Er grunnen til mange samlivsbrudd at mange foreldre ikke orker eller gidder å ha barna sine fulltid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2021 den 14.55):

Jeg er en av dem som har begynt å fantasere om å ha et hjem bare for meg selv annenhver uke. Barna er ferdige med den sjarmerende småbarnsfasen, nå står tenårene for døra, og det har blitt en helt annen stemning i hjemmet. Det ropes, slamres med dørene, barna krever og blir sinte når de ikke får viljen sin (f.eks. får penger til godteri midt i uka, får kjøpe seg nye ting i spillene sine hver dag, osv osv). Jeg går med klump i magen og hevede skuldre døgnet rundt, og det er JEG som tar hele støyten. Mannen min kobler helt av, det er meg barna alltid henvender seg til, meg de kjefter på, meg de sender sinte meldinger til. Mannen min melder seg helt ut.

Har innsett at det er kanskje 10 år til barna flytter ut. Og jeg lurer på om jeg klarer å holde ut så lenge. Jeg går og er frynsete i kantene hele tiden, og sover dårlig om natten, for tankene kverner rundt gårsdagens trass-utbrudd og sinte ord barna sa, og angsten for at morgendagen blir likedan.

Når jeg snakker med mannen min, sier han bare at jeg ikke må la det gå inn på meg. Han sovner så snart hodet treffer puta, og skjønner ikke at jeg grubler og bekymrer meg, natt og dag. Vi er bygd helt ulikt.

Jeg kommer aldri til å gå fra familien min, men er redd for at jeg går til grunne selv oppi dette, det er for tøft akkurat nå. Men tanken på at det faktisk er mulig å komme seg ut, å slippe å være en hoggestabbe i ti år til, er besnærende.

Anonymkode: 1b38a...a9f

Da må du søke hjelp og veiledning. Det kan ikke fortsette sånn!

Anonymkode: d3ae5...a6b