Spiseforstyrrelse og behandlerkropp

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt på en enhet for personer med spiseforstyrrelser og husker at jeg reagerte på at et par ansatte var tynnere enn gjennomsnittet. De spiste sammen med oss, og jeg var veldig opptatt av hva disse spiste og syntes det var vanskelig når de spiste mindre enn meg (noe det jo strengt tatt var naturlig at de gjorde noen ganger, jeg skulle opp i vekt). 

Av den grunn har jeg faktisk tenkt at det ikke er aktuelt for meg å jobbe på en slik enhet selv. Jeg er ganske tynn, veldig lav og ikke særlig aktiv. Jeg har helt oppriktig et godt og normal forhold til mat og kropp i dag, men jeg har ikke så stort kaloribehov, og spiser små porsjoner. Det hadde antagelig trigget meg om jeg skulle spist sammen med meg selv den gangen jeg var syk. 

Anonymkode: 37e02...780

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hva dere som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, tenker om kroppen til behandleren (dvs. psykiateren/psykologen/sykepleieren/miljøterapeuten etc.) - og om denne i noen grad kan være med på å forverre dine egne tanker om egen kropp?

For å sette det litt på spissen tenker jeg på eksempler der pasienten lider av overspising, mens behandleren enten er synlig overvektig eller veldig slank, eller det motsattte - der hvor pasienten lider av anoreksi/bulimi og behandler enten er overvektig eller en typisk slank "Birkebeiner".

Hva gjør dette med kredibiliteten til behandleren i pasientens øyne?

Jeg har allerede prøvd å lete litt på nettet etter artikler/studier som omhandler dette, men har ikke klart å finne så voldsomt mye. Jeg leste en bok av en norsk psykiater (Skårderud) som inneholdt noen refleksjoner rundt temaet, men det ble ikke henvist til verken studier eller konkrete tilfeller hvor dette var blitt tatt opp.

Derfor spør jeg her på KG: Er det noen som har gjort seg opp noen tanker rundt dette?

Anonymkode: 4a1c1...cc7

Jeg fikk i behandling for bulimi. Behandler var litt i pluss på kiloene. Spurte henne om hun selv fulgte det opplegget jeg fulgte. 

Hun svare meg så fint med:"Jeg er ikke den som sliter med bulimi og mat. Dette opplegget er for deg, slik at mentaliteten din skal normalisere seg godt nok til å kunne velge hva som passer for deg". Gjaldt mat og utseende på kropp. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

[Pipaluk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk i behandling for bulimi. Behandler var litt i pluss på kiloene. Spurte henne om hun selv fulgte det opplegget jeg fulgte. 

Hun svare meg så fint med:"Jeg er ikke den som sliter med bulimi og mat. Dette opplegget er for deg, slik at mentaliteten din skal normalisere seg godt nok til å kunne velge hva som passer for deg". Gjaldt mat og utseende på kropp. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

Hva gjorde svaret med deg? og hvordan ble behandlingen videre?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pipaluk skrev:

Hva gjorde svaret med deg? og hvordan ble behandlingen videre?

Svaret var lett å akseptere. Det fikk meg til å se innover, legge vekk mine tanker om at en behandler "bør gå foran med et godt eksempel". Er jo ikke slik at jeg hadde valgt en personlig trener som var overvektig, men svaret hennes skapte en forståelse i meg som jeg ikke har hatt tidligere. 

Det er forskjell på tilgnet kunnskap og hvorvidt man lever etter dette. Denne behandleren på jobb, er kun en utøver av tilegnet kunnskap og en del av hennes personlighet. Personligheten rommer hennes vaner, som nødvendigvis ikke er i sammenkobling med den profesjonelle siden av henne. Det er mye jeg kan, men likevel kan vaner, sosiale situasjoner, hverdag og livssituasjon prege utkommet av min tilegnede kunnskap.  

Jeg avsluttet behandlingen. Ikke på grunn av behandler, men på grunn av at det ikke var riktig sted for meg. Min spiseforstyrrlese var grener av en personlighetsfortyrrelse. Ikke nødvendig å trimme den råttene hekken, når en egentlig må ta den ved rota. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk i behandling for bulimi. Behandler var litt i pluss på kiloene. Spurte henne om hun selv fulgte det opplegget jeg fulgte. 

Hun svare meg så fint med:"Jeg er ikke den som sliter med bulimi og mat. Dette opplegget er for deg, slik at mentaliteten din skal normalisere seg godt nok til å kunne velge hva som passer for deg". Gjaldt mat og utseende på kropp. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

Det synes jeg var et veldig godt svar. Og veldig sant. 

Anonymkode: 7eb1e...3c0

[AnonymBruker]

Det er nyttig å lære at tykk eller tynn ikke er ensbetydende med spiseforstyrret. Venninna min er lett undervektig. Men har alltid vært det, har lite sultfølelse, lite interessert i mat og blir fort mett. Ingen forstyrra tanker om kropp og mat. Har ei annen venninne som er den mest spiseforstyrra jeg har møtt, hun er normalvektig. Det du ser er ikke alltid det du tror. 

Mange her snakker om behandlers kropper som triggere. Andre psykiske lidelser har andre triggere. Triggerne blir en del av behandlingen og noe som må jobbes med. Tenker jeg. 

Anonymkode: 7eb1e...3c0

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk i behandling for bulimi. Behandler var litt i pluss på kiloene. Spurte henne om hun selv fulgte det opplegget jeg fulgte. 

Hun svare meg så fint med:"Jeg er ikke den som sliter med bulimi og mat. Dette opplegget er for deg, slik at mentaliteten din skal normalisere seg godt nok til å kunne velge hva som passer for deg". Gjaldt mat og utseende på kropp. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

Så bra å lese! Mine tanker gjenspeiles godt her; at så lenge selvsikkerheten og roen er på plass hos behandleren, burde forholdene kunne ligge godt til rette for et godt terapeutisk forhold. Selv om behandleren ikke er "innafor" anbefalt folkehelse-BMI.

I det hele tatt forstår jeg av kommentarene så langt at dette er noe som bør settes ord på så tidlig som mulig mellom en pasient og en behandler. På den måten vil man bli kvitt en eventuell elefant i rommet og kan dermed bruke mer tid på det som faktisk er viktig - å jobbe sammen for å forbedre pasientens helse.

TS

Anonymkode: 4a1c1...cc7

[cerruti]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er det som ble kalt begavet barn når man var liten. Jeg ser ting fra en litt annen synsvinkel. Jeg unnskylder for eksempel ikke menneskelig feiling på samme måte som mange andre.

En diagnose da?

[AnonymBruker]

For øvrig tenker jeg at det å møte en behandlerkropp som ikke er A4 kanskje kan være en del av pasientens vei mot å kunne se forbi noens ytre? Jeg har ikke gjennomgått spiseforstyrrelse selv, men forstår jo at kontrollbehovet hos den syke sannsynligvis vil overskygge denne type erfaring som noe konstruktivt, og i det hele tatt vil sannsynligvis kontrollbehovet også bety mer enn hvorvidt man skal være dømmende overfor andre kroppsfasonger eller ikke. Kanskje kommer det an på hvor man er i sykdomsforløpet og hvor langt man er kommet i behandlingen.

TS

 

Anonymkode: 4a1c1...cc7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I det hele tatt forstår jeg av kommentarene så langt at dette er noe som bør settes ord på så tidlig som mulig mellom en pasient og en behandler. På den måten vil man bli kvitt en eventuell elefant i rommet og kan dermed bruke mer tid på det som faktisk er viktig - å jobbe sammen for å forbedre pasientens helse.

TS

Anonymkode: 4a1c1...cc7

Så absolutt. Jeg hadde ikke klart å komme så langt i behandlingen som jeg gjorde, om jeg ikke hadde tatt opp temaet med henne. 5 år senere, er jeg er enda takknemlig for hennes svar. 

Pleier vanligvis ikke å kommentere stort på tråder, men ville dele erfaringen.

Anonymkode: 54d5d...fa1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så absolutt. Jeg hadde ikke klart å komme så langt i behandlingen som jeg gjorde, om jeg ikke hadde tatt opp temaet med henne. 5 år senere, er jeg er enda takknemlig for hennes svar. 

Pleier vanligvis ikke å kommentere stort på tråder, men ville dele erfaringen.

Anonymkode: 54d5d...fa1

Og jeg setter pris på at du delte med oss, takk!

TS

Anonymkode: 4a1c1...cc7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så absolutt. Jeg hadde ikke klart å komme så langt i behandlingen som jeg gjorde, om jeg ikke hadde tatt opp temaet med henne. 5 år senere, er jeg er enda takknemlig for hennes svar. 

Pleier vanligvis ikke å kommentere stort på tråder, men ville dele erfaringen.

Anonymkode: 54d5d...fa1

Glemte å skrive. I denne relasjonen ble det lagt stor vekt på sykdom og hvordan den hadde forplanter seg i mine tankebaner. Jeg var på et sted i livet mitt, kun opptatt av hvordan andre så ut, dømte dem for deres vaner. Om vedkommende var overvektig, måtte de jo spise store mengder med mat, og liknende scenario med slanke damer. Hadde sikkert anorekri. 

Å ha dn spisefortyrrelse, er alt oppslukt de og det offisielle rom bekrefter akkurat en selv føler. Det forandrer en og skaper diverse vrangforestillinger slik at man kan opprettholde og rettferdiggjøre det en holder på med. Det startet med at jeg 'måtte' spise siden jeg trengte pauser fra hverdagen, tilslutt sluttet jeg å spise. Følesen av å ha mat i kroppen, gjorde meg uvel, uønsket og ekkel.

Behandler, med sitt korte svar, fikk meg tilbake på jorden igjen og rettet blikket mitt innover, istedet for utover slik det hadde vært over en lengre periode. 

Anonymkode: 54d5d...fa1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

For øvrig tenker jeg at det å møte en behandlerkropp som ikke er A4 kanskje kan være en del av pasientens vei mot å kunne se forbi noens ytre? Jeg har ikke gjennomgått spiseforstyrrelse selv, men forstår jo at kontrollbehovet hos den syke sannsynligvis vil overskygge denne type erfaring som noe konstruktivt, og i det hele tatt vil sannsynligvis kontrollbehovet også bety mer enn hvorvidt man skal være dømmende overfor andre kroppsfasonger eller ikke. Kanskje kommer det an på hvor man er i sykdomsforløpet og hvor langt man er kommet i behandlingen.

TS

 

Anonymkode: 4a1c1...cc7

Jeg må bare legge til at jeg hadde aldri dømmende tanker om andres kropper da jeg hadde anoreksi. Men akkurat behandlerens kropp blir noe annet, det handler om trygghet og om man kan stole på at dette mennesket vet hva som er riktig for meg. Derfor kunne det trigge meg eller bestemme hva jeg tenkte om personen. Men det er ikke sånn at alle med anoreksi går rundt og dømmer overvektige altså:)

Anonymkode: 31665...5cd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare legge til at jeg hadde aldri dømmende tanker om andres kropper da jeg hadde anoreksi. Men akkurat behandlerens kropp blir noe annet, det handler om trygghet og om man kan stole på at dette mennesket vet hva som er riktig for meg. Derfor kunne det trigge meg eller bestemme hva jeg tenkte om personen. Men det er ikke sånn at alle med anoreksi går rundt og dømmer overvektige altså:)

Anonymkode: 31665...5cd

Ok - var det slik at både overvekt og undervekt hos behandler kunne være triggende for deg - og (hypotetisk sett) var det slik at en overvektig behandler kunne ha fått innpass hos deg, men at vedkommende måtte bevise sin kompetanse i enda større grad enn det de normalvektige måtte gjøre?

TS

Anonymkode: 4a1c1...cc7

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok - var det slik at både overvekt og undervekt hos behandler kunne være triggende for deg - og (hypotetisk sett) var det slik at en overvektig behandler kunne ha fått innpass hos deg, men at vedkommende måtte bevise sin kompetanse i enda større grad enn det de normalvektige måtte gjøre?

TS

Anonymkode: 4a1c1...cc7

Innpass får de uansett. Det er bare at jeg får litt mer angst enn jeg hadde fått dersom personen var normalvektig. 

Anonymkode: 31665...5cd

[vikki96]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som undervektig og spiseforstyrret ble jeg henvist til en kvinnelig psykolog som selv var nærmere overvektig. Jeg hadde også ocd som skulle jobbes med, men kom inn på psykologens kontor som så helt bombet ut. Dette ble med den ene gangen hos henne. Jeg kan ikke snakke om vekt med noen som er over normalvekt, og jeg kan ikke snakke om ocd med noen som ikke klarer å holde kontoret sitt verken ryddig eller rent. Ble henvist til en annen psykolog som var slank, så sunn ut, og hadde et ryddig og rent kontor, og det i seg selv gjorde at det var mye enklere for meg å snakke om vekt og ocd.

Anonymkode: 5f1b7...47c

Wow frekt. Uavhengig av vekt hadde det ikke vært mye å si hvordan behandler kropp ser ut. Det er kjemien som har noe å si. 

Hallo håper virkelig ikke alle nenn3sker er like dømmende som dere. Jeg tenker ikke på vekta til folk jeg møter , det er irrelevant.  Jeg ser mennesket.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, vikki96 skrev:

Wow frekt. Uavhengig av vekt hadde det ikke vært mye å si hvordan behandler kropp ser ut. Det er kjemien som har noe å si. 

Hallo håper virkelig ikke alle nenn3sker er like dømmende som dere. Jeg tenker ikke på vekta til folk jeg møter , det er irrelevant.  Jeg ser mennesket.

Wow du forstår ikke at anoreksi kan gjøre deg helt koko? Det handler ikke om å dømme mennesker, men det skjer mye i den terapeutiske relasjonen. Og det viktigste er vel å bli frisk? De fleste i tråden har jo sagt at de nettopp IKKE påpeker dette overfor behandler, men at det kan trigge angst og usikkerhet.

Anonymkode: 31665...5cd

[AnonymBruker]

Må legge til: tror du det hadde vært lett for en gutt som strever med kroppsbilde og har megareksi/ortoreksi å ha en behandler som ser ut som en bodybuilder?

Anonymkode: 31665...5cd

[AnonymBruker]

Hva er den mist provoserende/triggende kroppsfasongen for dere som reagerer på dette?

Anonymkode: 7eb1e...3c0

[Pipaluk]

1 time siden, vikki96 skrev:

Wow frekt. Uavhengig av vekt hadde det ikke vært mye å si hvordan behandler kropp ser ut. Det er kjemien som har noe å si. 

Hallo håper virkelig ikke alle nenn3sker er like dømmende som dere. Jeg tenker ikke på vekta til folk jeg møter , det er irrelevant.  Jeg ser mennesket.

Her var det vel kanskje spiseforstyrrelsen som snakket ?