behandler sier meg opp 😱

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er arv og miljø en viktig faktor i utviklingen av en spiseforstyrrelse, men for de aller fleste har en spiseforstyrrelse en hensikt. Jeg har aldri sagt at «livet er vanskelig-jeg utvikler en spiseforstyrrelse». Man får selvfølgelig ikke en spiseforstyrrelse kun fordi livet er vanskelig, det trodde jeg var åpenbart. 
 

Det kommer an hvordan du ser på der, det er en diagnose man aldri blir kvitt pga faren for utviklingen av nye episoder. Bipolar lidelse betyr at man kan bli både manisk og deprimert, men man kan også være symptomfri brorparten av livet. Noen kan ha et par episoder, så er de symptomfrie resten av livet, det betyr likevel ikke at de er kvitt sin bipolare lidelse. Bipolar lidelse har i større grad en mange andre psykiske lidelser et biologisk komponent, og det samme gjelder schizofreni. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse hvor arv spiller en stor rolle, den er mer arvelig enn de fleste andre psykiske lidelser. 
 

Jeg mener ikke at det bare er å bli frisk fra psykiske lidelser, det kan man selvfølgelig ikke. Jeg tror du har misforstått, det jeg mener er at man selv kan styre handlingene sine (i de fleste tilfeller). Psykiske lidelser er komplekse, og folk har ulike sykdomsbilder, men folk flest er likevel ansvarlige for sine egne handlinger. Jeg sier ikke at det bare er å bli kvitt en uhensiktsmessig mestringsstrategi, for mange føles det høyst nødvendig når livet blir for vanskelig. Mange kan ønske å slutte med f.eks selvskading uten å klare det, og det kan være fordi det er en del av vedkommende som føler behovet for denne mestringsstrategien, men man kan likevel styre handlingene sine. Det er dog en fordel å komme til bunns i hvorfor man gjør som man gjør. Ingen velger å bli syke, og det handler på ingen måte bare om motivasjon, det jeg mener er rett og slett at folk må ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg sier det igjen, psykiske lidelser er ikke et valg, og det handler ikke om å være motivert nok til å bli frisk. Folk flest er likevel i stand til å styre sine egne handlinger, og ta ansvar for eget liv. Jeg tenker på ingen måte at «Hvis jeg klarer det, så klarer andre det». Alt jeg sier er at folk er ansvarlige for sine egne handlinger. 

Anonymkode: 69758...da7

Du gjentar hele tiden at folk har ansvar for sine egne handlinger. Men hva legger du egentlig i at folk har ansvar for sine egne handlinger når det kommer til psykisk lidelse? 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjentar hele tiden at folk har ansvar for sine egne handlinger. Men hva legger du egentlig i at folk har ansvar for sine egne handlinger når det kommer til psykisk lidelse? 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

At folk er frie individer som er i stand til å ta aktive valg. Ikke passive roboter som er programmert til å handle på en bestemt måte. Noe sånt tipper jeg hun mener.

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Ett liiiite innpill til før jeg tar kvelden. (damen som hadde sf i 15 år) Jeg er også bipolar. Eller var, vil jeg driste meg til å si. Og etter år ut og inn i terapi hadde jeg mye i verktøykassa og vil påstå jeg klarte tenke meg fri fra syklusen med mani og dep. Walk in the park, for meg, sammenlignet med sf, selv om turen tok noen år, mye medisiner i en periode og maaaange bøker. Nå vet jeg aaakurat når jeg må snu for å være stabil Dette sier ingenting om andre. Syns bare det var så digg. Vært symptomfri i fem år. Igjen: kun ett innspill. 

Anonymkode: d22b7...08d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjorde ikke jeg heller. Er det vi som er dumme? Eller du som ikke klarer å formidle budskapet ditt?

Anonymkode: de4c5...d73

Les innleggene til anonym da7 igjen, så leser du mitt. 

Jeg har på ingen som helst mulighet å vite om dere er dumme eller ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du gjentar hele tiden at folk har ansvar for sine egne handlinger. Men hva legger du egentlig i at folk har ansvar for sine egne handlinger når det kommer til psykisk lidelse? 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

Å ikke skylde (alle) destruktive handlinger på psykisk sykdom. F.eks å klage over at man aldri klarer å slutte å skade seg selv, uten å tenke over at selvskading faktisk er en handling man utfører av (stort sett) fri vilje. F.eks en bekjent driver med hyppig selvskading, og uttrykker mangel på evne til å kontrollere selvskadingen. Hun skylder alt på psykisk sykdom. Hun har også lagt skylden på leger, og sagt at det var på grunn av dem. Selvskading er ikke en del av en sykdom, men en reaksjon på sykdom. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At folk er frie individer som er i stand til å ta aktive valg. Ikke passive roboter som er programmert til å handle på en bestemt måte. Noe sånt tipper jeg hun mener.

Anonymkode: de4c5...d73

I forhold til psykisk sykdom. Ikke generelt, det forstår jeg. Det blir noe annet når man snakker om psykisk sykdom. 

Og jo, vi er faktisk ganske styrt, også friske. 

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Å ikke skylde (alle) destruktive handlinger på psykisk sykdom. F.eks å klage over at man aldri klarer å slutte å skade seg selv, uten å tenke over at selvskading faktisk er en handling man utfører av (stort sett) fri vilje. F.eks en bekjent driver med hyppig selvskading, og uttrykker mangel på evne til å kontrollere selvskadingen. Hun skylder alt på psykisk sykdom. Hun har også lagt skylden på leger, og sagt at det var på grunn av dem. Selvskading er ikke en del av en sykdom, men en reaksjon på sykdom. 

Anonymkode: 69758...da7

Man må få hjelp til å finne andre mestringsstrategier og tåle å ha det vondt. Det finnes ikke noen vei rundt smerten, men gjennom den.

Man kan få hjelp, men til syvende og sist har man ansvaret for å prøve å endre selv fordi det ikke er noen andre som kan gjøre selve jobben. Jo fortere man klarer å ta ansvar for endring jo fortere kan man få det bedre.

Anonymkode: afbda...ccf

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke skylde (alle) destruktive handlinger på psykisk sykdom. F.eks å klage over at man aldri klarer å slutte å skade seg selv, uten å tenke over at selvskading faktisk er en handling man utfører av (stort sett) fri vilje. F.eks en bekjent driver med hyppig selvskading, og uttrykker mangel på evne til å kontrollere selvskadingen. Hun skylder alt på psykisk sykdom. Hun har også lagt skylden på leger, og sagt at det var på grunn av dem. Selvskading er ikke en del av en sykdom, men en reaksjon på sykdom. 

Anonymkode: 69758...da7

Selvfølgelig kan selvskading være en del av psykisk sykdom. Hva annet skulle det skyldes om det ikke var psykisk sykdom? Selvskading kan være et symptom på f.eks., emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller andre tilstander hvor man sliter med affektregulering.

 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ett liiiite innpill til før jeg tar kvelden. (damen som hadde sf i 15 år) Jeg er også bipolar. Eller var, vil jeg driste meg til å si. Og etter år ut og inn i terapi hadde jeg mye i verktøykassa og vil påstå jeg klarte tenke meg fri fra syklusen med mani og dep. Walk in the park, for meg, sammenlignet med sf, selv om turen tok noen år, mye medisiner i en periode og maaaange bøker. Nå vet jeg aaakurat når jeg må snu for å være stabil Dette sier ingenting om andre. Syns bare det var så digg. Vært symptomfri i fem år. Igjen: kun ett innspill. 

Anonymkode: d22b7...08d

Ja, det er fullt mulig å forbli symptomfri resten av livet. Man må lære seg å vite når man må snu for å forbli stabil, og akkurat det er noe man må gjøre resten av livet. Bipolar lidelse betyr i grunn bare at det er en fare for å utvikle episoder med mani og depresjon. Veldig bra at du har fått det til! Jeg tror faktisk at vi alle kan være enige om at det som fungerer for noen, ikke trenger å fungere for andre. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må få hjelp til å finne andre mestringsstrategier og tåle å ha det vondt. Det finnes ikke noen vei rundt smerten, men gjennom den.

Man kan få hjelp, men til syvende og sist har man ansvaret for å prøve å endre selv fordi det ikke er noen andre som kan gjøre selve jobben. Jo fortere man klarer å ta ansvar for endring jo fortere kan man få det bedre.

Anonymkode: afbda...ccf

Det er det jeg mener. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Selvfølgelig kan selvskading være en del av psykisk sykdom. Hva annet skulle det skyldes om det ikke var psykisk sykdom? Selvskading kan være et symptom på f.eks., emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller andre tilstander hvor man sliter med affektregulering.

 

 

Det skyldes psykisk sykdom, men det er en reaksjon på sykdommen, ikke selve sykdommen. Mange bruker selvskading som en måte å regulere følelser på, men selvskadingen er en reaksjon på det som er det faktiske problemet. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uatskillelig said:

Selvfølgelig kan selvskading være en del av psykisk sykdom. Hva annet skulle det skyldes om det ikke var psykisk sykdom? Selvskading kan være et symptom på f.eks., emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller andre tilstander hvor man sliter med affektregulering.

 

 

Men man har fortsatt et valg om å selvskade eller ikke.

Anonymkode: afbda...ccf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg mener. 

Anonymkode: 69758...da7

Jeg vet

Anonymkode: afbda...ccf

[AnonymBruker]

Jeg tror folk har misforstått når det kommer til motivasjon og spiseforstyrrelser. Det er ikke bare å bestemme seg for det, så blir man frisk. Det kan ta lang tid til tross for at man har bestemt seg for det. Det jeg mener er at det finnes dem som blir værende i spiseforstyrrelsen uten tenke over at ansvaret ligger på dem.

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Selvfølgelig kan selvskading være en del av psykisk sykdom. Hva annet skulle det skyldes om det ikke var psykisk sykdom? Selvskading kan være et symptom på f.eks., emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller andre tilstander hvor man sliter med affektregulering.

 

 

Selve handlingen å skade seg selv er et aktivt valg personen tar. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Psykiske lidelser er mye mer komplisert enn de fleste tror. Hver enkelt har sin hjerne med sine sårbarheter som fungerer på sin måte. Så det som funket for noen og som var lett for noen er ikke nødvendigvis det for en annen. Uansett om man er motivert.

Anonymkode: c3d67...236

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykiske lidelser er mye mer komplisert enn de fleste tror. Hver enkelt har sin hjerne med sine sårbarheter som fungerer på sin måte. Så det som funket for noen og som var lett for noen er ikke nødvendigvis det for en annen. Uansett om man er motivert.

Anonymkode: c3d67...236

Da må personen finne det som fungerer for ham eller henne.

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

 

På 7.11.2020 den 21.20, AnonymBruker skrev:

Det er noe annet, hvis du ikke forstår at du er syk så har du ingen grunn til å ville bli frisk. Du hadde sannsynligvis ingen motivasjon eller vilje til å bli frisk fra en sykdom du ikke forsto at du hadde.  

Anonymkode: 69758...da7

Nettopp dette med manglende sykdomsinnsikt er jo dessverre ekstremt vanlig for sf, meg selv inkludert.. Det er en av de tingene som kompliserer tilfriskningen. 

 

På 7.11.2020 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Syns 4 uker er brutalt kort tid på å bevise du er motivert. 

Har hatt sf. 15 år. nei en kan alle og mange kan ikke velge å bli frisk. Ville det hver dag i de 15 årene. Det var alt jeg ville. Jeg valgte hver dag å bli frisk. Men jeg knakk ikke min kode og psyken min tålte ikke å leve uten ankeret sf var. Jeg hadde ikke noe annet innvendig som funket. Jeg prøvde og prøvde. Mange forskjellige innfallsvinkler, Løsningen ble å bygge meg sterkere mens jeg hadde sf og så mistet den sakte sakte sin viktige nødvendighet.  Nå er jeg ennå en smule skrullete i forhold til mat og vekt men har det er helt til å leve med. Det er som en svak melodi i meg og tar ikke alle plass. Erfart mange med sf ikke blir helt friske, men som meg :jeg er frisk nok. Orker ikke diskutere. Ville bare komme med ett innspill

Anonymkode: d22b7...08d

Takk for innspill. Håper å finne min kode snarest..  

På 7.11.2020 den 21.28, AnonymBruker skrev:

Spis mer enn du forbrenner, så går du opp i vekt. Så enkelt og problemfritt er det  

Anonymkode: 5b953...5ef

Åja, er det sant? 🤯

 

På 7.11.2020 den 21.30, Uatskillelig skrev:

Dette. Jeg synes det er veldig nedlatende når folk hinter til at folk ikke vil nok bare fordi de ikke blir friske. Mange med ulike psykiske lidelser føler på skam, skyld, mislykkethet og utilstrekkelighet om de ikke klarer å bli friske. Det er en sorg når hele livet går til sykdom, og det legger bare ekstra sten til byrden om folk skal drive å si at man ikke vil bli frisk om man ikke får det til. Det handler ikke om å ikke ville, men om å ikke alltid få det til. Vi er bare mennesker. Vi er ikke superhelter. Synes vi bør ha mer takhøyde og ha mer empati for at folk har ulike forutsetninger til å takle lidelsen slik de gjør. Det hjelper ingenting å bli påført enda mer skyld og skam.

 

 

Akkurat dette mener jeg også.🙏🏻 Gjør det ikke lettere å ha en psykisk lidelse når det er dette folk går rundt å tror. Også derfor jeg ikke turte å fortelle om mine egne problemer til noen som helst. Synd, for kanskje hadde det vært enklere om jeg hadde begynt i behandling tidligere.. 

 

På 7.11.2020 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Nei, spiseforstyrrelser er ikke alltid en måte å håndtere livet på eller mestringsstrategi. 

Har du lest om "hjerneskader" etter traumer? Dopaminnivået og endret hjernebaner? Samt andre hormonendringer etter traumer? Utviklingen av hjernen etter traumer som barn? Traumer påvirker kroppen som igjen påvirker valg og handlinger. Det er komplisert og handler ikke kun om mestringsstrategier. 

Hva om jeg sa at du så absolutt kan bli frisk fra bipolar lidelse? Mange mener at man kan det, og mange blir det. Hvorfor mener du at du ikke kan det? Hva er forskjell på deg og andre? Er ikke bipolar, på lik linje med andre psykisk sykdom - nettopp psykisk? Kan man ikke bare være motivert nok? 

Du ser nok litt lett på psykisk sykdom og ikke ser kompleksiteten i det. Det virker litt som at du tenker "hvis jeg klarer det, så klarer alle det". Men alle har ikke samme forutsetning, noen har mer kompleks sykdomsbilde, annen personlighet, flere alvorlige diagnoser etc. 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

🙌🏻

Anonymkode: db5a5...814

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

7 timer siden, Hedda79 skrev:

Prøv å ikke ta sorgene på forskudd. Det er helt normalt at man gjør evalueringer underveis for å finne ut om det er hensiktmessig å fortsette behandlingen. Det gode her er at behandler ønsker å drøfte dette sammen med deg. Bruk tiden godt frem til neste time  med å forberede deg. Skriv opp hva du tenker du får ut av behandlingen, hva som fungerer og ikke fungerer og hva du ønsker hjelp til. Jeg håper det ordner seg for deg ❤️ 

Takk. Ja skal gjøre det. Kanskje det også er noe i det som noen andre skrev (husker ikke hvilken side) om at hun tester meg for å få meg til å tenke igjennom det.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man tar imot all hjelp man kan få og jobber sammen med terapeuten uansett hvor vondt det kan være at man ikke får beholde bl.a selvskadende mestringsstrategier.

 TS, Tilbakefall er som regel ikke uungåelig, og jeg syns det er rart at psykologen din vil avslutte behandlingen din allerede  kun fordi du har gått ned i vekt den siste tiden. Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i 18 år ( uten særlig bedring), men aldri har jeg opplevd å måtte avslutte hos en behandler grunnet tilbakefall. Jeg syns du skal se deg om etter en annen behandler som gir deg tid til å bli bedre .

Anonymkode: 2bae9...44f

Nei, det er sikkert ikke det. Så godt å høre at du ble fulgt igjennom tilbakefall og ikke "gitt opp". 

 I utgangspunktet er jeg fornøyd med behandleren jeg har og har ikke særlig andre alternativer på stedet jeg bor på, så kuttes behandlingen nå står jeg helt alene, noe jeg synes er skremmende.. 

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er fremdeles i stand til å styre dine egne handlinger selv om spiseforstyrrelsen er veldig sterk. Det er ansvarsfraskrivelse å påstå at man ikke er i stand til det. Du kan si at det er for vondt og vanskelig til at du orker å stå imot, men du kan ikke si at det er umulig. 

Anonymkode: 69758...da7

Nei forhåpentligvis er det ikke umulig. Men det er såpass vanskelig at jeg begynner å lure på om jeg trenger mer intensiv hjelp og hjelp til å ta kontrollen de gangene jeg ikke klarer det selv. 

 

5 timer siden, Uatskillelig skrev:

En spiseforstyrrelse er ikke noe man kan bestemme seg for å bli kvitt. Det er en sykdom. Anoreksi er en kompleks og sammensatt sykdom som sammenfaller med symptomer på mye forskjellig. Det er ikke "bare". Jeg føler virkelig med deg. Det er forferdelig vanskelig å være fanget i noe man ikke klarer å komme seg ut av.  

Jeg kan veldig godt forstå at du blir fortvilet når psykologen vil avslutte etter så kort tid. Spiseforstyrrelser er regnet som noen av de vanskeligste psykiske lidelsene å bli kvitt, og jeg tviler ikke. Er det DPS du går hos eller privatpraktiserende psykolog? Om du går til DPS så kan jeg varmt anbefale deg å sende henvisning til privatpraktiserende psykolog med avtale. Du trenger et behandlingsopplegg over tid som er tilpasset deg og dine behov. Det er viktig å ikke gå for fort frem også. Da er det lett å bli overveldet og få tilbakefall. Dette tar tid, og du opptar ingen andres plass. Du har din plass og du fortjener hjelp på lik linje som andre. Du er viktig, og det er viktig at behandleren din tar det i ditt tempo. 

Jeg heier på deg. 

 

Takk for alle kommentarene dine - setter pris på at du nærmest "går i krigen" for meg. 🙏🏻

Går til privatpraktiserende og har i grunn ikke særlig andre alternativer på stedet jeg bor på dessverre. Derfor er det ekstra kjipt om det ender på denne måten. Særlig når jeg har vært så tydelig på at jeg trenger hjelp til å holde på motivasjonen og ta ting i mitt tempo.. Dette var vi jo enige om helt til vekta gikk 500gram ned.. 😫

Anonymkode: db5a5...814

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er arv og miljø en viktig faktor i utviklingen av en spiseforstyrrelse, men for de aller fleste har en spiseforstyrrelse en hensikt. Jeg har aldri sagt at «livet er vanskelig-jeg utvikler en spiseforstyrrelse». Man får selvfølgelig ikke en spiseforstyrrelse kun fordi livet er vanskelig, det trodde jeg var åpenbart. 
 

Det kommer an hvordan du ser på der, det er en diagnose man aldri blir kvitt pga faren for utviklingen av nye episoder. Bipolar lidelse betyr at man kan bli både manisk og deprimert, men man kan også være symptomfri brorparten av livet. Noen kan ha et par episoder, så er de symptomfrie resten av livet, det betyr likevel ikke at de er kvitt sin bipolare lidelse. Bipolar lidelse har i større grad en mange andre psykiske lidelser et biologisk komponent, og det samme gjelder schizofreni. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse hvor arv spiller en stor rolle, den er mer arvelig enn de fleste andre psykiske lidelser. 
 

Jeg mener ikke at det bare er å bli frisk fra psykiske lidelser, det kan man selvfølgelig ikke. Jeg tror du har misforstått, det jeg mener er at man selv kan styre handlingene sine (i de fleste tilfeller). Psykiske lidelser er komplekse, og folk har ulike sykdomsbilder, men folk flest er likevel ansvarlige for sine egne handlinger. Jeg sier ikke at det bare er å bli kvitt en uhensiktsmessig mestringsstrategi, for mange føles det høyst nødvendig når livet blir for vanskelig. Mange kan ønske å slutte med f.eks selvskading uten å klare det, og det kan være fordi det er en del av vedkommende som føler behovet for denne mestringsstrategien, men man kan likevel styre handlingene sine. Det er dog en fordel å komme til bunns i hvorfor man gjør som man gjør. Ingen velger å bli syke, og det handler på ingen måte bare om motivasjon, det jeg mener er rett og slett at folk må ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg sier det igjen, psykiske lidelser er ikke et valg, og det handler ikke om å være motivert nok til å bli frisk. Folk flest er likevel i stand til å styre sine egne handlinger, og ta ansvar for eget liv. Jeg tenker på ingen måte at «Hvis jeg klarer det, så klarer andre det». Alt jeg sier er at folk er ansvarlige for sine egne handlinger. 

Anonymkode: 69758...da7

Åja, så du kan unnskylde sykdommen din med arv og biologi og derfor kan man aldri bli frisk, men forstår ikke f.eks at traumer kan føre til hormon- og hjerne endringer som påvirker blant annet tankegang, handlinger, atferd etc? 

Du vet at det er uenigheter hva som er årsaken til bipolar lidelse og uenigheter om man kan bli frisk eller ikke. Likevel fokuserer du på at man ikke kan bli frisk fra det og at det i større grad enn andre psykiske sykdommer er arvelig. 

Det er like mye en ansvarsfraskrivelse som med de fleste andre psykiske sykdommer, det er bare det at du ikke ser kompleksiteten i andres psykiske lidelser. 

Så du mener at du ikke kan styre den maniske og depressive periodene, men alle handlingene du gjør i disse periodene kan du styre slik at du lever helt normalt? Da er du vel ikke akkurat syk. 

Anonymkode: 7b6a5...792