Wasabi

[Gjest Wasabi]

Takk for koselige besøk, Eliza og Orkidèen!

Det har vært noen begivenhetsrike dager og det har vært sååå deilig å ENDELIG kunne dele det med mine nærmeste - JEG ER GRAVID!! :grine2:

Torsdag hadde jeg kveldsvakt men hørte det tikket inn med tekstmeldinger på mobilen. Mamma hadde selvsagt ringt hjem også men kom på at jeg var på jobb. De var KJEMPEGLADE over den store nyheten og hadde vært så spent da de åpnet kortet. Da jeg endelig fikk snakket med dem sent på kveld feiret de begivenheten med Irish Coffe (!) og mamma sa at hun vil være "MORMOR" for bestemor høres eldre ut (!) og de var såå stolte! Hun mente også hun hadde følt det var noe på gang.. typisk mamma. De har et sånt gen! Pappa var usikker på om han vil greie å holde det hemmelig til jul, han var så stolt!

Så ringte jeg min lillebror, og jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt han så glad noensinne!! Han var helt fra seg av begeistring og lovte å bli tidenes kuleste onkel!!

Min lillesøster begynte å :grine2: da jeg ringte henne, hun var så utrolig glad, hadde ventet lenge på det og vil nå til og med flytte hit for å være supertante!! Hun skal studere igjen til høsten og kan ta studiet likesågodt her som der hun bor nå. Så utrolig koselig!!

Så ble det fredag og nesten hel min manns familie (foreldre og søsken med kjærester og barn) var på middag. Da vi hadde satt oss til bords sa min mann "Nå syns jeg vi skal skåle for X fordi hun skal bli mamma i juni (!) og er seks måneder (!!!) på vei!" Etterfulgt av et stort jubelbrus fra alle sammen! Jeg måtte jo bare le og forklare at jeg har termin i JULI og at jeg er seks UKER på vei da!! Stakkars skjønne mannen min fikk uansett fram poenget! Alle syns det var kjempestas og spurte om formen min osv. KOS!!

Nå vil jeg jo egentlig fortelle det til resten av verden også men vi har bestemt oss for å vente til jul. Men vi forteller det trolig til våre aller nærmeste venner når det faller seg naturlig.

Ellers har jeg fått boken "Verdens beste pappa" og festet på en sløyfe - min kjære får den på sengen i morgen til farsdag..

[Skytte]

Åååååå!!! Så koselig lesning det er her inne!!! Ser det levende for meg hvor glade alle sammen ble! Kjempekoselig!

Den boka var også en kjempebra idè! Jeg og sambo titta på den en gang for lenge siden og da sa han at han ville ha den når det ble aktuelt! Tror det er ei bra og populær bok!

Ha ei strålende gravid uke!

[Peony]

Det var utrolig koselig å lese om hvor glade familiene deres ble! Og så søt mannen din var som både bommet på måned og uker/måneder - han var vel ganske så spent da, tenker jeg!

[-TeddyToria-]

Næææmmen! Så utrolig søt mannen din er da!

Hihi...det var jo en koselig måte å gå ut med det på da - ble litt uhøytidelig oppi det hele, bare latter og glede!

[Gjest Wasabi]

Er på kveldsvakt på jobb og er heldigvis snart ferdig. Har vært uggen i hele dag og veldig trøtt (har forøvrig også fått masse kviser og økt hårvekst, puppene er vonde - så jeg har alle symptomer) - og har vært mange ganger på toalettet. For en halvtime siden fikk jeg helt sjokk da jeg hadde en skikkelig blødning - masse mørkt blod og gørr. Jeg ble helt skjelven og ringte legevakten. De var søte og sa at det ikke trenger være abort. Jeg har magesmerter men de ligner de jeg bruker å ha innimellom. Har fått kjøpt et bind på jobbtoalettet og skal til legevakten når jeg bare blir ferdig her snart. Holdt på å begynne å grine men må bare ta meg sammen her med alle kollegene rundt. Er så utrolig bekymret. Og så er mannen min på utenlandsreise (reiste i dag og blir til torsdag). Og mamma er på sykehus i en annen kant av landet (heldigvis ikke noe veldig alvorlig). Kjente jeg bare måtte få det ut et sted nå før jeg kommer meg avgårde. Vil IKKE miste nå...sukk..

[-TeddyToria-]

Uff da...

Tenker på deg nå - håper det ikke er noe galt, bare noe uskyldig!

Trøsten kan foreløpig være at mørkt blod ofte er gammelt blod, og slett ikke unormalt hos mange!

Krysser og for at dette går bra!!!

[Peony]

Jeg stemmer i med Orkidéen - det bør være et godt tegn at det er mørkt blod. Særlig kombinert med at du fortsatt har symptomer! Jeg håper og tror på det beste - at spiren fortsatt ligger trygt og koser seg i magen din!

[Peony]

Bare innom for å si at jeg håper alt er bra med deg og spiren din!

[Gjest Wasabi]

Nå har jeg pakket bort graviditetsbøkene, graviditetsvitaminene og den skjønne lille sparkebuksen. Det kjennes ut som jeg er tom for tårer.

For jeg spontanaborterte mandag kveld. På dagen seks uker på vei. Jeg reiste til legevakten men da hadde blødning og smerter gitt seg. De tok urinprøve og kjente på magen men kunne ikke si noe annet enn at det kunne være abort, det kunne ikke. Jeg følte meg litt som en hysterisk gravid, og tenkte at jeg overreagerte. Men de ordnet time på Kvinneklinikken til meg kl.09 morgenen etter, og om natten kjente jeg det... Symptomene mine forsvant. Puppene var ikke så ømme, graviditetsmurringen i magen var borte...

Så da jeg kom på KK og ble bedt om å fylle ut et infoskjema begynte jeg å storgrine. Det kom veltende over meg at nå er det over.. Og så var jeg jo alene. Mannen utenlands og ingen andre jeg kunne ha med. Heldigvis var de forståelsesfulle og en sykepleier tok seg av meg og tok div. blodtrykk, vekt, høyde, temperatur osv. Så fikk jeg etter en god stund komme inn til gynekologen. Han orienterte meg om at det uansett ikke er min feil. Det er ingenting jeg har kunnet gjøre for å påvirke dette. Men vi visste enda ikke før han skulle undersøke meg og ta vaginal ultralyd. Det var ingen smerter når han undersøkte meg. Det tenkte jeg var positivt. Men så tok han ultralyd og var helt stille..lenge. Da skjønte jeg det. Men så viste han meg bildet. "Her er livmoren din og der ser du det kan være en forstersekk. Jeg ser bevegelser som kan være et hjerte slå, men det kan også være ultralydbevegelser. Jeg er ikke sikker. Dermed vil jeg du skal ta blodprøve i dag og om to dager for da ser vi om hcg-nivået ditt synker". Bildet av det som kan være fostersekken gjorde meg positiv. Jeg har vært på mange UL vaginalt men aldri sett noe lignende. Samtidig var legen helt tydelig på at blødningen min med grums, smertene og at jeg følte jeg har mistet graviditetsfølelsen var helt tydelige tegn på spontanabort. "Gå og ta blodprøve nå og senere i uken, og så får du kontroll her neste uke. Du får prøve å gjøre det beste ut av uken". Han prøvde så godt han kunne. Men jeg var bare tom.

Jeg gikk og tok blodprøven og reiste hjem. Da kom tårene igjen. Og jeg greide knapt å snakke med min kjære i telefonen. Dagen gikk i ørska, jeg fikk sove heldigvis. Mannen lurte på om han skulle ringe jobben min og si jeg ikke kom, men jeg tenkte at siden det ikke var hundre prosent sikkert så burde jeg jo greie jobb. Så jeg gjorde meg klar til kveldsvakt utpå dagen. Forberedte meg på å si til de nærmeste at jeg hadde "en dårlig dag". Men så kom tårene veltende igjen. Jeg greide ikke slutte. Prøvde å skrive en sms til sjefen men tenkte jeg måtte greie å ringe (fikk ikke tak i mannen da). Mens jeg stortutet i telefonen sa jeg til henne at jeg hadde tenkt meg på jobb, beklager så sen varsel, men jeg aborterte i går. Hun sa at selvfølgelig skulle jeg ikke på jobb da. Dette må du bruke tid på, sa hun. Har du noen hos deg?

Jeg gråt og gråt etterpå. Så sendte jeg sms til min beste venninne. Hun som jeg skulle fortelle om graviditeten på en festlig måte snart. Hun som skulle bli så overrasket og glad. Hun kom så snart hun kunne. Vi gråt sammen og hun satt i flere timer og fikk meg til å føle meg bedre. Hver gang mannen ringte gråt vi sammen. Han syns det var så forferdelig å ikke være hos meg. Prøvde å flytte returen hjem men det gikk ikke.

Jeg ringte fastlegen onsdag morgen og fikk sykmelding ut uken. Kjente at jeg ikke greier å late som ingenting på jobb enda. Er glad ingen vet om graviditeten så jeg slipper sympati, samtidig kan jeg ikke sette opp et blidt fjes sånn uten videre.

I går kom en stor lekker blomsterbukett på døren fra min venninne, og hun har ringt flere ganger. Det samme har min kjære som endelig kommer hjem i dag, torsdag. Han har tatt fri resten av uken og vi skal bearbeide dette sammen.

I dag skal jeg på KK igjen og ta en ny blodprøve. Men det er egentlig ikke vist. Alle graviditetssymptomer har forsvunnet, jeg har hatt litt magesmerter, og utflod som vitner om rester på vei ut. Det er så utrolig trist.

Det tøffe nå blir å møte min kjære igjen og dele sorgen med han. Så blir det å fortelle det til våre foreldre og søsken. Mamma er fortsatt på sykehus så jeg har ikke villet ringe henne enda.

Jeg prøver å tenke positivt oppi alt og tenker at;

*1 av 4 graviditeter ender med spontanabort, dette er det mange andre som har opplevd også, du er ikke unik

*Nå "slipper vi" bli en del av den sinnsykt høye fødselsstatistikken i juli

*Nå vet jeg at jeg kan bli gravid!!

*Legen sa det bare trenger gå en menstruasjon før vi prøver igjen, og at dette ikke betyr at jeg får spontanabort igjen

Tusen takk for gode ord, Orkidèen og Peony. Nå har jeg tømt meg føler jeg. Og skal endre navn på dagboken og signaturen igjen..

[Peony]

Nå renner tårene hos meg her jeg sitter. Det var jo ikke slik det skulle gå. Så ufattelig urettferdig at dette skjedde, og så når mannen din ikke var hjemme. Jeg kan ikke forestille meg hvor fælt det må ha vært å gå gjennom den tiden alene.

Det blir godt å få din kjære hjem i dag, og å få bearbeidet det med han og grått sammen. Du er i tankene mine i dag, Wasabi.

[Gjest gjesta]

Nei og nei Wasabi! Det var ikke sånn det skulle gå!!!

Jeg føler så inderlig med deg, jeg vet dessverre altfor godt hva du går gjennom nå. Jeg var også mutters alene sist gang jeg reiste, mannen min var også utenlands. Det gjør det hele så uendelig mye mer vanskelig.

Det er klart du er lei deg, det skal du få lov til å være, og det er helt naturlig. Håper bare du ser lys i tunnellen, og at ikke alt føles grått og trist hele tiden. Nå vet du at dere får det til. Jeg er sikker på at du snart blir gravid igjen!

Mange gode klemmer fra Xavia

[Gjest Wasabi]

Tusen tusen takk, Peony og Xavia.

Mannen har kommet hjem og vi har ringt våre familier. Tungt men samtidig godt å få det unnagjort. Min kjære lagde deilig middag og jeg greide å spise litt ordentlig for første gang siden mandag. Merker at energinivået mitt stiger og at jeg kommer til å takle dette. Det må jeg.

[Syrinen]

Satt med hjertet i halsen og tårevåte øyne og leste før i dag. Prøvde å skrive en hilsen, men ordene ble bare rot.

Det er så ufattelig trist og urettferdig, og jeg greier ikke angang å forestille meg hvor tøft du må ha det akkurat nå.

Må bare si at du høres ut som ei tøff dame, med en god innstilling og jeg er helt sikker på at det kommer til å gå rette veien for dere.

[Gjest Rognebær]

Så utrolig trist!

Godt i alle fall, at mannen din er hjemme nå, så dere har hverandre å støtte dere til. Det må være kjempetøft. Tenker på deg!

[Gjest gjesta]

Dette takler du Wasabi, du kommer deg gjennom det, det bare vet jeg.

Gevinsten som venter er så umåtelig stor, at å gi opp nå, nei det går ikke!

Jeg vet det gjør utrolig vondt, men det blir bedre. Det lover jeg!

[Skytte]

Nei,nei,nei...Jeg finner ikke ord Wasabi...Sitter her og gråter og skulle så gjerne ha gitt deg et hav av klemmer...Verden og livet er så urettferdig at jeg vil hyle...

Ta godt vare på hverandre...

[Gjest Wasabi]

Syrinen, Rognebær, Xavia og Skytte, hjertelig takk for gode ord. Det føles ordentlig godt å logge meg på KG når dere herlige jenter er her inne.

I dag har jeg hatt en bra dag. Føler jeg begynner å tenke fremover og positivt. Var på en liten fjelltur i solen med min kjære og kjenner dette går bra.

Men SÅ skjedde altså det utrolig sprøe. Føler det som jeg er med i en film. Ringte Kvinneklinikken/legen i ettermiddag da jeg visste prøveresultatene var klare. Bare for å få bekreftet at blodprøvene mine viser at HGC-nivået har sunket. Men han var like overrasket som meg da han sa at nivået har steget! Skal på UL mandag morgen men holder jo på å forgå av nysgjerrighet. Tørr ikke håpe for mye, jeg HAR virkelig mistet alle graviditetssymptomer og har vært helt sikker på at det var en SA jeg hadde mandag kveld. Hvem i alle dager er det som driver og tuller meg meg??? Postet et spm på Graviditetsforumet også. For kan virkelig HGC-nivået stige slik selv etter en SA? Eller er det andre grunner enn graviditet til at nivået kan stige??

Jeg merker jo naturlig nok at jeg blir positivt innstilt. Samtidig kan jeg ikke håpe for mye. Det er jo fantastisk hvis jeg virkelig er gravid likevel!! Men etter den siste ukas prøvelser så tørr jeg ikke håpe for mye.

Volvat privatklinikk kan visst ta privat ul i kveld i følge min venninne. Men min kjære mener jeg skal vente til mandag når legen som har undersøkt meg tidligere i uka følger opp... Hm...

[Holly Hobbie]

Dette var sterk lesning. Trist at du ma gjennom en spontanabort! Haaper det klaffer saa fort som mulig for dere!

[Gjest gjesta]

Oj...HCG nivået stiger. Kan ikke helt få det til å stemme at det var en spontanabort du gjennomgikk på mandag da... Å, tenk om dette går bra likevel! :krysser fingrene:

Ha en god helg, tenker masse på deg!

[Peony]

Å - tenk om!! Jeg hadde fortet meg til Volvat hvis jeg var deg, for å få svar så fort som mulig, men det er kanskje lurt å gå til samme legen som før...

Fingre er krysset for deg!