Hvorfor er det stort sett kvinner som vil skilles?

[AnonymBruker]

1 hour ago, ltfutt said:

Mens kvinner bygger så gode relasjoner at de til slutt går fra hverandre?

Har man god relasjonskompetanse så har man større innsikt i når det er verdt å satse videre eller ikke. Man blir  ikke værende bare fordi ting er sånn midt på treet. Det er ikke en god relasjon bare fordi man blir værende. Kanskje klarer man å opprettholde en bedre relasjon ved å gå fra hverandre, noe som er spesielt viktig hvis barn er inne i bildet. 

Anonymkode: a975c...ef0

[Gjest Alterego666]

shash90 skrev (5 timer siden):

Tenker litt høyt nå, og er helt sikkert på bærtur meen... Kommer kanskje an på mannen?
Min teori er at ressurssterke(og kjekke) menn forlater dama og klarer lett å finne en yngre dame. Mens menn som ikke er så fullt ressurssterk (gjerne lite attraktiv eller gjennomsnitt kjekk) nøyer seg med dama og ikke aner at dama ikke føler seg sett/hørt i forholdet. Siste nevnte blir ofte forlatt, og der er det mest kvinner som forlater forholdet. 
 

Nei, har ikke statistikk på det og nei, mener ikke alle er sånn. 

 

 

Tenker høyt tilbake: Dette impliserer at to tredeler av menn i forhold er gjennomsnittlig eller mindre kjekke og suksessrike. Det er kanskje ikke heeeelt på viddene (selv om jeg håper menn blir valgt på et bredere utvalg av kriterier).

Jeg vil si at mennene i min omfangskrets er sånn rundt gjennomsnittet, men de er altså fremdeles gifte etter over 20 år, eller de har forlatt ekte-/samboerskapet. 
Ikke et representativt utvalg, men likevel.....

Kanskje legger kvinner bare en masse parametre som snill, omsorgsfull, godt trent, informert osv inn in ekkebegrepet kjekk? 

[ltfutt]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har man god relasjonskompetanse så har man større innsikt i når det er verdt å satse videre eller ikke

Tror denne innsikten er noe overvurdert, siden disse parene faktisk har gått så langt at de har giftet seg...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi det alltid finnes noen med større penis

Anonymkode: 84a80...b36

Er menn virkelig så pornoskada at de tenker at stor pikk er alt? Slå av pornoen og begynn å leve det virkelige liv.

Anonymkode: 3804e...9f8

[gladogvanlig]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Menn er mye mer stabile. Kvinner dras av hormoner og andre fiktive ting, og kan endre syn på mannen mange ganger om dagen. 

Menn tenker mer logisk. Mens kvinner kan tulle bort mye bra menn i livet deres med hormonell adferd. 

Anonymkode: ed738...2f6

Jeg tror du treffer godt der. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, ltfutt said:

Tror denne innsikten er noe overvurdert, siden disse parene faktisk har gått så langt at de har giftet seg...

Å gifte seg betyr vel svært lite idag.

Anonymkode: a975c...ef0

[AnonymBruker]

frk.jus skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du treffer godt der. 

Av nysgjerrighet lurer jeg på om du også er en av de som mener at kvinner ikke kan være presidenter o.l. fordi de er styrt av hormoner...?

Anonymkode: a8739...d0a

[Brunello]

Fordi menn er mindre avhengig av at alt skal være perfekt. I tillegg er kvinner mer opptatt av konflikter. Menn legger uenigheter bak seg, kvinner gnager videre på de. Det ser man også i andre sammenhenger. Kvinner krangler med andre på arbeidsplassen, kvinner krangler med svigerfamilien og kvinner krangler men venninner. Selvfølgelig finnes det også menn som krangler, men menn eskalerer ofte konflikten raskere for deretter å legge den bak seg.

[gladogvanlig]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Av nysgjerrighet lurer jeg på om du også er en av de som mener at kvinner ikke kan være presidenter o.l. fordi de er styrt av hormoner...?

Anonymkode: a8739...d0a

Hersketeknikker fungerer ikke på meg. Forresten - av nysgjerrighet - hvilke holdepunkter har du for at hormoner ikke har innflytelse på valg man gjør? Det tror jeg både psykologiens og legevitenskapens verden gjerne vil høre mer om. 

[AnonymBruker]

Eg trur det handlar litt om kven som er "sjefen" i huset eller administratoren. Eg kan heilt ærlig sei at det er eg som har ansvar for nesten alt, det er tanken at han har ansvar for bilen men eg må likevel minne han på ting fordi eller skjer det ikkje. Vi skifta vinterdekk alt for sein fordi eg var for travel med andre ting og kom ikkje på å skjekka at han ikkje hadde kontroll. Ikkje at det eigentlig er SÅ vanskelig vinteren kjem kvart år faktisk, rart det der.

Eg veit at han ikkje hadde dukka opp på avtalar relatert til barn, han har ingen oversikt over når mini skal på helsestasjonen. Sjølv om eg ber han legga det inn på telefonen med varsel i god tid. Det er litt som å ha eit ekstra barn til tider, og ikkje på ein sjarmerande måte. Eg er så lei av at han spiller rollen som dum og tafatt mann som ikkje klarer noko som helst. Det er ikkje sexy, derfor har vi ikkje sex (veldig lite). Han synest heller ikkje eg er sexy fordi eg "maser".

Eg trur moderne levesett ikkje alltid er så helsebringane for parforhold eigentlig. Det er ganske store krav til kva folk skal greie og væra med på, begge jobber 100% og har store forpliktelser ovanfor arbeidsgiver, pluss barn, bil, dyr og alt av ekstra ting. F.eks jula har eg berre gitt meir eller mindre blaffen i fordi eg har ikkje lyst til å bli heilt sprø. Eg tok det heilt med ro og meldte meg ut av heile jaget. Plutselig var det han som monterte juletre og kjøpte pepeperkakedeig på butikken. Eg trur faktisk at han forventer at eg skal gjera det meste og difor ikkje gidder, kvifor gidde når eg gjør det? Eg vasker jo alle klærne i huset og vasker alt, han skitner ut plassar eg har vaska. Dynamikken er ikkje god. Av og til lurer eg på kva som hadde skjedd om eg plutselig fekk ein eller anna akutt alvorlig sjukdom og han måtte gjera alt som eg gjer. Hadde han klart det? Eg trur faktisk det fordi han er ikkje evneveik sånn eigentlig.

No har eg snakka masse dritt om han, for å ta litt sjølvkritikk så kunne eg satt ned krava litt og prøvd å ikkje væra like kontrollfreak som eg er. Eg elsker han med både feil og mangler, det som eg liker best med han er at han er veldig omsorgsfull og tar godt vare på meg på fleste områder. Han er ganske romantisk, lever i nået. Korttenkt, barnslig entusiasme. Flink å laga mat og er veldig morsom. Vi må jobba masse med sexlivet vårt i 2021, vi må setja av meir tid til kvarandre og berre væra til. Det er faktisk ein jobb å ta vare på eit ekteksap, gjennom så mange år har vi hatt dårlige og gode periodar. Er det teit av meg å tro at folk av og til gir opp for lett?

Kortare sagt eg trur ein del kvinner dumper mannen fordi han er lat og venter på at ho skal fiske ting.

Anonymkode: a10dd...f5f

[AnonymBruker]

frk.jus skrev (34 minutter siden):

Hersketeknikker fungerer ikke på meg. Forresten - av nysgjerrighet - hvilke holdepunkter har du for at hormoner ikke har innflytelse på valg man gjør? Det tror jeg både psykologiens og legevitenskapens verden gjerne vil høre mer om. 

Beklager at du oppfatter det som hersketeknikk. Resonnementet ditt er jo at kvinner er ustabile pga hormoner om jeg forstår deg riktig. Derfor lurte jeg.

Jeg er selv kvinne og (som menn) har jeg hormoner. Jeg tror selvfølgelig at hormoner har en innvirkning på atferden vår, men det går an å ta avgjørelser som ikke påvirkes av hormoner.

Helt konkrete eksempler:
- å kjøpe sjokolade som står ved kassen når man betaler og som ikke var planlagt, kan være et impulskjøp man kanskje kan gjøre - og som kan være påvirket av hormoner

- en skilsmisse er derimot ingenting man gjør på impuls, ergo argumentet med at hormoner skal påvirke hvem som går fra hvem, synes jeg er urealistisk

Anonymkode: a8739...d0a

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

skilsmisse er derimot ingenting man gjør på impuls, ergo argumentet med at hormoner skal påvirke hvem som går fra hvem, synes jeg er urealistisk

 

Du mener usannsynlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Eg trur det handlar litt om kven som er "sjefen" i huset eller administratoren. Eg kan heilt ærlig sei at det er eg som har ansvar for nesten alt, det er tanken at han har ansvar for bilen men eg må likevel minne han på ting fordi eller skjer det ikkje. Vi skifta vinterdekk alt for sein fordi eg var for travel med andre ting og kom ikkje på å skjekka at han ikkje hadde kontroll. Ikkje at det eigentlig er SÅ vanskelig vinteren kjem kvart år faktisk, rart det der.

Eg veit at han ikkje hadde dukka opp på avtalar relatert til barn, han har ingen oversikt over når mini skal på helsestasjonen. Sjølv om eg ber han legga det inn på telefonen med varsel i god tid. Det er litt som å ha eit ekstra barn til tider, og ikkje på ein sjarmerande måte. Eg er så lei av at han spiller rollen som dum og tafatt mann som ikkje klarer noko som helst. Det er ikkje sexy, derfor har vi ikkje sex (veldig lite). Han synest heller ikkje eg er sexy fordi eg "maser".

Eg trur moderne levesett ikkje alltid er så helsebringane for parforhold eigentlig. Det er ganske store krav til kva folk skal greie og væra med på, begge jobber 100% og har store forpliktelser ovanfor arbeidsgiver, pluss barn, bil, dyr og alt av ekstra ting. F.eks jula har eg berre gitt meir eller mindre blaffen i fordi eg har ikkje lyst til å bli heilt sprø. Eg tok det heilt med ro og meldte meg ut av heile jaget. Plutselig var det han som monterte juletre og kjøpte pepeperkakedeig på butikken. Eg trur faktisk at han forventer at eg skal gjera det meste og difor ikkje gidder, kvifor gidde når eg gjør det? Eg vasker jo alle klærne i huset og vasker alt, han skitner ut plassar eg har vaska. Dynamikken er ikkje god. Av og til lurer eg på kva som hadde skjedd om eg plutselig fekk ein eller anna akutt alvorlig sjukdom og han måtte gjera alt som eg gjer. Hadde han klart det? Eg trur faktisk det fordi han er ikkje evneveik sånn eigentlig.

No har eg snakka masse dritt om han, for å ta litt sjølvkritikk så kunne eg satt ned krava litt og prøvd å ikkje væra like kontrollfreak som eg er. Eg elsker han med både feil og mangler, det som eg liker best med han er at han er veldig omsorgsfull og tar godt vare på meg på fleste områder. Han er ganske romantisk, lever i nået. Korttenkt, barnslig entusiasme. Flink å laga mat og er veldig morsom. Vi må jobba masse med sexlivet vårt i 2021, vi må setja av meir tid til kvarandre og berre væra til. Det er faktisk ein jobb å ta vare på eit ekteksap, gjennom så mange år har vi hatt dårlige og gode periodar. Er det teit av meg å tro at folk av og til gir opp for lett?

Kortare sagt eg trur ein del kvinner dumper mannen fordi han er lat og venter på at ho skal fiske ting.

Anonymkode: a10dd...f5f

Mye gode ord her.

Jeg er sammen med en mann som er skilt. Han var nyseparert da jeg traff ham og vi har vært sammen i to år. 

I den perioden har vi ikke flyttet sammen, men vi bor i nærheten av hverandre. Det er nesten så vi bor sammen mtp. på hvor nære vi er hverandre og hvor mye vi ser hverandre. Men det er noen viktige forskjeller. F.eks. nå i juletiden - han inviterer til selskap med venner, og da er det han som inviterer. Jeg ankommer som gjest. Jeg er der kanskje litt tidlig, tar et glass vin, og hjelper med siste pynten. Men han rydder og vasker, lager maten, og holder kustus på barna. 

Akkurat denne biten har vært viktig for meg. Selv om vi traff hverandre like etter at det ble slutt med hans eks, skal ikke han gå rett fra en kvinne til en annen. Han skal drive husholdningen selv, ordne alt med barna selv, klare å være vert uten noen bistand.

Og det klarer han. Han er jo en oppegående og sprek mann, fra et møblert hjem. Men han klager over hvor sliten han blir, og jeg parerer med at dette er slik det er for de fleste kvinner, flere ganger i uken. 

De fleste voksne mennesker klarer det som blir krevet av dem. 

Anonymkode: 7cd0d...758

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Menn er mye mer stabile. Kvinner dras av hormoner og andre fiktive ting, og kan endre syn på mannen mange ganger om dagen. 

Menn tenker mer logisk. Mens kvinner kan tulle bort mye bra menn i livet deres med hormonell adferd. 

Anonymkode: ed738...2f6

Hva i alle dager tror du feks testosteron er da? 😂 neida, det er helt sikkert ikke et hormon 😂

Anonymkode: d544e...b9c

[Trolltunge]

Alterego666 skrev (8 timer siden):

I mitt miljø (og egen erfaring) er det stort sett utelukkende menn som går. 

Jeg leser påstander i denne tråden, men ser ingen statistikker.

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638
I artikkelen over peles det på én undersøkelse som sier det er kvinnen som går to av tre ganger, men den gir liten beskrivelse av grunnlagsdata. 
Morsomt om andre har bedre statistikk.

 

I min krets har jeg opplevd et eneste brudd initiert av mannen. Han hadde truffet en ny. 

Jeg leste artikkelen, og den stemmer med hva jeg selv hører og har opplevd. 61% av dem som har svart på undersøkelsen kjente seg veldig godt igjen i det som ble presentert. Det var bare 11% som ikke kjente seg igjen i det artikkel viser til. Det gir jo også en pekepinn. 

Jeg tror imidlertid at dette kan være litt ulikt i ulike miljøer. Både menn og kvinner påvirkes nok mye av hva omgivelsene fremmer som akseptabel grunn til å gå eller ikke. Samt hva man forventer av et forhold og ikke. 

Endret 29. desember 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Fordi kvinner aldri er fornøyde med det de har? Man må stadig one-uppe?

Anonymkode: cdb0e...08e

[Gjest Alterego666]

Trolltunge skrev (42 minutter siden):

I min krets har jeg opplevd et eneste brudd initiert av mannen. Han hadde truffet en ny. 

Jeg leste artikkelen, og den stemmer med hva jeg selv hører og har opplevd. 61% av dem som har svart på undersøkelsen kjente seg veldig godt igjen i det som ble presentert. Det var bare 11% som ikke kjente seg igjen i det artikkel viser til. Det gir jo også en pekepinn. 

Jeg tror imidlertid at dette kan være litt ulikt i ulike miljøer. Både menn og kvinner påvirkes nok mye av hva omgivelsene fremmer som akseptabel grunn til å gå eller ikke. Samt hva man forventer av et forhold og ikke. 

Igjen gode refleksjoner fra deg.

Skulle vært interessant å se en god statistikk. Finner ingen hos SSB.

[Gjest Alterego666]

shash90 skrev (7 timer siden):

Wow. Tror også du snakker for de fleste menn. 

Jeg tviler på det. Jeg kjenner meg ikke igjen.

[ItchyBitchySpider]

For meg var det vold, gjentatt utroskap,  økonomisk utroskap og fullstendig skjevdeling i husarbeidet. Hadde de oppført seg ordentlig, ville jeg ikke ha tatt ut skilsmisse. 

[gladogvanlig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Beklager at du oppfatter det som hersketeknikk. Resonnementet ditt er jo at kvinner er ustabile pga hormoner om jeg forstår deg riktig. Derfor lurte jeg.

Jeg er selv kvinne og (som menn) har jeg hormoner. Jeg tror selvfølgelig at hormoner har en innvirkning på atferden vår, men det går an å ta avgjørelser som ikke påvirkes av hormoner.

Helt konkrete eksempler:
- å kjøpe sjokolade som står ved kassen når man betaler og som ikke var planlagt, kan være et impulskjøp man kanskje kan gjøre - og som kan være påvirket av hormoner

- en skilsmisse er derimot ingenting man gjør på impuls, ergo argumentet med at hormoner skal påvirke hvem som går fra hvem, synes jeg er urealistisk

Anonymkode: a8739...d0a

Jeg har ikke holdepunkter for å si at du ikke er reflektert. Når alt kommer til alt kjenner du bare deg selv og dine ene erfaringer. Det samme gjelder alle. I tillegg kan man prøve å observere litt her og der, og man kan bli fortalt ensidige fremstillinger av enkelte forhold. Min erfaring er imidlertid at det er mine venninner som jabber i vei om alt mulig uvesentlig. Og at de ikke tar inn over seg at man gifter seg for «gode og onde dager». De virker som om mange kvinner jeg kjenner har en lav terskel for å ikke akseptere onde dager, mens mennene har et mer modent forhold til det hele - og aksepterer at ekteskap også kan være noe dritt både i lengre og kortere perioder.
 

Det var derfor jeg startet tråden, fordi jeg er så lei av kaklingen, kresenheten og umodenheten jeg møter når jeg snakker med venninner om forholdene deres. Jeg får det klare inntrykket av at de har giftet seg med tanke på å holde ut så lenge det er interessant nok. De mennene jeg kjenner gir mer et inntrykk av at de har giftet seg med vissheten om at de er «stuck» for resten av livet, og at det er en del av pakken. Ellers kunne de nøyd seg med å være samboere eller andre «slaskete» former for forhold. 

Jeg er ingen forsker - for all del - dette er bare mine opplevelser. Jeg er heller ikke gift, så jeg for også ta et forbehold der. Men forskningen jeg leser med interesse, ser ut til å falle sammen med det som er min egen erfaring og observasjoner.