behandler sier meg opp 😱

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Vel. Jeg kjenner en person som har hatt spiseforstyrrelser i over 40 år. Rimelig kronisk da.

 

Hadde det vært en kronisk sykdom, ville ingen noensinne blitt frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

[Hannah80]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært en kronisk sykdom, ville ingen noensinne blitt frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

De fleste med alvorlige spiseforstyrrelser blir vel aldri helt friske. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hannah80 skrev:

De fleste med alvorlige spiseforstyrrelser blir vel aldri helt friske. 

Men, det er mulig å bli helt frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Man kan ikke sammenligne kreft med f.els depresjon. Det er en grunn til at samtaleterapi fungerer for psykiske lidelser og ikke for de fleste fysiske sykdommer. Det er på ingen måte å bare ta seg sammen, men det er en fordel å ikke marinere seg i offerrollen. Man kan ikke tenke at det er så vanskelig å bli frisk, at man ikke har kontroll over noe selv etc. Selvskading, inkludert spiseforstyrrelser er måter å håndtere livet på, eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. De aller fleste er i stand til å ta egne valg, og derfor kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker. Jeg har ikke sagt at det er enkelt, og det kan være helt forferdelig å slutte med de vante mestringsstrategiene, men folk må slutte å tenke at de ikke har kontroll over det. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å skade seg på dagen, og aldri gjøre noe destruktivt igjen. Man kan likevel klare det hvis man går inn for det. Hvis man virkelig bestemmer seg for det så får man det til. 
 

Jeg har selv bipolar lidelse (i tillegg til å ha hatt alvorlig anoreksi), og jeg kommer aldri til å bli frisk. Det betyr ikke at jeg går rundt å tenker at sykdommen er helt utenfor min kontroll. Jeg kan gjøre ting for å kontrollere min sykdom hver eneste dag. Jeg kan jobbe aktivt mot både depresjon og mani. Jeg kan også jobbe aktivt mot negative tanker. Jeg kan ikke kontrollere tankene mine, men jeg kan prøve å snu dem. Å tenke at man ikke har kontroll over noe selv er ansvarsfraskrivende. Man kan ikke velge om man blir syk, men man kan til en viss grad velge hvordan man håndterer sykdommen. Å skylde alle (destruktive) handlinger på psykisk sykdom er å fraskrive seg ansvaret for sitt eget liv, og det er et ansvar man må ta selv. Destruktive handlinger er ikke en del av psykisk sykdom, men en måte å håndtere psykisk sykdom på. 

Anonymkode: 69758...da7

[Hannah80]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men, det er mulig å bli helt frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

Kommer an på hvordan man definerer frisk. De fleste sliter med det (i større og mindre grad) resten av livet. Selv om sykdommen er under kontroll. Helt vanlig å måtte jobbe med seg selv kontinuerlig for å ikke falle tilbake igjen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke sammenligne kreft med f.els depresjon. Det er en grunn til at samtaleterapi fungerer for psykiske lidelser og ikke for de fleste fysiske sykdommer. Det er på ingen måte å bare ta seg sammen, men det er en fordel å ikke marinere seg i offerrollen. Man kan ikke tenke at det er så vanskelig å bli frisk, at man ikke har kontroll over noe selv etc. Selvskading, inkludert spiseforstyrrelser er måter å håndtere livet på, eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. De aller fleste er i stand til å ta egne valg, og derfor kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker. Jeg har ikke sagt at det er enkelt, og det kan være helt forferdelig å slutte med de vante mestringsstrategiene, men folk må slutte å tenke at de ikke har kontroll over det. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å skade seg på dagen, og aldri gjøre noe destruktivt igjen. Man kan likevel klare det hvis man går inn for det. Hvis man virkelig bestemmer seg for det så får man det til. 
 

Jeg har selv bipolar lidelse (i tillegg til å ha hatt alvorlig anoreksi), og jeg kommer aldri til å bli frisk. Det betyr ikke at jeg går rundt å tenker at sykdommen er helt utenfor min kontroll. Jeg kan gjøre ting for å kontrollere min sykdom hver eneste dag. Jeg kan jobbe aktivt mot både depresjon og mani. Jeg kan også jobbe aktivt mot negative tanker. Jeg kan ikke kontrollere tankene mine, men jeg kan prøve å snu dem. Å tenke at man ikke har kontroll over noe selv er ansvarsfraskrivende. Man kan ikke velge om man blir syk, men man kan til en viss grad velge hvordan man håndterer sykdommen. Å skylde alle (destruktive) handlinger på psykisk sykdom er å fraskrive seg ansvaret for sitt eget liv, og det er et ansvar man må ta selv. Destruktive handlinger er ikke en del av psykisk sykdom, men en måte å håndtere psykisk sykdom på. 

Anonymkode: 69758...da7

Veldig godt skrevet! 

Anonymkode: de4c5...d73

[Silva Pluvialis]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvskading, inkludert spiseforstyrrelser er måter å håndtere livet på, eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. De aller fleste er i stand til å ta egne valg, og derfor kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker.

Anonymkode: 69758...da7

Tenker du at barn som har opplevd alvorlige traumer også kan kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker? Ofte så oppstår uheldige mestringsstrategier i barndommen når hjernen ikke er ferdig utviklet og de ikke har fått noe hjelp til å håndtere følelsene på andre måter.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Tenker du at barn som har opplevd alvorlige traumer også kan kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker? Ofte så oppstår uheldige mestringsstrategier i barndommen når hjernen ikke er ferdig utviklet og de ikke har fått noe hjelp til å håndtere følelsene på andre måter.

 

Nei, men som voksen kan man ta et aktivt valg om å finne nye og bedre strategier. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Tenker du at barn som har opplevd alvorlige traumer også kan kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker? Ofte så oppstår uheldige mestringsstrategier i barndommen når hjernen ikke er ferdig utviklet og de ikke har fått noe hjelp til å håndtere følelsene på andre måter.

 

Barn er ikke i stand til å ta ansvar for sine egne liv, jeg mener åpenbart ikke barn. Som voksen kan man finne bedre strategier som anonym bruker over meg skriver.

Anonymkode: 69758...da7

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, men som voksen kan man ta et aktivt valg om å finne nye og bedre strategier. 

Anonymkode: de4c5...d73

Utfordringen er at mestringsstrategier fra barndommen kan gro seg så fast at de vanskelig kan la seg korrigere i voksen alder. Jeg sier ikke at det er umulig å endre, med riktig behandling kan man lage nye nervebaner og lære nye mestringsstrategier, MEN, det er ikke "bare" å velge annerledes. Det tar ofte tid og man må være tålmodig.

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Utfordringen er at mestringsstrategier fra barndommen kan gro seg så fast at de vanskelig kan la seg korrigere i voksen alder. Jeg sier ikke at det er umulig å endre, med riktig behandling kan man lage nye nervebaner og lære nye mestringsstrategier, MEN, det er ikke "bare" å velge annerledes. Det tar ofte tid og man må være tålmodig.

 

 

Igjen, så er det ingen som sier det er «bare».

Anonymkode: de4c5...d73

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn er ikke i stand til å ta ansvar for sine egne liv, jeg mener åpenbart ikke barn. Som voksen kan man finne bedre strategier som anonym bruker over meg skriver.

Anonymkode: 69758...da7

Nettopp. Hva når mestringsstrategiene (selvskading, spiseforstyrrelser, kontrollbehov, rus m.m) oppstår i barndommen? Det er ikke "bare" å skulle endre dette mønsteret når det er så innlært. Det er ikke umulig, men det krever ofte profesjonell behandling over tid.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Nettopp. Hva når mestringsstrategiene (selvskading, spiseforstyrrelser, kontrollbehov, rus m.m) oppstår i barndommen? Det er ikke "bare" å skulle endre dette mønsteret når det er så innlært. Det er ikke umulig, men det krever ofte profesjonell behandling over tid.

 

Hvem sier at det er «bare?»

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen. Det kan ikke sammenlignes. Kreft og hjerteproblemer kan ikke kontrolleres via tankene. 
 

Jeg har hatt anoreksi og bulimi selv, så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: de4c5...d73

Nei, men ofte så er livsstil og kosthold årsaken til kreft og hjerteproblemer. 

Det er veldig leit at du har hatt anoreksi og bulimi. Men du er nødt til å skjønne at selv om du har hatt det, kan det være noe helt annet for andre, både årsak og behandling. Ting er ikke så svart hvitt som du fremstiller det som. 

Mange med spiseforstyrrelser forstår ikke at de har det, eller omfanget. Jeg holdt på å dø av anoreksi uten å forstå det selv. Jeg sluttet å spise, det sa "klikk" i hodet etter mange år med traume. Ikke noe jeg kontrollerte eller bestemte meg for. Man kan på en måte si at jeg fortrengte mat, altså mat eksistere ikke for meg. I hodet mitt hadde jeg ikke et problem. Selv når jeg var døden nær, så hadde jeg ikke et problem i følge meg selv. Så hvordan kan jeg da motivere meg selv til å bli frisk? 

Jeg ble bein og skinn til slutt å ble lagt inn med sonde. Deretter 1/2 brødskive med kjøttpålegg som jeg brukte mange timer på å spise og brekke meg. Fortsatt, i hodet mitt skjønte jeg ikke at jeg var syk, selv om jeg ble fortalt det.

Vanskelig å forklare, men det handler nødvendigvis ikke om å være motivert til å bli frisk eller til å spise. Jeg trengte faktisk noen som tvang i meg næring og "lærte" meg å spise igjen for at jeg ikke skulle dø. 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant, men spiseforstyrrelser er ikke en av dem. 

Anonymkode: de4c5...d73

Jo det kan det være. Les deg litt opp du

Anonymkode: bb935...bd8

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at det er «bare?»

Anonymkode: de4c5...d73

Det er flere som skriver at man kan "velge å bli frisk", men det er ikke sånn psykisk sykdom fungerer. En alvorlig psykisk lidelse, som anoreksi er, krever ofte lange behandlinger over tid. Man kan velge å søke hjelp og man kan velge å jobbe med oppgavene man får av psykologen, men det er ikke så enkelt at man bare kan bestemme seg for å ikke ha anoreksi lenger. Det er en kompleks lidelse.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo det kan det være. Les deg litt opp du

Anonymkode: bb935...bd8

Ok. Da kan jo alle med spiseforstyrrelser bare gi opp da. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Det er flere som skriver at man kan "velge å bli frisk", men det er ikke sånn psykisk sykdom fungerer. En alvorlig psykisk lidelse, som anoreksi er, krever ofte lange behandlinger over tid. Man kan velge å søke hjelp og man kan velge å jobbe med oppgavene man får av psykologen, men det er ikke så enkelt at man bare kan bestemme seg for å ikke ha anoreksi lenger. Det er en kompleks lidelse.

 

Likevel må man legge inn en innsats selv for å bli frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært en kronisk sykdom, ville ingen noensinne blitt frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

Bs! Du vet det finnes krefttyper som flere dør med og ikke av(ergo kronisk) og så har du krefttyper som man blir frisk av. Og på lik linje er det med sf

Anonymkode: bb935...bd8