Gå til innhold

Er grunnen til mange samlivsbrudd at mange foreldre ikke orker eller gidder å ha barna sine fulltid?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det kan nesten virke som om mange foreldre i 30-årene og eldre ønsker å dyrke seg selv og bruke tiden sin på andre ting enn bare barna og jobb. De vil gjerne bytte partner og oppleve litt spenning i livet. Har kanskje blitt drittlei av din gamle partner ig A4-livet etter mange år. Flere som tror det kan være sånn? Selv innrømmer jeg å høre til denne kategorien. 

Anonymkode: 1f5f5...247

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tvert i mot er det flere som går år erter år i døde forhold på grunn av barna. 

Anonymkode: f984a...012

  • Liker 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å være med barnet mitt og vi har aldri barnevakt da vi ønsker være sammen som en familie mest mulig. 

Men nå er mannen min og jeg flinke til å dele på ansvaret, så jeg får fremdeles dyrke min hobby, han får dyrke sin og vi er flinke til å avlaste hverandre om noen av oss er slitne.

Om jeg bare skulle ha sett barnet mitt 50% så hadde jeg blitt knust.

Anonymkode: 340a3...406

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med trådstarter. Da tenker jeg aldersgruppen 25-40

Anonymkode: 29b3d...8a1

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det kan nesten virke som om mange foreldre i 30-årene og eldre ønsker å dyrke seg selv og bruke tiden sin på andre ting enn bare barna og jobb. De vil gjerne bytte partner og oppleve litt spenning i livet. Har kanskje blitt drittlei av din gamle partner ig A4-livet etter mange år. Flere som tror det kan være sånn? Selv innrømmer jeg å høre til denne kategorien. 

Anonymkode: 1f5f5...247

Ja det virker desverre sånn.Mange vil ikke jobbe for forholdene sine lengre. 

Anonymkode: cf46a...1ca

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Ikke hvis en av foreldrene jobber tre-delt turnus og mannen nekter å ta sitt ansvar for barna.. Alt er nok ikke svart hvitt i parforhold. 

Anonymkode: 1f5f5...247

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg elsker å være med barnet mitt og vi har aldri barnevakt da vi ønsker være sammen som en familie mest mulig. 

Men nå er mannen min og jeg flinke til å dele på ansvaret, så jeg får fremdeles dyrke min hobby, han får dyrke sin og vi er flinke til å avlaste hverandre om noen av oss er slitne.

Om jeg bare skulle ha sett barnet mitt 50% så hadde jeg blitt knust.

Anonymkode: 340a3...406

Her er 50% mer enn nok. Da får man også tid til andre ting.

Anonymkode: 32abe...83c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg har lagt merke til også. Barn har blitt et nødvendig onde, som det offentlige skal ta seg av og oppdra. Foreldrene gidder ikke bry seg med dette.

Anonymkode: 62659...93d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her er 50% mer enn nok. Da får man også tid til andre ting.

Anonymkode: 32abe...83c

#åretsmamma

Anonymkode: b604b...378

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna har jeg null problem med, men innrømmer å ha mer frihet nå enn i et ekteskap. Største utfordringen var vel "tenåringen" (eller den såkalte mannen) som ikke bidro en skit, sov om dagen, våken om natta og snylta på meg. Han er jeg glad for å bli kvitt. Barna kunne fint fått bodd her 100% fremfor han.

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke hvis en av foreldrene jobber tre-delt turnus og mannen nekter å ta sitt ansvar for barna.. Alt er nok ikke svart hvitt i parforhold. 

Anonymkode: 1f5f5...247

Og da handler det jo om problemer i PARforholdet, ikke om barna...

Jeg tror problemet egentlig er at litt for få tar inn over seg at livet endres etter barn.
Mange burde latt være å få barn rett og slett. De får barn for å legge voksende mage på instagram, og det er hele motivasjonen. Så når alvoret går opp etter fødsel så er det ikke så moro lenger. Iaf ikke etter at insta er fylt med tusen babybilder og man står der med en pottesur 6-åring som sier "jeg hater dere!!" og smeller døra. 

I USA får mange rådgivning FØR de blir foreldre, det hadde vært en god ide. Jeg skulle ønske meg man måtte bestå en test for å få lov å lage barn egentlig. For barnas del. For ja, når motvasjonenf or barn er å ta seg ut i sosiale medier så sier det seg selv at man ønsker å bli kvitt byrden når hypen er over. Jeg synes SÅ synd på disse barna :( 

For vår del så giftet vi oss først, og satte oss inn i betydningen av det. At vi hver dag må våkne og velge hverandre, uansett hva egentlig. Å være lei i småbarnsfasen er ikke gyldig grunn for samlivsbrudd, man må jobbe beinhardt med forholdet i den perioden om det skal vare. Og latskap 2021 tilsier at det gidder nesten ingen. Hardt arbeid er vi vel ferdige med. Og så la vi ned skilsmisseforbud i småbarnstiden, for sikkerhetsskyld, fordi vi vil ha hverandre på andre siden av dette også. Et bevisst valg som ikke tas de kjipe dagene, men ble tatt en god dag for lenge siden. 

Jeg elsker barna mine, jeg setter pris på noen timer uten dem, det skal sies, jeg hadde ikke egnet meg så godt som hjemmeværende mor, så takk for barnehage 9-15, men selv med det så gleder jeg meg til hver ferie og masse tid sammen. Tanken på å ha de bare 50% er FÆL. Jeg vil vi skal være sammen alle 4. Og vi prøver å tilrettelegge så hver av oss får litt space og litt fritid så man ikke havner der at man må ha samlivsbrudd for å få gått på trening. Igjen handler det om å være bevisst på at dette er et reelt behov som må ivaretas for å holde familien sammen. 

Anonymkode: b9722...592

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Eller du er på 364 dager i året alltid og aldri har fri som alenemor. Så i mitt hode virker det mye friere å være to enn å være en med alt ansvar.

Anonymkode: 041a4...a77

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg elsker å være med barnet mitt og vi har aldri barnevakt da vi ønsker være sammen som en familie mest mulig. 

Men nå er mannen min og jeg flinke til å dele på ansvaret, så jeg får fremdeles dyrke min hobby, han får dyrke sin og vi er flinke til å avlaste hverandre om noen av oss er slitne.

Om jeg bare skulle ha sett barnet mitt 50% så hadde jeg blitt knust.

Anonymkode: 340a3...406

Dette kommer vel litt an på alder på barnet. Alle jeg kjenner som har veldig små barn, sier tanken på å være fra dem halvparten av tiden er uutholdelig. 

Så blir de større, mer selvstendige, og også litt mindre sjarmerende...

Mannen min har to barn fra før, som han har halvparten av tiden. Den "søte" tiden er definitivt over. Eldste er 12 år nå, og han ser henne knapt. Hun er på skolen, hos venninner, eller på fritidsaktiviteter. Det går ganske fort til de er i alderen der du uansett må gi slipp på dem. 

Anonymkode: f3513...2c8

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

#åretsmamma

Anonymkode: b604b...378

Den vettige sådan. 50% er rettferdig og bra for alle parter:-)

Anonymkode: 5787a...6a6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Som foreldre må man jo være 100% på hele tiden når man har barna hele tiden, uansett om man er to. Og man har aldri «fri» som folk kaller det. 
Foreldre som har barna 50% har jo halve tiden helt «fri», kan gjøre som de vil annenhver uke. Så at det er ikke mer travelt for dem enn for de som har barna hele tiden, vil heller si det er motsatt. 
 

Ellers har jeg til en viss grad samme inntrykk som ts, at endel folk ønsker delt omsorg for å ha mer egentid. 

Anonymkode: 5db6d...ec6

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg knakk helt sammen da jeg fikk samværsavtalen og innså at jeg må feire jul uten barnet mitt, fordi jeg ikke klarer å være i forhold med barnefar. Jeg skulle gjerne hatt ham 100 % og fått snuse ham i nakken hver kveld om det var opp til meg. 

Anonymkode: dc781...ccb

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan nesten virke som om mange foreldre i 30-årene og eldre ønsker å dyrke seg selv og bruke tiden sin på andre ting enn bare barna og jobb. De vil gjerne bytte partner og oppleve litt spenning i livet. Har kanskje blitt drittlei av din gamle partner ig A4-livet etter mange år. Flere som tror det kan være sånn? Selv innrømmer jeg å høre til denne kategorien. 

Anonymkode: 1f5f5...247

Ja, eksen dyrket jobb og arbeid i ator grad, og jeg var alene. Det triste var at jeg ikke hadde mulighet til å jobbe 100%. Jeg var stort sett alene med barnet de første fem årene og mistet følelsene for han med en gang. 

Anonymkode: 63d38...10d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette kommer vel litt an på alder på barnet. Alle jeg kjenner som har veldig små barn, sier tanken på å være fra dem halvparten av tiden er uutholdelig. 

Så blir de større, mer selvstendige, og også litt mindre sjarmerende...

Mannen min har to barn fra før, som han har halvparten av tiden. Den "søte" tiden er definitivt over. Eldste er 12 år nå, og han ser henne knapt. Hun er på skolen, hos venninner, eller på fritidsaktiviteter. Det går ganske fort til de er i alderen der du uansett må gi slipp på dem. 

Anonymkode: f3513...2c8

Man kan også velge å pålegge barn tid med familie. At de har tusen andre ting som opptar dem betyr ikke at de skal slippe unna tid med familie, særlig foreldre. De trenger det når de er 12 også. Å bare la de holde på som de ønsker er lat oppdragelse. Mine får ikke gjøre som de vil før de er 18. Da MÅ jeg. Inntil da har de godt av at jeg bestemmer, selv at de SKAL være med på tacokveld hver fredag, fest eller ei. Åh så godt de har av det. Så at mannen ikke ser 12-åringen er fordi han ikke vil se henne, og det vet hun. Dessverre. 

Stakkars ungene mine, hva de har i vente altså. Påtvunget nærhet og tid sammen. Men uaktuelt å aldri se en 12-åring!! 16-åring kanskje... nærmer seg tolerabelt. En 12-åring er fortsatt er BARN. Ikke tenåring enda en gang! Har ikke noe å gjøre flyende ute hver eneste kveld hele uka og hele helga. Skremmende å tenke på hva det barnet opplever som foreldrene definitivt ikke vet om. Man kan ikke ha så mange fritidsaktiviteter at man aldri ser barna. Definitivt IKKE bra for dem. 

Anonymkode: b9722...592

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, eksen dyrket jobb og arbeid i ator grad, og jeg var alene. Det triste var at jeg ikke hadde mulighet til å jobbe 100%. Jeg var stort sett alene med barnet de første fem årene og mistet følelsene for han med en gang. 

Anonymkode: 63d38...10d

Igjen, er parforholdproblem - ikke barna som er problemet her. Null respekt i parforholdet endte forholdet, ikke barna. Særs viktig forskjell. 

Anonymkode: b9722...592

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...