behandler sier meg opp 😱

[Silva Pluvialis]

På 7.11.2020 den 16.40, AnonymBruker skrev:

Hadde det bare vært å bestemme seg hadde jeg vært kurert for flere år siden. Har hatt gode perioder innimellom og jeg har vært så uendelig stolt av meg selv og fornøyd med meg selv. Har bestemt meg mange ganger, men av og til har sf vært for sterk og jeg taper. Etter å ha gått på flere "smeller" hvor det har skjedd alvorlige ting i livet mitt som har rokket ved den gode fremgangen så sliter jeg også litt med å beholde troen på at det faktisk er mulig å komme seg helt igjennom det. Men det er kanskje en annen sak. 

Tusen takk for innspillet ditt. Er jo egentlig helt enig med deg. Skal ta det med meg i neste uke.  

Takk.  Er ikke noe i veien med hodet sånn bortsett fra sf..;)  Det verste er at jeg har kunnskap om dette og vet hva som er rasjonelt, men sf hjernevasker meg på ett vis sånn at jeg ikke helt klarer å være rasjonell når jeg må forholde meg til dette med mat, kropp og vekt. 

Nettopp - takk!! Akkurat det har jeg også sagt til min behandler. Hvorfor får du ikke behandling mot overspisning? Det er jo like fullt en spiseforstyrrelse og helt forferdelig å streve med på samme måte som bulimi og anoreksi. Håper du finner en behandler som kan hjelpe deg.  

Anonymkode: db5a5...814

Ryddet for sitat av slettet innhold, og svar til dette. Perelandra, mod. 

En spiseforstyrrelse er ikke noe man kan bestemme seg for å bli kvitt. Det er en sykdom. Anoreksi er en kompleks og sammensatt sykdom som sammenfaller med symptomer på mye forskjellig. Det er ikke "bare". Jeg føler virkelig med deg. Det er forferdelig vanskelig å være fanget i noe man ikke klarer å komme seg ut av.  

Jeg kan veldig godt forstå at du blir fortvilet når psykologen vil avslutte etter så kort tid. Spiseforstyrrelser er regnet som noen av de vanskeligste psykiske lidelsene å bli kvitt, og jeg tviler ikke. Er det DPS du går hos eller privatpraktiserende psykolog? Om du går til DPS så kan jeg varmt anbefale deg å sende henvisning til privatpraktiserende psykolog med avtale. Du trenger et behandlingsopplegg over tid som er tilpasset deg og dine behov. Det er viktig å ikke gå for fort frem også. Da er det lett å bli overveldet og få tilbakefall. Dette tar tid, og du opptar ingen andres plass. Du har din plass og du fortjener hjelp på lik linje som andre. Du er viktig, og det er viktig at behandleren din tar det i ditt tempo. 

Jeg heier på deg. 

 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du ikke hører på de anorektiske tankene når du ikke dissosierer så kan jeg være enig. 
 

Og hvorfor har de ikke mulighet til det? Så lenge man er «klar» i hodet, altså ikke dissosierer eller er psykotisk så har man et valg. 

Anonymkode: 69758...da7

Les deg opp på traumebærende barnedeler du

Anonymkode: bb935...bd8

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Uatskillelig skrev:

En spiseforstyrrelse er ikke noe man kan bestemme seg for å bli kvitt. Det er en sykdom. Anoreksi er en kompleks og sammensatt sykdom som sammenfaller med symptomer på mye forskjellig. Det er ikke "bare". Jeg føler virkelig med deg. Det er forferdelig vanskelig å være fanget i noe man ikke klarer å komme seg ut av.  

Jeg kan veldig godt forstå at du blir fortvilet når psykologen vil avslutte etter så kort tid. Spiseforstyrrelser er regnet som noen av de vanskeligste psykiske lidelsene å bli kvitt, og jeg tviler ikke. Er det DPS du går hos eller privatpraktiserende psykolog? Om du går til DPS så kan jeg varmt anbefale deg å sende henvisning til privatpraktiserende psykolog med avtale. Du trenger et behandlingsopplegg over tid som er tilpasset deg og dine behov. Det er viktig å ikke gå for fort frem også. Da er det lett å bli overveldet og få tilbakefall. Dette tar tid, og du opptar ingen andres plass. Du har din plass og du fortjener hjelp på lik linje som andre. Du er viktig, og det er viktig at behandleren din tar det i ditt tempo. 

Jeg heier på deg. 

 

Det er ingen som har sagt det er «å bare.» Man er ikke passivt fanget, man velger aktivt å bli i sykdommen. 

Anonymkode: de4c5...d73

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som har sagt det er «å bare.» Man er ikke passivt fanget, man velger aktivt å bli i sykdommen. 

Anonymkode: de4c5...d73

Uenig. Mener du man velger aktivt å ha kreft og hjerteproblemer? Nei, tenkte meg det. Problemet er at folk ikke anerkjenner psykiske lidelser som likestilt med fysiske lidelser. 

 

[AnonymBruker]

Igjen. Det kan ikke sammenlignes. Kreft og hjerteproblemer kan ikke kontrolleres via tankene. 
 

Jeg har hatt anoreksi og bulimi selv, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: de4c5...d73

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Igjen. Det kan ikke sammenlignes. Kreft og hjerteproblemer kan ikke kontrolleres via tankene. 
 

Jeg har hatt anoreksi og bulimi selv, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: de4c5...d73

Det kan sammenlignes, jo, for begge deler er sykdom.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Igjen. Det kan ikke sammenlignes. Kreft og hjerteproblemer kan ikke kontrolleres via tankene. 
 

Jeg har hatt anoreksi og bulimi selv, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: de4c5...d73

Vel, helt sikker på at det kommer an på hvem du spør 🙈 Er mange som mener man kan "tenke" seg frisk av den sort også. 🤷🏼‍♀️

Jeg tror imidlertid ikke det er så enkelt. Skulle ønske du har rett da...

Anonymkode: db5a5...814

[AnonymBruker]

Klart man må være motivert for å gjennomgå en kreftbehandling. Mange andre typer behandling også. Kanskje er man så utslitt, redd og har så vondt at man vil gi seg på halvveien. Noen får angst for behandlingen. Da hjelper behandlerne så godt de kan, med tilrettelegging og motivasjon...

Anonymkode: 4b17a...b92

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Klart man må være motivert for å gjennomgå en kreftbehandling. Mange andre typer behandling også. Kanskje er man så utslitt, redd og har så vondt at man vil gi seg på halvveien. Noen får angst for behandlingen. Da hjelper behandlerne så godt de kan, med tilrettelegging og motivasjon...

Anonymkode: 4b17a...b92

Virker medisinen bedre av at personen er motivert?

Anonymkode: de4c5...d73

[Grandidosa83]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har gått til behandling for sf og på slutten av sist time med behandler fikk jeg beskjed om at på neste time måtte vi se på om det var noe poeng å fortsette behandlingen. 

Startet opp med spesifisert opplegg mtp sf for ca 4 uker siden og har fulgt de ukentlige planene vi har satt sammen og det har gått sånn høvelig ok. Bortsett fra at vekta hadde gått noen gram ned sist. Da var det akkurat som om at det at jeg faktisk har fulgt opptrappingsplanen ikke hadde noe å si fordi vekta ikke gikk riktig vei og hen ville vi skulle snakke om å avslutte behandlingen. Hen mener at jeg ikke er motivert nok..

Sliter jo litt med å ta inn over meg at jeg har et "alvorlig problem", og har problemer med å være supermotivert for behandling hele tiden - noe jeg har vært tydelig på. Men det er likevel en eller annen grunn-motivasjon der som er hele bakgrunnen for at jeg velger å gå i behandling.

Ble rimelig satt ut, og sitter med en følelse av at jeg er et håpløst tilfelle og et mareritt å ha som pasient. Jeg vil jo ikke avslutte behandlingen, men trenger å ta ting i et rolig tempo for å klare å henge med på forandringene - om jeg klarer det. Det var vi egentlig også enige om. Syns uansett det var kort å bare gi det 4 uker før man trekker konklusjoner om at behandlingen ikke virker. Og om så at jeg ikke klarer å få til noe bedring og heller går ned - det blir i iallfall ikke bedre av å bare kutte behandling og stå på bar bakke. Ambivalens og vansker med motivasjon er jo egentlig supervanlig når det gjelder denne typen problematikk. Men, ja jeg er ikke supermotivert, bare "grunn-motivert", men jeg har faktisk fulgt planen. Det gjør vondt å få høre at jeg ikke er nok motivert fordi vekta gikk litt feil. Nesten så jeg føler jeg må jukse på vekta istedet for å være ærlig. 

Er det noen som har lignende erfaringer eller råd å dele? 

 

 

Anonymkode: db5a5...814

Nå har jeg ikke lest alle sidene her, men min første tanke var at kanskje behandleren ønsker å «riste litt» i deg for at motivasjonen/driven din skal få en liten oppvåkning. 

Dette er jo en veldig enkel teknikk som spiller på at du, i «frykt» for å miste behandlingsopplegget, kanskje graver litt dypere for å nå målsetningene.  

Teknikken er jo veldig gjennomskubar, men samtidig effektfull. Ved å gjøre seg selv til en «motstander» du må bevise noe for, får behandleren gitt deg en motivasjonskilde h*n kan bruke videre. 

 

 

[Silva Pluvialis]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen. Det kan ikke sammenlignes. Kreft og hjerteproblemer kan ikke kontrolleres via tankene. 
 

Jeg har hatt anoreksi og bulimi selv, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: de4c5...d73

Veldig trist å høre at du har hatt spiseforstyrrelser, men veldig bra at du har blitt frisk. Men, at du klarte det betyr ikke at alle andre klarer det. Du er ikke en fasit for andre. Folk har forskjellige forutsetninger.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Veldig trist å høre at du har hatt spiseforstyrrelser, men veldig bra at du har blitt frisk. Men, at du klarte det betyr ikke at alle andre klarer det. Du er ikke en fasit for andre. Folk har forskjellige forutsetninger.

 

Men løsningen er ikke å passivt gi opp. Ikke for noen.

Anonymkode: de4c5...d73

[Silva Pluvialis]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virker medisinen bedre av at personen er motivert?

Anonymkode: de4c5...d73

Ikke nødvendigvis, på samme måte som at terapi ikke alltid gjør personen frisk tross sterk motivasjon. 

 

Endret 8. november 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Virker medisinen bedre av at personen er motivert?

Anonymkode: de4c5...d73

Det vil man vel kunne si, da hele behandlingen kan være bortkastet eller forringes hvis man gir seg før den er fullført eller ikke møter opp til timer, for eksempel.

Anonymkode: 4b17a...b92

[AnonymBruker]

Psykisk sykdom er selvsagt også en sykdom, og det er "bare" å gjøre noe som helst. Da hadde jo ingen slitt med dette.

Samtidig så blir jeg skremt når folk sier ting som "Det er akkurat det samme som fysisk sykdom", "Ikke alle kan bli friske". Det høres for meg mer ut som unnskyldninger ovenfor seg selv for hvorfor man ikke klarer/orker/vil ta tak i egne problemer selv. For man trenger jo ikke gjøre en innsats hvis man kan si til seg selv og omverdenen at det ikke er ens egen feil og det er ingenting man kan gjøre.

Anonymkode: ed63c...068

[AnonymBruker]

Edit:

Det skal selvsagt stå "... og det er IKKE "bare" å gjøre noe som helst."

Anonymkode: ed63c...068

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom er selvsagt også en sykdom, og det er "bare" å gjøre noe som helst. Da hadde jo ingen slitt med dette.

Samtidig så blir jeg skremt når folk sier ting som "Det er akkurat det samme som fysisk sykdom", "Ikke alle kan bli friske". Det høres for meg mer ut som unnskyldninger ovenfor seg selv for hvorfor man ikke klarer/orker/vil ta tak i egne problemer selv. For man trenger jo ikke gjøre en innsats hvis man kan si til seg selv og omverdenen at det ikke er ens egen feil og det er ingenting man kan gjøre.

Anonymkode: ed63c...068

Det er et faktum at det finnes kroniske psykiske lidelser

Anonymkode: bb935...bd8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på traumebærende barnedeler du

Anonymkode: bb935...bd8

Jeg sa jo at det ga mening at du ikke kunne kontrollere det når du dissosierte, eller når du ikke hadde kontroll pga denne barnedelen. Jeg sa også at man hadde kontroll når man ikke var psykotisk eller dissosierte, er du uenig i det?

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom er selvsagt også en sykdom, og det er "bare" å gjøre noe som helst. Da hadde jo ingen slitt med dette.

Samtidig så blir jeg skremt når folk sier ting som "Det er akkurat det samme som fysisk sykdom", "Ikke alle kan bli friske". Det høres for meg mer ut som unnskyldninger ovenfor seg selv for hvorfor man ikke klarer/orker/vil ta tak i egne problemer selv. For man trenger jo ikke gjøre en innsats hvis man kan si til seg selv og omverdenen at det ikke er ens egen feil og det er ingenting man kan gjøre.

Anonymkode: ed63c...068

Det er da mange av oss som aldri kommer til å bli frisk. Det er ingen unnskyldning for å ikke gidde, det er sånn det er. Hva mer er det å gjøre når man har gjort alt? I perioder fungerer jeg det jeg definerer som godt, noe som er langt unna jobb, mann og barn, men en hverdag som er verdt å leve. I andre perioder trenger jeg innleggelse. Om det eksisterte noe som kan gjøre meg helt frisk, hadde nok psykologen informert meg om det.

Anonymkode: 1d749...7de

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et faktum at det finnes kroniske psykiske lidelser

Anonymkode: bb935...bd8

Sant, men spiseforstyrrelser er ikke en av dem. 

Anonymkode: de4c5...d73