

Men alle mennesker bestemmer over sitt eget liv til syvende og sist. Depresjon er en sykdom på lik linje som fysiske sykdommer og noen sykdommer tar liv. Det er ikke egoistisk, det er sykdom! Det er like meningsløst å si at det er egoistisk å dø av kreft som av selvmord. Og jeg synes at mennesker skal få lov til å ha rett til å bestemme selv om de ønsker å leve eller å dø, en kan ikke på ene siden være for aktiv dødshjelp men imot selvmord, eller være for at en avliver syke dyr men er imot den samme humane politikken når det er snakk om syke mennesker som lider og har lidd lenge. Det vil alltid være tøft når de vi er glad i dør og ekstra når de valgte det helt selv, men de valgte det av en grunn, de er syke, lider og har utholdelig vondt, så vondt at de ikke holder ut lengre. Ofte når noen dør etter en lang kamp mot f.eks kreft kan en si at vi er glad for at de er dø på den måten at de ikke lider lengre, det er igrunn det samme når noen dør ved selvmord; de slipper den utholdelige smerten. Og det er ikke egoistisk. Alle mennesker gjør 1000 vis av små og store valg hver dag for å unngå smerte, ubehag, lidelse, ingen vil si at det er egoistisk å unngå dette, det er menneskelig å ikke vil ha vondt. Og det å ha det utholdelig vondt må være den værste smerten av de alle, så nei det er ikke egoistisk å slippe den smerten!

Syns på en måte du har rett.. samtidig syns jeg det er litt vanskelig å omfavne det helt. Og ikke føle at det er bittelitt egoistisk. Innimellom i alle fall. Forlate sine barn, familie osv. (eks. Fra eget liv) Men er nok fornuftsmessig enig😌

[AnonymBruker]

On 6/19/2022 at 12:02 AM, skreppamedleppa said:

Jeg har ikke lest alle sidene og jeg har forståelse for at det er vondt å miste noen også til selvmord.

Men alle mennesker bestemmer over sitt eget liv til syvende og sist. Depresjon er en sykdom på lik linje som fysiske sykdommer og noen sykdommer tar liv. Det er ikke egoistisk, det er sykdom! Det er like meningsløst å si at det er egoistisk å dø av kreft som av selvmord. Og jeg synes at mennesker skal få lov til å ha rett til å bestemme selv om de ønsker å leve eller å dø, en kan ikke på ene siden være for aktiv dødshjelp men imot selvmord, eller være for at en avliver syke dyr men er imot den samme humane politikken når det er snakk om syke mennesker som lider og har lidd lenge. Det vil alltid være tøft når de vi er glad i dør og ekstra når de valgte det helt selv, men de valgte det av en grunn, de er syke, lider og har utholdelig vondt, så vondt at de ikke holder ut lengre. Ofte når noen dør etter en lang kamp mot f.eks kreft kan en si at vi er glad for at de er dø på den måten at de ikke lider lengre, det er igrunn det samme når noen dør ved selvmord; de slipper den utholdelige smerten. Og det er ikke egoistisk. Alle mennesker gjør 1000 vis av små og store valg hver dag for å unngå smerte, ubehag, lidelse, ingen vil si at det er egoistisk å unngå dette, det er menneskelig å ikke vil ha vondt. Og det å ha det utholdelig vondt må være den værste smerten av de alle, så nei det er ikke egoistisk å slippe den smerten!

Takk for at du skriver dette. Min mann er oppi dette akkurat nå. Han lider av en uutholdelig psykisk smerte, og vil bare dø. Men redd for døden samtidig. Han selvmedisinerer med alkohol i stedet. Alle rundt ham er sinte på ham, og mener han er egoistisk,  og ødelegger familien.  Og det gjør han jo... men samtidig har han det så vondt, så vondt. Psykologer har ikke hjulpet, ingen medisiner heller. Tør ikke si det til noen...men jeg unner ham å slippe dette snart 💔 selv om tanken er ødeleggende,  den også. Jeg bare holder ikke ut å se på hvor vondt han har det. 

Anonymkode: e295a...582

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for at du skriver dette. Min mann er oppi dette akkurat nå. Han lider av en uutholdelig psykisk smerte, og vil bare dø. Men redd for døden samtidig. Han selvmedisinerer med alkohol i stedet. Alle rundt ham er sinte på ham, og mener han er egoistisk,  og ødelegger familien.  Og det gjør han jo... men samtidig har han det så vondt, så vondt. Psykologer har ikke hjulpet, ingen medisiner heller. Tør ikke si det til noen...men jeg unner ham å slippe dette snart 💔 selv om tanken er ødeleggende,  den også. Jeg bare holder ikke ut å se på hvor vondt han har det. 

Anonymkode: e295a...582

Har dere barn?