Stemor får alt?

[NumberSix]

Naturligvis vil ikke stemor arrangere nyttårsfest med masse folk nå som det er så mye coronarestriksjoner. Måten dere har oppført dere på rundt denne arven er sikkert også en grunn, men prøv nå å tenk litt lenger enn at hun er et monster.

Forøvrig enig med svaret over her om at du gjerne kan ta kontakt med stemor og forklare det hele, bare legg deg flat og si at du misforsto så kanskje dere kan klare å ha et noenlunde godt forhold i det minste. 

[AnonymBruker]

someone_here skrev (På 27.12.2020 den 23.11):

Hodeskadet. Det er noen ganger smarttelefonen som velger uriktige  avslutninger.

Bare tullet litt, det skjønte nok alle! 

Anonymkode: f6007...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2020 den 18.35):

Hva va planene deres i utgangspunktet? Selge huset når faren deres død og hiv henner ut? 

Synest forslaget til faren deres var rimelig, vi har liggende avtale men i vårt tilfelle er det en stefar som får uskifte om mor dør først. 

At faren vil trygge sin kone er forståelig. Det er og en god løsning for barna under 18 år som ikke har økonomi til ta over huset om han drar tidlig 

Anonymkode: 45eb1...e6a

Din gokk. Rimelig at de ikke skal få arve noen ting? Greit nok med huset og den eier vel hun også, men alt. Hvordan er det rimelig?

Anonymkode: b555f...fe6

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg tok rådet deres og tekstet stemor om vi kunne ta en prat. Det er nå nesten et døgn siden, og jeg har ikke hørt noe. Jeg skrev på Face, så jeg vet hun har sett det.

Jeg er redd jeg har ødelagt alt 😕 Ikke bare arven, men både mitt og mine voksne søskens forhold til stemor (og pappa?). Mine søsken var enige i at vi ikke skulle skrive under, men jeg føler meg ansvarlig fordi jeg er eldst, og fordi jeg sa til de andre at vi ikke ville få noe å si om stemor satt i uskifte.

Til dere som tenker at mamma har vært dum her, så har hun vel det. Men hun reagerte på det jeg sa.

Som jeg har skrevet tidligere så er stemor en uforsonlig type. Hun har vært grei med oss, men jeg har sett hvordan hun kan ghoste andre og aldri se seg tilbake. 

Nå vet jeg verken hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal forklare det for mine yngre søsken.

Anonymkode: 63e7b...4b5

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS igjen.

Jeg tok rådet deres og tekstet stemor om vi kunne ta en prat. Det er nå nesten et døgn siden, og jeg har ikke hørt noe. Jeg skrev på Face, så jeg vet hun har sett det.

Jeg er redd jeg har ødelagt alt 😕 Ikke bare arven, men både mitt og mine voksne søskens forhold til stemor (og pappa?). Mine søsken var enige i at vi ikke skulle skrive under, men jeg føler meg ansvarlig fordi jeg er eldst, og fordi jeg sa til de andre at vi ikke ville få noe å si om stemor satt i uskifte.

Til dere som tenker at mamma har vært dum her, så har hun vel det. Men hun reagerte på det jeg sa.

Som jeg har skrevet tidligere så er stemor en uforsonlig type. Hun har vært grei med oss, men jeg har sett hvordan hun kan ghoste andre og aldri se seg tilbake. 

Nå vet jeg verken hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal forklare det for mine yngre søsken.

Anonymkode: 63e7b...4b5

Så trist. kan du ringe henne? 

[Gjest Lama_Drama]

Da inviterer du dem på en nyttårsfest/beklager vi er idioter-fest! Vis deg som den voksne 

[AnonymBruker]

Gidavmeg skrev (4 minutter siden):

Så trist. kan du ringe henne? 

Nei. Jeg føler meg så dum og grisk og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne det. Når pappa dessuten sier at avtalen er som den er til minstegutten er myndig, altså 6 år til, så vet jeg ikke hvordan jeg skal få forklart meg.

Anonymkode: 63e7b...4b5

[AnonymBruker]

Lama_Drama skrev (7 minutter siden):

Da inviterer du dem på en nyttårsfest/beklager vi er idioter-fest! Vis deg som den voksne 

De to yngste skal feire med dem, og jeg er bare hjemme på juleferie så kan ikke invitere.

Anonymkode: 63e7b...4b5

[Portvinpiken]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2020 den 18.44):

Nei, det angår ikke dem, men det angår jo oss. Vi vet at vi ikke kommer til å få noe mer enn småpenger etter mamma, og det gjorde at vi ville være sikre med pappa. Men han vil heller at den nye kona skal leve i sus og dus enn at barna hans skal få noe. Jeg forstår ikke hvordan dere som svarer her tenker. Hvordan kan hun bety mer enn oss?

Anonymkode: 63e7b...4b5

Dette må være noe av det mest egoistiske og rareste jeg har lest på lenge! Du skal vel ikke forvente å arve noen ting! La foreldrene dine få bruke sine egne penger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS igjen.

Jeg tok rådet deres og tekstet stemor om vi kunne ta en prat. Det er nå nesten et døgn siden, og jeg har ikke hørt noe. Jeg skrev på Face, så jeg vet hun har sett det.

Jeg er redd jeg har ødelagt alt 😕 Ikke bare arven, men både mitt og mine voksne søskens forhold til stemor (og pappa?). Mine søsken var enige i at vi ikke skulle skrive under, men jeg føler meg ansvarlig fordi jeg er eldst, og fordi jeg sa til de andre at vi ikke ville få noe å si om stemor satt i uskifte.

Til dere som tenker at mamma har vært dum her, så har hun vel det. Men hun reagerte på det jeg sa.

Som jeg har skrevet tidligere så er stemor en uforsonlig type. Hun har vært grei med oss, men jeg har sett hvordan hun kan ghoste andre og aldri se seg tilbake. 

Nå vet jeg verken hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal forklare det for mine yngre søsken.

Anonymkode: 63e7b...4b5

Nå har du nok lært på den harde måten at i enkelte tilfeller så bør man ikke være impulsiv, men kanskje få råd av noen voksne med rette kompetansen. Det lureste av dere hadde vært å få en advokat til å se på saken før dere ev skreiv under. Da hadde dere fått vite at arven deres ikke sto på spill selv om stemor bodde i uskiftet bo.

Litt kjipt for deg da, at du også satte søskena dine i denne situasjonen i.o.m at du sa at dere ikke ville få noe arv hvis dere skreiv under. Nå kan dere i hvert fall risikere å ikke få stort. 

Du opptrer mer voksen og smart enn du egentlig er, å det er ikke rart om stemor ikke vil forsones med dere nå. Dere har behandlet henne som dritt, så hvorfor skal hun gidde å snu godviljen til nå etter hva dere har gjort mot henne. 

Har du hørt ordtaket: "som man reder, ligger man" Det er vel det som nå har skjedd med deg og søskena dine. 

Anonymkode: 46ee1...a34

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS igjen.

Jeg tok rådet deres og tekstet stemor om vi kunne ta en prat. Det er nå nesten et døgn siden, og jeg har ikke hørt noe. Jeg skrev på Face, så jeg vet hun har sett det.

Jeg er redd jeg har ødelagt alt 😕 Ikke bare arven, men både mitt og mine voksne søskens forhold til stemor (og pappa?). Mine søsken var enige i at vi ikke skulle skrive under, men jeg føler meg ansvarlig fordi jeg er eldst, og fordi jeg sa til de andre at vi ikke ville få noe å si om stemor satt i uskifte.

Til dere som tenker at mamma har vært dum her, så har hun vel det. Men hun reagerte på det jeg sa.

Som jeg har skrevet tidligere så er stemor en uforsonlig type. Hun har vært grei med oss, men jeg har sett hvordan hun kan ghoste andre og aldri se seg tilbake. 

Nå vet jeg verken hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal forklare det for mine yngre søsken.

Anonymkode: 63e7b...4b5

Hun er nok såret, og det er ganske forståelig. Hun har nok ofret mye for både deg og søsken i mange år. Stått på for dere. Det er ganske fantastisk av henne å gå inn i et forhold hvor det er 6 barn på kjøpet. Slik jeg har forstått det har hun vært en bra stemor også. 

Unnskyld er ofte et magisk ord. En bro å nå over til andre på, selv om de er litt uforsonlige. 

Jeg tror ikke at det her og nå endrer noe angående juridiske ting, men det er ikke det viktigste her og nå. Akkurat nå er det familierelasjonene som er vesentlig, og der kan et unnskyld være svært vesentlig. Med tiden kan også andre ting ordne seg, om far og stemor opplever at dere bryr dere om DEM, ikke penger. 

Jeg tror jeg hadde skrevet noe slik: Jeg ønsker bare å si unnskyld. Jeg forstår at jeg har såret deg. Det var vanskelig å forholde seg til et spørsmål om arv. Jeg respekterer deres avgjørelse, og jeg håper bare at du vil ta imot min unnskyldning for at jeg var tankeløs (ung og dum!), og at vi kan ha en god relasjon videre. Det er hva jeg er mest redd for å miste. Det betyr mer enn penger. Unnskyld! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei. Jeg føler meg så dum og grisk og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne det. Når pappa dessuten sier at avtalen er som den er til minstegutten er myndig, altså 6 år til, så vet jeg ikke hvordan jeg skal få forklart meg.

Anonymkode: 63e7b...4b5

Tenk at du trenger ikke forklare så mye utover at dere misforstod, og nå vet du bedre. Og så sier du unnskyld, og at dere respekterer avgjørelsen om at nåværende avtale står til minstemann er myndig og at det viktigste for dere nå framover er å beholde de gode relasjonene i familien. 

Anonymkode: b7078...03a

[AnonymBruker]

Dere var skikkelig urimelige, synd dere bare tenkte på penger

Anonymkode: 07c9d...2bb

[AnonymBruker]

Ser det er en gammel tråd, men jeg kan da ikke være den eneste som synes det er helt hårreisende av en far å forlange at barna skal skrive under på noe sånt? Noen av barna er til og med mindreårige.

Anonymkode: 2ba79...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ser det er en gammel tråd, men jeg kan da ikke være den eneste som synes det er helt hårreisende av en far å forlange at barna skal skrive under på noe sånt? Noen av barna er til og med mindreårige.

Anonymkode: 2ba79...aa1

Barn må faktisk være myndige for å signere en slik avtale. Vi har gjort det, og anså dette som en god avtale for alle parter. Dersom den uten barn lever lengst, får ny samboer/ ektefelle vil det skiftes med barna. 

Anonymkode: 05af9...5be

[AnonymBruker]

Elendig økonomisk håndverk av din far overfor egne barn. 

Ein kan vel,ikkje forvente at  barna  skal kunne sette seg inn i tolkning av  "juss" og lovbestemmelser ved samliivsbrudd.  Idag er det mine og dine barn, og selvsagt komplexe greier den dagen det handler om arveoppgjør.

Anonymkode: 5b373...ae2

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for frustrasjonen du kjenner.Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart å godta det å i tillegg ha ert godt forhold videre🫤

Anonymkode: 187d5...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2020 den 20.04):

Nei. Jeg føler meg så dum og grisk og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne det. Når pappa dessuten sier at avtalen er som den er til minstegutten er myndig, altså 6 år til, så vet jeg ikke hvordan jeg skal få forklart meg.

Anonymkode: 63e7b...4b5

En gammel tråd, men nå som det er gått nesten 6 år, lurer jeg på om noe har endret seg 😊

(Og etter å ha lest de siste innleggene til ts, lurer jeg på om det egentlig var mor som hauset opp den dårlig stemningen som førte til at barnas dumme valg). 

Anonymkode: 223a9...778

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men synes TS (ut fra det jeg har lest) fikk ufortjent mye tyn. Slike uskifte-avtaler er en veldig dårlig idé. De må sikre seg med forsikringer og testamenter, ikke forsøke å presse ungene til en avtale om uskifte. 

Anonymkode: 47e2d...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2020 den 18.19):

Jeg skal forsøke å gjøre dette kort. Jeg er eldst av seks søsken, fire av oss er myndige, og to er i ungdomsskolealder. Mamma og pappa skilte seg for 11 år siden, da jeg var 14. Pappa tok ikke med seg noe i skillsmisseoppgjøret da han ville trygge oss barna og ikke etterlate mamma med dårlig råd. Han hadde, og har fortsatt, en veldig godt betalt jobb. De har hele tiden hatt 50/50 omsorg, og så vidt jeg vet også et godt samarbeid.

Pappa traff stemor etter rundt to år som single og de kjøpte seg raskt hus i lag. Stemor har også en godt betalt jobb. De har allerede betalt ned huset. Hun har ikke barn.

Så til saken: Pappa ville at vi som er myndige skulle skrive under på at stemor kunne sitte i uskifte hvis han dør først. Begrunnelsen er at hun har bidratt mer fordi hun er alene, mens han på ett tidspunkt hadde seks barn halve året. Han vil ikke at hun skal måtte kjøpe oss ut. Videre så sier han at han selv er enearving etter stemor, slik at hvis hun dør først, så vil arven etter henne også komme oss til gode på sikt.

Vi ville ikke skrive under på dette, for hvem vet om ikke stemor hadde brukt opp alt på seg selv da? Hun sitter jo dessuten godt i det uansett.

En stund etter denne diskusjonen så overdro pappa sin del av huset til stemor. Han sa også at både sparekontoen og pensjonskontoen hans nå var i hennes navn og med en ektepakt som ga henne særeie ved hans død. Etter dette har det vært en merkelig stemning mellom oss, og stemor holder seg unna når jeg er innom. De hjemmeboende søsknene mine sier at alt er greit når de er hos pappa.

Kan han gjøre dette? Kan man omgå arveloven så enkelt?

Anonymkode: 63e7b...4b5

😂😂 Snakk om å drite seg ut!

Anonymkode: 8f410...d70