Bør en gå tilbake til jobb om en blir frisk fra ufør?

[AnonymBruker]

Om en person friskner til etter 5-6 år på uføretrygd, bør denne da gå tilbake til jobb? Om en er 40-45 år.

Eller er det greit at denne slår seg til ro med tilværelsen og heller jobber litt sporadisk og litt frivillig?

Går dette på hva en vil selv eller hva en skal/bør?

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

Altså.. 😳 Selvsagt bør man jobbe om man blir frisk. Men tror nok dessverre det er endel slike tilfeller ja. 

Anonymkode: b739a...0c5

[Snop]

Tja, greit og greit, jeg tror i hvert fall at noen rundt deg hadde stusset på at du var 100% frisk (så sant du var det) så mulig det hadde stoppet seg selv ved at noen sa fra til NAV. 

 

[AnonymBruker]

Ja, hvis noen vil ha deg. Er nok mange som er ganske uinteresserte for arbeidsgivere med et stort sykdomsrelatert CV-hull.

Anonymkode: 9b45b...4c5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså.. 😳 Selvsagt bør man jobbe om man blir frisk. Men tror nok dessverre det er endel slike tilfeller ja. 

Anonymkode: b739a...0c5

Ja. Det kan jo være at personen har lært seg å leve med å stå utenfor arbeidslivet og trives nå med det.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

Hvis jeg blir så frisk at jeg er i stand til å jobbe, så kommer jeg til å gjøre alt jeg kan for å få meg en jobb. For det er ingen ting jeg heller vil enn å delta i samfunnet!

Men jeg håper at de rundt meg ikke sender inn melding til nav hvis jeg tilfriskner men likevel ikke vil være i stand til å jobbe. For det er stor forskjell på tilfriskning, og det å være så frisk at man kan jobbe. Man skal være forsiktig med å dømme.

Anonymkode: b1417...0a9

[AnonymBruker]

Selvsagt går man tilbake til jobb. Det er ingenting annet jeg ønsker. Jeg jobber med å trappe opp til 60 prosent jobb nå. (er 50 prosent ufør) håper på å være uavhengig av Nav om maks 7 år. Du er merkelig om du oppriktig  ikke ønsker å være en bidragsyter til samfunnet hvis du kan. 

Ufør er et gode som ikke skal utnyttes. Jeg har trengt 50 prosent trygd i noen år, men nå har jeg mer kapasitet og trapper derfor opp jobben. Det skulle bare mangle. Det er andre sine skattepenger jeg mottar. Jeg gleder meg til å bidra fult og helt til felleskapet selv om jeg vet det vil ta tid. 

Anonymkode: b7e72...db6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Snop skrev:

Tja, greit og greit, jeg tror i hvert fall at noen rundt deg hadde stusset på at du var 100% frisk (så sant du var det) så mulig det hadde stoppet seg selv ved at noen sa fra til NAV. 

 

Ja, en kunne neppe si det. Da hadde man nok fort fått pes...

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvis noen vil ha deg. Er nok mange som er ganske uinteresserte for arbeidsgivere med et stort sykdomsrelatert CV-hull.

Anonymkode: 9b45b...4c5

Dette kan være et stort problem. En måtte kanskje startet i det små og jobbe seg oppover igjen.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg blir så frisk at jeg er i stand til å jobbe, så kommer jeg til å gjøre alt jeg kan for å få meg en jobb. For det er ingen ting jeg heller vil enn å delta i samfunnet!

Men jeg håper at de rundt meg ikke sender inn melding til nav hvis jeg tilfriskner men likevel ikke vil være i stand til å jobbe. For det er stor forskjell på tilfriskning, og det å være så frisk at man kan jobbe. Man skal være forsiktig med å dømme.

Anonymkode: b1417...0a9

Ja om personen vil jobbe, er jo saken klar. Men om denne ikke vil, er det da ok å ikke si/gjøre noe med det?

Anonymkode: ca286...951

[Snop]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en kunne neppe si det. Da hadde man nok fort fått pes...

Anonymkode: ca286...951

Ja, og jeg kan ikke se for meg at jeg hadde klart å holde det skjult for alle rundt meg. Spesielt siden venner ofte spør hvordan det går med helsa osv. Da måtte jeg rett og slett løyet til dem resten av livet, og det i seg selv tenker jeg at gjør det hele ganske feil  

[AnonymBruker]

Ja. 
og skulle man bli for syk til å jobbe etter noen år så har man uføretrygden å falle tilbake på.

Anonymkode: fe7f2...e5e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snop skrev:

Ja, og jeg kan ikke se for meg at jeg hadde klart å holde det skjult for alle rundt meg. Spesielt siden venner ofte spør hvordan det går med helsa osv. Da måtte jeg rett og slett løyet til dem resten av livet, og det i seg selv tenker jeg at gjør det hele ganske feil  

Ja.... Om en ikke ville tilbake i jobb, måtte en nok ha spilt spillet resten av livet. Dette er nok lettere for dem med usynlige sykdommer.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. 
og skulle man bli for syk til å jobbe etter noen år så har man uføretrygden å falle tilbake på.

Anonymkode: fe7f2...e5e

Sant. Men om en er akterutseilt i jobbsammenheng og trives som ufør, ser jeg jo at det kan friste.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om en person friskner til etter 5-6 år på uføretrygd, bør denne da gå tilbake til jobb? Om en er 40-45 år.

Eller er det greit at denne slår seg til ro med tilværelsen og heller jobber litt sporadisk og litt frivillig?

Går dette på hva en vil selv eller hva en skal/bør?

Anonymkode: ca286...951

Tror ikke jeg ville hatt folk med den innstillingen i jobb, dersom jeg var en arbeidsgiver. 

Anonymkode: 811e6...5ca

[AnonymBruker]

Her er det en forskjell på å «friskne til» å det å bli 100% frisk da. Og husk at mennesker kan fremstå som helt friske og fungere tilsynelatende bra i hverdagen - men på tross av dette ikke klare å ha en fast jobb (av mange årsaker). 

Anonymkode: fbbe4...aba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke jeg ville hatt folk med den innstillingen i jobb, dersom jeg var en arbeidsgiver. 

Anonymkode: 811e6...5ca

Innstilling? Om personen valgte å jobbe er det jo greit? Jeg lurte på om det er ok å velge å ikke jobbe. Da ser jo aldri arbeidsgiveren h*n  uansett.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her er det en forskjell på å «friskne til» å det å bli 100% frisk da. Og husk at mennesker kan fremstå som helt friske og fungere tilsynelatende bra i hverdagen - men på tross av dette ikke klare å ha en fast jobb (av mange årsaker). 

Anonymkode: fbbe4...aba

Ja, disse med usynlig sykdom. Der må man ta dem på ordet at de er syke. Med fysisk sykdom ser man det jo oftere selv.

Anonymkode: ca286...951

[AnonymBruker]

Hvis man får uføre så antar leger at man ikke blir frisk. Så jeg hadde sagt at det beste er å trappe forsiktig opp og se det ann. Det er bedre at man jobber litt og fungerer greit enn man går på en smell og trenger mer oppfølging og hjelp. 

Jeg er frisk forresten. 

Anonymkode: 0455c...158

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen nå. Jeg er ufør pga ME. Er etter mange år som syk blitt mer eller mindre frisk av ME-en. Men... det er så mye mer som må på plass før jeg kan søke jobb: kroppen må trenes opp etter mange års inaktivitet. Har ikke muskler eller fett på kroppen. Psyken må på plass etter så mange år med en forferdelig sykdom. Hjernen må begynne å brukes etter å ha vært i tåka i mange år. Selvbildet er på bunn. jeg er også livredd for å bli syk igjen. Det handler ikke om å «falle tilbake på uføretrygd» men å gå fra grei livskvalitet til elendig fordi jeg kanskje ikke tålte jobben. Så frykten for å bli syk (som er veldig reellt mtp hvor syk jeg har vært) er vel det som holder meg mest igjen. 
 

(Før jeg ble syk elsket jeg arbeidslivet og fikk «kjærlighetssorg» da jeg ikke kunne jobbe mer..)

Anonymkode: 535c5...796