behandler sier meg opp 😱

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Likevel må man legge inn en innsats selv for å bli frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

Det er det ingen som sier noe imot heller. Selvsagt må man jobbe med seg selv, men det betyr ikke at man kan velge vekk sykdommen. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Da kan jo alle med spiseforstyrrelser bare gi opp da. 

Anonymkode: de4c5...d73

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var akkurat det jeg sa 

Anonymkode: bb935...bd8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bs! Du vet det finnes krefttyper som flere dør med og ikke av(ergo kronisk) og så har du krefttyper som man blir frisk av. Og på lik linje er det med sf

Anonymkode: bb935...bd8

Igjen. Kreft og spiseforstyrrelser er ikke det samme. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Igjen. Kreft og spiseforstyrrelser er ikke det samme. 

Anonymkode: de4c5...d73

Nei,men poenget om kronisk vs ikke kronisk er det samme

Anonymkode: bb935...bd8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei,men poenget om kronisk vs ikke kronisk er det samme

Anonymkode: bb935...bd8

Poenget ditt kom ikke frem. Ikke min feil at du ikke klarte å formidle det.

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det er det ingen som sier noe imot heller. Selvsagt må man jobbe med seg selv, men det betyr ikke at man kan velge vekk sykdommen. 

 

Så da er vi enig da? Folk må gjøre en innsats selv?

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men ofte så er livsstil og kosthold årsaken til kreft og hjerteproblemer. 

Det er veldig leit at du har hatt anoreksi og bulimi. Men du er nødt til å skjønne at selv om du har hatt det, kan det være noe helt annet for andre, både årsak og behandling. Ting er ikke så svart hvitt som du fremstiller det som. 

Mange med spiseforstyrrelser forstår ikke at de har det, eller omfanget. Jeg holdt på å dø av anoreksi uten å forstå det selv. Jeg sluttet å spise, det sa "klikk" i hodet etter mange år med traume. Ikke noe jeg kontrollerte eller bestemte meg for. Man kan på en måte si at jeg fortrengte mat, altså mat eksistere ikke for meg. I hodet mitt hadde jeg ikke et problem. Selv når jeg var døden nær, så hadde jeg ikke et problem i følge meg selv. Så hvordan kan jeg da motivere meg selv til å bli frisk? 

Jeg ble bein og skinn til slutt å ble lagt inn med sonde. Deretter 1/2 brødskive med kjøttpålegg som jeg brukte mange timer på å spise og brekke meg. Fortsatt, i hodet mitt skjønte jeg ikke at jeg var syk, selv om jeg ble fortalt det.

Vanskelig å forklare, men det handler nødvendigvis ikke om å være motivert til å bli frisk eller til å spise. Jeg trengte faktisk noen som tvang i meg næring og "lærte" meg å spise igjen for at jeg ikke skulle dø. 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

Det er noe annet, hvis du ikke forstår at du er syk så har du ingen grunn til å ville bli frisk. Du hadde sannsynligvis ingen motivasjon eller vilje til å bli frisk fra en sykdom du ikke forsto at du hadde.  

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

Syns 4 uker er brutalt kort tid på å bevise du er motivert. 

Har hatt sf. 15 år. nei en kan alle og mange kan ikke velge å bli frisk. Ville det hver dag i de 15 årene. Det var alt jeg ville. Jeg valgte hver dag å bli frisk. Men jeg knakk ikke min kode og psyken min tålte ikke å leve uten ankeret sf var. Jeg hadde ikke noe annet innvendig som funket. Jeg prøvde og prøvde. Mange forskjellige innfallsvinkler, Løsningen ble å bygge meg sterkere mens jeg hadde sf og så mistet den sakte sakte sin viktige nødvendighet.  Nå er jeg ennå en smule skrullete i forhold til mat og vekt men har det er helt til å leve med. Det er som en svak melodi i meg og tar ikke alle plass. Erfart mange med sf ikke blir helt friske, men som meg :jeg er frisk nok. Orker ikke diskutere. Ville bare komme med ett innspill

Anonymkode: d22b7...08d

[AnonymBruker]

Hadde sf i 15 år mente jeg. Og: At alle og mange ikke kan velge å bli frisk.

Anonymkode: d22b7...08d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe annet, hvis du ikke forstår at du er syk så har du ingen grunn til å ville bli frisk. Du hadde sannsynligvis ingen motivasjon eller vilje til å bli frisk fra en sykdom du ikke forsto at du hadde.  

Anonymkode: 69758...da7

Enig. Det kan ikke sammenlignes. Trodde det var åpenbart at jeg snakket om folk som visste de var syke, men som velter seg i selvmedlidelse og ansvarsfraskrivelse istedenfor å bruke den energien og kapasiteten på å jobbe for å bli frisk. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Spis mer enn du forbrenner, så går du opp i vekt. Så enkelt og problemfritt er det  

Anonymkode: 5b953...5ef

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde sf i 15 år mente jeg. Og: At alle og mange ikke kan velge å bli frisk.

Anonymkode: d22b7...08d

Dette. Jeg synes det er veldig nedlatende når folk hinter til at folk ikke vil nok bare fordi de ikke blir friske. Mange med ulike psykiske lidelser føler på skam, skyld, mislykkethet og utilstrekkelighet om de ikke klarer å bli friske. Det er en sorg når hele livet går til sykdom, og det legger bare ekstra sten til byrden om folk skal drive å si at man ikke vil bli frisk om man ikke får det til. Det handler ikke om å ikke ville, men om å ikke alltid få det til. Vi er bare mennesker. Vi er ikke superhelter. Synes vi bør ha mer takhøyde og ha mer empati for at folk har ulike forutsetninger til å takle lidelsen slik de gjør. Det hjelper ingenting å bli påført enda mer skyld og skam.

 

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke sammenligne kreft med f.els depresjon. Det er en grunn til at samtaleterapi fungerer for psykiske lidelser og ikke for de fleste fysiske sykdommer. Det er på ingen måte å bare ta seg sammen, men det er en fordel å ikke marinere seg i offerrollen. Man kan ikke tenke at det er så vanskelig å bli frisk, at man ikke har kontroll over noe selv etc. Selvskading, inkludert spiseforstyrrelser er måter å håndtere livet på, eller uhensiktsmessige mestringsstrategier. De aller fleste er i stand til å ta egne valg, og derfor kontrollere hvilke mestringsstrategier de bruker. Jeg har ikke sagt at det er enkelt, og det kan være helt forferdelig å slutte med de vante mestringsstrategiene, men folk må slutte å tenke at de ikke har kontroll over det. Jeg sier heller ikke at man skal slutte å skade seg på dagen, og aldri gjøre noe destruktivt igjen. Man kan likevel klare det hvis man går inn for det. Hvis man virkelig bestemmer seg for det så får man det til. 
 

Jeg har selv bipolar lidelse (i tillegg til å ha hatt alvorlig anoreksi), og jeg kommer aldri til å bli frisk. Det betyr ikke at jeg går rundt å tenker at sykdommen er helt utenfor min kontroll. Jeg kan gjøre ting for å kontrollere min sykdom hver eneste dag. Jeg kan jobbe aktivt mot både depresjon og mani. Jeg kan også jobbe aktivt mot negative tanker. Jeg kan ikke kontrollere tankene mine, men jeg kan prøve å snu dem. Å tenke at man ikke har kontroll over noe selv er ansvarsfraskrivende. Man kan ikke velge om man blir syk, men man kan til en viss grad velge hvordan man håndterer sykdommen. Å skylde alle (destruktive) handlinger på psykisk sykdom er å fraskrive seg ansvaret for sitt eget liv, og det er et ansvar man må ta selv. Destruktive handlinger er ikke en del av psykisk sykdom, men en måte å håndtere psykisk sykdom på. 

Anonymkode: 69758...da7

Nei, spiseforstyrrelser er ikke alltid en måte å håndtere livet på eller mestringsstrategi. 

Har du lest om "hjerneskader" etter traumer? Dopaminnivået og endret hjernebaner? Samt andre hormonendringer etter traumer? Utviklingen av hjernen etter traumer som barn? Traumer påvirker kroppen som igjen påvirker valg og handlinger. Det er komplisert og handler ikke kun om mestringsstrategier. 

Hva om jeg sa at du så absolutt kan bli frisk fra bipolar lidelse? Mange mener at man kan det, og mange blir det. Hvorfor mener du at du ikke kan det? Hva er forskjell på deg og andre? Er ikke bipolar, på lik linje med andre psykisk sykdom - nettopp psykisk? Kan man ikke bare være motivert nok? 

Du ser nok litt lett på psykisk sykdom og ikke ser kompleksiteten i det. Det virker litt som at du tenker "hvis jeg klarer det, så klarer alle det". Men alle har ikke samme forutsetning, noen har mer kompleks sykdomsbilde, annen personlighet, flere alvorlige diagnoser etc. 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns 4 uker er brutalt kort tid på å bevise du er motivert. 

Har hatt sf. 15 år. nei en kan alle og mange kan ikke velge å bli frisk. Ville det hver dag i de 15 årene. Det var alt jeg ville. Jeg valgte hver dag å bli frisk. Men jeg knakk ikke min kode og psyken min tålte ikke å leve uten ankeret sf var. Jeg hadde ikke noe annet innvendig som funket. Jeg prøvde og prøvde. Mange forskjellige innfallsvinkler, Løsningen ble å bygge meg sterkere mens jeg hadde sf og så mistet den sakte sakte sin viktige nødvendighet.  Nå er jeg ennå en smule skrullete i forhold til mat og vekt men har det er helt til å leve med. Det er som en svak melodi i meg og tar ikke alle plass. Erfart mange med sf ikke blir helt friske, men som meg :jeg er frisk nok. Orker ikke diskutere. Ville bare komme med ett innspill

Anonymkode: d22b7...08d

Jeg tror du har rett i at de fleste som har hatt en spiseforstyrrelse fremdeles har et litt anstrengt forhold til mat og kropp. Vi blir friske, men vi har nok et dårligere forhold til mat og vekt enn gjennomsnittspersonen. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe annet, hvis du ikke forstår at du er syk så har du ingen grunn til å ville bli frisk. Du hadde sannsynligvis ingen motivasjon eller vilje til å bli frisk fra en sykdom du ikke forsto at du hadde.  

Anonymkode: 69758...da7

Du forstod åpenbart ikke poenget mitt med det jeg skrev! 

Anonymkode: 7b6a5...792

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du forstod åpenbart ikke poenget mitt med det jeg skrev! 

Anonymkode: 7b6a5...792

Det gjorde ikke jeg heller. Er det vi som er dumme? Eller du som ikke klarer å formidle budskapet ditt?

Anonymkode: de4c5...d73

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, spiseforstyrrelser er ikke alltid en måte å håndtere livet på eller mestringsstrategi. 

Har du lest om "hjerneskader" etter traumer? Dopaminnivået og endret hjernebaner? Samt andre hormonendringer etter traumer? Utviklingen av hjernen etter traumer som barn? Traumer påvirker kroppen som igjen påvirker valg og handlinger. Det er komplisert og handler ikke kun om mestringsstrategier. 

Hva om jeg sa at du så absolutt kan bli frisk fra bipolar lidelse? Mange mener at man kan det, og mange blir det. Hvorfor mener du at du ikke kan det? Hva er forskjell på deg og andre? Er ikke bipolar, på lik linje med andre psykisk sykdom - nettopp psykisk? Kan man ikke bare være motivert nok? 

Du ser nok litt lett på psykisk sykdom og ikke ser kompleksiteten i det. Det virker litt som at du tenker "hvis jeg klarer det, så klarer alle det". Men alle har ikke samme forutsetning, noen har mer kompleks sykdomsbilde, annen personlighet, flere alvorlige diagnoser etc. 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

Det er nettopp det. Traumer i barndommen endrer hjernestrukturen, og kan bl.a., forstyrre utvikling, sosialt samspill, tilknytning, relasjoner og evne til affektregulering. Hjernen fungerer ikke optimalt og man har gjerne store tilpasningsvansker og redusert læringsevne. Ofte kommuniserer ikke hjernehalvdelene, og da blir det veldig vanskelig å integrere nye mestringsstrategier og ta disse i bruk.

 

 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Uatskillelig said:

Det hjelper ingenting å bli påført enda mer skyld og skam.

 

 

Enig. Med det hjelper heller ikke å innta offerrollen og fraskrive seg ansvar for egne valg.

Anonymkode: ed63c...068

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, spiseforstyrrelser er ikke alltid en måte å håndtere livet på eller mestringsstrategi. 

Har du lest om "hjerneskader" etter traumer? Dopaminnivået og endret hjernebaner? Samt andre hormonendringer etter traumer? Utviklingen av hjernen etter traumer som barn? Traumer påvirker kroppen som igjen påvirker valg og handlinger. Det er komplisert og handler ikke kun om mestringsstrategier. 

Hva om jeg sa at du så absolutt kan bli frisk fra bipolar lidelse? Mange mener at man kan det, og mange blir det. Hvorfor mener du at du ikke kan det? Hva er forskjell på deg og andre? Er ikke bipolar, på lik linje med andre psykisk sykdom - nettopp psykisk? Kan man ikke bare være motivert nok? 

Du ser nok litt lett på psykisk sykdom og ikke ser kompleksiteten i det. Det virker litt som at du tenker "hvis jeg klarer det, så klarer alle det". Men alle har ikke samme forutsetning, noen har mer kompleks sykdomsbilde, annen personlighet, flere alvorlige diagnoser etc. 

 

 

Anonymkode: 7b6a5...792

Selvfølgelig er arv og miljø en viktig faktor i utviklingen av en spiseforstyrrelse, men for de aller fleste har en spiseforstyrrelse en hensikt. Jeg har aldri sagt at «livet er vanskelig-jeg utvikler en spiseforstyrrelse». Man får selvfølgelig ikke en spiseforstyrrelse kun fordi livet er vanskelig, det trodde jeg var åpenbart. 
 

Det kommer an hvordan du ser på der, det er en diagnose man aldri blir kvitt pga faren for utviklingen av nye episoder. Bipolar lidelse betyr at man kan bli både manisk og deprimert, men man kan også være symptomfri brorparten av livet. Noen kan ha et par episoder, så er de symptomfrie resten av livet, det betyr likevel ikke at de er kvitt sin bipolare lidelse. Bipolar lidelse har i større grad en mange andre psykiske lidelser et biologisk komponent, og det samme gjelder schizofreni. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse hvor arv spiller en stor rolle, den er mer arvelig enn de fleste andre psykiske lidelser. 
 

Jeg mener ikke at det bare er å bli frisk fra psykiske lidelser, det kan man selvfølgelig ikke. Jeg tror du har misforstått, det jeg mener er at man selv kan styre handlingene sine (i de fleste tilfeller). Psykiske lidelser er komplekse, og folk har ulike sykdomsbilder, men folk flest er likevel ansvarlige for sine egne handlinger. Jeg sier ikke at det bare er å bli kvitt en uhensiktsmessig mestringsstrategi, for mange føles det høyst nødvendig når livet blir for vanskelig. Mange kan ønske å slutte med f.eks selvskading uten å klare det, og det kan være fordi det er en del av vedkommende som føler behovet for denne mestringsstrategien, men man kan likevel styre handlingene sine. Det er dog en fordel å komme til bunns i hvorfor man gjør som man gjør. Ingen velger å bli syke, og det handler på ingen måte bare om motivasjon, det jeg mener er rett og slett at folk må ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg sier det igjen, psykiske lidelser er ikke et valg, og det handler ikke om å være motivert nok til å bli frisk. Folk flest er likevel i stand til å styre sine egne handlinger, og ta ansvar for eget liv. Jeg tenker på ingen måte at «Hvis jeg klarer det, så klarer andre det». Alt jeg sier er at folk er ansvarlige for sine egne handlinger. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

Jeg kan formulere meg kort og enkelt. Å bli syk er ikke et valg og å forbli syk er ikke et valg. Man blir ikke frisk ved hjelp av motivasjon og viljestyrke alene. Man kan være svært motivert og fremdeles forbli syk. Det som hjelper den ene, trenger ikke å hjelpe den andre. På seg selv kjenner man ingen andre. Folk trenger ulike tilnærminger og behandling for å bli friske, og det kan ta lang tid, og noen blir aldri friske. Det er mye man ikke kontrollere, men de aller fleste voksne mennesker kan ta ansvar for sitt eget liv, og styre handlingene sine. 

Anonymkode: 69758...da7