Fødselstallene stuper - hva er det som skjer ?

[Prøver18]

Trøndere1 skrev (På 16.2.2021 den 0.20):

Dette er 50% av årsaken. Å få barn er en risikosport uten sidestykke for en mann i dag. 

Helt enig! Jeg hadde aldri turt å få barn idag, om jeg var mann. Kjenner en mann som møtte ei, flytta sammen og fikk barn, slo opp når hun var baby, ser henne sjeldent. Også møtte han en ny, og hun dro før babyen var født, og flytta langt vekk. Nå er han i forhold med en tredje dame, betaler for to barn han ikke ser. En annen jeg kjenner ble også far og de gikk fra hverandre når baby var et par mnd. Han ser ungen annen hver helg. Yey. Synes oppriktig synd på dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 10.50):

Det er alt for stort fokus på kvantitet fremfor kvalitet når det kommer til barn.  Hva kan vi gjøre for at høyt utdannede får flere barn? 

Anonymkode: 32da8...742

Jeg er høyt utdannet og har en krevende jobb. Har to barn og er fornøyd med det. Hadde heller ikke hatt kapasitet til flere. Jobber redusert nå i noen få år, men pga pensjon blir det med de få årene. 
 

Jeg vet ikke hva som kan gjøres. Evt må vi leie inn folk til å ta seg av oss når vi blir gamle. 

Anonymkode: 6b029...6d6

[Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er høyt utdannet og har en krevende jobb. Har to barn og er fornøyd med det. Hadde heller ikke hatt kapasitet til flere. Jobber redusert nå i noen få år, men pga pensjon blir det med de få årene. 
 

Jeg vet ikke hva som kan gjøres. Evt må vi leie inn folk til å ta seg av oss når vi blir gamle. 

Anonymkode: 6b029...6d6

Kanskje er det ikkje noen som har tid å ta seg av deg ?    Og kanskje er de fleste  så  " Høyt utdannet" at de ikkje bryr  seg om  de gamle.  Tidliegere var det de pårørende som tok omsorgen for de eldre, og sparte storsamfunnet for store pengesummer.    idag forventer ein at storsamfunnet stiller opp for oss, men kanskje er det blitt ein falsk trygghet.    

Endret 17. februar 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Skybe said:

Kanskje er det ikkje noen som har tid å ta seg av deg ?    Og kanskje er de fleste  så  " Høyt utdannet" at de ikkje bryr  seg om  de gamle.  Tidliegere var det de pårørende som tok omsorgen for de eldre, og sparte storsamfunnet for store pengesummer.    idag forventer ein at storsamfunnet stiller opp for oss, men kanskje er det blitt ein falsk trygghet.    

Dette henger jo sammen med at kvinner er i jobb og at storfamilien ikke bor på samme gård eller i samme bygd slik som før. Nå betaler de fleste skatt i steden, mot at storsamfunnet ordner eldreomsorg og barnepass, enn så lenge...

Anonymkode: 7fba6...b68

[Acer]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette henger jo sammen med at kvinner er i jobb og at storfamilien ikke bor på samme gård eller i samme bygd slik som før. Nå betaler de fleste skatt i steden, mot at storsamfunnet ordner eldreomsorg og barnepass, enn så lenge...

Anonymkode: 7fba6...b68

Og når skatteinntektene svikter så er det  vanleg at det er de eldre, og barna som står øverst på salderingsposten.   

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (På 15.2.2021 den 20.47):

Det blir født flest barn i byene, så logikken din er nok ikke helt vanntett all den tid gjennomsnittsinntekten er drøye 500 kNOK. 

Tips: Pene klær og utstyr selges billig på finn.no, alle nabolag har byttegrupper på fb. Det er ikke sikkert at du trenger bil, og du trenger helt sikkert ikke to biler. Du må ikke dra til Syden to ganger i året. Barna dine vokser opp og blir gode samfunnsborgere selv om du ikke har hytte i Hemsedal som er større enn huset til foreldrene dine.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette overhodet. Både mannen og jeg har høyskoleutdanninger, vi har to barn og har ikke vært på ferie siden 2013 (dvs. før vi fikk barn) med unntak av det året vi fikk låne en bekjents leilighet i 2 dager for å dra til Dyreparken. To biler har vi heller ikke, vi har en, og hytte kan vi bare drømme om så lenge vi ikke har råd til stor nok bolig. Barna, av hvert sitt kjønn, deler per i dag et bittelite soverom hvor det så vidt er plass til en køyeseng og et skap. For å ha råd til større bolig må vi flytte så langt fra jobb at vi får enda mindre tid sammen med barna enn vi har i dag. Hvem orker å få et barn til oppi det der? 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette blir raskt avfeid med at andre land med langt dårligere tilbud har bedre fødselsrate

Anonymkode: f0390...905

I «andre land med langt dårligere tilbud» er det i større grad vanlig at mødre blir hjemmeværende etter fødsel. Se bare til USA. 

Anonymkode: 8b6eb...82b

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette overhodet.

Jeg ser ikke helt kontrasten mellom buskapene våre. På meg virker det som om dere gjør omtrent de prioriteringene jeg beskriver. Dere er kanskje litt i overkant av de fleste, men det viser at de som VIL ha barn kan ha barn. Jeg er sikker på at dere er strålende foreldre.

Jeg kjenner meg tildels godt igjen i hva du beskriver, både fra egen oppvekst og barns oppvekst.

[youcancallmejune]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 10.52):

Så lenge kvinner blir behandlet som levende rugekasser som skal skynde seg tilbake på jobb, nesten før underlivet er grodd og mens puppene fortsatt er såre, er det ikke rart at vi ikke vil ha flere barn. 

Anonymkode: 3c2cd...1e4

Nåvel, vi har jo verdens beste permisjonsordning for foreldre, så underlivet rekker fint å gro. Jeg har mer tro på at kvinner får få barn fordi de taper mye på å være hjemme med dem. Mens kvinner er hjemme med ungene seiler menn og barnløse kolleger forbi dem karrieremessig.

[AnonymBruker]

Skybe skrev (20 timer siden):

Du hevder at forutsetningen for å få barn nr. 3 er  at dere da hadde måttet ha større bolig,  ny bil , redusert stilling, troleg eit tradisjonel utfordring mange foreldre står overfor.

 Hvor  stort hus bør  ein ha til en familie på 5. ?

 Hvor stor / kostbar  bil bør  ein ha til en familie på 5 . ? 

 Hvor mye  mer tid går med til 3 barn til fordel  for  bare 2 barn. ?

 Hvor lang arbeidstid ser du for deg som det mest idielle med med  2-3 barn. ?

Huset vårt er for trangt for tre barn og to voksne. Vi har ingen spesifikke "regler" om hvor stort hus man bør ha hvis man er en familie på fem, men vi ønsker ikke å få et tredje barn i det huset vi bor i nå. Men det er perfekt for oss fire.

Vi kjører en brukt Skoda, så vi trenger absolutt ikke en "kostbar" bil. Men den bilen vi har nå har ikke fysisk plass til tre barneseter, så vi måtte kjøpt en større bil. Men den bilen vi kjører nå er perfekt for oss fire.

Hvor mye mer tid går med til tre barn kontra to? Jeg aner ikke, vi har bare to, og det føles som mer enn nok akkurat nå. Men jeg antar at tredjemann også ville trengt bleieskift og kos og mating og byssing og etter hvert leksehjelp.

Hvor lang arbeidstid hadde vært ideelt? Seks timer og null pendlevei, så barna var i barnehagen kl. 9-15.   Men hvis vi skulle jobbet så lite, så måtte vi solgt både huset og bilen og flyttet langt herfra, bort fra familie, venner og barnas barnehagevenner. For en baby til? Ikke aktuelt.

Poenget mitt er at vi har gjort oss alle disse tankene allerede, og landet på at to barn er perfekt for oss. Så ingen av tiltakene som ble foreslått ville truffet oss. Å få et tredje barn er en skikkelig big deal, ikke så lett å overtale par som ikke ønsker seg et tredje barn til å go for it.

Anonymkode: 71eed...357

[AnonymBruker]

Gi meg 500K pr stk så skal jeg få flere

Anonymkode: 06844...973

[AnonymBruker]

Om det var gratis barnehage og SFO hadde eg faktisk fått to barn til. Vil gjerne ha mange barn, men har ikkje råd. Betaler nesten 6000 kr i måneden nå. Seie seg sjølv at vi ikkje greie fleire  med bil, huslån og forsikringer. Moderasjonen er ikkje stor nok for at vi klarer det. Har rekna på det. 

Anonymkode: 906e0...36f

[AnonymBruker]

Skybe skrev (10 timer siden):

Du er blitt 38  år, og toget kan forlengst  vera godt for at du får barn.   Det at du har valgt å ikkje få mann å  barn, og det  er ditt valg,  og din holdning til det er troleg mer  samansatt en hva du gjir utrykk for her.    Kanskje vegrer du deg for å ta omsorgs- ansvar for barn, og du anser det som en slags frihetsberøvelse  ?   Mange velger singeltilverelsen til fordel for eit familieliv med barn,  og her  ligg utvilsamt også eit økonomisk motiv bak ?    Kanskje er det en grunnleggende holdning hos  mange som vegrer seg for å ikkje føre slektsarven videre at de er "sjølvopptatt" 

Dette var ekstremt dømmende. Er det ikke bedre at mennesker velger det livet som passer, de fleste har det jo best med det? Hva godt kommer det ut av foreldre som ikke ønsker barna sine? Jeg har somsagt vokst opp med det selv, og det har påvirket meg mye negativt for å si det slik. 

Dessuten, du vet jo ingenting om dette menneske ut i fra et lite innlegg. Du vet jo ikke om hun er selvopptatt. Kanskje hun bidrar på mange andre måter i stedet? Og er det ikke bedre at hun er selektiv av partner. Det er ikke alltid man møter en rett partner, slik er det jo ikke for absolutt alle. Men betyr det da at man er selvopptatt? 

Kanskje har hun også andre utfordringer enn det som blir nevnt her. Det er jo bra at flere tenker over valget å få barn. Mange barn blir forsømt og utsatt for omsorgssvikt og tenk hvis flere reflekterte over om de er egnet til foreldrerollen som i utgangspunktet er veldig krevende. Mange flere sunnere barn ville vokse opp. Millioner i dag vokser opp med traumer og skader. 

Anonymkode: 9f30f...47e

[AnonymBruker]

For oss er det boligkostnadene i nærheten av aktuelle jobber som er det store problemet. Vi får rett og slett ikke kjøpt oss stort nok hus til at vi vil fungere ok som familie. Vi kan alltids flytte mer usentralt, men vi har begge høyt spesialiserte jobber som bare finnes sentralt. Vi liker heller ikke å sende ettåringene våre i bhg og grøsser med tanke på at flere partier går inn for å fjerne kontantstøtten frem til 2 år. Skulle vi hatt 1 barn til ville en av oss vært hjemme med barnet til rundt 20 mnd. 
 

Anonymkode: 64f9b...b7f

[AnonymBruker]

Skybe skrev (12 timer siden):

... https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ priskalkulatoren så var inngangsbill. til boligmarkedet også høy  tidligere, men forskjellen var at  folk før  bygde / kjøpte boliger for ha eit sted å bo.   På 60-70 tallet var det ferdighusfirma rundt om  i kvar ei bygd som  leverte eneboliger til mur på god standard på  henholdsvis 85 kvm /95 kvm i henhold til husbankens rettningslinjer , og  det var konkuranse på boligmarkedet.   Før var inngangsbill. til boligen en skuffel, grafse, trillebår, og mange dugnadstimer/ egeninnsats gjekk med  før ein endeleg kunne flytte inn i egen bolig.   Det er denne gruppen mange  idag forbinder med "dessertgenrasjonen"  som har bygd husmuren, det det meste  boligene sjølve på fritida, og da arbeidstida var 07.30  - 17. 

Dere bygde da tomtene var billige. Nå er det ofte tomta som koster. Hvis det i det hele tatt er boligtomter å få kjøpt. Og det er et hav av obligatoriske retningslinjer til baderom, elektrisk anlegg og universell utforming. I praksis kan man ikke bygge bad og sette opp el-anlegg selv lenger. 

Anonymkode: 1c33a...f36

[Acer]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2021 den 0.20):

Dere bygde da tomtene var billige. Nå er det ofte tomta som koster. Hvis det i det hele tatt er boligtomter å få kjøpt. Og det er et hav av obligatoriske retningslinjer til baderom, elektrisk anlegg og universell utforming. I praksis kan man ikke bygge bad og sette opp el-anlegg selv lenger. 

Anonymkode: 1c33a...f36

Dersom ein samanligner eit reguleringskart på Long Island  / New York, og eit reguleringskart i Oslo / Trondheim, og mange andre tettsteder så skjønner man fort hvorfor tomtene i Norge er dyre.   Mange steder kan det sjå ut så husene er plassert fra  flyslepp på 10.000 fots høyde, og nokså tilfeldig der det måtte vera eit ledig hullrom.   Gater, veier er  plassert omlag som å sjå ned i eit gammelt spindelvev.  

Ja, nå er det sjølvsagt forskjell på og bygge på fjellgrunn og ulendt tærreng, og flatt tærreng, meni motsettning til New York så han Norge mye mer ledig arealer til å plassere byggninger.  

Forøvri var ikkje tomtekostnadene noe  lavere før  ettersom folk flest måtte sørge for opparbeiding av tilkomsveger, legge tilrette for vann/kloakk for egen regning.     Problemet er at mange ikkje kjenner historien, og lever i den tru at alt var så mye enklere før, og billigere før.   Ja, ting var billigere  før, men da har ein ikkje samanlignet  kroneverdien før og no med  tomtpriser  inkl. alle dugnadsarbeide.      

  

Endret 21. februar 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Skybe said:

Dersom ein samanligner eit reguleringskart på Long Island  / New York, og eit reguleringskart i Oslo / Trondheim, og mange andre tettsteder så skjønner man fort hvorfor tomtene i Norge er dyre.   Mange steder kan det sjå ut så husene er plassert fra  flyslepp på 10.000 fots høyde, og nokså tilfeldig der det måtte vera eit ledig hullrom.   Gater, veier er  plassert omlag som å sjå ned i eit gammelt spindelvev.  

Ja, nå er det sjølvsagt forskjell på og bygge på fjellgrunn og ulendt tærreng, og flatt tærreng, meni motsettning til New York så han Norge mye mer ledig arealer til å plassere byggninger.  

Forøvri var ikkje tomtekostnadene noe  lavere før  ettersom folk flest måtte sørge for opparbeiding av tilkomsveger, legge tilrette for vann/kloakk for egen regning.     Problemet er at mange ikkje kjenner historien, og lever i den tru at alt var så mye enklere før, og billigere før.   Ja, ting var billigere, men samanligner ein kroneverdien før så måtte kostet m.a. eit fargetv. kr. 7000,- i 1970, og det tilsvarte 3-4 mnd. lønninger.        

  

Altså, elektronikk har jo blitt mye billigere, men vi er også mer avhengige av den. I dag trenger du en dings til å administrere nettbank og kommunisere med andre på en helt annen måte enn i 1970. Om du ikke hadde råd til fargetv var jo ikke det krise, men å ikke ha råd til å bruke nettbank i dag er fort verre.

Mat var dyrere før, nå har jeg bare tall fra 1980 fra artikkelen jeg linker til under, men her står det altså at 20% av inntekten i 1980 gikk til mat og 14% til boutgifter, så 34% totalt. I 2020 brukte man 10,5% på mat og 31% på boutgifter. Altså er det dyrere nå for mat og bolig. Om det var enklere før vet ikke jeg, men jeg har inntrykk av at det var lettere å skaffe seg bolig før, uavhengig av lommeboka til foreldrene dine. Det var også vesentlig lettere å få jobb uten utdanning, og det fantes flere arbeidsplasser i distriktene, hvor boligene også er billigere. Så, om ikke alt var enklere, så tror jeg nok at det å få barn var enklere før, også fordi det stiltes færre krav til foreldrene.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GaBzqQ/i-40-aar-har-kvinner-halt-innpaa-menn-paa-ett-omraade-har-de-sust-forbi

Anonymkode: 7fba6...b68

[Acer]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Altså, elektronikk har jo blitt mye billigere, men vi er også mer avhengige av den. I dag trenger du en dings til å administrere nettbank og kommunisere med andre på en helt annen måte enn i 1970. Om du ikke hadde råd til fargetv var jo ikke det krise, men å ikke ha råd til å bruke nettbank i dag er fort verre.

Mat var dyrere før, nå har jeg bare tall fra 1980 fra artikkelen jeg linker til under, men her står det altså at 20% av inntekten i 1980 gikk til mat og 14% til boutgifter, så 34% totalt. I 2020 brukte man 10,5% på mat og 31% på boutgifter. Altså er det dyrere nå for mat og bolig. Om det var enklere før vet ikke jeg, men jeg har inntrykk av at det var lettere å skaffe seg bolig før, uavhengig av lommeboka til foreldrene dine. Det var også vesentlig lettere å få jobb uten utdanning, og det fantes flere arbeidsplasser i distriktene, hvor boligene også er billigere. Så, om ikke alt var enklere, så tror jeg nok at det å få barn var enklere før, også fordi det stiltes færre krav til foreldrene.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GaBzqQ/i-40-aar-har-kvinner-halt-innpaa-menn-paa-ett-omraade-har-de-sust-forbi

Anonymkode: 7fba6...b68

Nå har eg ikkje studert matvareprisene, før/ no, men viktig å minne om at før var det mer sjølvprodusert mat ,og folk flest var mer sjølvforsynt på en rekke  matvarer en idag.   Dei aller fleste baket m.a.  brød, kaker fiskekaker, kjøttkaker var hjemmeprodusert.      Det var ikkje bare å kjøre til  butikkene å kjøpe pizza, Fjordland, pinnekjøtt m.m  og  andre  typer  ferdigmat.  Mange av den yngre genrasjon har en forstilling om at dagens pensjonister er dessertgenrasjonen, men  desv. så er mange av den yngre genrasjon som  tilsynelatende  nokså historieløse.   Mange eldre har levd det meste sitt liv under langt fattigere kår en mange kan forstille seg idag.    Og synes ikkje det er mer en rett og rimleg at mange pensjonister kan få ta del i velstanden før de dør.  

1970 kostet en ny bil igjennomsnittleg kr. 150.000, og eit fargetv kostet omlag kr. 7000,-. Idag har dei fleste råd både til nyere biler, og fargetv er blitt forbruksvare.  Så seint som i  1980 kostet eit videocamera rundt kr. 20.000, og det var de ferreste som hadde råd til det.    Først 1991 hadde de fleste bare NRK som TV-kanal, men på begynnelsen av 1990 var det mange som hadde kjøpt parabol til rundt  kr. 15.000 -20.000.  Videoutleie-  butikker var det i dei fleste bygder, og det var inn med videospelere i dei fleste hjem.         Først 1991 fekk dei noen hustander tilgang også til TV.2, men mange bygder var frotsatt  ikkje dekning før langt  utpå midten av 1990 talet.  

Nei, det var ikkje enklere å kjøpe seg bolig men enklere å få leie bolig ettersom husbanken satte m.a. som vilkår at de som bygde husbankhus ( og det gjorde de fleste)  boliger 95 kvm med kjellerleilighet var forplikta å leie ut   kjellerdeler   minimum 5 år.    På midten av 80 talet vart det frislepp på standarden av boligene, og finansieringen vart skyvet over på private aktører. 

    I 1970 kostet bensinen 1,27 kroner pr. liter mens gjennomsnittlig årslønn var 30.800 kroner. Det ga 12.42 liter bensin for en timelønn.25. okt. 2008

 

Endret 18. februar 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

For min del, alder 28. Så er det vanskelig nok å få seg en fulltidsjobb der jeg er økonomisk trygg. Det blir vanligere å vanligere med å jobbe fleksibelt og småstillinger. Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedetfor yngre. Lengre utdanninger. Så på toppen av kaka skal en ha barn i tillegg. helst før 33-35 år for. Så har vi bare denne kloden å leve på, og global oppvarming gjør ikke lysten høyere. Vi må begynne å spare til pensjon. Fordi vi er pensjonstaper, og ungene våre vil slite enda mer. Kanskje bare jeg har et negativt syn? Men jeg går rundt konstant stresset, og barn er siste jeg tenker på. Ville ikke oppdratt barn slik det er nå, og ser ikke lyst ut de neste årene heller😅 Alltid hatt lyst på barn, men da må jeg ha mer trygghet i livet.

Anonymkode: f4e50...b7b

[AnonymBruker]

For å være ærlig synes jeg du, trådstarter, viser noen dårlige holdninger til de som er unge i dag (eller relativt unge, de fleste som svarer her er vel nærmere 40 enn 30) . At folk liksom skal være selvopptatte eller kravstore fordi de velger å få færre eller ingen barn? Skulle liksom min flinke, snille, høyt utdannete, barnløse  venninne som jobber i en krevende og ansvarsfull stilling være mer selvopptatt enn oss andre som hoppet av karrieren for å satse på familie? Jeg skal love deg at hun betyr mer for flere mennesker enn de av oss som valgte lettere jobber som kunne kombineres med barn.

De aller fleste yngre i dag ser det å få barn som et stort ansvar, det er ikke noe man gjør bare fordi man har lyst. Skal man ha barn, bør man være temmelig sikker på at man kan tilby dette barnet gode oppvekstvilkår. Det betyr at man trenger trygg jobb (begge foreldre) og stor nok bolig ikke alt for langt fra disse jobbene.

Selv har jeg ett barn. Vi bor i en leilighet med to soverom. Skulle vi hatt flere barn måtte vi minimum hatt et soverom til. I området her er det mange tre roms leiligheter, og på 1950-tallet, da de ble bygd, lå det sikkert både tre og fire barn inne på de småbarnerommene. Det er ikke aktuelt i dag, særlig ikke barn av forskjellig kjønn. Du kan kalle meg materialistisk, men såpass standard syns jeg man må kunne tilby barn. De få boligene med flere enn to soverom som finnes her omkring, er det stor rift om, og de er følgelig svært dyre. Dermed har vi ikke mulighet til å få flere barn.

Vi har verken bil, TV eller hytte, det er ikke der pengene går. Klærog møblerer billig. Pengene går til huslån, mat, strøm og barnehage. Vi klarer oss greit i dag, men vi har ikke nok til en bolig stor nok til flere enn ett barn. Sånn er det bare, og dette gjelder naturligvis mange flere enn oss.

Det er ikke noe "moralsk høyverdig" i å få mange barn, om noe er mer moralsk må det være å passe på at man ikke får barn man ikke klarer å ta seg av. Det er også et sørgelig faktum at fremtiden for dagens barn ikke ser så lys ut, hverken når det gjelder miljø eller arbeidsliv i fremtiden. Selv føler jeg innimellom dårlig samvittighet ovenfor det barnet jeg har fått, får å ha brakt det inn i en slik verden, og det frister derfor heller ikke med flere barn. Jeg er ikke selvopptatt eller bortskjemt for det.

Anonymkode: 30371...1a8

[AnonymBruker]

Skybe skrev (1 time siden):

1970 kostet en ny bil igjennomsnittleg kr. 150.000

Jeg håper du ikke bare kaster om deg med tall, slik du herjer med skriftspråket. En gjennomsnittlig bil i 1970, kostet under 30 tusen. 

Anonymkode: 2b80d...d9c