Uføre som får barn ETTER å ha fått innvilget uføretrygd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke den erfaringen jeg har. Er man i dårligere form en dag får man kjeft av sjefen fordi man gjør ting saktere. Har man fravær på grunn av sykdom blir folk sure, og man mister gjerne jobben hvis det blir for mye over tid. Kollegaer liker ikke at man går til behandling/ sykehustimer/ legetimer i arbeidstiden. Kjenner en med kronisk lidelse som sliter med å komme presis på jobb, og som stadig blir kalt inn til samtaler med advarsler. Så veldig tilrettelagt er det ikke altså... Men det er vel lett for en uten problemer å påstå. 

Anonymkode: ccdd3...3df

Det er nok mange arbeidsplasser som i utgangspunktet er tilrettelagt for 100% funksjonsfriske, men poenget mitt var at det finnes også det motsatte. Men du er jo kronisk negativ og sur, så jeg tenker vi avslutter «samtalen».

Anonymkode: 904bf...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke den erfaringen jeg har. Er man i dårligere form en dag får man kjeft av sjefen fordi man gjør ting saktere. Har man fravær på grunn av sykdom blir folk sure, og man mister gjerne jobben hvis det blir for mye over tid. Kollegaer liker ikke at man går til behandling/ sykehustimer/ legetimer i arbeidstiden. Kjenner en med kronisk lidelse som sliter med å komme presis på jobb, og som stadig blir kalt inn til samtaler med advarsler. Så veldig tilrettelagt er det ikke altså... Men det er vel lett for en uten problemer å påstå. 

Anonymkode: ccdd3...3df

Dette er min erfaring også.

Jeg hadde 100% med tilrettelegging, arbeidsgiver var på forhånd kjent med min funksjonsnedsettelse og skulle tilrettelegge.

I en periode på 2 mnd var jeg 50% sykemeldt. 

Dette førte til at sjefen min ikke gav meg NOEN oppgaver på veldig lang tid, og det ble begrunnet med «ustabilitet». 

Jeg fikk stadig sur tilsnakk og beskjed om skjerpings for å komme 09.05 (som var avtalt pga min sykdom) istedenfor 09.00, fordi systemet for innlogging da førte avvik. Altså; jeg hadde skriftlig avtalt ALL tilrettelegging på forhånd, fikk likevel ikke benytte.

Dette var bare et par av maaaaange punkter. 

Dette har faktisk skjedd i hver eneste jobb:

Jeg sier ifra på intervju om mitt behov for tilrettelegging, de velger å innstille meg som nummer 1 likevel.

Jeg tenker «wow, kult» - kommer på jobb, og HVER gang tar det få dager før de presenterer en oppgave som innebærer denne ene tingen jeg tydelig har tatt opp.

De tror jeg ikke «har lyst» og hører åpenbart ikke at jeg sier «sykdom, tilrettelegging». 

Anonymkode: b4666...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok mange arbeidsplasser som i utgangspunktet er tilrettelagt for 100% funksjonsfriske, men poenget mitt var at det finnes også det motsatte. Men du er jo kronisk negativ og sur, så jeg tenker vi avslutter «samtalen».

Anonymkode: 904bf...0fa

Jeg er kronisk negativ og sur faktisk? Jøss. Snakk om å ikke tåle at noen sier en i mot. Da er en «negativ og sur»😅 
Det finnes dessverre få arbeidplasser som er villige til å tilrettelegge. Dette sier også likestillings- og diskrimineringsombudet. Leit at det er sånn. Skulle ønske samfunnet var annerledes. Dette er et diskusjonsforum foresten, så du kan ikke nekte folk å komme med meninger. Hva for en nazitråd er det her egentlig?😳 Ikke bør uføre få barn, og ikke skal man få komme med meninger. For en holdning!!😦

Anonymkode: ccdd3...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg vil også skyte inn at å være i 100% jobb ikke er ensbetydende med å være 100% «på» til enhver tid. Dette ser jeg mange uføre skriver om og om igjen. Sannheten er at vi i arbeidslivet har rom for dårlige dager og gode dager. Det er også forskjellige mennesketyper i arbeidslivet, de litt rare, de stille og isolerte og de som er utadvendte. Noen begynner alltid klokken 9, mens andre kommer slavisk klokken 7. 

Anonymkode: 904bf...0fa

Du er klar over at det er et hav av jobber hvor man ikke selv kan velge når man skal jobbe?

Anonymkode: 36425...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker at det finnes mange syke i Norge der sykdommen er en stor del av livet. Nav har jo erklært dem 100% arbeidsufør av en grunn? Flere i tråden sier jo selv at mye må avlyses grunnet sykdommen sin. Så det er vel ikke helt unaturlig å tenke slik? 

Forresten er det også slik at man ikke behøver au pair selv om man jobber 100% 😊

Anonymkode: 904bf...0fa

Arbeidsuføre ja. Det har ingen ting med for eksempel sosialt liv, og livet ellers å gjøre. Det står ingen ting på NAV om at man ikke kan være sosial eller gjøre andre ting om man ikke greier å jobbe. 
 

Tvert i mot oppfordres det jo til at man lever et mest mulig normalt liv likevel. Det handler om livskvalitet. Som også er viktig for helsen. Om man ikke får barn har man foresten større sjanse for å blant annet få livmorkreft og andre ting. 
 

Det er sikkert store forskjeller på hvor dårlige uføre er. Regner med at de dårligste faktisk velger bort barn. At mange må avlyse ting grunnet sykdom er sikkert riktig. Nå slipper man heldigvis å reise så langt for å passe på sitt eget barn, og har gjerne en til forelder som kan trå til. Folk som jobber avlyser også ting av ulike årsaker, må jobbe overtid, kommer for sent til barnehagehenting pga det osv. Selvsagt trenger ikke alle au pair. Men man leser jo om mange som jobber og som skriver at de nesten ikke ser barna sine da. 

Anonymkode: ccdd3...3df

[AnonymBruker]

Så j.... fint at så mange skal sitte å mene noe om noe de faktisk ikke har peiling på. Den dagen DU er ufør kan du sitte på din høye hest og mene no, frem til da; vis andre medmennesker litt respekt! Respekter at det er mye dere ikke vet! 
 

Det er mange aspekter med en jobb som ikke kan sammenlignes med det å være foreldre! Det er like mange grunner til at jobb er det som får begeret til å tippe over, og som ved mange sykdommer ikke fungerer av andre grunner enn bare det å fysisk møte opp på jobb hver dag! 
 

Jeg blir så j.... forbanna over at mange ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon og ha litt medfølelse og empati. Å være ufør er ikke noe jeg unner min værste fiende! Å velge vekk 80% av alt jeg ønsker og hadde som mål med livet, for at helsen ikke henger med. Jeg gjorde alt «rett»; studerte, sitter med TO bachelorgrader, bygget hus, fikk mitt første barn. SÅ smalt det. Livet ville det annerledes. Jeg lever med smerter hver dag, må velge vekk det livet jeg så for meg.

Men jeg velger å bruke den energien jeg har, på mine to barn. Sykdommen min har frarøvet meg nesten alt dere friske ser på som en selvfølge i livet. Mitt liv er å være mor. Og kun det. Jeg har ikke overskudd, energi til å være med venner. Eller trene. Eller reise. Eller være bare «meg». Jeg valgte å bli mor, og være en god mor. Så velger jeg vekk å være kun «meg». For ja, jeg må prioritere hva jeg bruker dagene og energien min på. Og nå er det valget å bruke alt jeg har på barna. De blir voksne en dag, og da kan jeg prioritere meg. Men nå er de 100% verdt det.

 

Sykdommen min frarøvet meg nesten alt med mening i livet. Men jeg bestemte meg for at en ting skulle ikke den få ta fra meg; å få bli mor. Å få barn. 

Anonymkode: 38cde...161

[AnonymBruker]

Så altså, det er ikke greit for en ufør å få barn etter man er ufør? Dette til tross for at jeg antar at de fleste uføre som får barn, har en partner som vet at å få barn med en som er ufør innebærer mest ansvar på den friske. Barnet vil ha begge foreldrene sine til stede, selv om den friske er den som tar mest ansvar. 

Men, det er helt greit at et par hvor begge er friske får barn og den ene forelderen f.eks jobber borte hele uken?

Anonymkode: 36425...c8b

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Arbeidsuføre ja. Det har ingen ting med for eksempel sosialt liv, og livet ellers å gjøre. Det står ingen ting på NAV om at man ikke kan være sosial eller gjøre andre ting om man ikke greier å jobbe. 
 

Tvert i mot oppfordres det jo til at man lever et mest mulig normalt liv likevel. Det handler om livskvalitet. Som også er viktig for helsen. Om man ikke får barn har man foresten større sjanse for å blant annet få livmorkreft og andre ting. 
 

Det er sikkert store forskjeller på hvor dårlige uføre er. Regner med at de dårligste faktisk velger bort barn. At mange må avlyse ting grunnet sykdom er sikkert riktig. Nå slipper man heldigvis å reise så langt for å passe på sitt eget barn, og har gjerne en til forelder som kan trå til. Folk som jobber avlyser også ting av ulike årsaker, må jobbe overtid, kommer for sent til barnehagehenting pga det osv. Selvsagt trenger ikke alle au pair. Men man leser jo om mange som jobber og som skriver at de nesten ikke ser barna sine da. 

Anonymkode: ccdd3...3df

Så jeg skal få barn for å unngå å muligens få kreft? Det beste og minst egoistiske argumentet jeg har hørt på lenge 😄

[AnonymBruker]

Ts, du som er så misfornøyd med dagens trygdesystem. ( Og dere andre som hetser uføre) 

Kan dere ikke bare flytte til et annet land?? Dere kan jo fremdeles jobbe der, og skatten deres vil jo bare gå til myndighetene, ikke tilbake til de " slemme" i folket som blir syk/svanger/ osv! Hvis dere er SÅ misfornøyd med at staten hjelper , så stikk! Ingen som holder dere her! 

Anonymkode: 2971a...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ofte så er partneren også uføretrygdet. De aler opp nye trygdemottakere da ufør går i arv. Barna vet ikke annet enn at man får penger inn på konto hver mnd, hele livet. Barna lærer seg også hva de skal gjøre/ si for å få det de har "rett" på. 

Anonymkode: 6db84...cd1

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det skjer sjeldent. Uføre avler uføre. Disse barna er utdannet ved Livets Harde Skole.

Anonymkode: 6db84...cd1

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du har sikkert ikke fått med deg at uføre avler uføre. Så det hjelper ikke hverken Erna eller landet vårt at uføre får massevis av unger siden de ikke vil bidra i samfunnet, men ende opp på trygd. 

Anonymkode: 6db84...cd1

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barn av uføre vil ikke være de som vasker og skifter på de gamle. De barna ender stort sett selv på uføretrygd. Det er da mye mer behagelig enn å jobbe. 

Anonymkode: 6db84...cd1

 

Takke meg til at empatiske, snille, kjærlige uføre med stor omsorgsevne får barn etter at de ble uføre, enn at slik som deg AB cd1, viderefører dine uempatiske, ufyselige og forutinntatte meninger til ditt avkom!

Anonymkode: 36425...c8b

[AnonymBruker]

ukjentjente skrev (4 minutter siden):

Så jeg skal få barn for å unngå å muligens få kreft? Det beste og minst egoistiske argumentet jeg har hørt på lenge 😄

Vel det er jo et godt argument. Livmorkreft er ganske alvorlig. Det bør selvsagt ikke være den eneste grunnen.  Men i forhold til folk her som mener uføre heller burde jobbe (selv om det ikke er et valg man tar i realiteten), så er det ikke bedre å få kreft senere og falle ut av jobb på grunn av det heller. Dessuten går vitenskapen stadig fremover. Sykdommer det i dag ikke finnes god nok behandling for, kan man finne bedre behandling for om noen år. Da er det leit om folk har valgt bort barn, og må leve resten av livet alene. Det er jo foresten også et argument. De fleste andre får jo barn og familie, og har ikke like mye tid til venner og andre ting. Skal uføre i tillegg til å ikke jobbe, også sitte igjen isolert ellers? Hvor sunt er det for helsen.  

Anonymkode: ccdd3...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du er klar over at det er et hav av jobber hvor man ikke selv kan velge når man skal jobbe?

Anonymkode: 36425...c8b

Ja, og et hav av jobber der man kan det 😊 Men jeg kan se at det er større begrensinger hvis man som ufør verken har utdannelse eller nevneverdig arbeidserfaring. 

Anonymkode: 904bf...0fa

[AnonymBruker]

ukjentjente skrev (16 minutter siden):

Så jeg skal få barn for å unngå å muligens få kreft? Det beste og minst egoistiske argumentet jeg har hørt på lenge 😄

De fleste får foresten barn av egoistiske grunner da. 

Anonymkode: ccdd3...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Arbeidsuføre ja. Det har ingen ting med for eksempel sosialt liv, og livet ellers å gjøre. Det står ingen ting på NAV om at man ikke kan være sosial eller gjøre andre ting om man ikke greier å jobbe. 
 

Tvert i mot oppfordres det jo til at man lever et mest mulig normalt liv likevel. Det handler om livskvalitet. Som også er viktig for helsen. Om man ikke får barn har man foresten større sjanse for å blant annet få livmorkreft og andre ting. 
 

Det er sikkert store forskjeller på hvor dårlige uføre er. Regner med at de dårligste faktisk velger bort barn. At mange må avlyse ting grunnet sykdom er sikkert riktig. Nå slipper man heldigvis å reise så langt for å passe på sitt eget barn, og har gjerne en til forelder som kan trå til. Folk som jobber avlyser også ting av ulike årsaker, må jobbe overtid, kommer for sent til barnehagehenting pga det osv. Selvsagt trenger ikke alle au pair. Men man leser jo om mange som jobber og som skriver at de nesten ikke ser barna sine da. 

Anonymkode: ccdd3...3df

Jeg sier at for mange som er syke, er jo sykdommen er en stor del av livet. Dette er ikke å si det samme som at man ikke kan ha et sosialt liv. Men det skal mye til for å ikke være i stand til å jobbe, det skjønner vel du også? Dette er jo hovedargumentet til uføretrygdede i enhver tråd. 
 

Som jeg også skrev må det være opp til den enkelte å bedømme hvor syk man er og hvorvidt man er i stand til å ta vare på barn eller ikke. Men vi vet jo at mange som ikke burde fått barn, får barn. Både syke som friske. 
 

Mitt bidrag til denne debatten var altså å tenke på hvordan barnet vil få det, med en eller to syke foreldre. Så syke at de altså ikke er i stand til å jobbe.

Anonymkode: 904bf...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, og et hav av jobber der man kan det 😊 Men jeg kan se at det er større begrensinger hvis man som ufør verken har utdannelse eller nevneverdig arbeidserfaring. 

Anonymkode: 904bf...0fa

Når jeg skal jobbe, kan jeg kanskje jobbe kjempe bra 2 uker, før jeg er dårlig i en mnd, før jeg kanskje jobber bra 1mnd og blir dårlig i 1mnd. Det er veldig frem og tilbake, og uføre kommer til og bli min økonomiske sikkerhet. De fleste velger ikke og ansette sånne folk. 
 

Jeg har dog jobbet før i butikk der jeg vet det er mange uføre som jobber, de jobber helt forskjellige tider. Noen er der 3 timer i uka, noen jobber 3 dager i uka. Jeg kommer til og søke med ditt, uføre handler ikke om at jeg ikke vil jobbe. Jeg er så utrolig sosial at det sliter langt inni sjela mi og ikke kunne møte mennesker hver dag. Men ingen vil ansette en som meg, fordi det vil bli utallige sykemeldinger. Men jeg ble godt likt av kollegaer og gjorde en kjempe god jobb når jeg først har mulighet til og være der. 
 

Så jeg kommer til og jobbe i praksis som ufør, enn og bruke halve livet mitt til og Leite etter enn jobb som godtar at jeg er syk av og på. 

Anonymkode: bb5c5...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sier at for mange som er syke, er jo sykdommen er en stor del av livet. Dette er ikke å si det samme som at man ikke kan ha et sosialt liv. Men det skal mye til for å ikke være i stand til å jobbe, det skjønner vel du også? Dette er jo hovedargumentet til uføretrygdede i enhver tråd. 
 

Som jeg også skrev må det være opp til den enkelte å bedømme hvor syk man er og hvorvidt man er i stand til å ta vare på barn eller ikke. Men vi vet jo at mange som ikke burde fått barn, får barn. Både syke som friske. 
 

Mitt bidrag til denne debatten var altså å tenke på hvordan barnet vil få det, med en eller to syke foreldre. Så syke at de altså ikke er i stand til å jobbe.

Anonymkode: 904bf...0fa

Regner med at folk har tatt denne vurderingen på forhånd. Og som du skriver så er det nok mange friske som ikke burde fått barn. Omsorgsevnen vurderes ikke ut i fra om man klarer å jobbe eller ikke. Samme som at arbeidsevnen ikke vurderes ut i fra om man klarer å ta seg av barn. Det er ulike ting rett og slett. 
 

Anonymkode: ccdd3...3df

[Enmanelskeråhate]

Kågebruker skrev (12 timer siden):

Erna vil at folk skal lage flere barn så de følger vel bare rådene. Mange mennesker tror vel også at livet automatisk blir bedre og lettere om de får barn. 
 

Uansett så er det vanskelig å gjøre noe med. Vi kan ikke nekte folk å få barn. 

Nei men man kan jo innføre at man automatisk mister uføretrygden ved graviditet

Så er det jo også slik at trygd går i arv så  AS Norge ønsker færrest mulig av det

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (2 minutter siden):

Nei men man kan jo innføre at man automatisk mister uføretrygden ved graviditet

Så er det jo også slik at trygd går i arv så  AS Norge ønsker færrest mulig av det

Fattigdom går i arv, så det var jo en kjempeidé. 

Anonymkode: ccdd3...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Regner med at folk har tatt denne vurderingen på forhånd. Og som du skriver så er det nok mange friske som ikke burde fått barn. Omsorgsevnen vurderes ikke ut i fra om man klarer å jobbe eller ikke. Samme som at arbeidsevnen ikke vurderes ut i fra om man klarer å ta seg av barn. Det er ulike ting rett og slett. 
 

Anonymkode: ccdd3...3df

Det er jeg enig i. Og friske vet heller ikke om de en dag blir syk. Men om man vet man er langvarig syk og i tillegg har dårlig økonomi, bør man faktisk se på helheten og ikke bare lysten på barn. Det er min personlige mening.

Anonymkode: 904bf...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jeg enig i. Og friske vet heller ikke om de en dag blir syk. Men om man vet man er langvarig syk og i tillegg har dårlig økonomi, bør man faktisk se på helheten og ikke bare lysten på barn. Det er min personlige mening.

Anonymkode: 904bf...0fa

Det regner jeg da også med at de gjør. Tror du ikke uføre klarer å ta selvstendige og gode vurderinger? Må man ha dårlig økonomi fordi man er ufør? Partneren kan da tjene bra for eksempel. Man kan ha arvet penger, ha forsikringer, aksjer osv.  Hva med alle de friske som endre opp som alenemødre uten god økonomi da, burde de ha vurdert bedre? 

Anonymkode: ccdd3...3df