Fødselstallene stuper - hva er det som skjer ?

[asterix]

Folk generelt har for høye krav til det meste i livet og ser begrensninger i stedet for muligheter.

Det er fullt mulig å få flere barn for de som ønsker det(selvfølgelig sett bort fra fysiske problemer med å kunne få barn).

At de som ikke ønsker flere barn skal få det burde da uansett aldri være et ønske fra myndighetene eller noen andre.

[AnonymBruker]

Det aller beste er om hele verden får færre barn i minst fire generasjoner fremover. Da klarer kanskje menneskeheten å overleve seg selv. 
 

Å få barn for å demme opp om «eldrebølgen» er så kortsiktig tenking som det er mulig. 

Anonymkode: e16f5...4b8

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (32 minutter siden):

Verden går ikke tom for barn. Vi kan øke innvandringen, og problemet er løst.

Så du vil ikke savne norsk kultur? Det vil jeg... 

Vil du at Norge skal bli et muslimsk land? Hvordan blir det å leve her da?

Anonymkode: 428c0...41d

[Sokkar]

Barn er dyrt, uavhengig av hva folk hadde råd til i gamledager. Temmelig sikker på at et barn og en bolig med ekstra soverom koster vesentlig meir i dag enn før. Det er mange som nærmer seg pensjonistalder som kunne bygge ny bolig til samme pris som årslønnen deres var i deres etableringsfase... Må vel kjøpe sånn minihus uten tomt for å få det til i dag? 

Min oldemor fødte 11 barn. Hun hadde ikke ppiller, og det var Gud som bestemte hvor mange barn hun skulle få... I dag kan man velge å ikke få barn. 

Matprisene har økt med nesten 20% på 6 mnd, men lønna mi kommer ikke til å stige i samme tempo. 

[AnonymBruker]

Barnefamilier burde kunne søke om startlån

Anonymkode: 5176c...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det aller beste er om hele verden får færre barn i minst fire generasjoner fremover. Da klarer kanskje menneskeheten å overleve seg selv. 
 

Å få barn for å demme opp om «eldrebølgen» er så kortsiktig tenking som det er mulig. 

Anonymkode: e16f5...4b8

Enig. Man baserer seg på evig vekst, både økonomisk og befolkningsmessig.

Anonymkode: 0511c...58c

[Acer]

theTitanic skrev (1 time siden):

Årsaken til lav soveromstemperatur er statens politikk. Alle skal ha høy utdanning selv for å gjøre de mest banale oppgaver, og når da halve livet brukes på utdanning + tid til å skaffe egenkapital til bolig, (for et stabilt rede bør man jo ha til sine barn. Det er et instinktivt behov.) Så renner tiden ut. Karriere og selvrealisering er viktig, og med hardere vilkår i arbeidslivet så er det mindre overskudd til å få barn. Barn var også en helt annen sak i etterkrigsårene når de eldste barna både hjalp til hjemme og passet yngre søsken. Dagens tenåringer er kun fokusert, og oppdratt til å fokusere, på seg selv og hva som behager dem. At bygdene dør ut kan vi sende et takkebrev til den blå regjeringen for. Hvem vil vel bo i bygder der helsetilbud, utdanningstilbud og arbeidsplasser nå kun er tomme forfalne bygninger? Hvem tør å bo et sted der det er 4 timer å reise til fødeavdelingen, og hvor attraktivt er det for yngre mennesker å etablere seg i en bygd der 90% av innbyggerne har passert 70+? Jeg har fått mine barn for endel år siden, men det var dengang da. Ville aldri fått barn slik verden er nå. Dessuten er det konkurser og økonomisk depresjon i vente. Regjeringen sier at velferden vil gå ned, arbeidsplasser bli færre og generelt dårlige bud. Da er det naturlig å velge vekk å få flere barn? Koronatiden med strenge tiltak bidrar heller ikke til romantikk. 

La oss snu spørsmålet: er det noe som ligger til rette for å få barn nå..? 

Du har her fokusert både  på de positive, og negativen sidene ved å få barn tidligere    Du trekker m.a. frem de negative sider knyttet opp mot bl.a pamdemien.    Hvordan tror  opptimismen var blandt  foreldregenrasjonen  som nyleg hadde lagt bak seg  krigsårene, og eit land som låg mer eller mindre i ruiner.  ?   Burde det ikkje råde langt større usikkerhet  blandt  den  en  foreldregenrasjonen idag , og  da fattigdomen var langt større en idag. ?

   Barna er vel  vår framtid, og ikkje antall flotte skulebygg, og,  byggninger som ettehvert vi  stå til forfall rundt omkring.   Etter pandemien 1918-1920 kom depresjonstiden, og kanskje historien igjenntar seg.   Foreldregenrasjonen som opplevde krigsårene såg på barna som en verdisatsing, og de var ikkje så  matrialistiske fokusert som foreldregenrasjonen idag.     

Endret 15. februar 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Årsaksbildet er nok ganske sammensatt, og jeg tror alle de ulike faktorene som blir nevnt i tråden her spiller inn i større eller mindre grad. 

For vår del er hovedårsaken til at det bare blir to barn at vi ventet for lenge, og det igjen er det mange årsaker til. Men for meg er vanskelighetene med å kombinere foreldreskap og arbeidsliv avgjørende for at vi ikke prøver og ser om vi rekker en unge til.

Personlig kunne jeg ønsket å jobbe deltid, og ha flere barn. Eller gjerne at både mannen og jeg jobbet litt redusert, i likestillingens navn. Jeg orker ikke lange arbeidsdager mens barna har enda lengre barnehagedager, og å bare se dem et par timer hvor alle er slitne før de skal i seng år ut og år inn. Det er vanskelig å ha råd til både stor barneflokk og å være så mye sammen med barna som jeg ønsker. Men dette handler om mye, og er sammensatt det og. Vi kunne f.eks. flyttet til et lite sted hvor det var billigere å leve, men da bort fra både barnas og vårt nettverk og en del tilbud vi ønsker å ha rundt oss (og da spiller politikk for bevaring av bærekraftige lokalsamfunn inn). 

Anonymkode: 5dd32...ebf

[AnonymBruker]

I en annen tråd her inne får folk passet sitt påskrevet fordi de ikke vil føde alene "og visste om konsekvensene" på forhånd. La folk slippe å føde alene, så blir ikke tallene i HI enda mer dramatiske. 

Anonymkode: 4d7f5...a0d

[AnonymBruker]

Da må man finne en måte å «premiere» de som vil få flere barn. Samtidig må disse premiene ikke slå ut slik at de med ingen utdanning og lav sosioøkonomisk status får barn på grunn av premiene, på grunn av sosial arv. 

Lykke til med den.

Anonymkode: 12856...b74

[AnonymBruker]

Få opp innvandringen. Jeg og mange jeg kjenner skal ikke ha barn. Vi har et valg og vi vil ikke ha. Jeg ser ingenting positivt med barn. Ingen verden ting. Verden er overbefolka. Unger skriker og krever oppmerksomhet og koster penger. Vi trenger ikke flere mennesker og de menneskene som allerede eksisterer og er i nød, kan komme hit. 

Anonymkode: 8852a...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da må man finne en måte å «premiere» de som vil få flere barn. Samtidig må disse premiene ikke slå ut slik at de med ingen utdanning og lav sosioøkonomisk status får barn på grunn av premiene, på grunn av sosial arv. 

Lykke til med den.

Anonymkode: 12856...b74

Reduksjon i studiegjeld pr barn ville ha hjulpet  godt forslag av en annen her. Og bedre ordninger generelt for studenter som får barn i studietiden.

Anonymkode: 428c0...41d

[AnonymBruker]

Tror det undervurderes i denne typen artikler og i kommentarene her (har ikke lest alle) hvor mye av dette som kommer av at en større andel av dagens unge rett og slett ikke vil ha barn i det hele tatt, uansett hva som skjer med økonomien og boligmarkedet.

Anonymkode: c1a0b...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Reduksjon i studiegjeld pr barn ville ha hjulpet  godt forslag av en annen her. Og bedre ordninger generelt for studenter som får barn i studietiden.

Anonymkode: 428c0...41d

Men samtidig er det jo ikke alle som har rukket å finne seg en partner i studietiden da. Og mange mannfolk som aldri blir "klar" til et forpliktende forhold. Ihvertfall ikke i 20 årene.

Anonymkode: 428c0...41d

[AnonymBruker]

Skattelette til dem som får barn er faktisk en god idé. Kutt kontantstøtte og og gi 10%  lavere skatt per barn både for mor og far.

Anonymkode: 32da8...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag er det ofte slik at begge voksne må være i full jobb for å klare seg økonomisk og samfunnet er lagt opp til at begge skal være i arbeid. Da sier det seg selv at de færreste har tid eller overskudd til å flere enn to barn. 

Anonymkode: 76f28...9fc

Helt riktig. Veldig enig der. Dette må det gjøres noe med. Ellers så blir vi altfor få. 

Anonymkode: 8e9bc...10e

[Acer]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Årsaksbildet er nok ganske sammensatt, og jeg tror alle de ulike faktorene som blir nevnt i tråden her spiller inn i større eller mindre grad. 

For vår del er hovedårsaken til at det bare blir to barn at vi ventet for lenge, og det igjen er det mange årsaker til. Men for meg er vanskelighetene med å kombinere foreldreskap og arbeidsliv avgjørende for at vi ikke prøver og ser om vi rekker en unge til.

Personlig kunne jeg ønsket å jobbe deltid, og ha flere barn. Eller gjerne at både mannen og jeg jobbet litt redusert, i likestillingens navn. Jeg orker ikke lange arbeidsdager mens barna har enda lengre barnehagedager, og å bare se dem et par timer hvor alle er slitne før de skal i seng år ut og år inn. Det er vanskelig å ha råd til både stor barneflokk og å være så mye sammen med barna som jeg ønsker. Men dette handler om mye, og er sammensatt det og. Vi kunne f.eks. flyttet til et lite sted hvor det var billigere å leve, men da bort fra både barnas og vårt nettverk og en del tilbud vi ønsker å ha rundt oss (og da spiller politikk for bevaring av bærekraftige lokalsamfunn inn). 

Anonymkode: 5dd32...ebf

Mange barnefamiler opplever kvardagen som ein kamp for tilverelsen idag, og kanskje lever vi i eit barnefientleg samfunn.  Vi har etterhvert fått eit samfunn hvor vi har fått mange eksperter på barneoppdragelse som knapt har holdt eit barn på sitt fang.    

[Elefantenistua]

Samfunnet er ikke veldig kvinne og barnevennlig. Det er ikke lagt opp til tradisjonell livsstil, mødre blir sett ned på, det kuttes i barselomsorg og barn blir sett på som en byrde. 

Når det i tillegg blir vanskelig å holde skjult i bil og må bruke kollektivt (mdg), så å få flere enn et barn da blir veldig tungvindt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Folk har vel skjønt at de har et valg, og lar seg ikke presse inn i A4-livet bare fordi samfunnet ønsker det.

Anonymkode: a7ee3...450

Ja. Og de velger seg selv, først og fremst. Å bruke tid på andre er ikke fristende. Jeg har så mye jeg selv må oppleve, for egen del.

Anonymkode: b496b...9b5

[AnonymBruker]

Det er veldig sterke økonomiske insentiver for å vente med barn til man (som kvinne) er etablert i fast jobb. Det er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet nå enn tidligere. Begge disse tingene gjør at par venter lengre med å få første barn, og da begrenser det seg gjerne naturlig til maks to barn. I tillegg er det mye som blir uforholdsmessig dyrere med tre-fire barn kontra to (bil, bolig, ferie er allerede nevnt i tråden). 

Kjenner forøvrig mange kvinner som gjerne skulle hatt ett tredje/fjerde barn, og det er stort sett mannen som setter foten ned og ikke vil ha flere. Så det er altså ikke norske kvinner jeg ville fokusert på om jeg var Erna. 

Anonymkode: 33c9f...3a4