Marihønepøne Skrevet 2. august 2020 #61 Del Skrevet 2. august 2020 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det ytre er et uttrykk for det indre. Jeg forstår hva du mener, og du har gode poeng, men når det kommer til helse er ikke ting så kompliserte. Nå mener jeg selvfølgelig at jeg dømmer min behandler ut fra hva hun/han har på seg eller ut fra deres sans for humor, men er de ikke ved god fysisk helse selv, kan ikke jeg ha tillitt til dem. Ingen av dere trenger forsåvidt å være enige med meg, så det er ikke noe vits å prøve å overbevise meg om noe. Vi ser ikke de samme tingene. Min mening ble etterspurt, og jeg har gitt den. Anonymkode: 44dce...6a0 En skremmende uttalelse fra noen som hevder å være utdannet innen helse. 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #62 Del Skrevet 2. august 2020 Jeg hadde en psykolog en gang som var på min egen alder, veldig slank og godt trent, og jeg husker det var triggende for meg. Det ble vanskelig for meg å legge på meg, fordi jeg var redd for å bli større enn henne. Nå har jeg to psykologer som heldigvis ikke trigger meg på noen måte. Men hun ene er ganske overvektig, og jeg kjenner at det er vanskelig å snakke om mat, kropp og spising med henne. Jeg føler jeg fornærmer henne hvis jeg f.eks. sier at jeg synes jeg er tykk, for det er jo åpenbart at hun er større enn meg, så da føles det veldig frekt mot henne... Når det skal sies så er jeg egentlig veldig lite opptatt av andres kropp, men akkurat dette med behandlere er litt vanskelig av en eller annen grunn. Anonymkode: a6cd4...ed9 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #63 Del Skrevet 2. august 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: For meg var det veldig positivt. Jeg syns hvertfall det ble veldig ryddig når behandler var en mann og også stor og sterk. Det føles litt hyklerisk hos kvinnelige behandlere på en måte, for vi vet begge at man helst vil være tynn. Ang hun overvektige legen, så er det jo sånn at man er svært psykisk syk når man er innlagt i psykiatrien. Og spiseforstyrrelse er jo ofte en del av noe større. Det å skulle «provosere» noen på den måten at man faktisk drar inn kroppen deres som en indikasjon på hvor god de er i jobben, er milevis unna hva jeg hadde klart på den tiden. Man er redd, forvirret, deprimert og fortvilet. Null selvtillit og man føler seg rett og slett veldig liten i møte med en lukket avdeling. Det er vanskelig å snakke sånn rasjonelt og voksent i en slik situasjon. Anonymkode: 31665...5cd Jeg forstår hva du mener - hadde ikke tenkt på det på den måten, men det er jo et veldig godt og viktig poeng! Takk for svaret. TS Anonymkode: 4a1c1...cc7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #64 Del Skrevet 2. august 2020 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde en psykolog en gang som var på min egen alder, veldig slank og godt trent, og jeg husker det var triggende for meg. Det ble vanskelig for meg å legge på meg, fordi jeg var redd for å bli større enn henne. Nå har jeg to psykologer som heldigvis ikke trigger meg på noen måte. Men hun ene er ganske overvektig, og jeg kjenner at det er vanskelig å snakke om mat, kropp og spising med henne. Jeg føler jeg fornærmer henne hvis jeg f.eks. sier at jeg synes jeg er tykk, for det er jo åpenbart at hun er større enn meg, så da føles det veldig frekt mot henne... Når det skal sies så er jeg egentlig veldig lite opptatt av andres kropp, men akkurat dette med behandlere er litt vanskelig av en eller annen grunn. Anonymkode: a6cd4...ed9 Takk for innspillet! Ja, jeg ser absolutt for meg at dette kan være vanskelig, anonymkode 31665...5cd var inne på noe av det samme over her. Veldig interessant og viktig problemstilling som jeg synes burde tillegges mer fokus. For å være veldig subjektiv mener jo jeg at det ikke er pasientens ansvar å bekymre seg for at behandler/psykolog kan føle seg støtt av noe man sier - det er tross alt deres oppgave å tåle hva det enn måtte være som kommer fra pasienten, unntatt personangrep og vold selvfølgelig. Det sier jo noe om deg og 5cd som personer at dere, til og med i en sårbar tilstand, evner å tenke empatisk overfor behandleren. I mitt hode er dette grunnleggende positivt, men kanskje kontraproduktivt for selve behandlingen? TS Anonymkode: 4a1c1...cc7 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #65 Del Skrevet 2. august 2020 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for innspillet! Ja, jeg ser absolutt for meg at dette kan være vanskelig, anonymkode 31665...5cd var inne på noe av det samme over her. Veldig interessant og viktig problemstilling som jeg synes burde tillegges mer fokus. For å være veldig subjektiv mener jo jeg at det ikke er pasientens ansvar å bekymre seg for at behandler/psykolog kan føle seg støtt av noe man sier - det er tross alt deres oppgave å tåle hva det enn måtte være som kommer fra pasienten, unntatt personangrep og vold selvfølgelig. Det sier jo noe om deg og 5cd som personer at dere, til og med i en sårbar tilstand, evner å tenke empatisk overfor behandleren. I mitt hode er dette grunnleggende positivt, men kanskje kontraproduktivt for selve behandlingen? TS Anonymkode: 4a1c1...cc7 Derfor tenker jeg at behandler må være frempå med en gang og be pasienten si i fra om alt som kan trigge sykdommen og behandlingen, inkludert terapeutens utseende. Om terapeuten skal behandle noen for OCD og selv har et rotete og skittent kontor, så er det jo absolutt fruktbart for behandlingsforløpet at slike ting kommer opp! 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #66 Del Skrevet 2. august 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: 1 time siden, AnonymBruker skrev: For meg var det veldig positivt. Jeg syns hvertfall det ble veldig ryddig når behandler var en mann og også stor og sterk. Det føles litt hyklerisk hos kvinnelige behandlere på en måte, for vi vet begge at man helst vil være tynn. Ang hun overvektige legen, så er det jo sånn at man er svært psykisk syk når man er innlagt i psykiatrien. Og spiseforstyrrelse er jo ofte en del av noe større. Det å skulle «provosere» noen på den måten at man faktisk drar inn kroppen deres som en indikasjon på hvor god de er i jobben, er milevis unna hva jeg hadde klart på den tiden. Man er redd, forvirret, deprimert og fortvilet. Null selvtillit og man føler seg rett og slett veldig liten i møte med en lukket avdeling. Det er vanskelig å snakke sånn rasjonelt og voksent i en slik situasjon. Anonymkode: 31665...5cd 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: jeg tenker at det med å dra inn egne tanker rundt behandlers kropp, og hva som trigger, også kan trigge en skam hos den som søker hjelp En skammer seg for å ha en sykdom og være hjelpetrengende, og man skammer seg for å ha slike tanker om andre. Enda mer skamfullt å si det høyt? Bare mine hypoteser.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silva Pluvialis Skrevet 2. august 2020 #67 Del Skrevet 2. august 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Overvekt/undervekt er ofte en indikasjon på at man ikke er så trygg på seg selv. Anonymkode: 51334...0e8 Ehh? At man er overvektig eller undervektig trenger ikke å ha noe med psykiske lidelser å gjøre. Jeg kjenner flere i begge kategoriene som ikke har psykiske problemer. 13 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #68 Del Skrevet 2. august 2020 For noen år siden gikk jeg til et rådgivningssenter for spiseforstyrrelser hvor alle som jobbet der hadde egenerfaring, men var blitt friske. Min rådgiver var relativt tynn, og dette hang jeg meg veldig opp i. Klarte liksom ikke å fokusere på annet, og den dag i dag har jeg tanker om at vedkommende kanskje ikke var helt frisk på det tidspunktet. Den dag i dag går jeg i poliklinisk behandling og behandleren min er noe overvektig. Jeg synes det er mye bedre, samtidig finner jeg det litt skremmende når det foreslås matvarer som jeg bør prøve og jeg får tanker om at jeg ikke vil bli som vedkommende. Samtidig er behandleren min ekstremt god på å kle seg bra, og ser tilsynelatende ut til å trives med seg selv i sin egen kropp. Forøvrig får jeg slike tanker om alle jeg kjenner, f.eks en tynn venninne som spiser pizza, hvorfor er hun fremdeles tynn? Motsatt av mine overvektige venner, da får jeg tanker om at det er nettopp pizzaen som har gjort dem tykke. Spiseforstyrrelser er noe herk! Anonymkode: 4b277...eb7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #69 Del Skrevet 2. august 2020 (endret) 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: For noen år siden gikk jeg til et rådgivningssenter for spiseforstyrrelser hvor alle som jobbet der hadde egenerfaring, men var blitt friske. Min rådgiver var relativt tynn, og dette hang jeg meg veldig opp i. Klarte liksom ikke å fokusere på annet, og den dag i dag har jeg tanker om at vedkommende kanskje ikke var helt frisk på det tidspunktet. Den dag i dag går jeg i poliklinisk behandling og behandleren min er noe overvektig. Jeg synes det er mye bedre, samtidig finner jeg det litt skremmende når det foreslås matvarer som jeg bør prøve og jeg får tanker om at jeg ikke vil bli som vedkommende. Samtidig er behandleren min ekstremt god på å kle seg bra, og ser tilsynelatende ut til å trives med seg selv i sin egen kropp. Forøvrig får jeg slike tanker om alle jeg kjenner, f.eks en tynn venninne som spiser pizza, hvorfor er hun fremdeles tynn? Motsatt av mine overvektige venner, da får jeg tanker om at det er nettopp pizzaen som har gjort dem tykke. Spiseforstyrrelser er noe herk! Anonymkode: 4b277...eb7 Hvor ofte de spiser Pizza har vel størst betydning her? og hvor flinke de er til å mosjonere. Jeg er glad i mat, men for lite glad i fysisk aktivitet. Det viser seg desverre på vekta. jeg har en venninne som spiser mye junkmat og sjokolade. og er like tynn. Har innsett at hun i det store og hele ikke spiser så mye. Hun spiser ofte, men samtidig lite. Da klarer hun å holde vekta. Endret 2. august 2020 av Pipaluk 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #70 Del Skrevet 2. august 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Bare for å ha det klart, jeg prøver ikke å overbevise noen som helst. Jeg vil bare forsikre meg om at vi forstår hverandre, jeg synes også det skal være lov å være uenig! Jeg mener jo på min side at ting er ganske kompliserte når det kommer til helse. Ikke nødvendigvis når det gjelder kaloriregnestykket, som alle kan så altfor godt, men når det gjelder fysisk helse sett fra et psykisk helse-perspektiv og hvordan tidligere erfaringer har formet dagens person. Her tilsier min erfaring at de som sliter med noe, samme hva det er, ofte trenger å gjennomgå en lang prosess før de kan føle seg bedre med seg selv. Alle overvektige/undervektige kan selvsagt aritmetikken, kaloriunderskudd=vektnedgang og kalorioverskudd=vektøkning, men veien dit virker ikke å være en mirakelkur som er tilbakelagt i løpet av et par dager. Jeg forstår også hva du mener, og jeg prøver bare å forklare litt om hvorfor jeg tror at helse ikke er så "ukomplisert" som det jeg får inntrykk av at du mener det er. PS: Er ikke helsepersonell, bare en nysgjerrig sjel. TS Anonymkode: 4a1c1...cc7 Nå tror jeg vi har misforstått hverandre litt, faktisk! Jeg har ikke sagt at veien mot bedre helse er enkel, det er den absolutt ikke. Det som er enkelt er å se på folk om de er friske eller ikke mtp overvekt. Det jeg mener er at når man selv ikke er frisk, så bør man ikke prøve å gjøre andre friske, for det går ikke, i alle fall for meg. Det at terapeuten selv er i behandling og holder på å bli frisk bryr meg ikke. Han eller hun må allerede være friske når de behandler meg. Liksom, leger med brukne armer opererer ikke. Det et logikken. Man må ta på sin egen oksygenmaske først, deretter hjelpe andre. Anonymkode: 44dce...6a0 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Purple_Pixiedust Skrevet 2. august 2020 #71 Del Skrevet 2. august 2020 Jeg har opplevd å bli trigget av en ganske tynn behandler. Jeg blir trigget av alt mulig da. Med en gang jeg møter noen som er tynnere enn meg, så føler jeg meg for stor. Med en gang jeg møter noen som er store, så blir jeg redd for å bli like stor. Og jeg får sympatitanker, for i mitt hode er det jo helt grusomt å være overvektig. Men det kan jo være vedkommende har det helt fint. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #72 Del Skrevet 2. august 2020 16 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev: Jeg har opplevd å bli trigget av en ganske tynn behandler. Jeg blir trigget av alt mulig da. Med en gang jeg møter noen som er tynnere enn meg, så føler jeg meg for stor. Med en gang jeg møter noen som er store, så blir jeg redd for å bli like stor. Og jeg får sympatitanker, for i mitt hode er det jo helt grusomt å være overvektig. Men det kan jo være vedkommende har det helt fint. Helt enig med deg. Får også noia hvis noen er tynnere enn meg. Og jeg fatter ikke at noen takler en eneste dag som overvektig, selv om jeg vet at høy vekt ikke er så fælt for andre. Anonymkode: 31665...5cd 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #73 Del Skrevet 2. august 2020 1 time siden, Purple_Pixiedust skrev: Jeg har opplevd å bli trigget av en ganske tynn behandler. Jeg blir trigget av alt mulig da. Med en gang jeg møter noen som er tynnere enn meg, så føler jeg meg for stor. Med en gang jeg møter noen som er store, så blir jeg redd for å bli like stor. Og jeg får sympatitanker, for i mitt hode er det jo helt grusomt å være overvektig. Men det kan jo være vedkommende har det helt fint. turde du å si det til behandler? Det kan være bra for prosessen at du sier hvordan du føler det. Kanskje det blir en enda bedre prosess? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Purple_Pixiedust Skrevet 2. august 2020 #74 Del Skrevet 2. august 2020 12 minutter siden, Pipaluk skrev: turde du å si det til behandler? Det kan være bra for prosessen at du sier hvordan du føler det. Kanskje det blir en enda bedre prosess? Jeg gjorde ikke det nei. Det er snart fire år siden. Fungerte ikke så bra med henne generelt sett, men den behandleren jeg har nå fungerer det veldig bra med. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #75 Del Skrevet 2. august 2020 Jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år, og vært svært undervektig, normalvektig og kraftig overvektig. Og har møtt noen psykologer og ernæringsfysiologer, og alle har vært normalvektige, bortsett fra en som var lett overvektig. Og det reagerte jeg ikke noe på. Anonymkode: 98b07...e14 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lill3My Skrevet 2. august 2020 #76 Del Skrevet 2. august 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenkte nettopp på dette. Hva ser en overvektig/undervektig i en normalvektig kropp? Jeg tenker at hvis pasienten er syk nok, er gode rollemodeller, ironisk nok, lite å relatere seg til. En behandler som har en kropp som ligner på pasientens, kan fremstå som mer troverdig og tillitvekkende, fordi pasienten lettere kan identifisere seg med behandler. Anonymkode: 51334...0e8 Har hatt flere runder med anoreksi og alvorlig undervekt. Har truffet helsearbeidere som har vært veldig tynne, og for meg ble det vanskelig da jeg, med anoreksidiagnosen og vektoppgang som mål, skulle veies av noen som selv såg ut til å være i grenseland til undervekt. Å gå oppni vekt og føle at jeg gradvis ble større enn dem og likevel skulle MER opp i vekt var sårt. Når man arbeider med spiseforstyrrelser er det en fordel for både pasient og behandler at behandleren har en sunn og normalvektig (og stabil vekt!!) kropp slik at behandleren ikke skal trenge å tenke at de påverker pasienten i feil retning, og for pasienten ikke skal ha mistanker om at behandleren selv kan ha sf Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #77 Del Skrevet 2. august 2020 12 minutter siden, Lill3My skrev: Har hatt flere runder med anoreksi og alvorlig undervekt. Har truffet helsearbeidere som har vært veldig tynne, og for meg ble det vanskelig da jeg, med anoreksidiagnosen og vektoppgang som mål, skulle veies av noen som selv såg ut til å være i grenseland til undervekt. Å gå oppni vekt og føle at jeg gradvis ble større enn dem og likevel skulle MER opp i vekt var sårt. Når man arbeider med spiseforstyrrelser er det en fordel for både pasient og behandler at behandleren har en sunn og normalvektig (og stabil vekt!!) kropp slik at behandleren ikke skal trenge å tenke at de påverker pasienten i feil retning, og for pasienten ikke skal ha mistanker om at behandleren selv kan ha sf Bør behandlere veies før de starter med terapien? Eller bør de si opp underveis, når kiloene kommer? Blir de gravide, så vil de jo legge på seg. Som noen sier, så kan pasienten trigges uansett behandlers vekt, så vet ikke om det har så stor betydning. Men om man som behandler er veldig tynn selv, så trenger de jo ikke å gå med veldig trange klær, i hvertfall under terapien. Både overvekt og undervekt kan skjules med klær, så det ikke får alt for stort fokus. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #78 Del Skrevet 2. august 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år, og vært svært undervektig, normalvektig og kraftig overvektig. Og har møtt noen psykologer og ernæringsfysiologer, og alle har vært normalvektige, bortsett fra en som var lett overvektig. Og det reagerte jeg ikke noe på. Anonymkode: 98b07...e14 Jeg har aldri møtt flere overvektige helsepersonell, men til dagens dato, aldri en overvektig ernæringsfysiolog. Jeg tror det blir for vanskelig for dem å praktisere om de ikke selv lever som de forkynner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. august 2020 #79 Del Skrevet 2. august 2020 12 minutter siden, Pipaluk skrev: Jeg har aldri møtt flere overvektige helsepersonell, men til dagens dato, aldri en overvektig ernæringsfysiolog. Jeg tror det blir for vanskelig for dem å praktisere om de ikke selv lever som de forkynner. Tror det handler mer om at det yrket tiltrekker seg folk som er særdeles opptatt av riktig kosthold. Tok legestudiet selv, og de første årene var vi felles med de på klinisk ernæringsfysiologi. Og der var det mange nevrotikere med ekstremt sunne matpakker, trente mye og hadde mange tegn på spiseforstyrret atferd. Har tenkt senere hvor absurd det er at disse skal jobbe tett med spiseforstyrrede... Anonymkode: 31665...5cd 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pipaluk Skrevet 2. august 2020 #80 Del Skrevet 2. august 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tror det handler mer om at det yrket tiltrekker seg folk som er særdeles opptatt av riktig kosthold. Tok legestudiet selv, og de første årene var vi felles med de på klinisk ernæringsfysiologi. Og der var det mange nevrotikere med ekstremt sunne matpakker, trente mye og hadde mange tegn på spiseforstyrret atferd. Har tenkt senere hvor absurd det er at disse skal jobbe tett med spiseforstyrrede... Anonymkode: 31665...5cd de får sikkert litt ekstra prestasjonsangst med tanke på den utdannelsen de har. Å bli overvektig må jo føles ille for dem, for de har jo verktøyet som skal til for å få orden på det. Det blir som skomakerens barn. En venninne hadde en mor som var ernæringsfysiolog. Hun hadde en ekstremt sunn og spennende matpakke. Familien var selvfølgelig veldig fysisk aktive. Jeg tror ikke det var mange grandiosa-middager hos dem for å si det sånn. Ikke fikk hun lov til å smake på saft før hun ble seks år. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå