Bør en gå tilbake til jobb om en blir frisk fra ufør?

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Debatten begynner igjen å spore av mot den retningen der man skal mistenkeliggjøre uføre nok en gang ved å konstruere opp "argumenter". Dette har allerede blitt besvart her i tråden.

Hvor "frisk man føler seg" har ingenting med den faktiske helsemessige tilstanden man er i. 

Er du klar over at mange pasienter som blir tvangsinnlagt og tvangsmedisinert mener at de er friske? 

Da hadde man ikke trengt fagpersonnel som psykolog, lege, psykiater ++ om man kunne "diagnostisere seg selv". Og det er dette du og et par andre her i tråden legger opp til. 

Det er ingen andre måter å finne ut av hvor mye man kan jobbe, før man faktisk begynner å jobbe og står i det, så derfor er reglene slik at man bedømmes utifra inntekt og hvor mange år man har tjent over fribeløpet før helle uføregraden faller bort. 

Veien for å prøve seg i noe som helst hindres alltid av to ting: 1) Den faktiske helsetilstanden til den uføre og IKKE hva den uføre "føler seg som" og 2) Det er den potensielle arbeidsgiveren som bestemmer og har alltid det siste ordet. Arbeidsgiveren lager ikke stillinger som passer "deg", men som passer arbeidsgiveren. Skjønner du egentlig dette her? Nemlig at arbeidsgiveren lager IKKE en deltids- eller fulltidsstilling som skal passe den uføre?

Det er en grunn til at staten oppretter stillinger i vernede bedrifter der noen uføre jobber litt ved siden av.  

Selv om man har 20 - 25 år igjen til man blir pensjonist, så er dette ikke noe annet enn teoretisk tid for noen som allerede er ufør og syk. Uføre lever kortere enn vanlige og friske mennesker, og det er ingen garanti for at en ufør kommer til å oppleve pensjonsalderen. 

Som nevnt et annet sted her i tråden, vi lever i et samfunn som sparker og automatiserer bort helt friske mennesker. Det er det teknologien gjør og dette vil skje i enda større grad fremover.

Dine hypoteser er basert på urealistiske scenarioer som ikke er i henhold til hvordan det kapitalistiske samfunnet er bygd opp. 

Så for å oppsummere, hva man mener om ens egen tilstand er null verdt så lenge det ikke kan bekreftes av helse-personnel. Så man kan føle seg så "frisk man ønsker", men dette er en følelse uten verdi i en arbeidssammenheng når man ikke får sjansen til å prøve seg på noe som helst i arbeidssammenheng. Men er man helt fanatisk bestemt på å prøve seg, så er det bare å sende ca 300 søknader rundt i hele landet og håpe på å få en sjanse - så hva er problemet ditt i forhold til dette?

Fasiten om man er frisk nok eller ikke blir til slutt bestemt av hvor mye man eventuelt har tjent etter flere år på rekke og rad (om man får en sjanse på en jobb), før man mister hele uføregraden. Det er en grunn til at denne regelen eksisterer fordi mange helse-personnel vet at de syke som "føler seg friske etter en tid" har massive tendenser til å falle hardt tilbake igjen, spesielt de med psykiske problemer. 

På samme måte som mange med psykiske problemer som har vært tvangsinnlagt tidligere, har en tendens til å gjenta tvangsinnleggelsen eller at de må fortsette å være fulgt opp tett av institusjoner på andre måter. 

Det samme har vi sett hos demente personer. De mener at alt er "greit" og at de er bare "litt forvirret og glemsk" og blir bare progressivt verre og mer aggressive jo lenger tid det går, men de ser ikke dette selv og bortforklarer det på andre måter.

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

La oss da si "er frisk fra ufør" istedenfor å si "føler seg frisk fra ufør" heretter i tråden. Dette for å unngå misforståelser der folk feilaktig prøver seg i jobb, men ikke vet hvor friske de faktisk er.

Noe som den du siterer faktisk presiserer med ordene "er friske" og "som arbeidsføre". For meg kan ikke dette forstås som "føler seg friske, men er ikke det".

Anonymkode: ca286...951

[Grønt blad]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Debatten begynner igjen å spore av mot den retningen der man skal mistenkeliggjøre uføre nok en gang ved å konstruere opp "argumenter". Dette har allerede blitt besvart her i tråden.

Hvor "frisk man føler seg" har ingenting med den faktiske helsemessige tilstanden man er i. 

Er du klar over at mange pasienter som blir tvangsinnlagt og tvangsmedisinert mener at de er friske? 

Da hadde man ikke trengt fagpersonnel som psykolog, lege, psykiater ++ om man kunne "diagnostisere seg selv". Og det er dette du og et par andre her i tråden legger opp til. 

 [..]

Anonymkode: e5ea5...8b9

Mine uthevinger er i fet, rød skrift.

Nå er det faktisk du som sporer av, AnonymBruker ..8b9. Slutt med stråmannsdiskusjon, ikke tillegg meg ting jeg ikke har skrevet! 

Jeg har aldri skrevet noe om de som føler seg friske. Jeg skriver om de som faktisk er arbeidsføre. Er man arbeidsfør, så er det ikke snakk om at man "føler seg frisk", men at man faktisk er frisk. Ja, det finnes faktisk noen som blir arbeidsføre igjen. De er ikke mange, men det er dem denne tråden handler om.

[Grønt blad]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

La oss da si "er frisk fra ufør" istedenfor å si "føler seg frisk fra ufør" heretter i tråden. Dette for å unngå misforståelser der folk feilaktig prøver seg i jobb, men ikke vet hvor friske de faktisk er.

Noe som den du siterer faktisk presiserer med ordene "er friske" og "som arbeidsføre". For meg kan ikke dette forstås som "føler seg friske, men er ikke det".

Anonymkode: ca286...951

Takk! Jeg forstår heller ikke hvordan ordet "arbeidsfør" kan misforstås til "føler seg frisk".

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig, veldig, veldig (ganger tusen) stått i arbeid igjen. Er i dag 80% ufør, og helseplagene gjør 20%-stillingen vanskelig. Hadde jeg blitt bedre, så jeg kunne jobbet mer og gjort arbeidet tilfredsstillende, så ville jeg soleklart gjort det. På sekundet, og med dagens ordninger for å prøve seg i arbeid ville det vært enkelt å falle tilbake på uføren hvis jeg ble dårligere igjen.

Grunnene er mange, fra noe så enkelt som at det står svart på hvitt i papirene fra NAV at man skal si ifra om helsesituasjonen endrer seg, til økonomien som de fleste vet jo er særdeles dårlig når man går på ufør (og kanskje særlig når man er alene). Videre er det stusselig å være begrenset til å være inne i ensomhet så mye (mange, med meg, har sykdom som medfører det), så å kunne få en arbeidsplass å gå til med det sosiale som hører med blir lengtet etter. Stempelet man får av mange i samfunnet som NAV-er er også en del av grunnlaget.

Jeg ser at det kan være problematisk å finne jobb, men det er en annen sak, og ville ikke påvirket mitt ønske om å komme tilbake i ordinær stilling.

Det kan være noen som trives godt med å være uføre, og som ellers i samfunnet er det mange som ikke gjør "som de skal", men det er helt klart og tydelig fra NAV sin side, og sannsynlig lovfestet, at man skal si ifra hvis helsen blir bedre. Jeg liker å gjøre det man skal, jeg hadde slitt kraftig med samvittigheten om jeg gikk rundt og var frisk, og samtidig høstet ufør.

Grunnet vilkårene for å få innvilget ufør så virker det for meg usannsynlig at det gjelder en stor gruppe individer, men det kan jo være at det blir firet på vilkårene. Det skal være et langtidsperspektiv på helsesituasjonen som tilsier at den ikke bedrer seg nevneverdig på minst syv år fremover. Noe som gjør at problemstillingen i tråden egentlig ikke burde være så reel, det er sannsynlig få som blir helt friske etter å ha blitt vurdert til å være mer eller mindre permanent syke.

Kort oppsummert; ja, jeg synes en bør gå tilbake til jobb om man blir frisk, og ja, det kommer jeg selv til å gjøre hvis det skulle bli en realitet for meg.

Anonymkode: 7a043...a57

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man jobbe da. Skal ikke «slå seg til ro» som ufør. Spørsmålet vitner om dårlig arbeidsmoral eller rett og slett latskap. 🤯 Makan!  

Anonymkode: f5c1d...9c8

[AnonymBruker]

2 timer siden, Grønt blad skrev:

Slutt med stråmannsdiskusjon, ikke tillegg meg ting jeg ikke har skrevet! 

Jeg har aldri skrevet noe om de som føler seg friske. Jeg skriver om de som faktisk er arbeidsføre. Er man arbeidsfør, så er det ikke snakk om at man "føler seg frisk", men at man faktisk er frisk. Ja, det finnes faktisk noen som blir arbeidsføre igjen. De er ikke mange, men det er dem denne tråden handler om.

Dette høres ut som enda et oppkonstruert argument fra din side. Du påstår følgende: "Ja, det finnes faktisk noen som blir arbeidsføre igjen" og at de "faktisk er friske".

1) Har du kilder på hvor mange det er snakk om eller er dette bare dine egne fordommer som lager saus av fordommer i hodet ditt? Godt at du innrømmer at det IKKE er mange. Men jeg spør, hvor mange er det, sånn ca? 500 stykker ut av 355.000 ? Du ønsker å forandre regler til det verre for alle 355.000 pga at du ønsker å "ta hardt" hvor mange? 500 individer?

2) Kan du fortelle hvem er det som stadfester følgende utsagn formelt sett når det gjelder diagnose: "Er faktisk frisk"? Er det den uføre selv? Da er man tilbake til selvdiagnostisering, og dette teller absolutt ingenting !

Verken det å "føle seg frisk" eller å "faktisk være frisk" er legitimt, for da er vi tilbake til selvdiagnoser der den uføre tror at de er langt friskere enn de egentlig er. 

Siden du må ha det inn med teskje: Den eneste måten å bevise på om man "faktisk er frisk" etter å ha blitt erklært ufør er hvis man tjener et betydelig beløp flere år etter hverandre.

Du driver og finner opp regler som rett og slett ikke eksisterer.

Den eneste plikten en ufør har er plikt til å si er:

Hvor mye de eventuelt tjener eller kommer til å tjene

Om de endrer sivilstand

Eller om de planlegger en lengre eller permanent flytting til utlandet

 

Man kan også jobbe så mye man vil:

Kombinere arbeid og uføretrygd

Du kan jobbe så mye du har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Les mer om å jobbe ved siden av uføretrygd.

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd

Det er altså opptjent inntekt som til slutt bestemmer om man etterhvert kan regnes som frisk. Det er selvsagt hvis man i det hele tatt greier å komme i en arbeidssituasjon, noe som allerede er blitt forklart godt nok her i tråden av flere debattanter angående hvor vanskelig det er for en ufør å komme seg tilbake i arbeid.

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

[Grønt blad]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som enda et oppkonstruert argument fra din side. Du påstår følgende: "Ja, det finnes faktisk noen som blir arbeidsføre igjen" og at de "faktisk er friske".

1) Har du kilder på hvor mange det er snakk om eller er dette bare dine egne fordommer som lager saus av fordommer i hodet ditt? Godt at du innrømmer at det IKKE er mange. Men jeg spør, hvor mange er det, sånn ca? 500 stykker ut av 355.000 ? Du ønsker å forandre regler til det verre for alle 355.000 pga at du ønsker å "ta hardt" hvor mange? 500 individer?

2) Kan du fortelle hvem er det som stadfester følgende utsagn formelt sett når det gjelder diagnose: "Er faktisk frisk"? Er det den uføre selv? Da er man tilbake til selvdiagnostisering, og dette teller absolutt ingenting !

Verken det å "føle seg frisk" eller å "faktisk være frisk" er legitimt, for da er vi tilbake til selvdiagnoser der den uføre tror at de er langt friskere enn de egentlig er. 

Siden du må ha det inn med teskje: Den eneste måten å bevise på om man "faktisk er frisk" etter å ha blitt erklært ufør er hvis man tjener et betydelig beløp flere år etter hverandre.

Du driver og finner opp regler som rett og slett ikke eksisterer.

[...]

Anonymkode: e5ea5...8b9

 

Igjen driver du med avsporing. At du har lange innlegg, gjør bare avsporingen enda større.  Med "å være frisk" mener jeg "arbeidsfør". Jeg har ikke funnet på en eneste regel.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Grønt blad skrev:

 

Igjen driver du med avsporing. At du har lange innlegg, gjør bare avsporingen enda større.  Med "å være frisk" mener jeg "arbeidsfør". Jeg har ikke funnet på en eneste regel.

Du er den eneste som driver med avsporing og har bare "one-liner" kommentarer å komme med. Tråden sier: "Frisk fra ufør". Jeg spør igjen, hvem er det som bestemmer oppe i hodet ditt at "du" eller TS plutselig er "frisk fra ufør"? Hvem skal erklære denne "statusen"? Ingen, tenker jeg, bortsett fra deg selv, noe som ikke teller noe sted = selvdiagnosering.

Siden du må ha det inn med enda mer teskje:

Ikke-legitime scenarioer

1) "Føler seg frisk" (har ingen inntekt å bevise det med, Lol)

2) Er "frisk fra ufør" (har ingen inntekt å bevise det med, Lol)

Legitime scenarioer (Se link)

1) Du begynner å tjene penger, faktisk inntektsgivende arbeid over flere år, av stort nok omfang. Se link i det forrige innlegget mitt.  Jeg trenger vel ikke å redegjøre for hva inntektsGIVENDE arbeid betyr? Arbeid du får betalt for. Dette er den eneste legitime måten å BEVISE på at man liksom er "frisk fra ufør".

 

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Du driver og finner opp regler som rett og slett ikke eksisterer.

Den eneste plikten en ufør har er plikt til å si er:

Dette er jo direkte feilinformasjon.

Folketrygdeloven § 21-3, dreier seg om medlemmets opplysningsplikt:

Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_8-1#§21-3

Videre er det mer definerte plikter, som blant annet står i vedtaket du får fra NAV. Der har de lagt frem flere situasjoner hvor du har plikt til å melde ifra, basert på denne paragrafen.

Anonymkode: 7a043...a57

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo direkte feilinformasjon.

Folketrygdeloven § 21-3, dreier seg om medlemmets opplysningsplikt:

Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.

Anonymkode: 7a043...a57

Det jeg har sagt er IKKE feil noe sted. 

Pliktene en har står klart på NAV sin side. Når du henviser til "å kunne kontrollere ytelsens størrelse", så er det nettopp det jeg har nevnt. 

Man plikter til:

1) Opplyse hvor mye man har tjent eller planlegger å tjene (her slår ytelseskontroll og størrelse inn, nemlig at ytelsen reduseres om man tjener over fribeløpet).

2) Opplyse om sivilstand (samboer, gift). (Det samme som over, ytelsens størrelse reduseres når man tross alt bor sammen med noen)

3) Flytter permanent eller over lengre tid til utlandet (Igjen, ytelsens størrelse og kontroll slår inn her).

Siden du ser tungt for å lese det som gjelder uføre spesifikt:

Kombinere arbeid og uføretrygd

Du kan jobbe så mye du har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Les mer om å jobbe ved siden av uføretrygd.

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/jobbe-ved-siden-av-uforetrygd

Jeg gjentar fakta for deg igjen: Den eneste, legitime måten å vite om man er blitt "frisk fra ufør" er hvis man greier å bevise dette ved å jobbe i flere år på rekke og rad med en inntektsgivende inntekt å vise til - som er av stort nok omfang, som regel over fribeløpet.

Det du har linket til er generell "opplysningsplikt til Folketrygdens medlemmer" og mange flere enn kun uføre er folketrygdens medlemmer.

NAV spesifiserer selv at ulik meldeplikt gjelder for forskjellige ytelser.

Jeg siterer / limer inn fra NAV sin nettside:

Dette er situasjoner som kan påvirke utbetalingen din:

• du begynner å tjene mer eller mindre enn du tidligere har oppgitt til NAV. Mottar du pensjon eller uføretrygd, kan også inntekten til ektefelle/samboer/partner ha betydning for din utbetaling.
• det skjer endringer i sivilstatusen din, som inngåelse og opphør av ekteskap, partnerskap og samboerforhold, eller partner/ektefelle/samboer dør.
• familiesituasjonen din endrer seg ved at du får barn, et barn flytter eller forsørgelse opphører.
• du planlegger et opphold i eller flytting til utlandet

Reglene for hvilke endringer du skal melde fra om, er avhengig av hvilken ytelse eller stønad du mottar. Hvis du er usikker på om endringen vil virke inn på utbetalingen din, kan du lese mer i vedtaksbrevet du har fått fra oss.

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/om-nav/relatert-informasjon/du-har-plikt-til-a-gi-nav-riktige-opplysninger

Så jeg spør IGJEN: Hvem er det som plutselig skal fastslå denne nye teoretiske statusen at man er "frisk fra ufør" ? Savner fortsatt svar på dette jeg. Venter også på svar angående hvor mange er det som liksom blir "helt friske fra ufør". Rart at ingen har linker å komme med. 

Så jeg gjentar igjen: Er man ufør, så har man blitt avklart av kompetent helsepersonell. Det finnes ikke måter å gjøre seg selv "frisk fra ufør". Den eneste måten å bevise dette på er gjennom selvvalgt aktivitet som heter JOBB OG LØNN. Eller har du fortsatt problemer med å forstå dette? Altså, du trenger inntektsgivende arbeid. Det er KUN inntektsgivende arbeid man MÅLES utifra når det gjelder redusering av uføretrygd og etterhvert reduseringen av uføregraden hvis man tjener såpass over fribeløpet i flere år på rad.

Enda en sitat:

Fjernet fare for revurdering av uføregraden: Tidligere kunne man risikere å få redusert uføregraden dersom man jobbet mer enn inntektsgrensen, men NAV skal ikke lenger revurdere denne.

https://www.arbeidslivet.no/Velferd/Sosialpolitikk/Tall-og-fakta-om-ufore-og-uforetrygd/

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal man jobbe da. Skal ikke «slå seg til ro» som ufør. Spørsmålet vitner om dårlig arbeidsmoral eller rett og slett latskap. 🤯 Makan!  

Anonymkode: f5c1d...9c8

Spørsmålet vitner slett ikke om noe slikt, men reiser debatt rundt et viktig tema.

Det er kanskje ikke så selvfølgelig som du tror, at dem det er snakk om gjør dette.

Anonymkode: ca286...951

[Loff77]

På 25.5.2020 den 20.51, AnonymBruker skrev:

Ja om personen vil jobbe, er jo saken klar. Men om denne ikke vil, er det da ok å ikke si/gjøre noe med det?

Anonymkode: ca286...951

Er aldri ok og ikke jobbe når man kan, det kalles svindel og snylting på alle oss andre. Desverre er det mange som tenker som deg

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er den eneste som driver med avsporing og har bare "one-liner" kommentarer å komme med. Tråden sier: "Frisk fra ufør". Jeg spør igjen, hvem er det som bestemmer oppe i hodet ditt at "du" eller TS plutselig er "frisk fra ufør"? Hvem skal erklære denne "statusen"? Ingen, tenker jeg, bortsett fra deg selv, noe som ikke teller noe sted = selvdiagnosering.

Siden du må ha det inn med enda mer teskje:

Ikke-legitime scenarioer

1) "Føler seg frisk" (har ingen inntekt å bevise det med, Lol)

2) Er "frisk fra ufør" (har ingen inntekt å bevise det med, Lol)

Legitime scenarioer (Se link)

1) Du begynner å tjene penger, faktisk inntektsgivende arbeid over flere år, av stort nok omfang. Se link i det forrige innlegget mitt.  Jeg trenger vel ikke å redegjøre for hva inntektsGIVENDE arbeid betyr? Arbeid du får betalt for. Dette er den eneste legitime måten å BEVISE på at man liksom er "frisk fra ufør".

 

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

Artig fremstilling. Så om en ufør da friskner til og velger å bruke kroppen sin på hobbyer, selv krevende sådanne, slappe av og bare leve livet, er altså på ingen måte denne frisk igjen siden h*n ikke har inntektsgivende arbeid. Selv om denne bare har valgt det vekk.

Selv om personen selv hardnakket påsto at denne var seg selv igjen, er h*n altså å regne som fortsatt ufør.

Da er det altså ens moral som bestemmer om en er ufør. Friskner en til og velger å gi blaffen i jobb, er man fortsatt ufør. Velger man å jobbe i åresvis i samme situasjon, er man altså frisk.

Dette var svært, svært interessant

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Loff77 skrev:

Er aldri ok og ikke jobbe når man kan, det kalles svindel og snylting på alle oss andre. Desverre er det mange som tenker som deg

Hvordan tenker så jeg? Siden du åpenbart vet det?

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Artig fremstilling. Så om en ufør da friskner til og velger å bruke kroppen sin på hobbyer, selv krevende sådanne, slappe av og bare leve livet, er altså på ingen måte denne frisk igjen siden h*n ikke har inntektsgivende arbeid. Selv om denne bare har valgt det vekk.

Selv om personen selv hardnakket påsto at denne var seg selv igjen, er h*n altså å regne som fortsatt ufør.

Da er det altså ens moral som bestemmer om en er ufør. Friskner en til og velger å gi blaffen i jobb, er man fortsatt ufør. Velger man å jobbe i åresvis i samme situasjon, er man altså frisk.

Dette var svært, svært interessant

Anonymkode: ca286...951

Det som er artig er at jeg hadde rett hele tiden. Du som TS startet "mykt" før fordommene mot uføre tyter nå ut i alle retninger.

Og jeg hadde igjen rett når det gjelder juridisk lov og regler. Hva du måtte mene er "svært interessant" er totalt irrelevant. Faktumet er at du oppkonstruerte et "wannabe" argument der man angivelig kan "gjøre seg selv frisk fra ufør", men du kan ikke det, for det står ikke noe sted i loven. 

På samme måte som man ble ufør på grunn av inntektsBORTFALL - og dermed syk - så må man også bevise med inntektsGIVENDE arbeid at man er frisk. 

Du kan påstå hardnakket whatever the F#CK du vil. NAV kommer bare til å si til deg: Om du mener at du er frisk, gå og finn jobb og bevis det med inntektsgivende arbeid og først da reduseres trygden din. Sånn er loven. Før man ble avklart ufør, så måtte man gjennom litt av en brutal prosess i årevis og man har blitt avklart at man er syk og ufør av kompetent fagpersonell. Da er du altså AVKLART, og NAV er egentlig "ferdig" med deg. 

Det er for vi har ordtaket: "Lettere sagt enn gjort". Er du liksom frisk, ifølge deg selv? No problem, bevis det med inntektsgivende arbeid. Dette gjelder begge veier. Det nytter ikke å komme og si at man er syk, så får man ufør. Det trengs skikkelig vurdering og bevis med diagnoser.

Som ufør har man rett til å drive med hobbyer, reiser verden rundt og ta ferie. Jøss, ble du sjokkert nå? Du vil ha alle uføre ned i kjelleren og låst bort, ikke sant?

Som ufør har man også rett til å studere - ja, til og med få stipend i kombinasjon med uføretrygd om man låner for ett semester per år og har samtidig mindre enn 283.000 kr brutto i uføretrygd i året.

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/utdanning-i-norge/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/Trygd/trygdeytelser-med-lavere-fribelop-enn-person--og-kaiptalinntekt/

Jeg har også meninger angående hva som er "svært interessant", men det betyr ikke at de er loven, slik du prøver å fremstille dine argumenter når det gjelder det "å friskne til fra ufør". Du kan ikke diagnostisere deg selv og en arbeidssituasjon er helt forskjellig fra f eks hobby. En arbeidssituasjon krever effektivitet og tempo hele veien, med klare mål og resultater på arbeidsoppgavene til bestemte tidspunkt som ofte er svært lite fleksible. Dette er fundamentalt forskjellig fra en hobby, som man kan aldri drite hardt i og bare ta pause når man så enn måtte ønske det. 

Og jeg synes også at det er interessant når noen får 400.000 kr brutto ufør i året (eller mer med private forsikringer) - de trenger iallfall IKKE å jobbe, hvorfor skulle de det? Mens det er altså de på minimumsats som må desperat presse seg og søke 300 stillinger fordi man ikke kan ha et verdig liv med ufør på minimumsats når man må betale full pris for alt og de risikerer å bli enda sykere enn de allerede er.

Jeg synes også at det er interessant at man man jobbe når man er frisk som en idiot og kjøre seg selv ned i dass med vilje og tjene minst 600.000 kroner, for å så kollapse og få 600.000 kroner i løpet av 1 år på sykemelding og ellers opparbeide langt bedre beregningsgrunnlag for andre ordninger. Men det er bare sånn det er - det er fullt lov å kjøre seg selv ned i dass helsemessig med å jobbe for mye til man tjener 600.000, slik at man kan bli syk det neste året med 600.000 kr også.

Jeg synes også at det er totalt kvalmt at jeg nesten spyr ukontrollert når jeg ser at de rike som har massevis av penger, får enda mer penger og skattelettelser fra høyresiden, mens det kuttes over hele linja hos de aller mest sårbare i samfunnet. Svært interessant når man altså skal motivere de rike ved å gi dem enda mer penger, samtidig som man skal motivere de fattige ved å ta enda mer fra dem. Svært interessant, det ja!

Du burde ha merket tråden din med "filosofisk debatt" og nå bruker jeg et pent uttrykk, vel å merke. 

Nå er jeg ferdig med denne oppkonstruerte debatten som ikke har juridisk hjemmel noe sted, så får du filosofere videre med dine fordommer mot uføre, men jeg har fastslått og vist ved flere anledninger at det er ikke noe som heter "friske til fra ufør = frisk" og whatever. Det kan bare bli bevist med inntektsgivende arbeid - ferdig med saken. 

 

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er artig er at jeg hadde rett hele tiden. Du som TS startet "mykt" før fordommene mot uføre tyter nå ut i alle retninger.

Og jeg hadde igjen rett når det gjelder juridisk lov og regler. Hva du måtte mene er "svært interessant" er totalt irrelevant. Faktumet er at du oppkonstruerte et "wannabe" argument der man angivelig kan "gjøre seg selv frisk fra ufør", men du kan ikke det, for det står ikke noe sted i loven. 

På samme måte som man ble ufør på grunn av inntektsBORTFALL - og dermed syk - så må man også bevise med inntektsGIVENDE arbeid at man er frisk. 

Du kan påstå hardnakket whatever the F#CK du vil. NAV kommer bare til å si til deg: Om du mener at du er frisk, gå og finn jobb og bevis det med inntektsgivende arbeid og først da reduseres trygden din. Sånn er loven. Før man ble avklart ufør, så måtte man gjennom litt av en brutal prosess i årevis og man har blitt avklart at man er syk og ufør av kompetent fagpersonell. Da er du altså AVKLART, og NAV er egentlig "ferdig" med deg. 

Det er for vi har ordtaket: "Lettere sagt enn gjort". Er du liksom frisk, ifølge deg selv? No problem, bevis det med inntektsgivende arbeid. Dette gjelder begge veier. Det nytter ikke å komme og si at man er syk, så får man ufør. Det trengs skikkelig vurdering og bevis med diagnoser.

Som ufør har man rett til å drive med hobbyer, reiser verden rundt og ta ferie. Jøss, ble du sjokkert nå? Du vil ha alle uføre ned i kjelleren og låst bort, ikke sant?

Som ufør har man også rett til å studere - ja, til og med få stipend i kombinasjon med uføretrygd om man låner for ett semester per år og har samtidig mindre enn 283.000 kr brutto i uføretrygd i året.

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/utdanning-i-norge/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/Trygd/trygdeytelser-med-lavere-fribelop-enn-person--og-kaiptalinntekt/

Jeg har også meninger angående hva som er "svært interessant", men det betyr ikke at de er loven, slik du prøver å fremstille dine argumenter når det gjelder det "å friskne til fra ufør". Du kan ikke diagnostisere deg selv og en arbeidssituasjon er helt forskjellig fra f eks hobby. En arbeidssituasjon krever effektivitet og tempo hele veien, med klare mål og resultater på arbeidsoppgavene til bestemte tidspunkt som ofte er svært lite fleksible. Dette er fundamentalt forskjellig fra en hobby, som man kan aldri drite hardt i og bare ta pause når man så enn måtte ønske det. 

Og jeg synes også at det er interessant når noen får 400.000 kr brutto ufør i året (eller mer med private forsikringer) - de trenger iallfall IKKE å jobbe, hvorfor skulle de det? Mens det er altså de på minimumsats som må desperat presse seg og søke 300 stillinger fordi man ikke kan ha et verdig liv med ufør på minimumsats når man må betale full pris for alt og de risikerer å bli enda sykere enn de allerede er.

Jeg synes også at det er interessant at man man jobbe når man er frisk som en idiot og kjøre seg selv ned i dass med vilje og tjene minst 600.000 kroner, for å så kollapse og få 600.000 kroner i løpet av 1 år på sykemelding og ellers opparbeide langt bedre beregningsgrunnlag for andre ordninger. Men det er bare sånn det er - det er fullt lov å kjøre seg selv ned i dass helsemessig med å jobbe for mye til man tjener 600.000, slik at man kan bli syk det neste året med 600.000 kr også.

Jeg synes også at det er totalt kvalmt at jeg nesten spyr ukontrollert når jeg ser at de rike som har massevis av penger, får enda mer penger og skattelettelser fra høyresiden, mens det kuttes over hele linja hos de aller mest sårbare i samfunnet. Svært interessant når man altså skal motivere de rike ved å gi dem enda mer penger, samtidig som man skal motivere de fattige ved å ta enda mer fra dem. Svært interessant, det ja!

Du burde ha merket tråden din med "filosofisk debatt" og nå bruker jeg et pent uttrykk, vel å merke. 

Nå er jeg ferdig med denne oppkonstruerte debatten som ikke har juridisk hjemmel noe sted, så får du filosofere videre med dine fordommer mot uføre, men jeg har fastslått og vist ved flere anledninger at det er ikke noe som heter "friske til fra ufør = frisk" og whatever. Det kan bare bli bevist med inntektsgivende arbeid - ferdig med saken. 

 

 

Anonymkode: e5ea5...8b9

Enda mer interessant. Jeg opprettholder da det jeg konkluderte med sist, at du mener da at en kun er frisk om en velger å ta inntektsgivende arbeid. Om en da velger vekk dette, er en fortsatt ufør.

Dette er et faktum du selv har etablert i tråden

Person A føler seg frisk etter en tid på ufør og går i jobb igjen. Person A vil da motta lønn og på sikt miste uføretrygd og grad.

Person A føler seg frisk og velger vekk jobb. H*n syns h*n har det greit nok. Personen fortsetter å være ufør til pensjonsalder.

Samme person, kun moral avgjør da om denne er ufør eller ikke. Med dine ord.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

23 timer siden, Grønt blad skrev:

 

Igjen driver du med avsporing. At du har lange innlegg, gjør bare avsporingen enda større.  Med "å være frisk" mener jeg "arbeidsfør". Jeg har ikke funnet på en eneste regel.

Den du siterer mener at bare langvarig jobb etter/under uføretrygd beviser at denne er frisk igjen.

Om personen skulle velge å ikke jobbe, selv om denne er frisk, tas ikke hensyn til. Da er h*n fortsatt ufør.

En svært merkelig påstand.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

Man skal selvfølgelig ikke å gå tilbake til en jobb, dersom man blir frisk. Istedet bør heller reise til Spania og bosette seg der.

Anonymkode: 90e43...f4c

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal selvfølgelig ikke å gå tilbake til en jobb, dersom man blir frisk. Istedet bør heller reise til Spania og bosette seg der.

Anonymkode: 90e43...f4c

Dette er det nok også noen som gjør. En stor andel av dem som bor der er veldig oppegående.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det nok også noen som gjør. En stor andel av dem som bor der er veldig oppegående.

Anonymkode: ca286...951

Det er akkurat det man skal gjøre også. Det er den norske drømmen.

Anonymkode: 90e43...f4c