Er grunnen til mange samlivsbrudd at mange foreldre ikke orker eller gidder å ha barna sine fulltid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Det er jo ikke det. Er man i et parforhold forventes det at man bruker kveldene etter at barna har lagt seg sammen. Har man kun 1 stue, og en TV, slik vi har, så kan jeg f.eks ikke okkupere den med ting jeg vil se på, f.eks fotball. Jeg kan heller ikke sitte og game hele kvelden om jeg ønsker det, fordi kona ønsker at vi bruker kveldene sammen. Å dra spontant på hyttetur med kompiser, eller for den saks skyld helt alene, er heller ikke innenfor.

Er man alene annenhver uke, så får man egentid hele den uka. Man får også egentid når barna er lagt den uka man har de hos seg

Anonymkode: 609d0...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Bare det å snakke om å ha "fri" fra barna sine eller "barnefri" er helt helt fremmed for meg (som er 50). Hadde aldri hørt om det en gang før for noen år siden. 

Anonymkode: 29c6d...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Man kan også velge å pålegge barn tid med familie. At de har tusen andre ting som opptar dem betyr ikke at de skal slippe unna tid med familie, særlig foreldre. De trenger det når de er 12 også. Å bare la de holde på som de ønsker er lat oppdragelse. Mine får ikke gjøre som de vil før de er 18. Da MÅ jeg. Inntil da har de godt av at jeg bestemmer, selv at de SKAL være med på tacokveld hver fredag, fest eller ei. Åh så godt de har av det. Så at mannen ikke ser 12-åringen er fordi han ikke vil se henne, og det vet hun. Dessverre. 

Stakkars ungene mine, hva de har i vente altså. Påtvunget nærhet og tid sammen. Men uaktuelt å aldri se en 12-åring!! 16-åring kanskje... nærmer seg tolerabelt. En 12-åring er fortsatt er BARN. Ikke tenåring enda en gang! Har ikke noe å gjøre flyende ute hver eneste kveld hele uka og hele helga. Skremmende å tenke på hva det barnet opplever som foreldrene definitivt ikke vet om. Man kan ikke ha så mange fritidsaktiviteter at man aldri ser barna. Definitivt IKKE bra for dem. 

Anonymkode: b9722...592

Dette høres helt merkelig ut. De SKAL være med på tacokveld hver fredag?

Så hvis alle vennene til barna deres f.eks skal på kino, så får ikke ditt barn lov fordi det må ha tacokveld med deg?

Ja, familieeid er viktig, men i ungdomstiden er venner vel så viktig. Å gå glipp av masse sosialt med venner fordi man må tilbringe tid med familien i stedet et ganske kjipt.

Hilsen en som er uten venner i voksen alder fordi jeg måtte tilbringe annenhver helg hos pappa(som bodde langt unna) frem til jeg var 18

Anonymkode: 609d0...38c

[Lønnesirup01]

Etter å ha observert dette tettere på tenker jeg mere over hva som faktisk går tapt ved en skilsmisse. Jeg hører mange si at at de får ekstra tid til å hente seg inn når de ikke har barna, og har fullt fokus på dem når de har dem. Det er vel heller slik at de velger å se de positive sidene når de faktisk har blitt skilt, fremfor at de skilles fordi de ønsker dette. 

Jeg vokste opp med to tilstedeværende foreldre, og det ble stilt mange krav til oss mtp. deltakelse i hjemmet og på ferier. Vi kunne ofte sitte 2 timer ved middagsbordet, da diskuterte vi dagen som hadde gått, samt stort og smått. Vi gikk selvsagt på fritidsaktiviteter i blant, men da justerte vi middag etter dette, så vi ikke gikk glipp av den. Det var mye fokus på "den gode samtalen", og dette har vært nyttig for oss senere i livet. 

Da en venn av meg ble skilt så jeg hva han mistet. Han gjør en kjempejobb med barna når han har dem 50%, men det strekker liksom aldri helt til. Den yngste er svært urolig, og sliter med å sitte ved bordet. Den eldste vil helst sitte på mobilen. Han jobber hardt for å være konsekvent og oppdragende - de skal legge fra seg all gadgets, sitte stille, spise sunn mat, delta i samtalen. Men det er en kamp å få til en halvtime, så må han resignere. Den gode samtalen skjer aldri.

Det er hardt å ha barn alene, spesielt mer enn ett. Noe må ofres i totalen, og hvis lekser er gjort, maten er spist og det meste er gjort uten krangel, så må det være godt nok. Den virkelig gode familiedynamikken rundt middagsbordet krever ofte to personer. I det minste krever det at begge foreldre er like konsekvente på begge sider, og det er sjelden tilfelle.

[AnonymBruker]

Tvert imot. Jeg tror mange kvinner velger å gå fordi de ikke får mannen på banen i familien as. Mange kvinner dobbeltarbeider, og har fulltid hjemme og på jobb. Mannen prioriterer sin jobb og seg selv. Da ser ofte kvinnen det som lettere å ta ansvar for kun seg selv og barna fremfor barna, seg selv og den forvokste gratispassasjeren. 

Anonymkode: 3d0d0...e18

[Dalila]

Som flere over skriver, jeg tror heller årsaken er en partner som ikke tar sin del av ansvaret i hverdagen, noe som gjør at man tenker at man heller kan være alene og slippe å irritere seg daglig over et voksent menneske som ikke bidrar. 
Å være uten barna deler av tiden er heller prisen man betaler. Sånn tror jeg det er for de fleste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke hvis en av foreldrene jobber tre-delt turnus og mannen nekter å ta sitt ansvar for barna.. Alt er nok ikke svart hvitt i parforhold. 

Anonymkode: 1f5f5...247

Jeg lever som en alenemor pga jobben til barnets far (min samboer) Så for meg er det 100% kjør selvom jeg bor med samboer. Elsker han da, så hadde jo gått om det var dødt! 

Anonymkode: b13e0...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres veldig rart ut for meg. Kanskje har du en uke helt barnefri annenhver uke, men så har du en uke hvor du er 100% PÅ og ikke har fri i det hele tatt. Er man to kan man ha fri akkurat når man vil. Den ene er hjemme med barna mens den andre trener, treffer venner, driver med hobbyer osv. Det er jo uendelig mye mer fritt som to foreldre som bor sammen enn som aleneforelder. 

Anonymkode: 7fa43...c1f

Altså, jeg lever i et fungerende forhold, så ikke aktuelt for meg, men jeg er helt uenig med deg. 50-50 høres helt vidunderlig ut. En uke med barna, og så en uke uten? Oh bliss. 

Man kan ikke ha fri «akkurat når man vil» selv om man er to, den andre har jo også et liv, så det må avtales, og i tillegg kan de jo faktisk hende at man har lyst å finne på noe sammen med kjæresten sin. Skulle man hatt egentid annenhver dag ville man jo da aldri sett hverandre. 

50-50 foreldre har det uendelig mye mer fritt enn kjernefamilien. Annet enn ferier da, det tror jeg er et helvete. For de fleste blir det helt umulig å få dratt på en skikkelig ferietur på 3-4-5 uker, noen gang, for den andre parten vil selvsagt ikke være så lange uten barna i strekk.

Anonymkode: 5a4df...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Altså, jeg lever i et fungerende forhold, så ikke aktuelt for meg, men jeg er helt uenig med deg. 50-50 høres helt vidunderlig ut. En uke med barna, og så en uke uten? Oh bliss. 

Man kan ikke ha fri «akkurat når man vil» selv om man er to, den andre har jo også et liv, så det må avtales, og i tillegg kan de jo faktisk hende at man har lyst å finne på noe sammen med kjæresten sin. Skulle man hatt egentid annenhver dag ville man jo da aldri sett hverandre. 

50-50 foreldre har det uendelig mye mer fritt enn kjernefamilien. Annet enn ferier da, det tror jeg er et helvete. For de fleste blir det helt umulig å få dratt på en skikkelig ferietur på 3-4-5 uker, noen gang, for den andre parten vil selvsagt ikke være så lange uten barna i strekk.

Anonymkode: 5a4df...39e

Synes du seriøst det høres vidunderlig ut å være en uke uten barna dine? Jeg hatet å være i permisjon og er absolutt ikke laget for å være noen hjemmeværende mor og så avhengig av barna mine, men å ikke se gutten min på en uke hadde vært smertefullt. 

Anonymkode: dc781...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes du seriøst det høres vidunderlig ut å være en uke uten barna dine? Jeg hatet å være i permisjon og er absolutt ikke laget for å være noen hjemmeværende mor og så avhengig av barna mine, men å ikke se gutten min på en uke hadde vært smertefullt. 

Anonymkode: dc781...ccb

Det er vidunderlig. Man har et liv når barna er her, og et liv når de ikke er her. En trenger ikke være krampaktig.

Anonymkode: 5787a...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Altså, jeg lever i et fungerende forhold, så ikke aktuelt for meg, men jeg er helt uenig med deg. 50-50 høres helt vidunderlig ut. En uke med barna, og så en uke uten? Oh bliss. 

Man kan ikke ha fri «akkurat når man vil» selv om man er to, den andre har jo også et liv, så det må avtales, og i tillegg kan de jo faktisk hende at man har lyst å finne på noe sammen med kjæresten sin. Skulle man hatt egentid annenhver dag ville man jo da aldri sett hverandre. 

50-50 foreldre har det uendelig mye mer fritt enn kjernefamilien. Annet enn ferier da, det tror jeg er et helvete. For de fleste blir det helt umulig å få dratt på en skikkelig ferietur på 3-4-5 uker, noen gang, for den andre parten vil selvsagt ikke være så lange uten barna i strekk.

Anonymkode: 5a4df...39e

Helt riktig:-)

Anonymkode: 5787a...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vidunderlig. Man har et liv når barna er her, og et liv når de ikke er her. En trenger ikke være krampaktig.

Anonymkode: 5787a...6a6

Savner du dem ikke? 

Anonymkode: dc781...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Den vettige sådan. 50% er rettferdig og bra for alle parter:-)

Anonymkode: 5787a...6a6

Ja, barna syns det er kjemperettferdig å se mamma og pappa bare halvparten av tiden fordi de vil ha mest mulig fritid. 

Anonymkode: b604b...378

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det kan nesten virke som om mange foreldre i 30-årene og eldre ønsker å dyrke seg selv og bruke tiden sin på andre ting enn bare barna og jobb. De vil gjerne bytte partner og oppleve litt spenning i livet. Har kanskje blitt drittlei av din gamle partner ig A4-livet etter mange år. Flere som tror det kan være sånn? Selv innrømmer jeg å høre til denne kategorien. 

Anonymkode: 1f5f5...247

Mja.....

Jeg tror det er 3 grupper grovt oppdelt:

1. Holder sammen ekstra lenge for barnas skyld

2. Går for lenge uten tid til kjæresten og gjerne får tette barn/mye jobbstress/kanskje sykdom i familie osv = stor omsorgsbelastning = blir sliten og mister følelser. 

3. Fikk barn i god tro om at det skulle styrke forholdet mer, men så blir det til 2- og så 1, og så skilsmisse. 

[Jean-Jaques]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

#åretsmamma

Anonymkode: b604b...378

Mye vits.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke det. Er man i et parforhold forventes det at man bruker kveldene etter at barna har lagt seg sammen. Har man kun 1 stue, og en TV, slik vi har, så kan jeg f.eks ikke okkupere den med ting jeg vil se på, f.eks fotball. Jeg kan heller ikke sitte og game hele kvelden om jeg ønsker det, fordi kona ønsker at vi bruker kveldene sammen. Å dra spontant på hyttetur med kompiser, eller for den saks skyld helt alene, er heller ikke innenfor.

Er man alene annenhver uke, så får man egentid hele den uka. Man får også egentid når barna er lagt den uka man har de hos seg

Anonymkode: 609d0...38c

Vi har TV på soverommet, i stua og i kjellerstua. Her får mannen spille når han ønsker det. Jeg får dra til venninner når jeg vil. Vi trener når vi vil. Vi deler ansvaret for hus og hjem. Vi samarbeider om å gi hverandre fri i hverdagene og fri til å gjøre hva vi vil. Og vi bor sammen med to barn. Man tar litt og gir litt. Så enkelt. Kommunikasjon er nøkkelen. 

Er du som person seriøst så opptatt av egentid at du ikke vil ha ungene 100%, hvorfor fikk du barn i utgangspunktet?

 

Anonymkode: b604b...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Igjen, er parforholdproblem - ikke barna som er problemet her. Null respekt i parforholdet endte forholdet, ikke barna. Særs viktig forskjell. 

Anonymkode: b9722...592

Trodde det var det ts snakket om.

Anonymkode: 63d38...10d

[AnonymBruker]

Jeg synes det var grusomt å bli skilt. Og etterpå har du jo barna helt alene når du har dem - og det verste er nesten å ikke få dele gledene. De små samtalene om hva de har sagt og gjort, etc. Når du treffer en ny partner må man kanskje sjonglere med mine og dine barn, og ta masse hensyn. Vi må jo involvere mange familier hver gang vi skal ha ferier, for å koordinere samvær. Jeg lover at det ikke er en enkel oppgave. Det beste er å prøve å få kjernefamilien til å funke, for du mister enormt mye i en skilsmisse. Bare det å ikke bli besteforeldre sammen - nei, det må du gjøre alene eller med en partner som i beste fall veldig engasjert, men som kanskje ikke er såå involvert. Det er mulig ikke alle tenker gjennom dette, og har lyst på fri annenhver uke, men mitt inntrykk er at de fleste ikke ønsker en slik løsning. 

Anonymkode: c5f60...542

[tangent]

Jeg har inntrykk av at de fleste som har gått fra hverandre har hatt mye vanskelige følelser rundt å kun ha barna sine halve tiden og måtte dele på barna i høytider og på merkedager. Men fordi situasjonen er som den er så har de tilpasset seg og lært seg å sette pris på tiden uten ungene også, fordi alternativet var å gå rundt å føle seg trist halvparten av tida. Klandrer ingen foreldre som får masse tid til å "realisere" seg selv i de barnefrie ukene for at de gjør det beste ut av det. Og ingen av dem hadde valgt å kun få mulighet til å se ungene sine halve tiden om det fantes andre alternativer. 

[AnonymBruker]

tangent skrev (1 minutt siden):

Jeg har inntrykk av at de fleste som har gått fra hverandre har hatt mye vanskelige følelser rundt å kun ha barna sine halve tiden og måtte dele på barna i høytider og på merkedager. Men fordi situasjonen er som den er så har de tilpasset seg og lært seg å sette pris på tiden uten ungene også, fordi alternativet var å gå rundt å føle seg trist halvparten av tida. Klandrer ingen foreldre som får masse tid til å "realisere" seg selv i de barnefrie ukene for at de gjør det beste ut av det. Og ingen av dem hadde valgt å kun få mulighet til å se ungene sine halve tiden om det fantes andre alternativer. 

Jeg er helt enig i dette, jeg har nettopp gått fra barnefar og må jo forberede meg på et liv der jeg ikke får se barnet mitt hele tiden. Men det er stor forskjell på å gjøre det beste ut av situasjonen og å føle at det er vidunderlig å være uten barna. 

Anonymkode: dc781...ccb