behandler sier meg opp 😱

[AnonymBruker]

 

Har gått til behandling for sf og på slutten av sist time med behandler fikk jeg beskjed om at på neste time måtte vi se på om det var noe poeng å fortsette behandlingen. 

Startet opp med spesifisert opplegg mtp sf for ca 4 uker siden og har fulgt de ukentlige planene vi har satt sammen og det har gått sånn høvelig ok. Bortsett fra at vekta hadde gått noen gram ned sist. Da var det akkurat som om at det at jeg faktisk har fulgt opptrappingsplanen ikke hadde noe å si fordi vekta ikke gikk riktig vei og hen ville vi skulle snakke om å avslutte behandlingen. Hen mener at jeg ikke er motivert nok..

Sliter jo litt med å ta inn over meg at jeg har et "alvorlig problem", og har problemer med å være supermotivert for behandling hele tiden - noe jeg har vært tydelig på. Men det er likevel en eller annen grunn-motivasjon der som er hele bakgrunnen for at jeg velger å gå i behandling.

Ble rimelig satt ut, og sitter med en følelse av at jeg er et håpløst tilfelle og et mareritt å ha som pasient. Jeg vil jo ikke avslutte behandlingen, men trenger å ta ting i et rolig tempo for å klare å henge med på forandringene - om jeg klarer det. Det var vi egentlig også enige om. Syns uansett det var kort å bare gi det 4 uker før man trekker konklusjoner om at behandlingen ikke virker. Og om så at jeg ikke klarer å få til noe bedring og heller går ned - det blir i iallfall ikke bedre av å bare kutte behandling og stå på bar bakke. Ambivalens og vansker med motivasjon er jo egentlig supervanlig når det gjelder denne typen problematikk. Men, ja jeg er ikke supermotivert, bare "grunn-motivert", men jeg har faktisk fulgt planen. Det gjør vondt å få høre at jeg ikke er nok motivert fordi vekta gikk litt feil. Nesten så jeg føler jeg må jukse på vekta istedet for å være ærlig. 

Er det noen som har lignende erfaringer eller råd å dele? 

 

 

Anonymkode: db5a5...814

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått noe opp i vekt på 4 måneder, uten at behandler på dps ga opp av den grunn. Men jeg var åpen, ærlig og prøvde virkelig. Ambivalens til vektoppgang, men hadde ikke ambivalens til å bli frisk. Detsom han merker at du ikke er motivert, er det egentlig ikke noe vits å gå sånn en gang i uken. Da tar du bare opp tiden hans. Man må virkelig jobbe med seg selv for å bli bedre av sf.

Anonymkode: 830ab...018

[AnonymBruker]

Fortell henne at du er syk og du trenger hjelp. Ja, du har gått ned i vekt, men det er fordi du er syk.. spør hva du skal gjøre videre om hun avslutter deg? Spør om hun føler lite mestring i jobben sin ved å ha deg som pasient.. spør om hun heller foretrekker pas med rask framgang.. 

lover deg!!! Hun avslutter deg ikke.. sa dette til min psykolog i fjor, og hun ble flau.. ble ikke mer snakk om avslutning. Går der enda, 

Anonymkode: db9d1...276

[Kokeshi]

Hvis du sliter med motivasjonen for å følge opp, så kan det være at du har årsaken der.

[AnonymBruker]

Ut fra det du forteller, synes jeg dette var ille. Du virker både reflektert og motivert på meg. Vet ikke behandler at vekta svinger, også når man er på vei opp i vekt? Sånn at én måling kun er et øyeblikksbilde? Og at det tar tid før man begynner å legge på seg, når man har vært undervektig?

Anonymkode: 13de7...dd9

[AnonymBruker]

Men dette er jo håpløst. Behandleren skal vel hjelpe henne å holde motivasjonen oppe? 

Jeg er en overspiser, og da er det IKKE mye behandling å få. Veldig vanskelig å holde motivasjonen, trenger noen som hjelper meg å huske hva jeg vil og hvorfor jeg vil det. 

Det er jo nettopp den motivasjonen behandlingstimene skal bidra til. 

Anonymkode: ed71f...8bb

[Silva Pluvialis]

Det er ikke nødvendigvis pasienten sin skyld at behandling ikke fungerer. Noen har også et veldig sammensatt sykdomsbilde som krever lange behandlinger. Så ja, det er absolutt etisk riktig å fortsette i behandling om man ikke har blitt frisk. 

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[Hedda79]

 Om man avslutter behandlingen for tidlig kan føre til forverring og lengre behandlingstid på et senere tidspunkt. Noe som vil skape ytterligere kø. 

Å jobbe med motivasjonen til pasienter med spiseforstyrrelse er forøvrig en veldig viktig del av behandlingen. 

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[Silva Pluvialis]

Spiseforstyrrelser er en sykdom, ikke et valg.

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Syns 4 uker er brutalt kort tid på å bevise du er motivert. 

 

Anonymkode: d22b7...08d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Spiseforstyrrelser er en sykdom, ikke et valg.

 

Det er ikke så sort/hvitt. Man velger hver eneste dag om man skal høre på de spiseforstyrrede tankene. Man velger om man skal spise eller ikke, og man velger hvor mye man skal spise. Man velger om man skal veie seg 10 ganger daglig eller ikke. Det kan føles uutholdelig å ikke høre på de spiseforstyrrede tankene, men man har likevel et valg. Mange gir ikke slipp på spiseforstyrrelsen fordi det er for vondt å ikke høre på de spiseforstyrrede tankene, ofte også fordi spiseforstyrrelsen fungerer som en mestringsstrategi. Noen kan f.eks bruke spiseforstyrrelsen til å regulere følelser, og da vil følelsene bli enda mer ubehagelige og intense hvis man ikke hører på spiseforstyrrelsen. Så man må selvsagt jobbe med de bakenforliggende årsakene, men man kan ikke jobbe med årsakene hvis man blir værende i spiseforstyrrelsen.
 

Jeg har selv hatt alvorlig anoreksi, og jeg måtte rett og slett bare bestemme meg for å gi slipp. Det var helt forferdelig i begynnelsen, og jeg fikk en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer når jeg begynte å gå opp i vekt. Jeg holdt ut, og det ble lettere etter hvert. Så det er til en viss grad et valg å ikke bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Man kan ikke velge å ikke ha tankene en spiseforstyrrelse medfører, men man velger selv om man skal høre på tankene. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

Fysisk syke blir såvisst prioritert! Om ikke behandling virker så avsluttes behandling, til og med om det betyr slutten på livet for pasienten. Behandling som ikke virker er både uetisk og kostbart, og ikke minst gir det falske forhåpninger for pasienten.

Anonymkode: 5ddf0...625

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så sort/hvitt. Man velger hver eneste dag om man skal høre på de spiseforstyrrede tankene. Man velger om man skal spise eller ikke, og man velger hvor mye man skal spise. Man velger om man skal veie seg 10 ganger daglig eller ikke. Det kan føles uutholdelig å ikke høre på de spiseforstyrrede tankene, men man har likevel et valg. Mange gir ikke slipp på spiseforstyrrelsen fordi det er for vondt å ikke høre på de spiseforstyrrede tankene, ofte også fordi spiseforstyrrelsen fungerer som en mestringsstrategi. Noen kan f.eks bruke spiseforstyrrelsen til å regulere følelser, og da vil følelsene bli enda mer ubehagelige og intense hvis man ikke hører på spiseforstyrrelsen. Så man må selvsagt jobbe med de bakenforliggende årsakene, men man kan ikke jobbe med årsakene hvis man blir værende i spiseforstyrrelsen.
 

Jeg har selv hatt alvorlig anoreksi, og jeg måtte rett og slett bare bestemme meg for å gi slipp. Det var helt forferdelig i begynnelsen, og jeg fikk en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer når jeg begynte å gå opp i vekt. Jeg holdt ut, og det ble lettere etter hvert. Så det er til en viss grad et valg å ikke bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Man kan ikke velge å ikke ha tankene en spiseforstyrrelse medfører, men man velger selv om man skal høre på tankene. 

Anonymkode: 69758...da7

Ja for alle med anoreksi er like. 

Anonymkode: bb935...bd8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja for alle med anoreksi er like. 

Anonymkode: bb935...bd8

Det har jeg aldri sagt, men ALLE har muligheten til å velge om de vil høre på spiseforstyrrelsen eller ikke. 

Anonymkode: 69758...da7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja for alle med anoreksi er like. 

Anonymkode: bb935...bd8

Anoreksi krever innsats, samarbeid og motivasjon fra pasientens side, dét kan det vel ikke være noe tvil om! Altså er behandling avhengig av at pasienten ønsker å bli frisk - som vises gjennom innsats, ikke gjennom hva pasienten sier.

Anonymkode: 5ddf0...625

[Avocado83]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg aldri sagt, men ALLE har muligheten til å velge om de vil høre på spiseforstyrrelsen eller ikke. 

Anonymkode: 69758...da7

Nei de har ikke det. Min anoreksi er såkalt traumeutløst og jeg har dissisosiativ lide anoreksien er en barnedel som jeg ikke har kontakt med.

[AnonymBruker]

Dette er hvorfor jeg hater det nye opplegget regjeringen innførte hos DPS. Ingen rom for å ha et lite tilbakefall tydeligvis. Selvfølgelig må man ha en motivasjon når man skal behandles, samtidig er det terapeutens ansvar å motivere når pasienten sliter med det.

Ansvaret legges på pasienten som "tar plassen i køen til en som er mer motivert". Men egentlig er problemet at de som styrer i Norge gir psykiatrien alt for lite penger i forhold til behovet.

Anonymkode: c3d67...236

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Avocado83 skrev:

Nei de har ikke det. Min anoreksi er såkalt traumeutløst og jeg har dissisosiativ lide anoreksien er en barnedel som jeg ikke har kontakt med.

Da hører jo du til en sjeldenhet. De aller fleste andre har mulighet til det. 

Anonymkode: de4c5...d73

[AnonymBruker]

Må bare påpeke at det ikke er uvanlig at man gir opp fysisk syke personer heller. For eksempel dersom årsaken ikke lar seg identifisere, behandling ikke har ønsket effekt, pasienten er for syk eller gammel, eller- faktisk- dersom behandlingen er for kostbar eller effekten er for usikker. Slike prioriteringer gjøres hver eneste dag i Helse-Norge, for alle pasientgrupper.

Anonymkode: 96b27...85b

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. november 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hører jo du til en sjeldenhet. De aller fleste andre har mulighet til det. 

Anonymkode: de4c5...d73

Vet om flere andre enn meg

Anonymkode: bb935...bd8