Hvordan greier folk å bli over 100kg?!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Haimlich skrev:

?

Jeg mener ikke selv jeg ser ut som en av de på My 600 lb Life, nei. Jeg synes ikke jeg ser så innmari tjukk ut. Er ganske fornøyd med meg selv, og trenger ingen andre til å få meg til å føle meg værre.

poenget mitt var at, dette er meg, sånn ser jeg ut. Og min mor er sånn ca det samme, enda hun veier 15 kg mindre. Vi er forskjellige

Jeg forstår bare ikke innlegget ditt. Hvordan er det relevant for hva TS spør om? Hun er mer interessert i hvordan du kom deg opp i 98kg. Forøvrig flott du er fornøyd med deg selv tross sykelig fedme.

Anonymkode: 59430...f5d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Haimlich skrev:

?

Jeg mener ikke selv jeg ser ut som en av de på My 600 lb Life, nei. Jeg synes ikke jeg ser så innmari tjukk ut. Er ganske fornøyd med meg selv, og trenger ingen andre til å få meg til å føle meg værre.

poenget mitt var at, dette er meg, sånn ser jeg ut. Og min mor er sånn ca det samme, enda hun veier 15 kg mindre. Vi er forskjellige

flott at du er fornøyd, men synd når det der er blir sett på som normalt og ikke som overvekt, noe det faktisk er.

Anonymkode: 926dd...a8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Skal godt gjøres at et menneske har 100 kg fett på kroppen, ref at du skriver "kvinner med 100 kg fett"
2. Det er ikke noe poeng å forklare deg hvorfor mennesker kan bli over 100 kg, mitt inntrykk er at intelligensen din er såpass lav at du ikke vil skjønne det uansett

Anonymkode: af85b...a50

Enig i det du skriver. Dessuten så kan man slanke seg om man er overvektig, å mangle intelligens derimot er det værre og gjøre noe med ts...

Anonymkode: f38c7...f51

[AnonymBruker]

Jeg er 180 cm og veier ca 98 kg. Jeg elsker godteri, i dag har jeg spist 200 gram sjokolade, en pose 200 gram gelegodt og en pose snack chips 180 gram. Dette kan jeg spise hver eneste dag i tillegg til mat. Spiser riktignok ikke mye mat i tillegg. Jeg går tur et par ganger i uken, ellers mye i ro. Det skal sies at når jeg dropper godis raser jeg ned i vekt, sist ned 6 kg på 2-3 uker. Problemet er at jeg klarer ikke å spise bare litt godis, og da blir valget å bli feit eller å være slank og ikke kose meg. Jeg prøver å holde meg til godis i helgene, mens sklidd ut i corona tiden.

Anonymkode: b4ebf...166

[Sokkar]

Tja.... Når jeg blir gravid skjer det noe med kroppen. Den lagrer til den store gullmedalje. 12 uker på veg = 12 kg opp. Nå er jeg i uke 30, har lagt på meg 20 kg. 

Heldigvis har jeg litt for lav bmi til vanlig, så det ser ikke krise ut.. Men det finnes nok mennesker som lagrer fett i den grad jeg gjør i svangerskapet, men uten å ha kontroll på det. For det har jeg virkelig ikke. Og mengden jeg spiser henger ikke sammen med vekten jeg går opp. 

[Haimlich]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår bare ikke innlegget ditt. Hvordan er det relevant for hva TS spør om? Hun er mer interessert i hvordan du kom deg opp i 98kg. Forøvrig flott du er fornøyd med deg selv tross sykelig fedme.

Anonymkode: 59430...f5d

Jeg har alltid vært mer kraftig, så har ingen klar fasit om hvordan man plutselig ender opp der. Hadde jeg vært i mer aktivitet, så hadde jeg kanskje vært det en ser som sosialt akseptert

[Haimlich]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

flott at du er fornøyd, men synd når det der er blir sett på som normalt og ikke som overvekt, noe det faktisk er.

Anonymkode: 926dd...a8c

I know. Jeg er sykelig overvektig, og har begynt å gå ned i vekt. Gikk ned 3 kg forrige uke. Og det er ikke fordi jeg ikke trives, men jeg vet det kan plage meg om kanskje tjue år. Så derfor tar jet grep nå

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi. Det var lite

Anonymkode: bd858...04a

Hvis man ikke er så høy så er det faktisk ikke så lite. Spiser lignende selv, 157 cm og bmi på ca. 21. 

Anonymkode: 47305...6f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS. Jeg er 162 så er ikke dverg, og har også bmi på 22,5 som er midt på normalvekt. Bare lurer på hva de spiser egentlig. Hvis de faktisk spiser normalt sunt og trener, og likevel veier 100kg skjønner jeg at det ikke er noe å gjøre med. Men ser mange som umulig kan spise normalt sunt. Det jeg synes er trist er at overvekt er den nye normalen!

Anonymkode: 926dd...a8c

Du er ikke mange cm unna dverg... 

Anonymkode: 3ede7...b6c

[AnonymBruker]

Ingen problem,veier 120kg.  Alltid vært kraftig,er ikke sånn at jeg ble tjukk i går.Gått ned 40kg i vekt 2 ganger,aldri vært så deprimert som da. 

Går sakte,gradvis opp i vekt. Lagt på meg ca 3kg i året etter sist graviditet.jobber 100%fysisk tung jobb.  Går hele dagen, sliten fysisk etter jobb og små barn. Spiser kanskje hamburger 1 gang i måneden, ellers vanlig mat. Men liker god og ordentlig middager,ikke pose suppe. Lager mye mat fra bunnen av. Holder meg stabil feit...

Det mest fascinerende er at vekten min er mest et problem for andre rundt meg,men ikke for meg. Jeg er en livsnyter og har det egentlig ikke så verst.

Ellers er jeg trygg på meg selv,går på stranda,svømmehallen osv. Har folk problemer med det, får dem lukke øya å snu seg. Lever bare 1 gang,og jeg trives ikke med kjip mat,løpe maraton i oppoverbakker. Da tar jeg heller med meg hunden min på vanlig skogstur.

Folk må begynne å tenke på seg selv,ikke bry deg med hvordan andre ser ut. Utrolig irriterende med sånne folk. 

Anonymkode: e018a...2e1

[SPOCA]

Dette blir diskutert ved jevne og ujevne mellomrom, så jeg repeterer kun det jeg har skrevet før (med noen endringer). 

Når jeg leser slike tråder, tenker jeg i mitt stille sinn; ville du sagt det samme til en anorektiker? Hvordan klarer man å veie så lite? Forstår man ikke at det gjerne er et sammensatt problem? 

Tror du virkelig, helt seriøst ts, at noen ønsker å være feite eller store? (Altså, det kan godt hende noen faktisk vil det, men utifra det jeg har sett og blitt fortalt av andre jeg har snakket med, er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med).

Jeg veide 166 kg på et tidspunkt. Tror du virkelig det var noe jeg ville selv? Sånn helt seriøst? Ingenting forundrer meg lenger, dette er det jeg vil kalle toppen av ignoranse.

Jeg er i dag over 80 kg lettere, så jeg vet jo godt hvordan det er å være på begge sider (skal sies, jeg har fremdeles noen kilo igjen, men er altså ikke i nærheten av der jeg var).

Uansett, de færreste som blir feite/store/overvektige - kall det hva det vil, vil sjelden bli slik selv. Det har flere forklaringer. Og før man beskylder meg for å komme med unnskyldninger; nei, det er ikke unnskyldninger. Det er forklaringer. Ja, man spiser for mye, man legger på seg - man blir overvektig/feit/whatever. Greit nok.

Men spørsmålet man bør stille er ikke hvordan man blir slik, eller hvorfor man tillater seg å bli så feit, men heller: hva er årsaken til at man blir overvektig? Det handler ikke om å "tillate seg" eller å "greie å bli", det handler om å se på bakgrunnen. De aller fleste som spiser for mye har gjerne en historie å fortelle, en begrunnelse. Ja, det kan være medisiner, fysiske faktorer, sykdom - og noen ytterst få er nok også forferdelig late, men de aller fleste har en bakgrunn, en forklaring.

Jeg kan gi min; jeg tillot meg selv ikke å bli feit. Det var ikke i mine tanker engang. Jeg var i et voldelig ekteskap. Min eks var ingen snill mann, jeg var alene, langt fra venner, familie og bekjente. Jeg jobbet i perioder både 100% og studerte 100% samtidig - og jeg slet meg selv ut for å forsørge min voldelige ektemann - alene. Jeg følte meg fanget, jeg følte meg elendig, jeg følte meg ikke verdt noe som helst, og jeg følte meg ulykkelig.

Noen velger alkohol. Noen velger kanskje å shoppe. For meg var det trøst i mat. Den slo meg ikke. Den banket meg ikke opp fordi jeg ikke hadde stekt pizzaen lenge nok. Den kalte meg ikke stygge ting fordi jeg ikke var rask nok med å komme meg fort nok fra butikken etter jobb. Maten tok ikke kvertak på meg fordi jeg valgte å si min ærlige mening. Maten fylte et tomrom - det gav meg glede, den dømte meg ikke, den var flukt, den gav meg lykke en stakket stund. Den fikk meg til å glemme og drømme videre.

Maten var og har aldri vært mitt problem. Jeg forsto heldigvis raskt at det å være i et voldelig forhold ikke fungerte, så jeg planla min fluktrute og kom meg ut. Jeg flyttet fra andre siden av landet, jeg kjøpte meg ny bolig, jeg fikk meg ny jobb, jeg fikk meg ny kjæreste, jeg valgte å lytte til hva som gjorde meg lykkelig - og jeg valgte å kutte alle de vonde elementene i mitt liv.

Hvordan tror du det gikk? Vel, resultatet ser man jo nå, nå som jeg er over 80 kg lettere. 

Jeg tenker du skal være veldig forsiktig før du dømmer, og at du kanskje bør se på egne holdninger. 

Endret 12. mai 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må innrømme at jeg har også lurt på hvordan en normal dag med hva en overvektig person spiser ? 😅🙈 

selv har jeg bmi på 20 og spiser på en vanlig dag 

frokost: havregrøt og en kaffe latte 

lunsj: 2 skiver og vann

middag: feks 2 poteter , en laksefilét og grønnsaker 

kvelds: 1 rundstykke 

 

trener ikke for tiden

Anonymkode: 7e0c0...51f

Hva vi spiser? Jeg er overvektig. Har nokså faste matvaner.

frokost : smoothie bowl eller chiapudding

Lunsj:omelett laget av 2 egg og masse grønnsaker. 

Middag :rent kjøtt /fisk og grønnsaker. Spiser ikke potet, pasta eller grønnsaker med mye stivelse. 

Kveldsmat: feks 2 knekkebrød avocado og skinke feks.spiser sjelden mellom måltidene. 

Lørdagsgodt: lager noe sunt, som feks sjoko bowl med råkakao og banan. Chiapudding. Sjokolademousse med sukrin feks. 

Trener 4 ganger i uka og er generelt aktivt. Går ikke ned ett gram men legger ikke på meg heller. Ikke alle av oss lever på burger king og en kilo smågodt. Slik mat er søppel i mine øyne. 

 

Anonymkode: b68ef...5b4

[AnonymBruker]

Jeg veier 94 kg, og spiser ikke så voldsomt mye. Spiser sjelden frokost, til lunsj spiser jeg litt forskjellig: en skyr og en muslibar, flatbrød el knekkebrød, et par rundstykker med egg eller liknende. Ofte sveler eller vafler i helgene. Vanlige middager i mindre porsjoner enn både mann og barn, men burde vært flinkere med grønnsaker. Mitt største problem er kveldene, da får jeg akutt lyst på is, chips eller annen godis. Jeg klarer likevel ikke helt å se at summen skulle medføre en slik vekt, så jeg mistenker at jeg har lav forbrenning (og burde sikkert trent mer, og droppet alt av snacks). Jeg trener ikke, men går turer noen ganger i uken, er aktiv med barn, og har en fysisk tung jobb. Så vil si det er altfor lett å komme opp i en slik vekt, jeg var 75 kg før ungene, men får det ikke vekk.

Anonymkode: 4a404...f18

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg ikke på de som har sykdommer som gjør at de blir tjukke, eller menn med mye muskler på 100kg. Men kvinner med 100kg fett! Hvordan greier de det? Jeg spiser mye mat, litt godteri flere ganger i uka og koser meg med det jeg vil, men jeg trener 4-5 ganger i uka, ligger stabilt på underkant av 60kg. De som blir over 100kg, spiser de flere kg godteri og bare burger og kebab da eller og null aktivitet?? Skjønner ikke hvordan det går an å bli 100kg med normalt kosthold og aktivitet

Anonymkode: 926dd...a8c

Dette er bare for dumt. Jeg var som deg, spiste alt jeg vile uten å legge på meg til jeg var over 40 år. Men så begynte jeg å legge på meg. Nå må jeg passe på alt jeg spiser og kan lett bli 100 og mer hvis jeg ikke passer på.

Det kan skje deg også, og hvis du tittet litt rundt deg, så er det ofte slik at man som ung får mye gratis, men ingen ting varer evig.
 

Anonymkode: ff204...419

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg ikke på de som har sykdommer som gjør at de blir tjukke, eller menn med mye muskler på 100kg. Men kvinner med 100kg fett! Hvordan greier de det? Jeg spiser mye mat, litt godteri flere ganger i uka og koser meg med det jeg vil, men jeg trener 4-5 ganger i uka, ligger stabilt på underkant av 60kg. De som blir over 100kg, spiser de flere kg godteri og bare burger og kebab da eller og null aktivitet?? Skjønner ikke hvordan det går an å bli 100kg med normalt kosthold og aktivitet

Anonymkode: 926dd...a8c

Jeg er en voksen kvinne, og har vært slank hele mitt liv. Spiser godt, er glad i søtt og trener ganske lite. Mannen min, som er 14 cm høyere enn meg, går opp i vekt hvis han spiser like mye som meg. Flere i hans familie har også veldig lett for å gå opp i vekt, og vi ser tydelig på våre tre barn hvem som har arvet mitt "slank-gen" og hvem som har arvet hans.

Her er det både genetikk, og kroppslige variasjoner (tarmflora, stoffskifte, hormoner etc) som er med på å bestemme vekta. Det er ikke bare mengde mat man får i seg, og trening som har noe å si. For min del ser jeg litt fram til overgangsalderen hvor jeg sannsynligvis vil få litt mer fett på beina. Synes det er finere å være i litt godt hold enn å være tynn, spesielt når man blir eldre.

Anonymkode: 49fd0...428

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 25, veier 100kg blank og bruker medium i klær hos cubus/HM/younameit. Trener på senter ca en gang annenhver uke. Går mye turer, men ja. Er hverken slank eller tjukk, men helt midt i mellom. Ingen sykdommer, kun alltid hatt høy vekt. Skjønner ikke hva du prøver å si er gærent med vekta mi? Jeg veier faktisk mer enn kjæresten min, som forøvrig ser overvektig ut, mens jeg til sammenligning ikke ser overvektig ut. Jeg har veid med hos lege også, som så sjokkert på meg og utbrøt «er du faktisk HUNDRE kilo?!». Noen av oss er faktisk bare tunge uten grunn

dessuten spiser jeg ikke kjøtt eller noe junk food. Vokst opp som vegetarianer, tar vitaminer hver eneste dag, og er nok sunnere enn enhvermansen, likevel veier jeg 100kg. 
 

blir så oppgitt over sånne her innlegg.

Anonymkode: 2687e...a3d

Jeg er ganske sikker på at vi to ikke har samme syn på hva som er å se overvektig ut. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vi spiser? Jeg er overvektig. Har nokså faste matvaner.

frokost : smoothie bowl eller chiapudding

Lunsj:omelett laget av 2 egg og masse grønnsaker. 

Middag :rent kjøtt /fisk og grønnsaker. Spiser ikke potet, pasta eller grønnsaker med mye stivelse. 

Kveldsmat: feks 2 knekkebrød avocado og skinke feks.spiser sjelden mellom måltidene. 

Lørdagsgodt: lager noe sunt, som feks sjoko bowl med råkakao og banan. Chiapudding. Sjokolademousse med sukrin feks. 

Trener 4 ganger i uka og er generelt aktivt. Går ikke ned ett gram men legger ikke på meg heller. Ikke alle av oss lever på burger king og en kilo smågodt. Slik mat er søppel i mine øyne. 

 

Anonymkode: b68ef...5b4

Da lurer jeg på hva/hvordan du trener. Hvis du trener deg fullstendig gjennomsvett fire ganger i uken burde du ikke være overvektig med kostholdet du beskriver, selv om du sikkert kunne kuttet ned på antall måltider per dag.

Anonymkode: 6fafa...2df

[AnonymBruker]

Det har nok mye med hva man "tillater" kroppen å bli. Når man aksepterer og normaliserer 90-100-120 kg som kvinne, så har man jo gitt opp. Er klar over at mye av det handler om spiseforstyrrelser eller et unormalt forhold til hva som er en normal mengde mat, men det bortforklarer ikke det at man godtatt å veie så mye. 

Jeg skjønner at det er lett å overspise på god mat, og jeg er selv i øvre delen av normalvekt, men det å skulle veie dobbelt så mye som jeg gjør nå er helt utenkelig. Jeg tar grep ved 2 kg, liksom. 

Synd å si det, kanskje, men å leve som en gjennomsnittlig høy kvinne med 100 kg høres så grusomt ut for meg. Å ikke kunne løpe, å få blikk eller bli latterliggjort for overvekten...Det er et liv jeg aldri klarer å se for meg at jeg kunne levd med god livskvalitet. 

Anonymkode: 452fc...41f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg ikke på de som har sykdommer som gjør at de blir tjukke, eller menn med mye muskler på 100kg. Men kvinner med 100kg fett! Hvordan greier de det? Jeg spiser mye mat, litt godteri flere ganger i uka og koser meg med det jeg vil, men jeg trener 4-5 ganger i uka, ligger stabilt på underkant av 60kg. De som blir over 100kg, spiser de flere kg godteri og bare burger og kebab da eller og null aktivitet?? Skjønner ikke hvordan det går an å bli 100kg med normalt kosthold og aktivitet

Anonymkode: 926dd...a8c

Er vel nettopp det de ikke har. Spiser mye godt, sitter mye stille. Rører seg lite? Eller planlegger dårlig og spiser mye ferdig dritt. 

kan svare for meg selv i hvert fall. Lå på 92 kg på det verste. Ikke så langt unna 100, men likevel mye for en kvinne, uansett høyde. Jeg la på meg 14 kg da jeg sluttet å trene, men hadde blitt vant til å spise mye, så fortsatte med det. Nesten et halvt år spiste jeg også snop i stedet for mat, og sov til langt utpå dag. Fikk etter hvert mye plager, og var aldri uthvilt.

Etter hvert ble jeg deprimert, og var av og på i flere år. Prøvde å komme i form igjen. Nå er jeg endelig på vei tilbake. Har lært av mange feil, og kan derfor trene smartere. Har også sluttet å putte kroppen full av dritt, og begynt å spise mat igjen.

Anonymkode: 323e7...93b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har nok mye med hva man "tillater" kroppen å bli. Når man aksepterer og normaliserer 90-100-120 kg som kvinne, så har man jo gitt opp. Er klar over at mye av det handler om spiseforstyrrelser eller et unormalt forhold til hva som er en normal mengde mat, men det bortforklarer ikke det at man godtatt å veie så mye. 

Jeg skjønner at det er lett å overspise på god mat, og jeg er selv i øvre delen av normalvekt, men det å skulle veie dobbelt så mye som jeg gjør nå er helt utenkelig. Jeg tar grep ved 2 kg, liksom. 

Synd å si det, kanskje, men å leve som en gjennomsnittlig høy kvinne med 100 kg høres så grusomt ut for meg. Å ikke kunne løpe, å få blikk eller bli latterliggjort for overvekten...Det er et liv jeg aldri klarer å se for meg at jeg kunne levd med god livskvalitet. 

Anonymkode: 452fc...41f

Enig med deg, men det er uansett aldri greit å kommentere, latterliggjøre, eller å skule stygt på andres kropp.

Anonymkode: 323e7...93b

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan noen kvinner kan bli over 70 kg, såfremt de ikke er over 185 cm høye.

Anonymkode: dd613...aa3