Skravletråd januar/februar 2022

[Parv]

Theziken skrev (8 timer siden):

De to siste ukene har jeg slitt med det jeg tror er kynnere.
 

 

 

Noen som vet om det er farlig, og bør jeg sykemelde meg fra jobb hvis det fortsetter? Trenger litt råd kje ner jeg. Er førstegangsgravid 

Du må nesten bare høre på legen din/jordmor her ☺️ 
Tenker du skal ta kontakt med legen din igjen om det blir verre eller ikke går over. 
Sånn jeg har forstått er kynnere fra relativt tidlig svangerskap ganske vanlig. Livmora «øver» seg til fødsel, og det er ikke farlig. 
Men de skal ikke bli vonde eller øke. 
 

Men som sagt, her må du snakke med helsepersonell. 
 

 

Har noen kjøpt bilstol enda? 
Jeg synes dette er SÅ vanskelig 😫 

Vil gjerne kjøpe bilstol med base der basen kan brukes også til småbarnsstolen. Prøver derfor å finne modeller der både babybilstol og småbarnsstol har fått gode testresultater og tilbakemeldinger. 
 

Sikkerhet kommer selvsagt først, men vet jo av erfaring at babystolen skal mye inn og ut av bilen og at den da også må være brukervennlig. 
Babystolen er jo gjerne mer ute av bilen enn inni 😅

Uansett tenker jeg at disse kjente merkene som er mest solgt på det norske markedet er trygge valg nesten uansett hva man går for.

Jeg har til nå kikket på Maxi Cosi Pebble, Cybex Cloud z og Besafe x1, men blir liksom bare mer og mer forvirret. 
 

Med førstemann hadde jeg Maxi Cosi Cabriofix, men denne ser jeg har blitt fjernet fra Forbrukerrådets oversikt over anbefalte seter på grunn av dårlige resultater i sidekollisjontester…. Og jeg som likte denne så godt 😞

[monroe927]

@Theziken

Angående kynnere. 
Jeg har også svært mye kynnere ila dagen, vil påstå at jeg har hver eneste dag. Det er som nevnt livmoren som jobber og trener seg opp.

Magen blir steinhard og man kan oppleve et lett nedpress mot blæren, sånn er det for meg i hvert fall. 
 

Viktigste med dette er at det er helt ufarlig for fosteret, men det kan være litt ubehagelig for deg. Jeg må av og til stoppe opp, og lene meg mot en stol/bord mens det står på. 
 

Hadde det masse på slutten av første graviditet, og i denne graviditeten begynte det allerede rundt uke 16. 

Angående sykemelding og videre undersøkelse må du rett og slett bare høre på legen din, for min del er det bare plagsomt, og jeg vil ikke trenge noe sykemelding for det. Dersom du blir mer engstelig for det er det alltid en mulighet at du blir henvist slik at du får en undersøkelse av modning. Da vil de fort kunne finne ut av om kynnerne gjør noe skade (premature rier) eller om det bare er muskelsammentrekning. 

[Elsoo]

@Thezikenjeg har også flere/mange kynnere om dagen. Jeg tok det opp med jordmor sist og hun sa så lenge de ikke kommer regelmessig (slik som veer) er de ikke farlige. I mitt forrige svangerskap ble jeg også plaget med kynnere og på slutten etter uke 30 hendte det at de kom regelmessig slik som veer. Da måtte jeg på kontroll på sykehuset men det viste seg at det var ufarlig og det stoppet av seg selv.  Dette skjedde kanskje 3 ganger.

[Brimi]

I dag har jeg tatt glukosebelastningstesten. Jeg har visst glemt hvordan kroppen min reagerer på rask stigning og/eller "høyt" blodsukker🙈

Jeg fikk nemlig lavt blodsukker ca. 5 timer etter testen (fikk nesten føling). Drakk en Capri Sonne og spiste en bolle etter siste blodprøve og en time etterpå spiste jeg to knekkebrød med endel pålegg 🥴 

Blir så dårlig og uggen i kroppen etter å hatt så lavt blodsukker 🥺 Skal ihvertfall ikke ta den testen igjen for å si det sånn 😅 Håper bare det ikke går utover den lille i magen at jeg føler meg dårlig nå 😔

[SoftKitty]

Uff høres kjipt ut @Brimi Jeg håper og tror at fosterene våre tåler om vi blir litt dårlige da, er vel bare infeksjon/feber som er farlig?

 

Her er humøret også litt berg-og-dalbane forresten, og ikke mest på topp må jeg innrømme 😄 Merker at jeg rett og slett ikke liker å være gravid. Føler meg fremdeles så trøtt hele tiden, fort sliten, og er irritert over det jeg ikke kan spise/drikke (har valgt å forsøke å kutte koffein helt og jeg savner altså kaffe så mye skulle tro det var heroin jeg hadde sluttet med...). Er bekymret for alt mulig, sur/lei meg uten grunn i blant (hormoner sikkert?), føler meg blubbete osv...blææh.

 

Et lyspunkt i dag er at vi har vært på OUL nå og det gikk fint! Er så lettet og glad for det ❤️ Alt det hun som gjorde undersøkelsen kunne sjekke så fint ut sa hun, og hun kunne se at det var jente. Fosteret var passe stort og jeg ble bare flyttet 1 dag på termin, så ny termin ble 28.02

[Brimi]

SoftKitty skrev (15 minutter siden):

Uff høres kjipt ut @Brimi Jeg håper og tror at fosterene våre tåler om vi blir litt dårlige da, er vel bare infeksjon/feber som er farlig?

 

Her er humøret også litt berg-og-dalbane forresten, og ikke mest på topp må jeg innrømme 😄 Merker at jeg rett og slett ikke liker å være gravid. Føler meg fremdeles så trøtt hele tiden, fort sliten, og er irritert over det jeg ikke kan spise/drikke (har valgt å forsøke å kutte koffein helt og jeg savner altså kaffe så mye skulle tro det var heroin jeg hadde sluttet med...). Er bekymret for alt mulig, sur/lei meg uten grunn i blant (hormoner sikkert?), føler meg blubbete osv...blææh.

 

Et lyspunkt i dag er at vi har vært på OUL nå og det gikk fint! Er så lettet og glad for det ❤️ Alt det hun som gjorde undersøkelsen kunne sjekke så fint ut sa hun, og hun kunne se at det var jente. Fosteret var passe stort og jeg ble bare flyttet 1 dag på termin, så ny termin ble 28.02

Får håpe det😊 

Føler igrunn mye av det samme som deg angående mat/drikke, men jeg har ikke valgt å kutte ut brus/energidrikk. Drikker mye mindre av det da. Godt det ikke bare er meg som føler meg blubbete😅

Så bra OUL gikk bra og at baby er frisk🥰 Jeg var så stresset under min OUL at jeg glemte nesten å spørre om baby var frisk🤭

[Amatariel]

Magenta skrev (På 2.10.2021 den 21.54):

Hvordan går det med dere psykisk da damer? Her er det veldig opp og ned, en berg- og dalbane av følelser. Skal ingenting til før jeg blir sur eller lei meg, og jeg tåler mye til vanlig. Det skal ikke så mye til før jeg føler meg lykkelig heller da🙂 Og så er jeg ganske glemsk og vimsete, glemmer viktige ting på jobb og legger fra meg saker på rare steder. Og dette skjer før barnet er født, og barseltårene og ammetåka er på plass😅

Egentlig går det litt dårlig nå. Jeg føler meg skikkelig i en neddump.. .vet ikke helt hvorfor. Jeg og mannen har det egentlig veldig fint, men i det siste har jeg irritert meg så mye. Tror mye bunner i at jeg sammenligner med tidligere svangerskap. Med nr.2 og 3 var han såå involvert. Mens nå har han mindre tid (pga jobb) og jeg føler meg nedprioritert. Føler han bare jobber, og når han kommer hjem holder på med alt annet enn meg. Skal sies at han leker og styrer med ungene da... så han går ikke og gjør ting alene heller, så da får jeg dårlig samvittighet for at jeg irriterer meg over dèt  Jeg leser dagboken min med nr.3 parallelt med hvor langt jeg er nå, og da var vi på et helt annet sted, men det var vel fordi vi var 1 måned unna bryllupsdagen vår da. Kan kanskje ikke sammenlignes helt nå, nesten 7 år etterpå. Men jeg savner at han engasjerer seg av seg selv. Både når det gjelder utstyr, navn, spør hvordan det går osv. Føler jeg må spørre/mase og at han glemmer at jeg er gravid. Og så bare bygger det seg opp inni meg, og jeg går inn i depresiv-modus og han stakkars skjønner egentlig ingenting.

Brimi skrev (4 timer siden):

Jeg fikk nemlig lavt blodsukker ca. 5 timer etter testen (fikk nesten føling). Drakk en Capri Sonne og spiste en bolle etter siste blodprøve og en time etterpå spiste jeg to knekkebrød med endel pålegg 🥴 

Oi det høres ikke noe særlig ut. Så du anbefaler å spise jevnt utover dagen etter testen? Jeg skal ha med matpakke til legen for å spise etter testen, for har vanlig svangerskapskontroll etterpå og litt reisevei til jobb. Så må spise noe. Men hvis du fikk en reaksjon 5 timer etterpå så bør man altså spise jevnlig "mye"?

SoftKitty skrev (4 timer siden):

Et lyspunkt i dag er at vi har vært på OUL nå og det gikk fint! Er så lettet og glad for det ❤️ Alt det hun som gjorde undersøkelsen kunne sjekke så fint ut sa hun, og hun kunne se at det var jente. Fosteret var passe stort og jeg ble bare flyttet 1 dag på termin, så ny termin ble 28.02

Åå gratulerer med vel overstått OUL! ❤️ Jeg skal oppdatere infoen din i listen vår.

[Theziken]

Jeg er i uke 22+1. Lillejenta i magen har bevegd seg mindre i dag enn jeg er vandt med. Er dette vanlig når man er rundt 22 uker på vei at det varierer hvor mye baby sparker fra dag til dag? Blir nervøs for de minste ting 

[Amatariel]

Theziken skrev (2 minutter siden):

Jeg er i uke 22+1. Lillejenta i magen har bevegd seg mindre i dag enn jeg er vandt med. Er dette vanlig når man er rundt 22 uker på vei at det varierer hvor mye baby sparker fra dag til dag? Blir nervøs for de minste ting 

Vanlig ja. Jeg mener det er først fra uke 24 at man skal/bør kjenne noen bevegelser hver eneste dag. Før dette er det absolutt ikke sikkert man kjenner noe daglig. Så hvis du faktisk har det, men bare lite enkelte dager, så er det ingenting å være urolig for. Husk hvor mye boltreplass den lille har, snur seg mye osv. og det er ikke alle stillinger og spark du kjenner så mye til. Jeg var 23 uker forrige uke og tok hjertelyden hos legen. Babyen sparket to ganger mens vi hørte - "kjente du det?" spurte legen, men det gjorde jeg ikke. Litt senere på dagen kjente jeg derimot et kraftig dult. Så det går opp og ned ja.

[Theziken]

Takk for svar @Amatariel💓

[Brimi]

Amatariel skrev (3 minutter siden):

Egentlig går det litt dårlig nå. Jeg føler meg skikkelig i en neddump.. .vet ikke helt hvorfor. Jeg og mannen har det egentlig veldig fint, men i det siste har jeg irritert meg så mye. Tror mye bunner i at jeg sammenligner med tidligere svangerskap. Med nr.2 og 3 var han såå involvert. Mens nå har han mindre tid (pga jobb) og jeg føler meg nedprioritert. Føler han bare jobber, og når han kommer hjem holder på med alt annet enn meg. Skal sies at han leker og styrer med ungene da... så han går ikke og gjør ting alene heller, så da får jeg dårlig samvittighet for at jeg irriterer meg over dèt  Jeg leser dagboken min med nr.3 parallelt med hvor langt jeg er nå, og da var vi på et helt annet sted, men det var vel fordi vi var 1 måned unna bryllupsdagen vår da. Kan kanskje ikke sammenlignes helt nå, nesten 7 år etterpå. Men jeg savner at han engasjerer seg av seg selv. Både når det gjelder utstyr, navn, spør hvordan det går osv. Føler jeg må spørre/mase og at han glemmer at jeg er gravid. Og så bare bygger det seg opp inni meg, og jeg går inn i depresiv-modus og han stakkars skjønner egentlig ingenting.

Oi det høres ikke noe særlig ut. Så du anbefaler å spise jevnt utover dagen etter testen? Jeg skal ha med matpakke til legen for å spise etter testen, for har vanlig svangerskapskontroll etterpå og litt reisevei til jobb. Så må spise noe. Men hvis du fikk en reaksjon 5 timer etterpå så bør man altså spise jevnlig "mye"?

Åå gratulerer med vel overstått OUL! ❤️ Jeg skal oppdatere infoen din i listen vår.

Har du pratet med mannen din om dette? Det er ikke sikkert han ser det selv at han nedprioriterer deg. Mannen min var litt sånn i første halvdel av graviditeten. Han sa blant annet at han ikke hadde behov for å være med på OUL(!)🤦‍♀️ 

Jeg er fremdeles uggen i kroppen😅 Men blodsukkeret har stabilisert seg heldigvis. Nja, jeg tror ikke du trenger å være bekymret for å få lavt blodsukker altså, men du bør spise noe etter testen ja  Hvis du ikke har pleid å få lavt blodsukker etter å ha spist/drukket mye karbohydrater, så ville jeg ihvertfall ikke ha bekymret meg😊 Jeg har hatt problemer med dette før jeg ble gravid, så jeg burde ha skjønt at dette kunne skje🙈 

[Amatariel]

Brimi skrev (Akkurat nå):

Har du pratet med mannen din om dette? Det er ikke sikkert han ser det selv at han nedprioriterer deg. Mannen min var litt sånn i første halvdel av graviditeten. Han sa blant annet at han ikke hadde behov for å være med på OUL(!)🤦‍♀️ 

Ja jeg måtte det på lørdag nå sist var det vel. Gått en god stund og bare vært irritert, lagt meg tidlig, bare snakket hverdag osv. Så jeg fikk vel delvis frem hvordan jeg tenkte og følte det, og som jeg innerst inne vet så er ingen av disse tingene hans intensjon. Så jeg ramset opp noen av de tingene jeg syns han har vært tiltaksløs med og som har gjort meg skuffet/lei meg, og han kastet seg straks over tingene som kunne gjøre/påbegynnes da. Så det går bedre nå

[Brimi]

Amatariel skrev (32 minutter siden):

Ja jeg måtte det på lørdag nå sist var det vel. Gått en god stund og bare vært irritert, lagt meg tidlig, bare snakket hverdag osv. Så jeg fikk vel delvis frem hvordan jeg tenkte og følte det, og som jeg innerst inne vet så er ingen av disse tingene hans intensjon. Så jeg ramset opp noen av de tingene jeg syns han har vært tiltaksløs med og som har gjort meg skuffet/lei meg, og han kastet seg straks over tingene som kunne gjøre/påbegynnes da. Så det går bedre nå

Selv om det ikke er hans intensjon, så er det jo bra å bli oppmerksom på hva man gjør "feil"  Så bra det går bedre nå😊

[AnanasPåTaco]

Brimi skrev (1 time siden):

Mannen min var litt sånn i første halvdel av graviditeten. Han sa blant annet at han ikke hadde behov for å være med på OUL(!)🤦‍♀️ 

Min mann ville heldigvis bli med på OUL, men han ser ikke vitsen med å ta fri noen timer til jordmortime/legebesøk🙄
Hva kan jeg forvente at partner blir med på egentlig?

[Brimi]

AnanasPåTaco skrev (1 minutt siden):

Min mann ville heldigvis bli med på OUL, men han ser ikke vitsen med å ta fri noen timer til jordmortime/legebesøk🙄
Hva kan jeg forvente at partner blir med på egentlig?

Han ble med på OUL etter at jeg minnet han på noe annet han gikk glipp av, som han i etterkant angret på 🙈 Han vil gjerne være med på en jordmortime. Og det er det jeg egentlig forventer av han, OUL og minst én jordmortime. Men hvis du vil/ønsker/trenger at han er med på flere timer så synes jeg ikke det er så mye å forlenge egentlig 🤔 

[SoftKitty]

24 minutter siden, AnanasPåTaco said:

Min mann ville heldigvis bli med på OUL, men han ser ikke vitsen med å ta fri noen timer til jordmortime/legebesøk🙄
Hva kan jeg forvente at partner blir med på egentlig?

Jeg har ikke tenkt at min mann skal være med på noen jordmortimer eller til legen. Sa ifra til ham at det kan hende jordmor vil ha han med på 1 time siden jeg har hørt andre si det at de vil ha mannen der en gang (vil de??), men sa jeg ikke var sikker. Han har vel sagt at han blir med på det jeg sier, om jeg trenger ham. Men svangerskapskontroll ser jeg ikke helt poenget med at mannen er med på da, tror egentlig jeg er mest komfortabel alene der. Men det er meg da.

Her hadde jeg et øyeblikk med litt grining på ettermiddagen etter OUL fordi jeg plutselig syntes at mannen ikke var "glad nok". Da ble han litt forskrekket og forsto lite 😄 Han hadde jo ikke vært bekymret som meg så han syntes jo at dette var nokså likt som uke 12 UL og var litt mer nøytral. Jeg skylder på hormonene, pleier ikke reagere sånn egentlig 🙈

Ellers her forventer jeg lite av mannen, er jo vårt første barn så tenker det er ok at han ikke har noe særlig konsept av hva som skjer. Det er fremdeles litt abstrakt for meg også og trenger ikke at vi snakker så mye om det hjemme, jeg leser/skriver på forum og prater med venninner  Han har lastet ned en app etter oppfordring fra en kompis som akkurat fikk barn så hender han leser noe fra den men det er jo mest fjas om å være snill mot den gravide hehe (lite han kan gjøre på dette tidspunktet annet enn å støtte om jeg trenger det?)

[Magenta]

Fint å høre at det ikke bare er jeg som kjenner på mye følelser. Her hjalp det mye å snakke med samboer om det, for det var ofte han jeg var sur på. Han gjorde jo egentlig ikke noe galt, det er bare jeg som tåler så lite. Så han må bare tråkke forsiktig og tenke litt ekstra på hva han sier. Ting jeg kunne ledd av tidligere, kan jeg nesten begynne å gråte av nå, så jeg er sikkert ikke så lett å leve med. Men som sagt, alt ble bedre når vi snakket om det😊

Samboer er veldig engasjert, så jeg skal ikke klage. Er med på alle de kontrollene og ultralydene han har mulighet til, kommer med flere navneforslag, er engasjert i hva vi skal kjøpe, og sitter mye med hånden på magen min. Han har kjent liv fra utsiden i ca en uke nå (fra rett før uke 21), det er veldig koselig å kunne dele det sammen 🥰

[Elsoo]

Vi  har vært på OUL i dag og det er en liten  💙

Jeg har hele tiden hatt på følelsen at det var en gutt så var kjempegøy å endelig få se det 😁 

Mannen har blitt med på alt av kontroller og UL til nå. jeg har sagt at han ikke behøver men synes også det er koselig at han blir med. Han viser derimot null interesse i utstyr og diverse men det plager meg egentlig ikke 🤷‍♀️

Har dere bestemt dere for navn allerede? Jeg har såååå lyst på ett spesielt navn men mannen var ikke enig. Men han fikk bestemme sist og han har ikke noen andre forslag så tror nok jeg får viljen min til slutt 

[Amatariel]

Så herlig med en guttebass @Elsoo! 💙 Beholdt du terminen din?

Her er navnediskusjonen helt i stå. Hvis man kan kalle det en diskusjon da. Jeg vil ha ett navn og mannen sier nei 🙄 Det sto på listen min over topp 10 navn da jeg var gravid første gang med ei jente. Men valgte et annet. Andre gang vi fikk en jente likte jeg fortsatt dette, men mannen ville ikke. Vi tok da et annet navn jeg også likte, som han godkjente. Men nå er det tredje og siste jenta og jeg har virkelig hengt meg opp i det navnet jeg alltid har likt. Vil ha det! Men mannen vil ikke. What to do da..?? 

[Sullamitt]

@AmatarielKanskje det går å skrive om navnet litt, eller putte det i et dobbeltnavn?😄

Vi har tre navn på lista foreløpig der begge er enig. Men plutselig kan det komme på fler. Vi skriver de ned også «smaker» vi på de uten å snakke noe om det😂 Mannen har kommet med forslag jeg har mislikt, men så har jeg kjent på det en stund og funnet ut at jeg liker det litt likevel. Det er vanskelig å finne navn! Å gi et annet menneske et navn, som de mest sannsynlig skal bli kalt hele livet, det er en stor jobb🙈