NRK - Historisk mange bor alene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kvinne i slutten av 20-årene som bor alene. Har også gjort det helt siden jeg sluttet med bokollektiv i studietiden. Jeg trives godt med å bo alene, men kunne gjerne tenkt meg å finne en partner på sikt. 

Jeg synes det er trist at dette er et problem for mange, både kvinner og menn. Dessverre for menn, er det vel noen statistikker som tilsier at flere kvinner velger selv å være alene og også klarer seg noe bedre alene, selv om det ikke akkurat er selvvalgt (det er jo mange nyanser fra å bo alene fordi det var det man ønsket, til å synes det er bedre enn å måtte prøve å få det til å funke med partnere som aldri føles rett). Allikevel ser jeg ikke helt hvordan man skal løse dette? 

Anonymkode: 9b845...660

Dette er et godt poeng.
Det er flere her som ønsker vri debatter som dette til at all ufrivillig singleliv er selvforskyldt, andre påstår at menn bare er ute etter å spre gener. I tillegg har vi de som frivillig velger å leve alene og som avviser nåværende eller fremtidige samfunnsproblem. Disse representerer selvfølgelig ikke sakens kjerne eller problemstillingen det vises til, men kan i det minste oppmuntre til at ingen egentlig MÅ ha kjærlighet, familie, barn osv for å leve et bra liv.
Når samfunnet legger opp til at kvinner skal ha mulighet til assistert befruktning uten en mann, så øker vi bare forskjellene. Ikke minst tilfører vi holdninger om at egne barn er mer ekte og verdt enn adoptiv- eller fosterbarn, noe disse barna selvfølgelig får med seg og drar med seg videre i oppveksten. Vi oppmuntrer til at enslige kvinner skal ha en slags rett til å føde egne barn. Vi skiller mer og mer mellom "oss" og "dem". 
Men så er spørsmålet: Hvor stort problem er dette egentlig? Jeg ser heller ikke at dette er noe som kan løses med mindre samfunnet driver aktive holdningskampanjer for å motvirke dette. Og det tror jeg de færreste kommer til å gjøre. Dette er en vestlig utvikling som følge av velferd og likestillinger med samme muligheter.
 

Anonymkode: ba12d...dae

[Antiviruset]

Det er jo prinse og prinsesse generasjonene som nå følger på som de neste generasjonene. Mange der som er vant til og få det akkurat som de vil, aldri tilpasse seg andre og innordne seg. Det vil jo aldri gå i et forhold. Da tar det noen år så er det over. Så er det mange som har levd lenge sammen og skiller seg i 50 årene, de trenger ikke noe mer samliv med andre og klarer seg men barn og barnebarn på det sosiale området, samt noen venner. Ikke helt uforståelig når man kanskje har et 30 år langt ekteskap bak seg. Uansett tror jeg det kommer til og bli ekstremt vanskelig for mange når de går inn i alderdommen og er helt alene. For den støtten man får i et godt ekteskap og av familie får man ikke av "venner" når den tiden kommer.

Uansett vil det nå de neste 100 årene bli andre kulturer som overtar Norge kristne og muslimer føder langt flere barn en alle andre i Norge. Det er en annen familiestruktur der, og det vi ser i dag er bare en fase av dekadente mennesker barn av oljeformuen. Dette vil raskt ta slutt, og Norge slik vi kjente det fra 1940 tallet til 2000 tallet vil aldri komme tilbake. Oljen ble en forbannelse for det norske folk tror jeg. De aller fleste er ikke skapt for å leve alene gjennom hele livet, de som faktisk velger det er jo en helt grei sak. De aller fleste velger ikke dette, de er bare blitt formet slik av samfunnet at de ikke passer inn i noe forhold.

[AnonymBruker]

En liten digresjon. Har merket at det er vanskelig å date menn som har bodd alene hele livet, føler jeg går på eggeskall hos dem og klarer ikke slappe av. Med menn som enten har barn eller har hatt samboer, føles det mer avslappet og fint ut. Det kan jo kanskje gjøre det mer krevende å finne en partner å bo med i voksen alder, for begge partene. 

Anonymkode: fb844...996

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

En liten digresjon. Har merket at det er vanskelig å date menn som har bodd alene hele livet, føler jeg går på eggeskall hos dem og klarer ikke slappe av. Med menn som enten har barn eller har hatt samboer, føles det mer avslappet og fint ut. Det kan jo kanskje gjøre det mer krevende å finne en partner å bo med i voksen alder, for begge partene. 

Anonymkode: fb844...996

Glemte begrunnelse, fordi de har hatt klare grenser og at det er deres sted. Så har følt meg uvelkommen. 

Anonymkode: fb844...996

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er et godt poeng.
Det er flere her som ønsker vri debatter som dette til at all ufrivillig singleliv er selvforskyldt, andre påstår at menn bare er ute etter å spre gener. I tillegg har vi de som frivillig velger å leve alene og som avviser nåværende eller fremtidige samfunnsproblem. Disse representerer selvfølgelig ikke sakens kjerne eller problemstillingen det vises til, men kan i det minste oppmuntre til at ingen egentlig MÅ ha kjærlighet, familie, barn osv for å leve et bra liv.
Når samfunnet legger opp til at kvinner skal ha mulighet til assistert befruktning uten en mann, så øker vi bare forskjellene. Ikke minst tilfører vi holdninger om at egne barn er mer ekte og verdt enn adoptiv- eller fosterbarn, noe disse barna selvfølgelig får med seg og drar med seg videre i oppveksten. Vi oppmuntrer til at enslige kvinner skal ha en slags rett til å føde egne barn. Vi skiller mer og mer mellom "oss" og "dem". 
Men så er spørsmålet: Hvor stort problem er dette egentlig? Jeg ser heller ikke at dette er noe som kan løses med mindre samfunnet driver aktive holdningskampanjer for å motvirke dette. Og det tror jeg de færreste kommer til å gjøre. Dette er en vestlig utvikling som følge av velferd og likestillinger med samme muligheter.
 

Anonymkode: ba12d...dae

Dette, kombinert med det høye antallet ufrivillig barnløse menn, er egentlig en veldig interessant problemstilling bla. fordi nevnte kvinner i stor grad kan få barn alene fordi menn er villige til å ta regningen. Hvor mange som vil være villige til det, eller bidra like mye som i dag, om de ikke får være med på "festen" blir vi kanskje tvunget til å finne ut om noen år. Jeg er redd vi da vil komme nærmere "amerikanske tilstander", der en del ikke ser poenget med å betale for andres velferd. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (1 time siden):

Nøkkelen her ligger vell i "...og barnløs", og at det nok er betraktelig menn som lever helt alene uten partner eller barn i livene sine. Og det er klart det er en vesensforskjell mellom å ha stiftet en familie, der en går fra partneren, for så å bo alene og det å aldri ha stiftet familie og leve alene hele livet. 

Well. 1 av 6 kvinner over 45 er barnløse, mens 1 av 4 menn er det. Det er ikke såå stor forskjell. Ingen snakker om de barnløse single kvinnene, mens «alle» snakker om de single mennene.

Anonymkode: 8d2df...0b3

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Well. 1 av 6 kvinner over 45 er barnløse, mens 1 av 4 menn er det. Det er ikke såå stor forskjell. Ingen snakker om de barnløse single kvinnene, mens «alle» snakker om de single mennene.

Anonymkode: 8d2df...0b3

Ingen av delene er vell voldsomt omdiskutert, men gruppen der det gjelder flest snakkes det litt mer om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Well. 1 av 6 kvinner over 45 er barnløse, mens 1 av 4 menn er det. Det er ikke såå stor forskjell. Ingen snakker om de barnløse single kvinnene, mens «alle» snakker om de single mennene.

Anonymkode: 8d2df...0b3

Jepp, det er jo bare en liten 8% forskjell. Disse er sikkert homser også.

Anonymkode: 44e84...003

[AnonymBruker]

Denne tråden var et forsøk på å få aleneboende kvinner på kvinneguiden til å diskutere om de kjenner seg igjen i beskrivelsen som media gir av aleneboende menn.

I stedet har en haug med menn svart på hvorfor det er mer synd på menn enn på kvinner, mens flere andre har svart at de aldri i livet ønsker å bo sammen med noen.

Ergo konkluderer jeg med at jeg som aleneboende kvinne er alene om å synes det er kjipt å ikke ha noen å klemme eller snakke med 😂

-TS

 

Anonymkode: 8d2df...0b3

[Gjest AlmaSofie]

Det virker unektelig trist å høre om alle som lever ufrivillig alene 😟

Selv bor jeg alene etter et langt ekteskap. Er sosial på jobb hver dag og har nær kontakt med barn, svigerbarn og barnebarn - så jeg må ærlig si at jeg koser meg i mitt eget selskap når jeg er alene hjemme. 

Mulig jeg finner den rette mannen en dag - men det er ikke noe jeg går aktivt inn for. 

Blir jeg alene resten av livet så går det fint det og ... tror jeg 😉

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

https://www.nrk.no/livsstil/historisk-mange-single-og-barnlose-menn-1.15412417

Dette er utrolig trist! Synes dog at artikkelen får det til å virke som at det kun er menn som bor alene mens alle damer har en (mann??) å bo sammen med. Det regnestykket går selvsagt ikke opp.. Og denne statistikken viser jo at etter midten av 50-årene, er det flere kvinner enn menn som bor alene. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flere-bor-alene

Og hva sier dere, single kvinner, er det flere enn meg som kjenner seg igjen i mennenes historie her?

Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i den sårheten som mennene forteller om. Jeg er i midten av 30-årene og har aldri hatt kjæreste. Har aldri ligget i armkroken til en mann i en sofa noen gang. Aldri opplevd at den som jeg liker har likt meg tilbake. 

Jeg mener det er kjempeviktig å fokusere på mental helse for aleneboere, særlig nå i koronatiden. Men skulle ønske media ville sidestille kjønnene her og ikke gjøre dette til en énkjønnskamp. Det gjelder begge kjønn!

Anonymkode: 8d2df...0b3

Ensomhet og barnløshet er i større grad et mannsproblem.

[AnonymBruker]

M 55. Levd alene siden 2014, brukte et par år på å falle til ro etter langt ekteskap. (Beklager det til alle de damene jeg høvla over i den perioden.)  Det var en prosess å komme på rett kjøl og er takknemlig for hjelpen.

Lever et rolig og sunt liv i dag, økonomisk svært behagelig. Er et helvete å holde digert hus alene, men orker ikke tanken på leilighet uten hage heller. Ser ikke på meg selv som et samfunnsproblem, bidrar til samfunnet massivt. Klokketro på å finne kjærligheten igjen og nyte alderdommen i et parforhold.

Ikke faen om jeg syns synd på meg selv..

Anonymkode: 4e989...b88

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som også bor alene, og som er ensom. Har lyst på kjæreste (altså en mann), men jeg har dårlig erfaring med menn og det har gjort at jeg har tillitsproblemer. Siden jeg da ikke får bekreftelse fra menn i virkeligheten så finner jeg menn på nettet som jeg chatter seksuelt med og utveksler nakenbilder med. De fleste mennene jeg har kommet i kontakt med er ensomme menn som bor alene, med et ønske om familie og barn. Men det de for det meste gjør er å sende runkevideoer og bilder av rumpehullet sitt til "slike som meg". I tillegg til å være krevende, til tider frekke og masete, og mange av dem er stuck i offerrollen der det er synd i dem og det er kvinnene det er noe galt med. Et dårlig kvinnesyn er det som går igjen. Nå har jeg sluttet med denne bildedelingen ettersom jeg ofte møtte på slike menn, i tillegg til gifte menn som er ulykkelige i forholdene sine. 

Det hjelper ikke å syns synd i seg selv. Som sagt er jeg selv en enslig kvinne. Eneste grunnen til at jeg er singel er at jeg syns synd i meg selv, ikke tør å satse og ikke tør å utvikle meg. Jeg mener det er det samme for menn. Om du er en drittsekk med dårlige verdier, et dårlig kvinnesyn i et av verdens mest moderne og likestilte land, så er det åpenbart at du vil slite. Jeg hører stadig vekk at det er enkelt for oss kvinner å gå ut og få oss et ligg, men dette er som oftest sagt av menn som tror at vi bare er fornøyd med en pikk og en mann med puls. Det er jo åpenbart at kvalitet er bedre enn kvantitet, og når en kvinne sier at hun vil ha et ligg/en mann så vil hun ha sex med en mann som hun liker og finner tiltrekkende. Det mange menn misforstår her er at man må være en 10 av 10 for å få seg et ligg. Dette stemmer heller ikke. 

Om jeg hadde vært skeptisk til å bli sammen med en mann som har bodd alene i 20+ år og ikke rørt en kvinne på disse årene? Uten noen som helst tvil. Når man er alene så lenge har man nok etablert en del uvaner, og jeg ser for meg at menn som går uten sex over lengre tid får et ganske godt forhold til porno. Noen velger kanskje å benytte seg av prostituerte. Noen demper kanskje sorgen med rus, gambling eller andre avhengigheter. Selvfølgelig ønsker jeg ikke å være med noen som holder på med slikt, det er jo selvdestruktivt for meg som allerede har tillitsproblemer når det kommer til menn! Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å takle ensomheten, men jeg ønsker ikke ta del i problemene som oppstår som følge av det. 

Skal heller ikke nekte på at dette er et større problem for menn. Men jeg hadde sagt det samme til kvinner: man er sin egen lykkes smed. Det er lett å skylde på samfunnet og omgivelser. Mulighetene er uendelige, spørsmålet er om man våger å ta dem. Kanskje du kan bli lykkelig et annet sted eller i et annet land. Se på mennene som reiser til Asia for å få seg kjæreste. Mange av dem blir lykkelige når de finner kjærligheten der. Noen reiser til Brasil eller Sør-Europa. 

Jeg tror mange klager mye uten å ha prøvd, og jeg tror mange gir opp og tenker at alt liksom er prøvd, så da er det ingenting mer å hente. Det er en veldig ødeleggende tankegang. 

Anonymkode: 3c235...3d7

[AnonymBruker]

Jeg er en 27 år gammel kvinne som har vært i et langt forhold før det ble slutt i fjor sommer. Har det bedre nå alene enn de 8 årene førut med samboer. Er en ressurssterk kvinne som liker meg godt i mitt eget selsskap. Har fundert mye på hva jeg egentlig vil nå - har datet litt bare for å se «hvordan det føles». Men jeg har landa på det - at jeg er heller alene og bor alene enn å gå inn i et forhold med noen som ikke gjør meg lykkeligere enn jeg er alene. Jeg vil helt klart ha barn på sikt - men vet du noe? Trenger heller ikke en mann for det i dag. Finner ikke jeg den «rette» - nei da kjøper jeg meg sæd å får barn alene. Verre er det ikke. Trenger ikke en mann for å gjøre meg komplett. Sikkert kynisk men..

Anonymkode: 8b4bb...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er en 27 år gammel kvinne som har vært i et langt forhold før det ble slutt i fjor sommer. Har det bedre nå alene enn de 8 årene førut med samboer. Er en ressurssterk kvinne som liker meg godt i mitt eget selsskap. Har fundert mye på hva jeg egentlig vil nå - har datet litt bare for å se «hvordan det føles». Men jeg har landa på det - at jeg er heller alene og bor alene enn å gå inn i et forhold med noen som ikke gjør meg lykkeligere enn jeg er alene. Jeg vil helt klart ha barn på sikt - men vet du noe? Trenger heller ikke en mann for det i dag. Finner ikke jeg den «rette» - nei da kjøper jeg meg sæd å får barn alene. Verre er det ikke. Trenger ikke en mann for å gjøre meg komplett. Sikkert kynisk men..

Anonymkode: 8b4bb...c67

Og dette er vel en av grunnene til at det er "mer synd på menn" i samme situasjon fordi de rett og slett ikke kan skaffe seg et barn og vøre lykkelig alene på samme måte som kvinner kan. 

De fleste svarene i denne tråden bekrefter også det jeg skrev i mitt første innlegg i denne tråden, at for menn er dette stort sett ufrivillig (det å være alene, helt alene), mens det for kvinner i større grad er frivillig. Og i tillegg, trives de ikke med situasjonen så kan de enkelt reise og kjøpe sæd og dermed kvitte seg med en stor del av problemet. Mannen mangler de fortsatt, men de får i det minste barnet de ønsker seg.

Anonymkode: fabea...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og dette er vel en av grunnene til at det er "mer synd på menn" i samme situasjon fordi de rett og slett ikke kan skaffe seg et barn og vøre lykkelig alene på samme måte som kvinner kan. 

De fleste svarene i denne tråden bekrefter også det jeg skrev i mitt første innlegg i denne tråden, at for menn er dette stort sett ufrivillig (det å være alene, helt alene), mens det for kvinner i større grad er frivillig. Og i tillegg, trives de ikke med situasjonen så kan de enkelt reise og kjøpe sæd og dermed kvitte seg med en stor del av problemet. Mannen mangler de fortsatt, men de får i det minste barnet de ønsker seg.

Anonymkode: fabea...481

Det er ikke ufrivillig. Jeg vet om svært mange menn som har funnet kjærligheten i Thailand og som har et drøss av unger. Jeg vet også om menn som har funnet kjærligheten i USA, Brasil, Spania og Tyskland. Noen av dem flyttet dit, andre fikk kone og barn med seg hit. Jeg vet også om menn som jeg ikke ville rørt med en pinne som har funnet seg kjæreste. Jeg kjenner ganske mange, har vært ganske mange steder i Norge og har ekstremt mange bekjente, så jeg baserer dette på egne erfaringer. 

Anonymkode: 3c235...3d7

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

https://www.nrk.no/livsstil/historisk-mange-single-og-barnlose-menn-1.15412417

Dette er utrolig trist! Synes dog at artikkelen får det til å virke som at det kun er menn som bor alene mens alle damer har en (mann??) å bo sammen med. Det regnestykket går selvsagt ikke opp.. Og denne statistikken viser jo at etter midten av 50-årene, er det flere kvinner enn menn som bor alene. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flere-bor-alene

Og hva sier dere, single kvinner, er det flere enn meg som kjenner seg igjen i mennenes historie her?

Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i den sårheten som mennene forteller om. Jeg er i midten av 30-årene og har aldri hatt kjæreste. Har aldri ligget i armkroken til en mann i en sofa noen gang. Aldri opplevd at den som jeg liker har likt meg tilbake. 

Jeg mener det er kjempeviktig å fokusere på mental helse for aleneboere, særlig nå i koronatiden. Men skulle ønske media ville sidestille kjønnene her og ikke gjøre dette til en énkjønnskamp. Det gjelder begge kjønn!

Anonymkode: 8d2df...0b3

Hvordan har dette gått til? Veldig trist å høre, men har det noe med høye krav og forventninger å gjøre?

Greit nok at det gjelder begge kjønn, men det må da være ok at enkelte artikler fokuserer på menns problemer? Det er nok av kvinnesaker som blir tatt opp av media. Det er sjeldent fokus på mannlige ofre for me too, f.eks. Nettopp fordi det i hovedsak er et kvinneproblem.

Menn og kvinner lever i to forskjellige verdener når det kommer til sex, kjærester osv. Kvinner kan nesten alltid få sex og nærhet hvis de vil, mens en stor andel menn kan ikke.

Ikke noen sur/bitter incel her, men en subjektiv mannsmening fra en som bare ønsker å finne kjærligheten. Ikke å ligge rundt og være en uansvarlig dritt, som mange menn anklages for. Det er jo denne gruppen menn mange kvinner blir utsatt for, mens oss som faktisk ønsker noe varig og stabilt ikke blir veid som god nok.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er mann på 40år og har bodd alene i snart 10år. Selvvalgt mer eller mindre. Har brukt endel tid på finne meg selv igjen etter bruddet. Er en mann som kun ønsker kjærlighet, så det er glemmesak med useriøse forhold. Tror det er vanskelig å finne noen som virkelig ser DEG.

Anonymkode: bb62c...ba5

ja, det er vanskelig fordi alle fokuserer på at andre skal se på dem i stedet for.

Anonymkode: 9af61...040

[Chiubi]

Hva gjorde disse mennene for å få en livspartner mens de fremdeles var unge og attraktive?

Jeg har nevøer som hadde tre samboere mens de var i 20- årene. 

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (3 minutter siden):

Hvordan har dette gått til? Veldig trist å høre, men har det noe med høye krav og forventninger å gjøre?

Greit nok at det gjelder begge kjønn, men det må da være ok at enkelte artikler fokuserer på menns problemer? Det er nok av kvinnesaker som blir tatt opp av media. Det er sjeldent fokus på mannlige ofre for me too, f.eks. Nettopp fordi det i hovedsak er et kvinneproblem.

Menn og kvinner lever i to forskjellige verdener når det kommer til sex, kjærester osv. Kvinner kan nesten alltid få sex og nærhet hvis de vil, mens en stor andel menn kan ikke.

Ikke noen sur/bitter incel her, men en subjektiv mannsmening fra en som bare ønsker å finne kjærligheten. Ikke å ligge rundt og være en uansvarlig dritt, som mange menn anklages for. Det er jo denne gruppen menn mange kvinner blir utsatt for, mens oss som faktisk ønsker noe varig og stabilt ikke blir veid som god nok.

Det er selvfølgelig veldig viktig at vi tar menn sine problemer på alvor og at vi hører på dem når de åpner seg. Men noen kvinner har et stort behov for å også konkludere med at menn ikke er alene for kvinner føler på det samme. Dette kan være plagsomt, men det kan også vise til at menn og kvinner ofte tenker litt likt selv om vi er av ulike kjønn. Selvsagt er det mer fokus på kvinnen i #metoo når den store majoriteten av de som blir utsatt for overgrep og vold, nettopp er kvinner. Det betyr ikke at mennene er glemt. Det er mange av oss som ser og hører mennene også. 

Kvinner kan få sex om de vil, ja. Men jeg tar en risiko når jeg møter en mann via internett. Han kan voldta meg, og da står jeg på bar bakke. Ikke kan jeg anmelde det, for jeg vil tape en rettsak ettersom jeg møtte mannen for kos/sex. Om jeg da får kalde føtter, men han voldtar meg, så sliter jeg. Du får det til å høres ut som at alle menn er snille og greie, men det stemmer ikke. Jeg har ingen mannlige bekjente og om jeg vil ha kos eller sex i kveld må jeg ty til nakenprat, tinder, fetlife eller andre dating/sex-sider. 

Det er mange menn som bare ligger rundt, bruker kvinner og ser på dem som objekter, ja. De fleste kvinner vil ikke bli behandlet slik, men siden en kvinne da får sex og nærhet selv om hun blir brukt så er det ok? Misforstå meg rett, jeg bare liker ikke den der tankegangen mange menn har om at "kvinner kan få det de vil, det kan ikke menn". Jeg vil bare ha en mann som elsker meg, uten baktanker og uten å bedra meg. Det har jeg aldri opplevd, selv om jeg har vært i et par forhold. Jeg går ut ifra at du ønsker det samme fra en kvinne?

Anonymkode: 3c235...3d7